Krever vi for mye av besteforeldrene ?

[AnonymBruker]

Synes att familien må kunne stille opp for hverandre, om det røyner på, det gjorde de før, det er det familie er for, att en kan støtte seg litt til hverandre. 

Men, besteforeldrene nå til dags er ofte i fullt arbeid selv, så det er kanskje ikke så mye energi igjen til desse barnebarna. 

Men, der en ser kravstore barn som sutrer over manglende barnefri og liten deltagelse fra besteforeldre, så ser en og ofte besteforeldre som skal nyrealisere seg selv som 60 åringer og som heller fyker til syden 4 ganger i året uten å ofre barn og barnebarn en tanke, og i mine øyne er begge deler ganske trist. "it takes a village" heter det om barneoppdragelse, da må jo dagens foreldre faktisk få litt del i denne village'en. 

Å ha barn er noe helt anna nå til dags enn det var på mine foreldre sin tid nedpå 80 tallet, vi vart jo tuppa ut dørene som 6 åringer og fikk beskjed om å halde oss ute til det var middag, eller komme tilbake når det ble mørkt. Det var tidvis slappe tilstander kan en si. 

Noe slikt idag hadde jo vært uhørt. Det er lite handlingsrom som forelder idag, en må vere påskrudd konstant, og med to foreldre i fullt arbeid og null pusterom, - jeg skjønner jo att det sukkes litt i kriker og kroker og att noen kan se på med misunnelse på de som har superbesteforeldre som stiller opp ukentlig og har flust i energi og overskudd til barnebarna.

Men når besteforeldrene er i fullt arbeid og såvidt henger i hop selv, så kan en nesten ikke forlange all verdens, og heller vere glad for dryppa en får. 

Selv hadde jeg aldri besteforeldre som interesserte seg i ungene, og det var ett stort savn, ikke fordi jeg hadde behov for barnevakt i hytt og pine, men fordi jeg husker egen kontakt med besteforeldre med stor glede, vafler og bollebakst og gode samtaler på tvers av generasjoner, - noen å stikke innom og hilse på, følelse av familiesamhold, og dette mistet mine, og det er dette jeg føler dagens generasjoner er i ferd med å miste også, for ingen har tid og ork lenger. 

Anonymkode: ec83c...5bd

[rebella81]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Rart det der. Man velger å sette barn til verden, men man er tydeligvis ferdig med de barna når de er 20. Da stiller man ikke lenger opp for egne barn, ingen ønske om å bli kjent med barnebarn og herregud å forvente at man fortsatt har en mor og far som er der for deg etter du har fått barn er altfor mye. De barna er nå redusert til slekt... 

Og de foreldrene da som hadde besteforeldre til sine barn som både hadde de en uke på sommeren, kom annenhver søndag og barnevakt når de selv trengte litt nødvendig egentid for å være et par. 
 

Jeg forstår ikke slike personer som setter barn til verden og bare er ferdig med egne barn når de er voksene. Jeg gleder meg til jeg blir farmor/mormor og jeg håper jeg får lov å ta en stor del av livene til barnebarn og egne barn. Jeg satt ikke barn til verden for å være ferdig med de når de er voksene. 
 

Jeg har hatt null hjelp, jeg var også så syk i svangerskapet at jeg var lagt inn i ukesvis på sykehuset. Mine foreldre kom ikke engang på besøk, de hjalp meg ikke en gang med avlastning da jeg kastet opp 50 ganger om dagen og hadde en 2 åring. 
De kjente heller ikke mine barn, nå er det for sent de er borte. Det gjør så vondt at mine foreldre ikke brydde seg nok om meg til å hjelpe meg eller bli kjent med mine barn. 
Det er noe galt med besteforeldregenerasjonen i dag. 

