Date mann med barn

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Det å være enke/enkemann er kanskje det eneste "respektable" på datingfronten når man har barn. Man er unnskyldt alt da. Jeg har kjempehøy sympati for de som er i en slik sitasjon, og knapt noe i det hele tatt for de som er single og aleneforeldre(med mindre bruddet er pga vold eller utroskap. Det er de eneste ok grunnene i min bok for å splitte en familie).

Anonymkode: 2abaf...e4a

Dette er jo ikke noe du vet noe om? Jeg er alene med mine grunnet vold, og det er det svært få som vet om. De fleste tror det ble slutt fordi jeg gikk lei. 

Anonymkode: 6c29a...195

[AnonymBruker]

Finnes det ikke andre menn der ute? 

Anonymkode: 036b8...588

[Anonym90059005]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Han prioriterer barna selv i barnefrie uker? Hvorfor det? Hvem bestemmer at han må være privatsjåfør «for barna» når han er barnefri? 
For meg lukter det tøffelhelt som adlyder ordre fra øverste hold. MEN: jeg har fått overdose av disse tusseladdene som dilter etter barn og moren til barna. 

Anonymkode: 25375...f3f

Noen av oss bryr oss, tro det eller ei, også om barna våre i "barnefrie" uker skjønner du. Shocking, I know. Er du trener for fotballaget til barnet f.eks., så er ikke det noe du kun gjør annenhver uke. Man stiller opp for barnet sitt når det er behov, enkelt og greit. Verdens beste prioritering.

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (1 minutt siden):

Noen av oss bryr oss, tro det eller ei, også om barna våre i "barnefrie" uker skjønner du. Shocking, I know. Er du trener for fotballaget til barnet f.eks., så er ikke det noe du kun gjør annenhver uke. Man stiller opp for barnet sitt når det er behov, enkelt og greit. Verdens beste prioritering.

Da må man finne noen som er tilsvarende like opptatt som kan håndtere såkalte "situationship". Men noe tilsier at man liker dette livet og da kan man ikke forvente langvarige forhold til noen. Selv de i forhold med barn sammen krever litt pleie av parforholdet skal det overleve både underveis og etter ungene har flyttet ut. Mange mister kjærestebiten og da får man brudd som venner. Ikke sant?  

Anonymkode: b0dab...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Han prioriterer barna selv i barnefrie uker? Hvorfor det? Hvem bestemmer at han må være privatsjåfør «for barna» når han er barnefri? 
For meg lukter det tøffelhelt som adlyder ordre fra øverste hold. MEN: jeg har fått overdose av disse tusseladdene som dilter etter barn og moren til barna. 

Anonymkode: 25375...f3f

Eksen bestemmer. 

Enig med deg. TS, ønsker du å være prioritet nummer 5 i livet hans? 

Anonymkode: 036b8...588

[AnonymBruker]

Interessant tråd. I et par andre her har det vært MANGE som har sagt at de aldri ville vurdert en mann UTEN barn, siden hvis han ikke har barn, er det sannsynligvis noe alvorlig galt med ham.

Anonymkode: 997e1...165

[Fjompenisse]

19 hours ago, Mardina said:

Og jeg har nettopp kommet ut av et 9 års langt forhold med en mann som ikke ville ha barn og var veldig klar på det. Jeg tror absolutt ikke at alle barnløse menn er sære. Mulig at man må lete litt mer for å finne en med samme verdier og ønsker, men det er jeg villig til gjøre. En av mine preferanser er at jeg ikke ønsker å være stemor. Jeg er heller ikke spesielt begeistret for barn, så for meg er det en dealbreaker om han har barn. Mulig det er sært, men det hadde jo vært kjedelig om vi alle ønsket det samme i en partner. Jeg vet i hvert fall hva jeg vil ha. 

Jeg er 45, har aldri ønsket meg barn og er nå uansett for gammel til å få barn. Så da får man jo bare håpe at drømmemannen en dag dukker opp.... 😊

I den alderen kan det jo være noen aktuelle kandidater som har voksne barn. Eller er det også uaktuelt?

