Selvsentrert svigermor

[AnonymBruker]

Ja, hvor skal jeg begynne? Har en svigermor som virkelig går under huden på meg. Hun er utrolig selvsentrert og alt skal handle om henne. Jeg og mannen har et felles barn. Svigermor er av den typen som aldri tar initiativ og hjelper/ bidrar ikke med noe, men forventer at sønnen hennes skal hjelpe henne med alt. Greit nok, det er hennes sønn og han hjelper til - det er forståelig og ikke noe jeg blander meg oppi. Utfordringen er bare at hun er utrolig selvsentrert , negativ og får vridd alt til å handle om seg selv. Et samtaleemne om f.eks været klarer hun å snu om til noe negativ og seg selv. 

I starten av forholdet inviterte jeg henne hjem til meg, kjøpte julegave osv.. Årene har gått og hun tar aldri initiativ til å invitere oss hjem til seg, eller så mye som sende meg en melding. Jeg sender alltid meldinger , og ofte svarer hun ikke. Hun ringer kun til sønnen sin, og da er det alltid et eller annet hun klager eller trenger hjelp til. Hun er ei veldig spesiell dame, og de siste gangene har hun kommet med små stikk til mannen. 
 

Mest av alt blir jeg irritert på meg selv, for at jeg ikke klarer å blåse mer i henne og blir oppgitt over at jeg bruker energi på å tenke på henne. Har tatt en liten prat med mannen om dette, og han viser forståelse, men samtidig er han vant med at hun er sånn- så han ser det nok ikke på samme måte. 
 

Jeg blir dårlig av å være i samme rom som henne og takler henne virkelig ikke. Begeret er fullt nå. Hva skal jeg gjøre? 
 

Anonymkode: 3f8a5...477

[AnonymBruker]

Hva sier mannen din om dette? Ser han de tingene du ser? Jeg tror ikke man kan endre svigermor, men hvis du har mannens støtte, og kan komme med utblåsninger til ham innimellom, hjelper det kanskje? Har en eks-svigermor som er likedan som du beskriver her, men eksen så alle de tingene jeg så og vi kunne snakke om dette sammen sånn at jeg fikk litt utløp for frustrasjonen.

Anonymkode: 08ef7...244

[AnonymBruker]

Og dette er grunnen til at jeg i mine forhold har latt det være opp til mannen å holde kontakt med sin familie. Hans familie er ikke mitt ansvar. Nå har de fleste i min svigerfamilie vært svært hyggelige, og etter hvert blitt gode venner, men hovedkontakten går gjennom mannen. Slik hovedkontakten til min familie går gjennom meg. Da slipper man å bli skuffet over at svigerfamilie ikke oppfører seg som man selv ønsker/tenker er naturlig/er vant til hjemmefra. 

Anonymkode: 40b66...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, hvor skal jeg begynne? Har en svigermor som virkelig går under huden på meg. Hun er utrolig selvsentrert og alt skal handle om henne. Jeg og mannen har et felles barn. Svigermor er av den typen som aldri tar initiativ og hjelper/ bidrar ikke med noe, men forventer at sønnen hennes skal hjelpe henne med alt. Greit nok, det er hennes sønn og han hjelper til - det er forståelig og ikke noe jeg blander meg oppi. Utfordringen er bare at hun er utrolig selvsentrert , negativ og får vridd alt til å handle om seg selv. Et samtaleemne om f.eks været klarer hun å snu om til noe negativ og seg selv. 

I starten av forholdet inviterte jeg henne hjem til meg, kjøpte julegave osv.. Årene har gått og hun tar aldri initiativ til å invitere oss hjem til seg, eller så mye som sende meg en melding. Jeg sender alltid meldinger , og ofte svarer hun ikke. Hun ringer kun til sønnen sin, og da er det alltid et eller annet hun klager eller trenger hjelp til. Hun er ei veldig spesiell dame, og de siste gangene har hun kommet med små stikk til mannen. 
 

Mest av alt blir jeg irritert på meg selv, for at jeg ikke klarer å blåse mer i henne og blir oppgitt over at jeg bruker energi på å tenke på henne. Har tatt en liten prat med mannen om dette, og han viser forståelse, men samtidig er han vant med at hun er sånn- så han ser det nok ikke på samme måte. 
 

Jeg blir dårlig av å være i samme rom som henne og takler henne virkelig ikke. Begeret er fullt nå. Hva skal jeg gjøre? 
 

Anonymkode: 3f8a5...477

Du har all medlidenhet. Tøft å stå i. Man skulle så ønske det var en løsning,  men man får desverre ikke endret henne.  

Det jeg undres mest over er hvor mannen din er?  Hva sier han?  

Anonymkode: 9d5be...965

[AnonymBruker]

Vanskelig med mennesker man rett og slett ikke har noe som helst til felles med. 

