Barn, overvekt og kommentarer

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har ei jente i sen barneskolealder som har fått kommentarer fra ei venninne på at jeg som mor er tykk. Dette har hun valgt å ikke fortelle meg fordi hun var redd for at jeg skulle bli lei meg, og kanskje jeg også ville tro at hun syntes jeg var tykk.

Jeg sa som sant er, at ja jeg er tykk, men at det på ingen måte gjør at jeg er mindre verdt. Vi snakket litt om det, blant annet var vi inne på at hvis man spiser for mye mat over lang tid så blir man tykk, i tillegg til at gener også spiller inn. Vi snakket også om at for å bli mindre tykk som voksen så måtte man spise litt annerledes, og mindre, over en periode.

Nå er det slik at jeg er på slankeren og går ned i vekt, men tar det rolig og pent med mindre porsjoner i stedet for å gå på diett. Dette nevnte jeg ikke for henne, fordi jeg vil ikke at slanking skal ha noe fokus hjemme.

Jenta er også litt rund i kroppen og jeg er redd at hun har fått kommentarer på seg selv også uten at hun ville si det når vi snakket om det.

Er det noen kloke mødre der ute som har noen tips til hva som er lurt å passe på ifht hvordan man snakker med barn om overvekt, årsak osv? Gjerne som har slanket seg med tidlig tenåringsbarn i hus, og som kan si litt om hvordan det ble mottatt

Anonymkode: 9911b...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei.

Jeg har ei jente i sen barneskolealder som har fått kommentarer fra ei venninne på at jeg som mor er tykk. Dette har hun valgt å ikke fortelle meg fordi hun var redd for at jeg skulle bli lei meg, og kanskje jeg også ville tro at hun syntes jeg var tykk.

Jeg sa som sant er, at ja jeg er tykk, men at det på ingen måte gjør at jeg er mindre verdt. Vi snakket litt om det, blant annet var vi inne på at hvis man spiser for mye mat over lang tid så blir man tykk, i tillegg til at gener også spiller inn. Vi snakket også om at for å bli mindre tykk som voksen så måtte man spise litt annerledes, og mindre, over en periode.

Nå er det slik at jeg er på slankeren og går ned i vekt, men tar det rolig og pent med mindre porsjoner i stedet for å gå på diett. Dette nevnte jeg ikke for henne, fordi jeg vil ikke at slanking skal ha noe fokus hjemme.

Jenta er også litt rund i kroppen og jeg er redd at hun har fått kommentarer på seg selv også uten at hun ville si det når vi snakket om det.

Er det noen kloke mødre der ute som har noen tips til hva som er lurt å passe på ifht hvordan man snakker med barn om overvekt, årsak osv? Gjerne som har slanket seg med tidlig tenåringsbarn i hus, og som kan si litt om hvordan det ble mottatt

Anonymkode: 9911b...cb2

Mitt beste tips er å holde ungene i aktivitet og sørge for at de spiser sunt og variert. Hold godis og annet usunt til lørdag, annerledesdager og begrens mengde! Det er vårt ansvar som foreldre å sørge for at ungene holder seg slanke, og vi må faktisk prøve. Spesielt om vi er overvektige selv, må vi ta oss i å prøve å endre litt vaner over tid og faktisk innse at ungene begynner å legge på seg. Mitt barn har spist alt og ingenting, men nå er det i en alder hvor vi må begrense for jeg syns jeg kan se en uheldig utvikling. Da må jeg faktisk gå foran som et godt eksempel 👍🏻

Ikke snakk om at vi ikke skal spise det og det fordi da blir man tjukk, si at det ikke er bra å spise så mye sukker for kroppen! Det er ikke bra for hodet eller kroppen, for det tar plassen til all annen mat som trengs av kroppen og hodet vårt for å fungere. Fiber må til for at tarmene skal være friske, proteiner for musklene osv. Spiser man mye sukker, kan det bli for mye for kroppen å fjerne innvendig og derfor må vi tenke litt på at det ikke er hele tiden og hver dag. Jeg sier at mange tror man må spise lite for å være tynn, men at det er feil. Man må spise mye sunn mat! Det er det som er riktig. Det sier jeg fordi jeg ikke vil at mine barn skal sulte seg, men heller velge smarte valg i fremtiden. Sunn, god snacks som frukt, grønnsaker og lignende som de får tilgjengelig er bare bra å spise mye av. 

Når vi koser oss, spiser vi og snakker ikke om hvor usunt alt er på bordet. Vi har fokus på at det er lov å spise alt mulig, men blir det mye mas om usunne ting sier jeg nei. Sier det ikke er lørdag, og at derfor får du ikke noe. 

