Krever vi for mye av besteforeldrene ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ågud. «Rett på et voksenliv» 🙄🙄 Skaviseee, rolige dager mandag- søndag uke eeeen, rolige dager mandag til søndag uke toooo, rolige dager med voksenliv og vinsmaking og selvpleie uke treeee, rolige dager med …. nei vent, sønnen ringer! Ja fader, de fikk jo nettopp en baby de! Og sannelig, babyen HYLER i bakgrunnen. Han er helt på gråten, sønnen, men tenk så frekk han er, han spør om du og hans far kan HENTE STOREBROR I BARNEHAGEN og HA HAN noen timer på onsdag ettermiddag! Sønnen din sier at de føler ikke strekker til for storebror, en snill liten seksåring, for alt av tid og overskudd går til babyen. Kan han få litt alenetid med besteforeldrene, kanskje? 
 

Da vet jo du råd, for du har «rett på voksentid» må vite, Vigdis og Gunn Berit kommer innom for et glass med bobler på onsdag, så det blir direkte avslag fra deg der altså gitt. De har valgt å få disse barna selv, og egentlig liker du ikke svigerdattera noe særlig heller så. Nei takke seg til å skulle si NEI til lykkeboble-jentene, halloooo er du på rusk? 
 

Og ingen, absolutt ingen, har spurt om overnatting ukentlig. Ingen har spurt eller forlangt at du og mannen skal ta med en vennlig og rolig liten gutt på restaurant og kino helt av dere selv. Ingen har tenkt tanken at dere kan ta han med på hytta noen dager. Foreldrene er «bare» i en krise og ber om en håndsrekning. 
Men nå er det krav om voksentid, så da trumfer det behovet alt. 

Anonymkode: 975ec...4bd

Hvorfor dytte dine erfaringer over på meg? Mine barn har aldri bedt om hjelp til barnepass. De har sine nettverk. Vi tilbringer masse tid med barn og barnebarn, men vil også ha tid til venner og hobbyer, og ikke minst hverandre. Begge har jobber vi liker, og vi kan bruke mer tid og krefter der også.

Dersom mine barn er i krise, vet de at de kan ta kontakt. Men hverdagen må de finne en løsning på selv.

Anonymkode: f515d...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så utrolig nedlatende du er. Som min mor, som rett og slett ikke evner å forstå hvordan livet for mange av dagens foreldre faktisk er. Jeg står opp kl 05:30, jobber 100 % stilling på sykehus fra 07:30-15:30, henter på SFO og kommer hjem kl 16:10. Der skal eldstemann kjøres på trening og vi må dra kl 16:30, så jeg rekker akkurat å rydde vekk det verste morgenkaoset før han kjøres. Og nei, han kan ikke ta tog og buss selv, for husene som ligger sentralt nok til kollektivnettet koster 8-10 mill, og så mye penger har vi dessverre ikke. Når jeg komme hjem igjen så lager jeg middag samtidig som jeg gjør lekser med de to yngste barna. Når middag er spist og lekser er gjort så skal eldste hentes, og så går det i husarbeid, logistikk og planlegging av Familien AS frem til ungene skal legges. Slik er det 5 dager i uka.

Mamma forteller om hvor travle dager hun har som nypensjonert, for hun må nemlig på Plantasjen den ene dagen og til legen den neste, og så må hun sannelig besøke en venninne dagen etter det. Helt greit at hun prioriterer vekk barnebarna, men det som irriterer meg er det faktum at hun rett og slett ikke evner å forstå at for meg så går det i ett 16-17 timer hvert døgn. Hun klarer rett og slett ikke å forstå det, fordi hun aldri har opplevd noe slikt selv.

Anonymkode: ee3ee...075

Du skriver hvordan din hverdag er, men det er ikke noe svar på hva som er mer krevende med barn i dag som var påstanden.

Vi har også hentet og levert barn i barnehage og SFO. vi har også servert og spist middag, vasket og ryddet, og ellers tatt oss av våre barn. 