Anonymkode: 89c14...fcd

Helt enig. Man kan selvfølgelig ikke KREVE noe av besteforeldrene, men hvis de har ett medfølende gen i kroppen så tåler de kanskje å ta ungene en kveld i måneden så foreldrene får sovet en dupp, vaska huset i fred og ro eller sitte stille i en stol og lese en bok. Dagens generasjon av besteforeldre er en selvdiggende gjeng som er «ferdig» med barn og skal ha egentid og spaniareiser og selvrealisering og vinsmaking før de kan løfte en kvart finger for sine barn som står i spagaten med kanskje krevende barn, jobber og et hus som aldri blir rent. Disse besteforeldrene hadde selv foreldre som sto på for deres barn igjen, men ikke snakk om at de skylder noen å skulle gi en hjelpende hånd til en sønn og svigerdatter som strever på. For en egoistisk gjeng mange tydeligvis er. Selv er jeg heldig med mine foreldre som besteforeldre, men jaggu er det mye rart en både hører og leser. 
Besteforeldre har jo også satt barn til verden, ta nå og hjelp til LITT ihvertfall da…

[AnonymBruker]

Jeg ble ofte passet av besteforeldrene mine da jeg var liten, var med dem på hytta osv. og det ble dermed gitt mye avlastning til foreldrene mine. Men mamma ønsker ikke å stille opp noe for meg og sitt barnebarn, og jeg er alene og har hatt depresjon siden barnet mitt kom til for over fem år siden. Så jeg kunne jo tenkt meg litt bistand. 

Anonymkode: 8ad6b...298

[AnonymBruker]

Jeg hadde det så koselig med mine besteforeldre at det er leit å tenke på at mine barn ikke får oppleve den samme gode følelsen. Livet var varmt, rolig, spennede og koselig hos begge besteforeldreparene mine. Handler ikke så mye om avlastning for oss og å ikke ha barna selv. Nå er alle besteforeldre enten syke eller døde, så det er ikke noe mulighet for dem å være slike besteforeldre sol mine var for meg. Så vi må lage andre bånd og minner for mine barn. 

Anonymkode: e4c3b...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ble ofte passet av besteforeldrene mine da jeg var liten, var med dem på hytta osv. og det ble dermed gitt mye avlastning til foreldrene mine. Men mamma ønsker ikke å stille opp noe for meg og sitt barnebarn, og jeg er alene og har hatt depresjon siden barnet mitt kom til for over fem år siden. Så jeg kunne jo tenkt meg litt bistand. 

Anonymkode: 8ad6b...298

Det er jo fader meg helt sjukt. For et elendig menneske, fortjener virkelig en ensom alderdom. 

Anonymkode: 975ec...4bd

[AnonymBruker]

Man kan vel aldri forvente noe av andre, men man kan ønske og savne noe. Og man kan bli skuffet. Det er faktisk lov. Vi har flere barn, hadde stort oppussingsprosjekt da de var små (pusset opp i årevis, bodde i storby og måtte inn på boligmarkedet helt på egenhånd, ingen økonomisk hjelp og jobbet fullt). Våre foreldre er forholdsvis unge og spreke, men var i fulle jobber da ungene våre var små. Vi opplevde imidlertid lite hjelp og avlstning i de verste småbarnsårene. Jeg ser tilbake og tenker at det skulle så lite til for at tiden hadde vært enormt mye bedre! Bare besteforeldrene hadde organisert seg litt bedre og fordelt tiden sin mer rettferdig mellom alle barnebarna f.eks? At de hadde sett behovet for at eldre søsken kunne bli hentet i barnehagen en gang i blant for litt egentid med en besteforelder uten kolikkgråt og slitne foreldre. En kafetur eller bytur alene, eller bare sitte i besteforeldrenes hus og leke for seg selv i ro og fred. At vi foreldre kunne fått en natt uten barn og tidlige morgener (3.barn var 7 år før det skjedde). Det er altså ikke ukentlige middager eller ukentlig henting i bhg jeg hadde håpet på, men at det skjedde en gang i halvåret i det minste! Det kan nok spare samfunnet for en del skilsmsser også tror jeg dersom besteforeldre viser interesse og familier bruker mer tid sammen på tvers av alder og generasjoner. 