[Mardina]

Fjompenisse skrev (17 minutter siden):

I den alderen kan det jo være noen aktuelle kandidater som har voksne barn. Eller er det også uaktuelt?

Godt mulig. Det vet jeg jo ikke før jeg evt. står i situasjonen 😊

[Fjompenisse]

24 minutter siden, Mardina said:

Godt mulig. Det vet jeg jo ikke før jeg evt. står i situasjonen 😊

Tenkte umiddelbart at det kanskje ble et magert utvalg om de potensielle partnerne ikke skal ha barn, men kom over en undersøkelse som viste at 18% av menn på 50 ikke har barn, så det burde uansett være litt å velge fra 😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 2.45):

Jeg dater en mann som har to barn (7 og 10 år), han har dem annenhver uke. Når han ikke har dem, så er han likevel involvert i kjøring, treninger og en del andre ting med dem, og jeg merker at han ofte er sliten. Han er en kjempefin pappa som tar ansvaret seriøst, og dette er også en av grunnene til at jeg vil date han og respekterer han. Samtidig så merker jeg at det er litt vanskelig, fordi når han ikke har barna, så har han mye jobb han skal "ta igjen", han sover mye for å "hvile ut" osv. Føler han er litt overveldet.

Jeg jobber med meg selv for å ikke føle med nedprioritert og takle dette (vet at det er en del av pakken), men tenkte likevel det er fint å høre fra andre som har vært / er i samme situasjon. Hva synes du, hvordan løste det seg, eller gikk det kanskje ikke så bra til slutt?

Anonymkode: f48a9...3b4

Min erfaring er at når to personer med barn fra før, tidligere forhold. Så går det lettere. Men kvinne uten barn som involverer til allerede far, vil bli med prioritert på mange måter. Hvis gi anbefaling, bli kjæreste med gutt uten barn.. 

Anonymkode: 8ba7b...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er 32 år, og har datet noen barnløse menn. Ingen av de har matchet med meg, de var veldig sære og sikkert en grunn til at de er barnløse. Nå dater jeg en mann som har ett barn, han har barnet sitt 50%. Han har alle egenskapene og verdiene jeg ser etter. Tror det utelukkende er positivt å være med en mann som har barn fra før.   Men spørs litt på situasjonen også. Prata en gang med en fyr som hadde tre barn. Han hadde de kun annenhver helg. Da ble jeg skeptisk. Rart at han hadde de så lite, og tre barn er mange når jeg selv også ønsker barn. Sa nei til å treffe denne mannen 

Anonymkode: 29964...a1a

Det er ikke min erfaring. Trodde aldersforskjellen vår skulle tilsi at jeg ble mer prioritert enn det jeg gjorde, siden barna hans hadde flyttet ut. Selv vennene til barna ble mer prioritert enn det jeg ble. Han var involvert i absolutt alle detaljer i barna sine liv. Hadde knapt tid til å snakke med meg hvis barna kom hjem på ferie med flere venner som alle sammen bodde i huset hans opp til en måned. Siden dette skjedde ofte, så orket jeg til slutt ikke mer, og vegrer meg nå for å finne en man som har barn fra før. Det irriterte meg også at han ryddet opp etter den ene, voksne datteren fordi hun rotet rundt omkring i huset.

Anonymkode: 78465...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Han prioriterer barna selv i barnefrie uker? Hvorfor det? Hvem bestemmer at han må være privatsjåfør «for barna» når han er barnefri? 
For meg lukter det tøffelhelt som adlyder ordre fra øverste hold. MEN: jeg har fått overdose av disse tusseladdene som dilter etter barn og moren til barna. 

Anonymkode: 25375...f3f

Barnefrie uker, hva er det for noe tull? Er man foreldre, så er man foreldre. Selv om barna har base hos den andre foreldreren annenhver uke. Man skal ikke skru foreldreskapet av og på bare fordi det passer den nye kjæresten. 