Vi har også vært nødt til å  nedprioritere kontakt med venner og egne hobbyer. Derfor nyter vi mulighetene vi har nå.

Anonymkode: f515d...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva med alt de har gjort for deg i oppveksten? Regner med de har gitt deg det du trenger i barndommen, tatt vare på deg og lært deg masse? Er det nullet ut om du ikke får all hjelp du ønsker som voksen? For om man skal stille opp et regnestykke, som du tydeligvis gjør, så skylder du nok foreldrene dine hjelp i alderdommen for alt de har gjort for deg i barndommen. Merkelig holdning.

Anonymkode: 5effa...58a

Valgte ikke å bli satt til verden, det var demmes valg og da må de selv sørge for at jeg fikk en oppvekst. Vi skylder ikke foreldrene våre noe, vi velger selv å få barn og da kommer det som regel barnebarn også. Så ser man jo da hvor mye man betyr for disse foreldrene når vi får egen familie, og da har man ikke spesielt lyst til å løpe for de heller senere. Og når de ikke har sørget for et forhold med barnebarna så kommer ikke de å bidrar heller. Vi må slutte å mene at vi skylder foreldrene våre fordi de valgte å få barn . Noe av det vanskeligste jeg har stått i er når mine foreldre trengte hjelp til det samme jeg gjorde når jeg var alvorlig syk. 

Anonymkode: 89c14...fcd

[katties]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

En ting mange glemmer er at vi (dere) får barn mye senere nå enn for 20-40-50 år siden. Derfor er også besteforeldrene mye eldre og skrøpeligere enn det besteforeldre var før.

Da jeg ble født var foreldrene mine 20 år og besteforeldre 40-45 år. De hadde så klart masse energi og tok oss med overalt. Så få barn tidligere hvis dere vil ha hjelp av besteforeldre.

Anonymkode: 4ec7b...8d6

Der stemmer hverken for moren min eller svigermor, som begge en en god del mindre involvert som besteforeldre. 

[AnonymBruker]

Forventningene blir ofte satt av hva man selv har vokst opp med. Det blir fort bildet på hvordan man tror en familie skal være.

Jeg kommer fra en veldig familieorientert familie, mens mannen kommer fra en mer individualistisk familie. Det betyr at vi ser min mor hver uke, mens svigermor ser vi nok i snitt 2 ganger i året. Svigerfar har møtt sitt barnebarn (og meg) bare 1 gang i løpet av 10år.

Min samboer er helt satt ut av hvor mye mine foreldre er til stede, og han er såpass glade i dem at han tilbyr seg å hjelpe nesten uansett hvilket prosjekt de skal starte opp med. Barna våre er også veldig begeistret for disse besteforeldrene.

Jeg forventet ikke noe mer av svigerforeldre fordi jeg ikke synes det er naturlig å forvente noe som helst av andre mennesker. De er de personene de er. Mannen kan innimellom være litt lei seg da, mest fordi moren hans lover å komme på besøk, men det alltid skjer noe så hun avlyser rett før. Får vondt av at han får vondt. Men det går jo ikke utover barna våre sånn egentlig, de har jo oss, andre familiemedlemmer og nettverk.

Kan se for meg at det ofte er vondere for forelderen enn barna nær besteforeldre uteblir. Det er smertefullt å føle seg avvist og som ikke så viktig fra sine egne foreldre.

Anonymkode: b7bb4...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 21.04):

Vi var veldig opptatt av at vi ikke skulle bruke svigers slik søsteren til mannen hadde gjort med sitt eldste barn. Det barne bodde nesten hos dem de 4-5 første årene, de leverte i bhg,hentet,ordnet middag hadde det om natta.