Så sier folk at man ikke skal få flere barn enn man kan håndtere. Det er fint det, men uansett antall barn, er det utrolig fint med besteforeldre som bryr seg og er glad i ungene! De er så verdifulle de besteforeldrene, og jeg tror faktisk de ville fått masse igjen for å tilbringe tid med barnebarna. Ungene er jo så skjønne om man bare kjenner de godt. Men man må bruke tid med de for å bli så godt kjent at det ikke blir slitsomt å henge sammen. 

Anonymkode: 7d424...83b

[AnonymBruker]

Man høster som man sår. Om foreldre/besteforeldre ønsker å prioritere seg selv, er det selvfølgelig greit. De ønsker å bruke tid på seg selv og egne venner. Da må de selvfølgelig godta at vi ikke prioritere de når de ønsker hjelp til noe. Jeg prioritere ikke å hjelpe de med å flytte, det får de fikse selv. Skal de hjem fra flyplassen får de ringe taxi. Vi kommer i selskap dersom vi har anledning. Ungene våre har nærere forhold til naboene enn de har til besteforeldre.

Anonymkode: 7ca79...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Synes att familien må kunne stille opp for hverandre, om det røyner på, det gjorde de før, det er det familie er for, att en kan støtte seg litt til hverandre. 

Men, besteforeldrene nå til dags er ofte i fullt arbeid selv, så det er kanskje ikke så mye energi igjen til desse barnebarna. 

Men, der en ser kravstore barn som sutrer over manglende barnefri og liten deltagelse fra besteforeldre, så ser en og ofte besteforeldre som skal nyrealisere seg selv som 60 åringer og som heller fyker til syden 4 ganger i året uten å ofre barn og barnebarn en tanke, og i mine øyne er begge deler ganske trist. "it takes a village" heter det om barneoppdragelse, da må jo dagens foreldre faktisk få litt del i denne village'en. 

Å ha barn er noe helt anna nå til dags enn det var på mine foreldre sin tid nedpå 80 tallet, vi vart jo tuppa ut dørene som 6 åringer og fikk beskjed om å halde oss ute til det var middag, eller komme tilbake når det ble mørkt. Det var tidvis slappe tilstander kan en si. 

Noe slikt idag hadde jo vært uhørt. Det er lite handlingsrom som forelder idag, en må vere påskrudd konstant, og med to foreldre i fullt arbeid og null pusterom, - jeg skjønner jo att det sukkes litt i kriker og kroker og att noen kan se på med misunnelse på de som har superbesteforeldre som stiller opp ukentlig og har flust i energi og overskudd til barnebarna.

Men når besteforeldrene er i fullt arbeid og såvidt henger i hop selv, så kan en nesten ikke forlange all verdens, og heller vere glad for dryppa en får. 

Selv hadde jeg aldri besteforeldre som interesserte seg i ungene, og det var ett stort savn, ikke fordi jeg hadde behov for barnevakt i hytt og pine, men fordi jeg husker egen kontakt med besteforeldre med stor glede, vafler og bollebakst og gode samtaler på tvers av generasjoner, - noen å stikke innom og hilse på, følelse av familiesamhold, og dette mistet mine, og det er dette jeg føler dagens generasjoner er i ferd med å miste også, for ingen har tid og ork lenger. 

Anonymkode: ec83c...5bd

Fint skrevet og ganske enig. Vi er blitt en generasjon egoister hele gjengen. Det du sier med familie kontakt på tvers av generasjoner. 

Anonymkode: e715a...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man høster som man sår. Om foreldre/besteforeldre ønsker å prioritere seg selv, er det selvfølgelig greit. De ønsker å bruke tid på seg selv og egne venner. Da må de selvfølgelig godta at vi ikke prioritere de når de ønsker hjelp til noe. Jeg prioritere ikke å hjelpe de med å flytte, det får de fikse selv. Skal de hjem fra flyplassen får de ringe taxi. Vi kommer i selskap dersom vi har anledning. Ungene våre har nærere forhold til naboene enn de har til besteforeldre.