Anonymkode: 8208b...004

[helga89]

Først av alt! Mitt svar ble langt! Beklager det, men håper det er til nytte for deg og andre i en slik situasjon ❤️

Her var det mange forskjellige og dramatiske svar... Du vil alltid komme som nr 2 i rekken. Det vet du selv og. Det er det ikke alle som takler! Det med andres barn er utfordrende greier, og utvikler dette seg til at du møter barna og etterhvert blir en del av deres liv, så blir det også vanskelig på sin måte. Mest fantastisk og morsomt! Men også mye vanskelig. 

Når det kommer til dette med at han jobber mye på sine "friuker" for å ta igjen arbeid så forstår jeg det 100% fra hans side, og jeg forstår din side av det og! Jeg har vært på begge sider av dette. Nå har jeg vært såpass heldig og funnet noen som ikke bare aksepterer at det er slik, men på sin måte foretrekker det slik også FORDI!! Man har mulighet til å få i pose og sekk her: kvalitetstid sammen, og mye egentid. Og den kvalitetstiden kan det bli mer av etterhvert som forholdet utvikler seg. Da vil man få flere lommer man kan tilbringe tid sammen. 

Tenker du at ekstra egentid egentlig virker litt fint, så start en god dialog med han. Det er viktig at arbeidet hans ikke tar over for mye! Når man er vant til det kjøret typen din har: ekstra jobb, ekstra kjøring, ekstra ditt og ekstra datt, så er det veldig vanskelig å skille mellom hva som er "jobbe for å ta igjen det tapte" og "jobbe fordi man er vant til å jobbe". Det er litt typisk menn å forville seg inn i mye jobb fordi det føles som den enkleste måten å bidra til familien på. Jobber man mye så tjener man mer, og da kan man unne seg og sine mer. Selv om de rundt egentlig bare ønsker mer tilstedeværelse. Så den balansen er litt kinkig å finne ut av. Det krever innsats fra han, tålmodighet og raushet fra deg, og god kommunikasjon! Når det gjelder kvalitetstid, start i det små! Endring tar TID! 

Det er også vanskelig å skille mellom hva han gjør for å hjelpe barna, og hva han gjør for å lette situasjonen til moren. Jeg ville ikke hengt meg for mye opp i den forskjellen. Det er enklest å følge prinsippet: har mor/far det bra, har barnet det bra. Så handler han inn for henne eller noe sånt, så påvirker det barna indirekte. Men man skal jo ikke væra naiv og la seg utnytte heller! Så bare følg litt med, og ta det opp om det er noe som skurrer. 

Og bare fordi man samarbeider godt om barnas oppdragelse og tilsynelatende er gode venner, så betyr IKKE det at man ligger med hverandre hver mulighet man får. Jeg og min eks er kjempeglad i hverandre, men ingen av oss har noen seksuell interesse av hverandre lenger. Vi hjelper hverandre så godt vi kan, for å være best mulig mamma og pappa for barnet vårt. Våre kjærester går også godt overens, så rett som det er tar vi en kaffe sammen på byttedager osv. 

Avslutningsvis er det noe å si om han egentlig er klar for et forhold, og kanskje det gjelder deg og? Det har jeg driti meg ut på et par ganger... Glem rebound og følelser for eksen og sånt fjas. Det er ikke det jeg snakker om, og ut fra det lille jeg har lest er det ingen grunn til å mistenke noe slik. Det å ha fått ordentlig fotfeste i sin nye tilværelse er veldig viktig før man introduserer nye elementer (feks deg) i den tilværelsen. Et godt og solid fundament i et parforhold lages av at begge har gjort grunnjobben i sitt eget liv. Står man støtt alene, er det enklere å stå stødig sammen med andre. Og det er greit å ha kontakt med seg selv der før man tar store steg videre i livet. 