Snakk aldri om at du ikke kan spise ting, at du er tjukk eller lignende. Si heller at du ikke har lyst på. 

Lær ungene at det er ulike grunner til at man er ulik i kroppen. Fødsler, sykdom, livsstil, skader, gener osv. 

Når unger kommenterer kroppen min og sier jeg er tjukk, så sier jeg at det er bedre å være tjukk, enn slem. Og at det å være tjukk går det an å gjøre noe med, men er man slem og sier stygge ting til andre for å føle seg bedre selv, bør man faktisk jobbe med seg selv. Legg til at det ikke er noe hyggelig å kommentere andres kropp og utseende generelt, det er dumt å gjøre og kan gjøre at folk blir lei seg. 
 

Hvis vi begrenser inntak av usunn mat, gjør sunn og god mat tilgjengelig med jevne mellomrom og er aktive - samt nyter litt mer usunne ting innimellom uten å påpeke det for mye, da vil det bli et sunt og avslappet forhold til mat på sikt 😊

Anonymkode: 8bc12...98e

[AnonymBruker]

Og for guds skyld! Aldri fortell at du slanker deg👍🏻

Anonymkode: 8bc12...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hei.

Jeg har ei jente i sen barneskolealder som har fått kommentarer fra ei venninne på at jeg som mor er tykk. Dette har hun valgt å ikke fortelle meg fordi hun var redd for at jeg skulle bli lei meg, og kanskje jeg også ville tro at hun syntes jeg var tykk.

Jeg sa som sant er, at ja jeg er tykk, men at det på ingen måte gjør at jeg er mindre verdt. Vi snakket litt om det, blant annet var vi inne på at hvis man spiser for mye mat over lang tid så blir man tykk, i tillegg til at gener også spiller inn. Vi snakket også om at for å bli mindre tykk som voksen så måtte man spise litt annerledes, og mindre, over en periode.

Nå er det slik at jeg er på slankeren og går ned i vekt, men tar det rolig og pent med mindre porsjoner i stedet for å gå på diett. Dette nevnte jeg ikke for henne, fordi jeg vil ikke at slanking skal ha noe fokus hjemme.

Jenta er også litt rund i kroppen og jeg er redd at hun har fått kommentarer på seg selv også uten at hun ville si det når vi snakket om det.

Er det noen kloke mødre der ute som har noen tips til hva som er lurt å passe på ifht hvordan man snakker med barn om overvekt, årsak osv? Gjerne som har slanket seg med tidlig tenåringsbarn i hus, og som kan si litt om hvordan det ble mottatt

Anonymkode: 9911b...cb2

Spiser man feil og for mye mat, blir man overvektig. Gener spiller ikke inn. Man kan absolutt arve/lære dårlige kostholdvaner, som man tar med seg inn i voksenlivet.

Anonymkode: da870...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Spiser man feil og for mye mat, blir man overvektig. Gener spiller ikke inn. Man kan absolutt arve/lære dårlige kostholdvaner, som man tar med seg inn i voksenlivet.

Anonymkode: da870...0cc

Jo, gener spiller inn. Har ei venninne som driver med medisinsk undersøkelser av gener, og der leter de etter "overvektig"-gener.

Anonymkode: 530bc...d56

[AnonymBruker]

Det kan godt være hun allerede har fått med seg at hun er litt større enn hun burde. Jeg var absolutt ikke overvektig som barn, men hadde litt muffintopp og bilring når jeg satt, og det var jeg absolutt klar over og tenkte mye på!

Anonymkode: 530bc...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og for guds skyld! Aldri fortell at du slanker deg👍🏻

Anonymkode: 8bc12...98e

Klart man kan si at man ønsker å gå ned i vekt til barn, men det er viktig å si hvorfor og legge fokuset på helse og ikke utseende. Si at nå skal vi spise litt sunnere i ukedagene, slik at kroppen får riktig drivstoff. 
 

Mamma skal gå ned i vekt slik at kroppen blir sunnere og lettere. Ved å bli litt mindre tung blir det enklere for mamma å leke med deg og vi kan gjøre masse morsomme aktiviteter sammen! 
 

 

Anonymkode: 168dc...100

[AnonymBruker]

Bare til opplysning overvekt er kanskje 5% av tilfellene gener

Anonymkode: 9d905...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Spiser man feil og for mye mat, blir man overvektig. Gener spiller ikke inn. Man kan absolutt arve/lære dårlige kostholdvaner, som man tar med seg inn i voksenlivet.