Anonymkode: 7ca79...bc7

Det er veldig trist 

Anonymkode: e715a...975

[AnonymBruker]

Vi har heller ikke mye avlastning. 2 krevende barn i barnehagealder der yngste utredes for mulig autisme . Ingen av dem sover i egen seng natten igjennom. Vi er utslitte . 

men vi kan ikke tvinge familie til å engasjere seg. Vår løsning er å ta en feriedag/fridag sammen med jevne mellomrom men ungene leveres i barnehagen. Da får jeg og mannen egentid sammen på dagtid mens ungene er i barnehagen. Slappet av, sovet litt, tatt unna litt husarbeid,dratt ut å spise lunsj sammen  gjort ting sammen. Det er en god nødløsning når man ikke får tid sammen på andre måter . Anebfaler dere andre å gjøre dette selvom det spiser av avspasseringsbanken/feriedag potten 

men siden ingen vil hjelpe oss skal jeg si at min lyst til å hjelpe svigermor eller min familie når de blir skrøpelige er lav . De hjelper ikke oss når vi trenger det som mest, da er lysten liten å gjøre det tilbake 
 

Anonymkode: c1c60...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg ble ofte passet av besteforeldrene mine da jeg var liten, var med dem på hytta osv. og det ble dermed gitt mye avlastning til foreldrene mine. Men mamma ønsker ikke å stille opp noe for meg og sitt barnebarn, og jeg er alene og har hatt depresjon siden barnet mitt kom til for over fem år siden. Så jeg kunne jo tenkt meg litt bistand. 

Anonymkode: 8ad6b...298

Dette kunne du kanskje sagt til din mor? 
hvorfor sendte hun deg til besteforeldre hele tiden, men selv ikke orker å være bestemor? 

Anonymkode: e715a...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har heller ikke mye avlastning. 2 krevende barn i barnehagealder der yngste utredes for mulig autisme . Ingen av dem sover i egen seng natten igjennom. Vi er utslitte . 

men vi kan ikke tvinge familie til å engasjere seg. Vår løsning er å ta en feriedag/fridag sammen med jevne mellomrom men ungene leveres i barnehagen. Da får jeg og mannen egentid sammen på dagtid mens ungene er i barnehagen. Slappet av, sovet litt, tatt unna litt husarbeid,dratt ut å spise lunsj sammen  gjort ting sammen. Det er en god nødløsning når man ikke får tid sammen på andre måter . Anebfaler dere andre å gjøre dette selvom det spiser av avspasseringsbanken/feriedag potten 

men siden ingen vil hjelpe oss skal jeg si at min lyst til å hjelpe svigermor eller min familie når de blir skrøpelige er lav . De hjelper ikke oss når vi trenger det som mest, da er lysten liten å gjøre det tilbake 
 

Anonymkode: c1c60...80a

Er de friske? Har de kapasitet? Og har dere spurt og lagt frem problemet at dere virkelig trenger en natt alene av og til? 

Anonymkode: e715a...975

[AnonymBruker]

rebella81 skrev (49 minutter siden):

Helt enig. Man kan selvfølgelig ikke KREVE noe av besteforeldrene, men hvis de har ett medfølende gen i kroppen så tåler de kanskje å ta ungene en kveld i måneden så foreldrene får sovet en dupp, vaska huset i fred og ro eller sitte stille i en stol og lese en bok. Dagens generasjon av besteforeldre er en selvdiggende gjeng som er «ferdig» med barn og skal ha egentid og spaniareiser og selvrealisering og vinsmaking før de kan løfte en kvart finger for sine barn som står i spagaten med kanskje krevende barn, jobber og et hus som aldri blir rent. Disse besteforeldrene hadde selv foreldre som sto på for deres barn igjen, men ikke snakk om at de skylder noen å skulle gi en hjelpende hånd til en sønn og svigerdatter som strever på. For en egoistisk gjeng mange tydeligvis er. Selv er jeg heldig med mine foreldre som besteforeldre, men jaggu er det mye rart en både hører og leser. 
Besteforeldre har jo også satt barn til verden, ta nå og hjelp til LITT ihvertfall da…

