Far vil ikke dele ferieplaner

[AnonymBruker]

Også skilt når barna var små. Jeg hadde aldri en tanke om at far skulle dele sine ferieplaner med meg, enste jeg viste er at han stort sett alltid ferierer i Norge. Men sånn ellers hadde det ingen betydning. Alltid fått noen meldinger med bilde av barna i ferien og en liten hilsen, jeg kjenner jo barnefar og vet at han vil det aller beste for barna, og at han ferier slik han vet ungene setter pris på.  Jeg reiser alltid utenlands, pleier si hvor vi skal. Men noe mer utfyllende info har vi ikke krav på.

Og en forelder kan ikke holde igjen passet til brna om en ikke får vite ferieplaner. Det er å sabotere både for barna og den ene foreldren

Anonymkode: 317ad...542

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt ingen grunn i verden til å skjule det, hvorfor skal ikke begge foreldre vite hvor barna reiser vekk på ferie? At den andre forelderen ikke har noe med det, hva fader? 

Anonymkode: cd96a...94c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, TS. Sånn hadde vi det i starten også, far ville gjerne bevise at han var like viktig forelder som meg og opplevde mine spørsmål som kontrollerende. Frem til bruddet, og årsak til bruddet, var jeg alene med barna mesteparten av tiden. Han var ikke god nok på å forberede barna, pakke det de trengte og legge aldersadekvate planer når han dro avgårde med dem alene. Eksempelvis dro de rett fra sydentur til hyttetur på Vestlandet uten varme klær eller de var vrange og vanskelige å ha med på reise fordi han hadde sett for seg at barna skulle juble over overraskelser, men våre trenger tid til å glede seg og blir urolige av nye planer. Alt løser seg, men det ble dyrt for han og stress for barna å bruke en hel dag å handle nye klær mens resten av familien var på hytten og koste seg. Dessuten drar ikke jeg to uker til 35 grader på Kypros om han akkurat har gjort det samme med dem, så det er greit å vite. Her er sånn jeg løste det: 

1.  Jeg gjorde det klart at for barna er det viktig å vite for å kunne glede seg og jeg kunne hjelpe dem med det. Da trenger ikke jeg ringe eller tekste like mye når de er med ham og de slipper å føle på at de må si ifra til meg om ting. De kan også få mulighet til å pakke de klærne eller tingene som de selv ønsker. 

2. Jeg lovet å ikke uttrykke min mening om planene hans. Og dette var vanskelig! Når farmor var den som passet barna våre på en liten hytte og han selv dro på toppturer fra morgen til kveld, synes jeg det var dårlig gjort mot både farmor og barna og synd for han, at han ikke fikk vært mer med dem. Men jeg holder kjeft så lenge det ikke er å jakte krokodiller med hendene. 

3. Jeg fortalte uoppfordret om egne planer selv om han ikke gjorde det samme. «Jeg tar med ungene til Kreta i sommer også kommer vi hjem på natta en dag før de skal til deg. Da får de en dag å sove ut på og sånn, så da skal de ikke være for trøtte og slitne når de kommer til deg. Skal jeg sende med noe spesielt?» 

Etter 22.juli og han ikke fikk tak i oss, da vi var i Oslo (men i svømmehall uten info og telefon) skjønte han også hvorfor det er greit å vite. 

Barna har godt av at foreldrene samarbeider, men far må vite at du ikke prøver å overstyre eller kontrollere. Det kan du fortelle rett ut og så bevise etterhvert. 

Anonymkode: 8aaf8...fd8

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det normalt å fortelle slikt. Barna har lov å glede seg til ferien, og snakke med begge sine foreldre om det. Barnas hverdag eller ferie skal ikke holdes hemmelig for foreldrene. Barna skal heller ikke påtvinges å måtte ha hemmeligheter overfor den ene forelderen. Han har behov for å være stygg mot deg, på bekostning av barna. 

Anonymkode: 65bc5...4b4

[Granneman82]

Altså, i min familie og blant de jeg kjenner så er det helt vanlig å informere den andre foreldren om hvor de skal reise og hvor lenge de blir borte. Fatter ikke hvorfor voksne folk skal gjøre seg vrange bare for å være vrange, som trassige småunger. 

[AnonymBruker]

Vi er skilt og har ingen løpende dialog fordi samarbeidet har vært så konfliktfylt. Hun kan kontakte meg om hun trenger å bytte dager, men jeg gjør ikke det andre veien da jeg bare får kjeft.

Snakker heller ikke sammen om ferieplaner. Som jeg tenker er like greit, jeg vil uansett kunne planlegge som jeg ønsker uten å få masse formeninger om at det er feil, de får ikke lov til det, eller det er ikke godt nok.

Barna vet jo snart nok selv hva de skal og gir beskjed. De er 16 og 12.

Anonymkode: e15da...7cf

[finn.jajo]

Det beste for barna må være en god/grei og åpen dialog mellom foreldrene. For meg høres det ikke veldig bra ut at den ene forelderen ikke skal få vite hvor i verden barna er i 2-3 uker fordi barna er på ferie med den andre forelderen. Sier som noen andre her, hva om det skjer en ulykke, naturkatasrofer, sykdom eller annet. Det er jo naturlig å vite hvor barna er.

Jeg vokste selv om med skilte foreldre og det var alltid informasjonsflyt om hvor man var på ferie. Dette fortsatte opp i voksen alder mellom meg og mine respektive foreldre. Det handler ikke om å kontrollere den andre, men å vite hvor barna - de kjæreste man har er.

Så er jeg selvsagt enig i at det ikke er nødvendig med detaljerte opplysninger om alt man gjør osv. Det er fint om foreldrene er på såpass god fot at man kan sende noen bilder av opplevelser, men også greit hvis ikke. At folk synes det er naturlig å IKKE vite hvor barna sine er, synes jeg er veldig rart. Handler ikke om å stole eller ikke stole på den andre forelderen. Det er sunn fornuft og kjærlighet for ens egne barn.