Vi bodde ca 50 m fra dem da vi fikk første, drev gård med melkeku, sau og villsvin. Mannen jobbet borte, så han var kun hjemme 3 uker etter fødselen så måtte han reise, så jeg stod med en nyfødt og fult fjøs. Så svigerfar kom å hjalp meg med en del tyngre ting siden jeg måtte være litt forsiktig etter å sydd en del sting etter revning.  Svigermor kunne å da bli med hvis ho ikke var på jobb, så da til gutten mens vi drev i fjøset, eller så var ungen med . Når nr 2 kom så fikk vi ordnet så mannen tok all perm tilogmed min. Så da var han og hjemme.

Guttungen var vel nesten 5 år før han lå over hos dem første turen. Jentungen var 3år, men så fikk ho epilepsi og da turte ikke svigers å ha ho liggende over de var redde for anfall. Men å ha noen timer på dagen, finne på ting osv gjorde de. Var på kino, vitensenter , gårdsbesøk osv. De har altid hatt døra åpen, så når ungene var 5-6år så gikk unga til dem uten noe problem og var med de å gjorde ting hos dem baker,skrudde på bil osv. Så selv om unga ikke sov hos de har de hatt dem nærme så de kunne besøke som de nesten ville frem til de var 9 og 10 år, da flyttet vi 30 min kjøre unna. Ser nå eldste er der 1 gang i uka etter jobb å spiser middag. Og alle er der hver søndag å spiser da er vi 16 stk til mat med barnebarn og følge

Anonymkode: 4a4d1...dd4

Synd at epilepsi satt en hindring.

Anonymkode: 95011...a07

[Tanuki]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Vi lever i en helt annen tid og helt annet samfunn nå. Landsbyen som før var for å oppdra barn den er borte. 

At du forventer det - er jo ditt potensielle problem. Har 4 barn - aldri forventet at besteforeldre skal stille opp som barnepassere, ferieavlastning etc.  Jeg var også mye med mine besteforeldre, men de hadde aldri oss alle søsken fordi foreldrene våre skulle på ferie etc.

Besteforeldre kan helt fint bli kjent med barnebarna sine uten at de tar 2-3 ++ barn med på 2 uker ferie om sommeren. At besteforeldre ØNSKER å ha barnebarna med på ferie, langhelger etc er noe helt annet enn at de nærmest blir pålagt det fordi deres barn FORVENTER og KREVER det. 

Besteforeldre skal så klart få ta så stor del i barnebarnas liv som de ønsker - problemet er at det hos mange ikke blir respektert at de ikke vil, at de ikke oppfyller kravene og forventningene til sine egne barn om mengden de bidrar og stiller opp. 

De er ferdig med barn. Hvor mye de vil stille opp og bidra må være opp til dem - ikke barnas forventninger. 

Anonymkode: a00ee...cfb

Det var ingen landsby da vi var barn på 90-tallet. Familien var den som stillte opp. Så ja, jeg forventer at mine foreldre har lyst til å stille opp og gjøre en innsats for å være en del av barnebarnas liv. Jeg forventer IKKE ukentlige overvanttinger og barnepass i hytt og pine, men at de skal være engasjerte og stille opp om jeg trenger dem. Jeg syntes virkelig ikke det er for mye å forvente.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor dytte dine erfaringer over på meg? Mine barn har aldri bedt om hjelp til barnepass. De har sine nettverk. Vi tilbringer masse tid med barn og barnebarn, men vil også ha tid til venner og hobbyer, og ikke minst hverandre. Begge har jobber vi liker, og vi kan bruke mer tid og krefter der også.

Dersom mine barn er i krise, vet de at de kan ta kontakt. Men hverdagen må de finne en løsning på selv.

Anonymkode: f515d...f3f

Igjen, «jeg er egoistisk»

Men hverdagen får de løse selv.. Dette svaret er hvorfor dagens besteforeldre er udugelige 

Anonymkode: 7d10c...73b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg skammer meg aldeles ikke. Vi brukte heller ikke våre foreldre som barnevakt, og ble ikke passet av besteforeldre. Vi klarte, som dem, å ta vare på barn ved siden av full jobb. Jeg skjønner ikke hva som gjør det mer krevende idag, utover at man velger å gjøre det mer krevende.