Jeg selv har ungdommer og det blir forhåpentligvis en del år før jeg blir bestemor. Håper virkelig jeg får oppleve det. For det er jo livets dessert ❤️ 

jeg skal hvertfall stille opp så mye jeg kan, for jeg vil veldig gjerne bli godt kjent med mine barnebarn

Anonymkode: e715a...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har man ikke mulighet til å være der for eldste fordi man har en som er mange år yngre så mener jeg seriøst at da burde man ikke ha så stor avstand på barna. Kan du ikke reise samtidig som du blir kjent med barnebarn og er en god bestemor. Hvorfor utelukker det ene det andre? 

Anonymkode: 89c14...fcd

Dummeste argumentet jeg har hørt, jet var ung når jeg fikk eldste, så at jeg hadde lyst på en 3 mann når jeg var 32 er helt innafor. Sku vi latt være å fått han, pga vi gjerne ikke kan passe barnebarn så mye? 
 

At man vil reise litt mer når barna er store er helt normalt, det kan ikke forventes at vi skal være tilstede for barn og barnebarn hele tiden. Jeg har heller ikke skrevet at jeg ikke skal hjelpe eller være barnevakt. Men det at du mener at stor aldersforskjell på søsken er en uting, pga det går utover eldste er jo helt latterlig. Det eldste barnet har ikke hatt det eller har det noe verre en de 2 yngste. 

Anonymkode: b8793...28b

[Løpedronnig]

Å forvente og forlange oppfattes fort litt negativt.

Når jeg leser her inne tenker jeg ofte at min familie er ganske annerledes enn mange andre…..

Vi gjør helt automatisk veldig mange ting sammen og for hverandre, det er helt utenkelig for meg at mine foreldre ikke ville bruke tid på meg, min familie og mine barn. De hentet fast i barnehagen, lagde middag og passet. Tror eldstemann var 2 mnd ved første overnatting hos mormor og morfar.

Når de trenger hjelp til å felle trær på hytta så blir jeg og/eller mannen med å bidrar. Når de er på ferie henter vi post og vanner blomster. Vi passer hverandres hunder og gir katten mat.  

Når mormor nå er syk er barnebarna ofte på besøk, handler og lager middag. 

Skjønner at det ikke er slik hos alle, men for oss er dette basisen i det å være familie. Om jeg er så heldig å bli bestemor skal jeg bidra på alle måter jeg kan. 

[Gjest lavmålet]

rebella81 skrev (1 time siden):

Dagens generasjon av besteforeldre er en selvdiggende gjeng som er «ferdig» med barn og skal ha egentid og spaniareiser og selvrealisering og vinsmaking

Litt som dagens generasjon av foreldre, altså? Siden vi tydeligvis skal skjære alle over én kam.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dummeste argumentet jeg har hørt, jet var ung når jeg fikk eldste, så at jeg hadde lyst på en 3 mann når jeg var 32 er helt innafor. Sku vi latt være å fått han, pga vi gjerne ikke kan passe barnebarn så mye? 
 

At man vil reise litt mer når barna er store er helt normalt, det kan ikke forventes at vi skal være tilstede for barn og barnebarn hele tiden. Jeg har heller ikke skrevet at jeg ikke skal hjelpe eller være barnevakt. Men det at du mener at stor aldersforskjell på søsken er en uting, pga det går utover eldste er jo helt latterlig. Det eldste barnet har ikke hatt det eller har det noe verre en de 2 yngste. 