Du skriver ikke noe om barn, så dere har kanskje ikke felles barn (ennå?) Om det skjer kan det hende hun får en ny mening med tilværelsen og kvikner til - men det kan også være at det blir mer ubehag.... 😔

Anonymkode: 7f77e...0c2

[AnonymBruker]

Mannen sier jo at han forstår meg, men tror han ikke klarer å se det på samme måte som andre utenfor, nettopp fordi han er så vant med hennes negativitet og måte å være på. Enig med deg, som skriver at det er mannen sitt ansvar for kontakten. Jeg prøvde å streke ut en hånd , men hun virker ikke interessert. I mine øyne er hun utrolig slitsom og ikke en person jeg ønsker samvær med.. så langt har det dessverre gått. 

 

Vi har felles barn ja, som ikke er så gammel.. Bidrar ikke noe der heller, kommer bare på besøk når det passer henne. 

 

 

Anonymkode: 3f8a5...477

[My o MY]

Du skal gå i deg selv, for du eier dette problemet. Så enkelt er det. 

 

[AnonymBruker]

My o MY skrev (4 minutter siden):

Du skal gå i deg selv, for du eier dette problemet. Så enkelt er det. 

 

Nei, ts eier ikke dette problemet. Ts hadde ikke «problemet» før svigermor kom inn i bildet. Mitt råd er å ta avstand fra henne. La mannen din ta seg av svigermor. Gjør noe annet når hun er på besøk. 

Anonymkode: 3f8a5...477

[AnonymBruker]

Hva legger du i at svigermor skal "bidra" overfor deres barn når hun er på besøk?

Anonymkode: a37c9...933

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å forstå hvorfor du er så opptatt av henne. Du «sender alltid meldinger» skriver du - hvorfor det? Kan du ikke bare la henne være som hun er uten å engasjere deg? La mannen din ta seg av all kontakt.

Anonymkode: e52fe...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Mannen sier jo at han forstår meg, men tror han ikke klarer å se det på samme måte som andre utenfor, nettopp fordi han er så vant med hennes negativitet og måte å være på. Enig med deg, som skriver at det er mannen sitt ansvar for kontakten. Jeg prøvde å streke ut en hånd , men hun virker ikke interessert. I mine øyne er hun utrolig slitsom og ikke en person jeg ønsker samvær med.. så langt har det dessverre gått. 

 

Vi har felles barn ja, som ikke er så gammel.. Bidrar ikke noe der heller, kommer bare på besøk når det passer henne. 

 

 

Anonymkode: 3f8a5...477

Nei, det er nok ikke lett for ham å se det akkurat slikt du gjør. Men han bør vel kunne se at hennes væremåte suger energien ut av deg? For din egen del, dropp å ta kontakt, det er jo ikke ene og alene ditt ansvar at relasjonen dere imellom skal være god. Vil si at du har prøvd nok ganger nå. Hun er tross alt også et voksent menneske, og tar hun ikke imot din utstrakte hånd, er det hennes problem. Hadde du brukt så mye energi på dette mennesket hvis hun ikke var mor til din mann? Neppe. Hvis hun ikke gir noe tilbake, er det ikke verdt din energi. Tror du kommer langt med å trekke deg bittelitt unna (i form av å ikke sende så mye meldinger og sånn). Jeg skjønner jo at du blir nødt å omgås henne i ny og ne, men hold deg til det ytterst nødvendige her. 

Anonymkode: 08ef7...244

[My o MY]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, ts eier ikke dette problemet. Ts hadde ikke «problemet» før svigermor kom inn i bildet. Mitt råd er å ta avstand fra henne. La mannen din ta seg av svigermor. Gjør noe annet når hun er på besøk. 

Anonymkode: 3f8a5...477

Selvfølgelig eier hun problemet siden hun tar det opp.

[AnonymBruker]

My o MY skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig eier hun problemet siden hun tar det opp.

Så alle som har problemer, skal bare gå i seg selv istedenfor å lufte tankene til andre for å få råd og innspill? Det høres jo bare ensomt ut i så fall.

Anonymkode: 08ef7...244

[My o MY]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så alle som har problemer, skal bare gå i seg selv istedenfor å lufte tankene til andre for å få råd og innspill? Det høres jo bare ensomt ut i så fall.

Anonymkode: 08ef7...244

Ja? Så er det ensomt. Og da slutter man å finne løsninger? Eller legger det bort og/ eller aksepterer? Funker det sånn?

[AnonymBruker]

My o MY skrev (Akkurat nå):

Ja? Så er det ensomt. Og da slutter man å finne løsninger? Eller legger det bort og/ eller aksepterer? Funker det sånn?

Jaja, du får ta problemene dine alene, du da. Vi andre liker å få tanker og synspunkt fra andre mennesker...

Anonymkode: 08ef7...244

[My o MY]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jaja, du får ta problemene dine alene, du da. Vi andre liker å få tanker og synspunkt fra andre mennesker...

Anonymkode: 08ef7...244

Ja, synspunkt er det jeg kommer med. Eller må man være enige med trådstarter?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jaja, du får ta problemene dine alene, du da. Vi andre liker å få tanker og synspunkt fra andre mennesker...