Vi har også rett på et voksenliv, med jobb, venner og andre aktiviteter. Vi omgås med glede våre barn og barnebarn, men har ikke ansvar for noen av dem.

Jeg vet ikke når dette "før" hvor kvinner ikke jobbet er, utenom en periode på 50 og 60 tallet. I min familie har kvinner alltid vært i jobb, det samme har menn. 

Anonymkode: f515d...f3f

Jo! Ikke alle var i jobb med barn før. Flesteparten var hjemme med barn i følge forskning så her tar du feil 

Anonymkode: 7d10c...73b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Som bestemor til åtte håper jeg å få en god relasjon til dem alle. Men, vi henter ikke i barnehage eller er barnevakt. Vi har ikke barnebarn på overnatting uten foreldre. For det første er jeg ferdig med ansvar for små barn, for det andre har vi også et liv som voksne, med jobb, venner og ikke minst hverandre.

Dersom noen av mine barn forventer at vi skulle være barnevakt har de iallfall aldri kommunisert det.

Vi omgås både barn og barnebarn jevnlig, fra ukentlig til 1-2 ganger I måneden. De kommer på middag og er med på hytta. Jeg har også en ukentlig kino/teateravtale med en datter. Vi har også hatt med barnebarn på slike aktiviteter, uten deres foreldre. På hytta kan jeg gå en tur med barnebarn, eller se etter barnebarn mens foreldre går en tur, men da er kun en time eller to på dagtid.

Anonymkode: f515d...f3f

Du høres ut som en egoistisk bestemor

Anonymkode: 7d10c...73b

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 20.54):

Jeg er en ung bestemor, og synes det er vanskelig med ønsker om pass av barnebarn. Jeg jobber 100 % og er ofte sliten etter jobb. Jeg er en introvert person i en krevende og sosial jobb, så ettermiddag og kveld trenger jeg stort sett for meg selv for å lade opp til neste arbeidsdag. 

Om jeg er på besøk hos barna mine, føler jeg ofte et (av og til uuttalt) press om å ta med meg barnebarnet hjem på overnatting. Jeg synes det er både trist og leit å si nei til dette, så resultatet er faktisk at jeg treffer barn og barnebarn enda sjeldnere. 

Anonymkode: 74fb3...d01

Du høres ressurssvak ut, beklager. 

Endret 8. juli 2024 av SnartMammaLykke

[AnonymBruker]

Min bestemor hadde 6 barn og var en beita av en kvinne med stor K! Hun jobbet, hadde barna alene da mannen stakk og alle hennes barn ble suksessfulle i voksen alder. Hun tok både 5 og 6 barnebarn på besøk og ba foreldrene om å dra. Hun var helt eksepsjonell! Hun vasket huset til barna sine, og tvunget de ut slik at foreldrene kunne få litt avlastning! Det var ikke snakk om at hun skulle på 3T, måtte på ferie eller måtte dyrke sine hobbyer fordi hun bare tenkte på seg selv. Hun tenkte på familien og var helt fantastisk. Men hun var veldig streng! 
 

Min bestefar hentet meg og broren min hver uke og tok oss med til byen. Han hentet oss på skolen, ga oss 50 kroner hver og spanderte mat på oss hver fredag på en kaffe i byen. Vi fikk alltid en ting hver av han i byen og dette var ukas høydepunkt for oss. Mormoren min døde alt for tidlig, så hun fikk jeg aldri møte dessverre. Dette gjorde han fra vi var 5 år til vi var 15 år. I tillegg kom han hjem til oss på middag to dager i uken utenom dette. 
 

