Forfall?!?

[Melian]

*bukker og skraper for tiit*12

[OppNed]

Jammen godt noen bukker og skraper av Tiits tese, for jeg er minst en av de som ikke gjør det.

Hva slags motsetningsforhold var nå dette da, Tiit? Mener du at jenter som ofrer noe av fritiden sin på sin egen helse gjør dette på BEKOSTNING av dugnadsånd, barn, gamle mødre og fedre og stort sett bidrar til å underbygge egoismesamfunnet?

Synes du det samme om menn som dyrker en eller annen interesse halvannen time av døgnet flere ganger i uka? Synes du det samme om kvinner som går på trolldeigkurs (uagh)tre ganger i uka? Mener du, med andre ord, at det vi måtte ha av interesser utenfor hjemmet bidrar til neglisjering av alt hva vi har kjært? I så fall rister jeg bare på hodet av det du skriver.

Hvis en kvinne liker å holde kroppen sin vedlike (ja, jeg er en av dem) så blir det en rimelig både drøy og direkte uforståelig påstand at hun ofrer familien sin for sin egen egoismes del. Hørt på makan. Slik som ting har utviklet seg til å bli, så vil jeg anta at jeg ikke er alene om å ha et kjempebehov for både å ta ut spenninger gjennom trening, kjenne kroppen min jobbe via trening og holde meg sterk og vital gjennom trening. blant andre ting, så bidrar dette til å minke en stressfølelse som i sin tur nok kan forplante seg til å bli et større både fysisk og psykisk problem enn overvekt.

Det at et av resultatene er en smidig kropp som helt klart ser både sterkere og yngre ut enn den ville gjort uten trening legger jeg meg ikke ned og griner over.

Maiken1212[ Dette Innlegg er endret av: maiken den 2002-03-23 22:42 ]

[ida]

1212[ Dette Innlegg er endret av: ida den 2002-03-24 08:13 ]

[Gjest Tiit]

Oppfatter din irritasjon, Maiken, men jeg står nok for den der, ja. Jeg mener faktisk at den voldsomme individualismen og dyrkingen av selvet som vi ser i stadig større grad, er til skade for samfunnet. At vi bruker stadig mer tid på interesser som bare kommer en selv tilgode, og som til og med kanskje skader andre.

Dette mener jeg ut fra et samfunnsperspektiv, for jeg mener at individualiseringen gjør at samfunnet slår sprekker, når enhver tenker så ensidig på sitt eget beste. Og jeg mener det personlig: Jeg synes det er vanskelig å få til å gjøre ting sammen med vennefamiliene vi har. Det er nesten umulig å finne tid en ettermiddag til å dra på tur sammen. Det er umulig å få de til å være med å drive ungdomskafe eller være voksenledere i barnekor. Det er sjelden noen har en hverdag fri, slik at vi kan dra på formiddagsbesøk til noen, og ettermiddagene er korte og barna slitne, slik at kontakten blir liten. Mange av disse trener, enten på helsestudio, jogging, og de soler, spinning osv. De fleste er opptatt min. 3 kvelder i uka med dette.

Nå er det ikke min mening å si at å holde seg litt i form er galt, eller at all fysisk utskeielse er det det gjelder. Det er når det tar OVERHÅND slik at alle andre aktiviteter blir skadelidende, og det gjelder enten det er TV-titting, vasking av hus, trening, soling eller hva det er. Det er når dyrkingen av individets goder tar opp all plassen som bygging av fellesskapsverdier også skulle hatt sin del av.

Jeg sier heller ikke at jeg selv er et perfekt eksemplar..... man blir en del av de samfunnet man lever i, og vi lever i et stadig mer materialistisk og individorientert samfunn. Blir irritert på meg selv når jeg må ofre foreldremøter i barnehagen pga. egen jobb(prioriterer jobben først pga. egne ambisjoner) Det mener jeg er galt, men har gjort det.....

Jeg har nå en slik verdinorm da, og mener egentlig slett ikke å dømme noen, men mener at man MÅ snakke om at vi stort sett glemmer å styrke og bygge fellesskapet. Man tar det vel for gitt da, og lar andre ta ansvaret. Men samfunnet vårt som vi setter pris på, er ikke et gitt gode, det må faktisk vedlikeholdes, av deg og meg.

Og man kan faktisk få ut jobbspenninger og frustrasjoner ved å gjøre helt andre ting på fritiden enn du gjør i jobb, og slike andre ting behøver vel ikke være trening...? Det er kjempegøy å dra på aketur med ungene i nabolaget!!1212[ Dette Innlegg er endret av: Tiit den 2002-03-24 00:18 ]

[Rita]

Tiit.

Joda. Tankene dine er gode. Men jeg ser heller ingen motsetning i f.eks. å trene og å være sammen med barna/familien eller utføre andre sosiale greier.

Det går faktisk an å kombinere mye av dette. Selv om jeg forvalter egen kropp som for meg er alfa omega, så har jeg også både energi og mulighet til å pleie andre deler av livet. Egenpleie i form av trening går ikke på bekostning av annet enn fjernsynet.

Å være i fysisk form, gjør hverdagen enklere. Det gir utrolig mye positiv energi. Jeg har aldri forsaket mine barn til fordel for egenpleien. Det går faktisk an, om det kniper, å ta de med på treningsøkter.

I tillegg til jobben, barna, treningen så lever jeg et aktivt liv på mange fronter. Jeg selger kakelodd, er på foreldremøter, har aldri skuftet en dugnadstime, det være seg på skole eller i barnehage. Jeg har til og med tid til å ta med barna på både kino, svømmeturer, strandturer med bålbrenning og brente pølser. Jeg får til og med mulighet til å både løse kryssord, lese aviser og også litteratur.