Anonymkode: 08ef7...244

Et veldig godt ordtak er «How you frame the problem IS the problem». TS mener problemet er at svigermor er selvsentrert. Men hvorfor er det et problem for TS, og hva kan hun gjøre med det? Ingenting. Vi kan ikke endre andre mennesker, og vi har alle mennesker i livene våre vi ikke liker.

Så kanskje TS burde omformulere problemet til noe a la «hvorfor er jeg så opptatt av svigermor og ønsker at hun var annerledes»? Kanskje TS da kan gå inn i seg selv. Kanskje hun finner ut at hun er opptatt av å få bekreftelse fra alle rundt seg. Kanskje hun forstår at det vil hun aldri få fra svigermor. Osv. 
Så kanskje TS kommer dit at hun ikke skjenker svigermor en eneste tanke og lar mannen ta seg av henne. 

Anonymkode: e52fe...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Et veldig godt ordtak er «How you frame the problem IS the problem». TS mener problemet er at svigermor er selvsentrert. Men hvorfor er det et problem for TS, og hva kan hun gjøre med det? Ingenting. Vi kan ikke endre andre mennesker, og vi har alle mennesker i livene våre vi ikke liker.

Så kanskje TS burde omformulere problemet til noe a la «hvorfor er jeg så opptatt av svigermor og ønsker at hun var annerledes»? Kanskje TS da kan gå inn i seg selv. Kanskje hun finner ut at hun er opptatt av å få bekreftelse fra alle rundt seg. Kanskje hun forstår at det vil hun aldri få fra svigermor. Osv. 
Så kanskje TS kommer dit at hun ikke skjenker svigermor en eneste tanke og lar mannen ta seg av henne. 

Anonymkode: e52fe...8a3

Dette er jo en mye mer fruktbar tilnærming enn å bare si "Du skal gå inn i deg selv, så enkelt er det". Det er ikke nødvendigvis så enkelt når man står midt oppi problemet. Og man kan ikke bruke det til noe. Så setter personlig mer pris på dette svaret, som man faktisk får utbytte av. Håper ts også fikk noe ut av det.

Anonymkode: 08ef7...244

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Mannen sier jo at han forstår meg, men tror han ikke klarer å se det på samme måte som andre utenfor, nettopp fordi han er så vant med hennes negativitet og måte å være på. Enig med deg, som skriver at det er mannen sitt ansvar for kontakten. Jeg prøvde å streke ut en hånd , men hun virker ikke interessert. I mine øyne er hun utrolig slitsom og ikke en person jeg ønsker samvær med.. så langt har det dessverre gått. 

 

Vi har felles barn ja, som ikke er så gammel.. Bidrar ikke noe der heller, kommer bare på besøk når det passer henne. 

 

 

Anonymkode: 3f8a5...477

Du ønsker ikke samvær med henne, og hun ønsker ikke samvær med deg. Hva er da problemet? Virker som om det er dine forventninger som skaper problemer…

Anonymkode: 1fcdc...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, hvor skal jeg begynne? Har en svigermor som virkelig går under huden på meg. Hun er utrolig selvsentrert og alt skal handle om henne. Jeg og mannen har et felles barn. Svigermor er av den typen som aldri tar initiativ og hjelper/ bidrar ikke med noe, men forventer at sønnen hennes skal hjelpe henne med alt. Greit nok, det er hennes sønn og han hjelper til - det er forståelig og ikke noe jeg blander meg oppi. Utfordringen er bare at hun er utrolig selvsentrert , negativ og får vridd alt til å handle om seg selv. Et samtaleemne om f.eks været klarer hun å snu om til noe negativ og seg selv. 

I starten av forholdet inviterte jeg henne hjem til meg, kjøpte julegave osv.. Årene har gått og hun tar aldri initiativ til å invitere oss hjem til seg, eller så mye som sende meg en melding. Jeg sender alltid meldinger , og ofte svarer hun ikke. Hun ringer kun til sønnen sin, og da er det alltid et eller annet hun klager eller trenger hjelp til. Hun er ei veldig spesiell dame, og de siste gangene har hun kommet med små stikk til mannen. 
 

Mest av alt blir jeg irritert på meg selv, for at jeg ikke klarer å blåse mer i henne og blir oppgitt over at jeg bruker energi på å tenke på henne. Har tatt en liten prat med mannen om dette, og han viser forståelse, men samtidig er han vant med at hun er sånn- så han ser det nok ikke på samme måte. 
 

Jeg blir dårlig av å være i samme rom som henne og takler henne virkelig ikke. Begeret er fullt nå. Hva skal jeg gjøre? 
 

Anonymkode: 3f8a5...477

Det er helt opp til svigermor hvor mye hun ønsker å involvere seg. Selvfølgelig så er det trist for barna, hvis dem ikke blir kjent med besteforeldrene sine. 

Samtidig så kan ikke hun forvente at dere stiller opp for henne, men det er mannen sitt valg som stiller opp for moren sin. 

Jeg tenker du bare skal akseptere at det er sånn og ikke bruke energi på det. 

 

Anonymkode: 16157...507