Så fikk jeg egne barn og ble sjokkert over hvor lite familievennlig familien til samboer var. Far er ikke i bilde, og mor er en av de mest egoistiske og rareste menneskene jeg har møtt i hele mitt liv. Hun er singel på år 20 fordi hun er for sær og alt hun bryr seg om er å holde deg ung og pen. Rart hun fortsatt er singel så hardt som prøver med ingen ser ut til å klare å ha et forhold med henne.. Bruker alt av sin tid og penger på utseendet, trening og meg, meg, meg og atter meg! Hun kunne ikke stille opp da jeg måtte føde fordi hun orket ikke, og hun har aldri passet mer enn ett barnebarn om gangen. Hun er med andre ord helt ubrukelig! Moren min er på besøk til oss tre ganger i uken, rydder, hjelper oss med barna og spanderer mye på de fordi hun vil. Hun har også passet alle barna alene, og det er aldri snakk om å bare passe en om gangen. 

For å si det slik så er familien til samboer en stor skuffelse! 

 

 

Anonymkode: 7d10c...73b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Som bestemor til åtte håper jeg å få en god relasjon til dem alle. Men, vi henter ikke i barnehage eller er barnevakt. Vi har ikke barnebarn på overnatting uten foreldre. For det første er jeg ferdig med ansvar for små barn, for det andre har vi også et liv som voksne, med jobb, venner og ikke minst hverandre.

Dersom noen av mine barn forventer at vi skulle være barnevakt har de iallfall aldri kommunisert det.

Vi omgås både barn og barnebarn jevnlig, fra ukentlig til 1-2 ganger I måneden. De kommer på middag og er med på hytta. Jeg har også en ukentlig kino/teateravtale med en datter. Vi har også hatt med barnebarn på slike aktiviteter, uten deres foreldre. På hytta kan jeg gå en tur med barnebarn, eller se etter barnebarn mens foreldre går en tur, men da er kun en time eller to på dagtid.

Anonymkode: f515d...f3f

Sånn har jeg hatt det også. Vi var masse sammen med min mor, tre generasjoner. Hytteturer i helger, ferier, middager.... Veldig godt forhold. Lite barnepass, ingen problem. Hun ble enke da barnet mitt var nyfødt. Hadde full jobb og gammel mor hun måtte ta seg mye av, hus og hage hun tok seg av alene osv. Hun passet om det var krise, selvfølgelig. Vi hadde fast barnevakt i noen år, en tenåringsjente i nabolaget. Men trengte ikke så mye barnepass.

Anonymkode: 6d01e...07a

[AnonymBruker]

Føler ikke jeg forventer mye i hvertfall. Tipper det er veldig individuelt, som alt annet.

Mine foreldre har aldri hatt våre barn på overnatting f.eks. Siste året har yngste vært på besøk der alene 1 gang, og det var 2 t mens vi handlet😅 

Mine foreldre prioriterte ikke å komme på bursdagen til barnebarnet, og visste tydeligvis ikke hvilken måned bursdagen var heller. Så med tiden hat jeg lært å ikke forvente noen ting av dem. Og det lever jeg helt greit med.

Anonymkode: c6b2b...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo! Ikke alle var i jobb med barn før. Flesteparten var hjemme med barn i følge forskning så her tar du feil 

Anonymkode: 7d10c...73b

Hvilken forskning? Link? Ingen jeg kjente var hjemmeværende med barn og jeg er bestemor nå. Tenker du kanskje på 60- og 70-tallet? De er oldeforeldre.

Jeg hjelper til det jeg klarer og er veldig glad for at sønnen min er tydelig på at jeg ikke skal måtte ha noe ansvar.

Anonymkode: 07063...f6b

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For å si det slik så er familien til samboer en stor skuffelse! 

Men du vil få det mye bedre når du slutter å forvente noe. Du vet hvordan hun er og at hun tenker mest på seg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan er ikke det å være egoistisk?  
Å tenke mest på seg selv er jo ordbokdefinisjonen på egoisme. 