For å få energi, så er det nødvendig og også ha MINE greier. Ifølge mitt syn, så er en sterk og sunn kropp en investering for både fremtid og nåtid. Føler jeg meg vel, så har jeg utrolig mye å gå på. Da har jeg også utrolig mye å gi. Sånn tror jeg det er for de aller fleste.

12

[Gjest Tiit]

Så fint for deg da!

[Rita]

Joda Tiit.

Det er ikke bare fint for meg. Fint for mange rundt meg. Kan godt lære deg noen triks om du vil! 12

[Usikker]

Jeg må si meg enig med Tiit sine argumenter jeg. Synes forfall av hjernen er verst..... all denne fokuseringen på utseende, som om det skulle være det viktigste i verden..... Og det hjelper hvertfall ikke oss som sliter med kiloene (og da mener jeg ikke 2-3 kg for mye, men 20-30.....).

Men alt er individuelt - noen fikser ting lett, vi fokuserer forskjellig og prioriterer forskjellig.

Uansett - ikke "se ned på andre" fordi de har andre prioriteringer/meninger/fokuseringer enn deg. Det synes jeg ihvertfall vitner om "hjerne-forfall".

Hilsen ei som er så sterke at hun takler motgang selv på dårlige dager. 1212[ Dette Innlegg er endret av: usikker den 2002-03-24 13:02 ]

[OppNed]

Hva definerer du som forfall av hjernen da, usikker? Jeg spør, fordi det virker som om dette med å holde kroppen sin i form, og for den saks skyld det å være kroppsfiksert settes OPP mot det å visne intellektuelt.

Joda, Tiit, jeg kan ikke være uenig i det du nevner om enkle verdier og alt det der. Men jeg synes samtidig at det blir å gripe feil fatt i dette problemet når du sier at det å sette av tid til egenpleie bidrar til at hele fellseskapsånden går "down the drain". Dette med å være sin egen herres mester er nok styrt av langt sterkere krefter enn som så. Tror jeg.

Det at folk ikke lengre har tid til å være så sosiale med venner og familie som før henger sammen med at folk må henge i stroppen som aldri før for å holde hodet over vannet. Det er ikke så enkelt om å bevisst kutte ut alle andre ting enn jobben, og dermed sette av all fritid til å være kosemamma på hjemmebane.

Alt ettersom hvilken jobb du har, så vil det veldig ofte følge en god del ekstra med dette. Verv, seminarer, reiser, årsmøter etc etc er en del av det. I tillegg kommer aktivisering av unger som skal delta på både det ene og det andre. Med eller uten foreldre på sidelinja. For veldig mange av oss så går dagene i et sinnsykt tempo, med en påfølgende ansvarsfølelse som stort sett opptart hele hjernekapasiteten din.

I en slik hverdag så er det å IKKE tenke, bare det å få svette ut, kjenne at fysikken jobber, det å kjenne at kroppen fungerer slik du vil den skal, for den saks skyld bare det å kjenne på at du føler deg som en kroppslig og sexy kvinne fysisk en tilfredsstillende og deilig følelse. Synes jeg. Hvis andre greier å kutte ut alle tanker rundt sin egen kropp, og greier å bære over med at kiloene raser på, så er jo dette kjempefint for disse. For min del så takler jeg ikke det. Jeg jobber mot det. Selv om det ikke alltid er like enkelt, det heller. Fordi det krever at jeg tar meg selv i nakken, tupper meg selv i baken og overvinner det JEG føler som en latskap. Eller det å være sliten, mentalt. Det eneste jeg kan si om det, er at du ETTERPÅ føler deg sterk, og det gir en deilig kontrollfølelse over din egen kropp.

For min del så er dette MIN privattid. Som Rita sier så går dette an å kombinere med et dagligliv. Aketur m ed ungene krever jo en viss fysikk det også, da. Når det er sagt. Det å dra med ungene på tur, på ski, til fjells, i svømmehallen o.s.v. fordrer til en viss grad at mamma er i form, synes du ikke? Så hvorfor sette disse tingene opp mot hverandre? Jeg gjør alle disse tingene med barna. Som oftest på egenhånd, for dette er MIN tid med dem også. Du kommer nesten ikke nærmere barn i sinn enn når du har gode naturopplevelser eller andre aktive opplevelser med dem. Men jeg er ikke så sikker på at jeg ville blitt like inspirert til å dra til offentlige svømmehaller eller på badeturer med dem hvis jeg følte at jeg måtte skjule hele meg fordi jeg ikke var i takt med meg selv. De som har tatt med et par fuglehunder av noen barn på fjelltur vet hva jeg snakker om når jeg sier at dette også krever en viss fysikk Såpass selvsentrert er nå jeg. Derfor drar jeg heller den konklusjonen at ungene nyter godt av at jeg er aktiv.

Når hjernens forfall først blir nevnt, så tror jeg det vil være lurt å ikke samtidig hevde at fjernsynstitting er en god ting å gjøre med ungene For min egen del, så mener jeg, og det bastant, at vi som en liten familie nok har bedre av at jeg trener litt enn at jeg klasker meg ned i sofa'n med dem og glor på Hotell Cæsar...eller noe av det resterende 90% hjernetomme tøvet som den boksen representerer.

Maiken

[Usikker]

Dette er bl.a. det jeg mener med "hjerne-forfall":

- ikke "se ned på andre" fordi de har andre prioriteringer/meninger/fokuseringer enn deg. Det synes jeg ihvertfall vitner om "hjerne-forfall".

Hilsen Usikker