Anonymkode: da870...0cc

Jo gener spiller inn. Det har vi faktisk svart på hvit av spesial helse vesenet

Anonymkode: d8fa5...09f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo gener spiller inn. Det har vi faktisk svart på hvit av spesial helse vesenet

Anonymkode: d8fa5...09f

Ja, genene kan nok spille en rolle, for eksempel ved at de har påvirkning på hvordan vi tenker og føler oss.
Men de gjør oss ikke tykke, uten at vi fyller kroppen med tilstrekkelig for at den kan bli tykk.
Og her har noen en mye hardere kamp enn andre. 

(Har lest at naturlig tynne ikke er det fordi de har så god selvdisiplin, men fordi de ikke behøver å bruke selvdisiplin for å holde seg slanke. Mange tykke har masse selvdisiplin, men kampen er så hard og pågår hele tiden omtrent, at de taper i lengden allikevel.)

Anonymkode: 66fc1...15d

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fortalt mitt barn at jeg slanket meg.  Jeg har selv slitt med vekten og har hatt barn som lett har lagt på seg.  Vi som foreldre har i stedet satset på å aktivisere barna, samt spise mat som gjør at de ikke merker at det er mer lavkalori.  F.eks lollipop is om sommeren i stedet for fløteis, popkorn i helgene i stedet for potetgull, kokt skinke/falukorv i stedet for salami osv.  Barna har aldri sagt ett ord om slanking (og det er nå voksne og slanke). De har fått lørdagsgodt, men jeg har nok begrenset sjokolade også der og i stedet fylt på med litt sunnere godis.

Vær forsiktig med å snakke til din datter om vekt osv, for det kan så lett gå galt. Fokuser heller på at man vokser i ulik takt. Noen strekker seg fortere, noen senere.  Det viktigste er å ta godt vare på den kroppen man har med aktivitet barnet liker. Dyrk heller det.  

  

 

Anonymkode: bd469...c11

[AnonymBruker]

Har to barn.  Et barn som alltid slet med vekta til langt oppi puberteten. Barn 2 har alltid vært smal og i periodevis mer undervektig. Den største forskjellen er hvordan de opplever sult. Barn 1 er sulten og fysen hele tiden og har måtte lære seg impulskontroll. Barn 2 har ikke samme sultfølelse, ikke noe sug etter noe (ikke interessert i godteri)  

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, genene kan nok spille en rolle, for eksempel ved at de har påvirkning på hvordan vi tenker og føler oss.
Men de gjør oss ikke tykke, uten at vi fyller kroppen med tilstrekkelig for at den kan bli tykk.
Og her har noen en mye hardere kamp enn andre. 

(Har lest at naturlig tynne ikke er det fordi de har så god selvdisiplin, men fordi de ikke behøver å bruke selvdisiplin for å holde seg slanke. Mange tykke har masse selvdisiplin, men kampen er så hard og pågår hele tiden omtrent, at de taper i lengden allikevel.)

Anonymkode: 66fc1...15d

Det er det jeg snakker om. Barn 2 måtte bruke disiplinen sin mer til å spise nok enn å begrense det.  Når da kroppen for barn 1 ikke helt har god innstilling for sult og suget er der hele tiden, hvordan skal man forvente at barn klarer å slutte å høre på kroppen og motstå alt. 

Vi løste det ved at vi har 0 snacks tilgjengelig i ukedager.  Ikke noe som kan vi raske karbohydrater heller. 

Anonymkode: bfd79...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare til opplysning overvekt er kanskje 5% av tilfellene gener

Anonymkode: 9d905...825

Nei.

https://www.health.harvard.edu/staying-healthy/why-people-become-overweight

Anonymkode: 872af...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, gener spiller inn. Har ei venninne som driver med medisinsk undersøkelser av gener, og der leter de etter "overvektig"-gener.

Anonymkode: 530bc...d56

Blir man overvektig av gener? Spiser du bare sunn mat uten sukker og er normalt aktiv, så blir du overvektig uansett, på grunn av gener?

Anonymkode: da870...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, genene kan nok spille en rolle, for eksempel ved at de har påvirkning på hvordan vi tenker og føler oss.
Men de gjør oss ikke tykke, uten at vi fyller kroppen med tilstrekkelig for at den kan bli tykk.
Og her har noen en mye hardere kamp enn andre. 

(Har lest at naturlig tynne ikke er det fordi de har så god selvdisiplin, men fordi de ikke behøver å bruke selvdisiplin for å holde seg slanke. Mange tykke har masse selvdisiplin, men kampen er så hard og pågår hele tiden omtrent, at de taper i lengden allikevel.)