Anonymkode: b8793...28b

Jo det går faktisk utover eldste, både i barndom og senere. Hilsen noen med 10 års aldersforskjell hos søsken

Anonymkode: 514b3...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ser det ofte er tema i diskusjoner og i sosiale media at dagens foreldre er både sinte, skuffet og lei seg fordi besteforeldre ikke står til forventning. 
Besteforeldre er ferdig med kanskje to tiår med barn og ansvar. Når de endelig har selvstendige barn så skal de være barnevakt, gjerne ha flere barn samtidig og på overnatting. Mange avtaler med besteforeldre om fast dag i uka de skal ha avlaste å passe barnebarna. 
opplever at det er store krav til besteforeldre i dag. 
tenker de må få disponere tiden sin selv, og være sammen med barnebarn når det passer de og de har overskudd. 
besteforeldre har heller ikke samme overskuddet til å passe småbarn, og de blir sliten. 
Når foreldre sier at jaja, da skal ikke besteforeldrene få hjelp når de blir gamle. Hva er det å si? 
Når lan får barn må en også organisere livet sitt slik at man både har økonomi og tid til å følge opp barna. 
man kan fint jobbe litt mindre når barna er små, man trenger ikke en dyr bolig eller oppussings prosjekter. 
Vi har ungdommer hjemme, og da de var små passet besteforeldrene, men det var aldri noe krav, kun når de ville og det passet. 
De ønsker jo gjerne å reise, være med venner og ha friheten de ikke har hatt på mange år. 
unner foreldrene mine å leve livet sitt, og være sammen med oss og barna når de vil. 
mye hyggeligere for de når de kan velge selv. Ikke ha dårlig samvittighet for å ha sagt nei 4 ganger på rad, og fornærmet voksne barn. 
Er det bare meg? Eller har jeg glemt hvor slitsomt småbarns perioden var? 😅

Anonymkode: e715a...975

Jeg forventer ingenting. Men jeg kan bli skuffet, irritert, lei meg.. Vi har tre sett med besteforeldre, alle forskjellige. Et par er nermeste nabo hos oss, der er barna mye og er hjertelig velkommen. Jeg har sosiale antenner så ser fort om det blir for mye, da må barna være hjemme uansett om de sier det er greit de kommer. Vi har også god kommunikasjon så vi PRATER om det er for mye, de vet de kan si nei osv osv. De to andre settene med besteforeldre har aldri hatt barna alene, verken besøk eller overnatting. De kommer på besøk noen ganger i året (et av de bor 30 min unna og de andre et par timer). Og noen ganger blir jeg skuffa over disse. Men jeg ser de er glad i barna, men de ønsker ikke "hjelpe til". De vil bli kjent med barnebarn, men etter deres vilkår. Det er greit, forventer ikke noe. Men det betyr ikke at jeg ikke kan bli skuffet over at de ikke ønsker å hjelpe til litt, lei meg for at de ikke interesserer seg for hvordan barna har det, irritert for at de ikke tilbyr seg å feks dekke bord mens vi lager mat samtidig som barna henger på oss. Da kjenner jeg såklart på takknemligheten for besteforeldrene som er nermeste naboer og stiller opp for familien vår. De er gulle god og relasjonen med de er veldig god som følge av dette. Ser på barna at besteforeldrne her er veldig trygt og godt for dem. Det er rett og slett herlig å se de springe over dit for å få seg en is, leke, spise middag med de eller bare ta seg en pause fra oss foreldre 😅 Unner alle barn (og foreldre) besteforeldre som ønsker å være en stor del av barnas liv. 

 

Anonymkode: 9b939...a7c

[AnonymBruker]

Min venninne fikk barn i desember med innvilget barnehageplass i august 1,5 år senere. Så når de var ferdig med foreldrepermisjon til jul, så stilte faktisk besteforeldrene opp som barnevakter 100% fra januar til august mens foreldrene jobbet! Har aldri hørt på maken, og så har det vist seg i ettertid at de faktisk fikk barnehageplass i mars, men takket nei fordi "barnet var for lite til barnehagen". 
 