Anonymkode: 3edd4...b1b

Nei det er ikke egoisme å si nei. Man har lov å si nei til spørsmål man får. Man har lov å sette grenser for seg selv. Uavhengig om man er besteforeldre eller ikke. 

Å si nei handler ikke nødvendigvis om å tenke mest på seg selv. Det å kunne si nei er faktisk en ganske viktig egenskap. 

katties skrev (9 timer siden):

Det å ikke ville passe bare fordi de ikke vil, uten spesiell grunn, hvis barna virkelig trenger det ER egoisme, jo. Det er noe helt annet hvis foreldrene mener at besteforeldre heller burde ha barna over lengre tid, hvis helsen er dårlig, når barna er syke, og andre ting som faktisk er gyldig grunn. Bare "vil ikke fordi det er ikke mitt ansvar" er ikke en slik type grunn - det høres mer ut som en egoistisk prinsippsak. 

"Vi" krever ikke for mye av besteforeldre, som det står i hovedinnlegget, for å komme tilbake til saken. Det er bare enkelt få foreldre som krever mer enn besteforeldre kan gi og samtidig nyte barnebarna. Og som jeg sa, når dette er tilfellet så tror jeg neppe det er så mye støtte å få fra andre her. Generelt så tror jeg IKKE folk krever så mye av besteforeldre, og mye mindre enn besteforeldrene selv fikk av hjelp.

Vi får være enig om å være uenig - for enig blir vi ikke.  

Jeg mener 100% at mange har for høye krav og forventninger til hvor mye besteforeldre skal bidra og stille opp, du mener det motsatte. Så enkelt er det. 

Personlig mener jeg at man ikke skal ta det som en selvfølge at besteforeldre stiller opp. Hvor mye de vil være involvert er opp til dem - ikke barna. 

Anonymkode: a00ee...cfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Igjen, «jeg er egoistisk»

Men hverdagen får de løse selv.. Dette svaret er hvorfor dagens besteforeldre er udugelige 

Anonymkode: 7d10c...73b

Selvsagt må de klare hverdagen selv. De må legge opp til en hverdag de håndterer, og forsake/droppe det som gjør hverdagen uhåndterlig. 

Mener du for alvor at vi ikke skal få tid til egne ting? Hvor mye tid skal jeg bruke sammen med barn og barnebarn for å tilfredsstille din standard? En kveld/ettermiddag med hvert barn, fri til å slappe av hjemme fredag kveld, og så bruke helgen til å bistå foreldre og besteforeldre? Beklager, men det har jeg ikke energi til. 

Vi har også mat å lage, innkjøp å gjøre, husarbeid å gjøre osv. Jeg ønsker også å ha tid og krefter til en ski/sykkeltur, en kveldstur med mannen, eller et glass vin med en venninne. 

Anonymkode: f515d...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvilken forskning? Link? Ingen jeg kjente var hjemmeværende med barn og jeg er bestemor nå. Tenker du kanskje på 60- og 70-tallet? De er oldeforeldre.

Jeg hjelper til det jeg klarer og er veldig glad for at sønnen min er tydelig på at jeg ikke skal måtte ha noe ansvar.

Anonymkode: 07063...f6b

Men er det vanskelig med leseforståelse? INGEN HAR SAGT AT BESTEFORELDRE SKAL HA NOE ANSVAR. 

Anonymkode: 975ec...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor dytte dine erfaringer over på meg? Mine barn har aldri bedt om hjelp til barnepass. De har sine nettverk. Vi tilbringer masse tid med barn og barnebarn, men vil også ha tid til venner og hobbyer, og ikke minst hverandre. Begge har jobber vi liker, og vi kan bruke mer tid og krefter der også.

Dersom mine barn er i krise, vet de at de kan ta kontakt. Men hverdagen må de finne en løsning på selv.

Anonymkode: f515d...f3f

Dytter ingen erfaringer over på deg 🥳 Dette var en oppsummering av tråden her, trodde det var forståelig. 
 

Anonymkode: 975ec...4bd