Anonymkode: 66fc1...15d

Det hører jeg stadig, og det er jo noeni det - klart det er lettere å la være å spise fastfood, sukker og frityrstekt mat om man blir kvalm bare av tanken, enn om det er det man har mest lyst på i hele verden. En person som craver en kurv jordbær og en god biff med salat har en enklere jobb med å holde vekten enn en som craver cola, melkesjokolade, søt bakst, pølser og burger i fastfood-brød, dryppende av dressing. 

Men… Jeg har flere venner og bekjente som har gått fra fedme til normalvekt. Flere av dem påsto at det var gener, lav forbrenning, de spiste faktisk for lite så DET var problemet etc. Men så viste det seg at ved å kutte ut all junk, sukker, uktraprosessert mat, og frityr, og begybne å trene skikkelig (typ tung trening x3 per uke - ikke zumba, step-time eller å «gå turer»)… så raste de ned i normalvekt.

Klart, går man tilbake til potetgullposen og sofaen så kommer kiloene snikende tilbake. Men jeg kjenner mange slanke mennesker som aktivt sier nei til seg selv mange ganger hver dag, for å holde vekten. De er da kanskje ikke naturlig tynne, men de fleste av dem har lært å også like sunn mat med årene, lært seg å like å trene, finne glede i fysisk utfoldelse.

Jeg har aldri vært overvektig, og mange tenker sikkert at jeg er naturlig tynn, men jeg tar bevisste valg hver dag,  merker jeg at en bukse blir trang så kuttet jeg ALT sukker, flytende kalorier, brød, usunn mat til buksa ikke lenger er trang, sånn at det aldri blir mer enn 2-3 kilo opp. Jeg liker ikke fastfood, men om jeg ikke ønsket å holde meg slank kunne jeg sikkert slukt  2 liter iskrem hver dag, fråtset i nybakt brød og i det hele tatt.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kan godt være hun allerede har fått med seg at hun er litt større enn hun burde. Jeg var absolutt ikke overvektig som barn, men hadde litt muffintopp og bilring når jeg satt, og det var jeg absolutt klar over og tenkte mye på!

Anonymkode: 530bc...d56

Ikke for å være frekk, men hvordan kan man ha bilring og muffintopp om man er «absolutt ikke overvektig» (tolker det som «langt i fra overvektig», ikke som «i grenseland til overvekt»…?)

Anonymkode: 9009d...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spiser man feil og for mye mat, blir man overvektig. Gener spiller ikke inn. Man kan absolutt arve/lære dårlige kostholdvaner, som man tar med seg inn i voksenlivet.

Anonymkode: da870...0cc

Mange, inkludert meg selv, kan spise akkurat hva man vil og mye uten at man går opp i vekt.

Det er ikke sånn at alle voksne er på slankekur hele livet

Anonymkode: 31494...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir man overvektig av gener? Spiser du bare sunn mat uten sukker og er normalt aktiv, så blir du overvektig uansett, på grunn av gener?

Anonymkode: da870...0cc

Hvis man spiser mer enn man forbrenner legger man på seg, uansett om det er "sunn mat". Mye av den genetiske forskjellen går på hvor mye mat du trenger for å bli mett. Noen blir mette fort og klarer omtrent ikke å overspise så lenge de ikke spiser snacks og søtsaker, andre overspiser lett på hva som helst.

Anonymkode: 89ee5...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange, inkludert meg selv, kan spise akkurat hva man vil og mye uten at man går opp i vekt.

Det er ikke sånn at alle voksne er på slankekur hele livet

Anonymkode: 31494...be7

Så du spiser masse sukker, junk food, alkohol, og bakst hver dag?

Anonymkode: da870...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvis man spiser mer enn man forbrenner legger man på seg, uansett om det er "sunn mat". Mye av den genetiske forskjellen går på hvor mye mat du trenger for å bli mett. Noen blir mette fort og klarer omtrent ikke å overspise så lenge de ikke spiser snacks og søtsaker, andre overspiser lett på hva som helst.

Anonymkode: 89ee5...c51

Ja, man må lære barna sine hva som en normal porsjon fra de er små.

Anonymkode: da870...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du spiser masse sukker, junk food, alkohol, og bakst hver dag?

Anonymkode: da870...0cc

ja, sikkert 6-7000 kcal per dag og ligger bare på sofaen, men har så høy forbrenning 🤐

Anonymkode: 9009d...e2b