Jeg spurte venninnen min om hvor mange dager hun og mannen selv hadde vært hjemme fra jobb i denne perioden pga. manglende barnehageplass, og da sa hun at det har tidvis vært litt kortere dager på jobb, men aldri fulle dager. 
 

Da barnet begynte i barnehagen, opplevde de selvfølgelig det klasssiske sykefraværet (som alle barn opplever?), men det var besteforeldrene som var hjemme med sykt barn, nesten aldri dem selv.. kan tenkes at denne ordningen funger bra for besteforeldrene og, men allikevel synes jeg det er litt unikt. 

 

Mine foreldre er pensjonister, men jeg unner dem stor frihet til å endelig gjøre alt de ønsker etter svært mange år i arbeidslivet. Er overlykkelig hvis de vil hente i barnehagen. Jeg og søsteren min har en avtale om å passe hverandres barn noen helger i året, og da blir ofte foreldrene vår med på dette av fri vilje😊

Anonymkode: d7f3a...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ser det ofte er tema i diskusjoner og i sosiale media at dagens foreldre er både sinte, skuffet og lei seg fordi besteforeldre ikke står til forventning. 
Besteforeldre er ferdig med kanskje to tiår med barn og ansvar. Når de endelig har selvstendige barn så skal de være barnevakt, gjerne ha flere barn samtidig og på overnatting. Mange avtaler med besteforeldre om fast dag i uka de skal ha avlaste å passe barnebarna. 
opplever at det er store krav til besteforeldre i dag. 
tenker de må få disponere tiden sin selv, og være sammen med barnebarn når det passer de og de har overskudd. 
besteforeldre har heller ikke samme overskuddet til å passe småbarn, og de blir sliten. 
Når foreldre sier at jaja, da skal ikke besteforeldrene få hjelp når de blir gamle. Hva er det å si? 
Når lan får barn må en også organisere livet sitt slik at man både har økonomi og tid til å følge opp barna. 
man kan fint jobbe litt mindre når barna er små, man trenger ikke en dyr bolig eller oppussings prosjekter. 
Vi har ungdommer hjemme, og da de var små passet besteforeldrene, men det var aldri noe krav, kun når de ville og det passet. 
De ønsker jo gjerne å reise, være med venner og ha friheten de ikke har hatt på mange år. 
unner foreldrene mine å leve livet sitt, og være sammen med oss og barna når de vil. 
mye hyggeligere for de når de kan velge selv. Ikke ha dårlig samvittighet for å ha sagt nei 4 ganger på rad, og fornærmet voksne barn. 
Er det bare meg? Eller har jeg glemt hvor slitsomt småbarns perioden var? 😅

Anonymkode: e715a...975

Enig med deg. 

Jeg har foreldre som gjerne passer og er delaktige i livet til alle barna og barnebarna sine, men de skal gjøre det fordi de ønsker. Jeg spør om jeg trenger noe, og forventer aldri at de skal slippe alt de har for å hjelpe meg. Men jeg vet de ville gjort det og gjør det om det trengs. Blant annet fordi jeg ikke ber om pass hele tiden! Vi er mye sammen, ofte flere ganger i uka. Men da er jeg også der, og det er relativt sjelden overnatting. Nå spør barna selv fordi det er gøy, og de sier ja/nei og avtaler evt. en annen dag frem I tid som det passer. 

Min mor og far har full jobb og et sosialt liv, det har jeg respekt for og ikke minst er jeg glad for det. De nyter livet! De er ferdige med barn, og bør nyte «livets dessert» som de sier! Og det gjør de virkelig, selv om de ikke har barnebarna alene hele tida. De ser dem jo som sagt oftere enn de fleste andre jeg vet om😅

Anonymkode: 18c00...426