Masse lykke til ❤️ Uansett vil det gå bra, enten sammen eller hver for seg. Kanskje helst sammen? 🤭

[helga89]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Det å være enke/enkemann er kanskje det eneste "respektable" på datingfronten når man har barn. Man er unnskyldt alt da. Jeg har kjempehøy sympati for de som er i en slik sitasjon, og knapt noe i det hele tatt for de som er single og aleneforeldre(med mindre bruddet er pga vold eller utroskap. Det er de eneste ok grunnene i min bok for å splitte en familie).

Anonymkode: 2abaf...e4a

At det var..? 😛 Jeg har selv vokst opp med foreldre som OVERHODE IKKE skulle vært sammen. Kanskje helst ikke fått barn sammen heller. Men så skjedde jo lille meg, da. Og de holdt sammen til jeg ble 18. Det var ikke vold, ikke overgrep, ikke noe slikt. Men det var ikke en fin oppvekst. Mamma prøvde å flytte da jeg var 12, og jeg jublet. Men flyttet tilbake med en gang... Så den gammeldagse holdningen der kjøper jeg ikke på 90% avslag en gang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 2.45):

Jeg dater en mann som har to barn (7 og 10 år), han har dem annenhver uke. Når han ikke har dem, så er han likevel involvert i kjøring, treninger og en del andre ting med dem, og jeg merker at han ofte er sliten. Han er en kjempefin pappa som tar ansvaret seriøst, og dette er også en av grunnene til at jeg vil date han og respekterer han. Samtidig så merker jeg at det er litt vanskelig, fordi når han ikke har barna, så har han mye jobb han skal "ta igjen", han sover mye for å "hvile ut" osv. Føler han er litt overveldet.

Jeg jobber med meg selv for å ikke føle med nedprioritert og takle dette (vet at det er en del av pakken), men tenkte likevel det er fint å høre fra andre som har vært / er i samme situasjon. Hva synes du, hvordan løste det seg, eller gikk det kanskje ikke så bra til slutt?

Anonymkode: f48a9...3b4

Ikke normalt at far bidrar mye i sin fri uke!

Hvor er barnemoren??

Hadde aldri godtatt vært nedprioritert. Jeg er min kjærestes første prioritet når han har barnefri. Barnets mor må gjøre alt da! Normalt😊

Anonymkode: ac37c...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Barnefrie uker, hva er det for noe tull? Er man foreldre, så er man foreldre. Selv om barna har base hos den andre foreldreren annenhver uke. Man skal ikke skru foreldreskapet av og på bare fordi det passer den nye kjæresten. 

Anonymkode: 8208b...004

Fordi hun har RETT. Barnemor sitt ansvar i hennes uke. Garantert tøffelhelt med lat barnemor. 

Anonymkode: ac37c...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 12.27):

Takk for svar. Vi har ikke kommet så langt at jeg er involvert i barna hans, har bare datet i 4 måneder. Så jeg har ofte følt at når han har barna er han nesten "isolert" fra meg og veldig sliten, og bare sovner på kveldene. Han sender meldinger hver dag og forteller litt hva de gjør og sånn, noen ganger bilder også. Kanskje jeg kommer til å føle annerledes hvis vi kommer dit at jeg kan være mer involvert, men dette tar naturligvis en del tid ennå da. -ts

Anonymkode: f48a9...3b4

Ikke godta dette. Barnemor har ansvar i hans friuker. Det heter 50/50 av en grunn. Eller kjører/henter barnemor like mye i hans uker?🤔

Anonymkode: ac37c...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er 32 år, og har datet noen barnløse menn. Ingen av de har matchet med meg, de var veldig sære og sikkert en grunn til at de er barnløse. Nå dater jeg en mann som har ett barn, han har barnet sitt 50%. Han har alle egenskapene og verdiene jeg ser etter. Tror det utelukkende er positivt å være med en mann som har barn fra før.   Men spørs litt på situasjonen også. Prata en gang med en fyr som hadde tre barn. Han hadde de kun annenhver helg. Da ble jeg skeptisk. Rart at han hadde de så lite, og tre barn er mange når jeg selv også ønsker barn. Sa nei til å treffe denne mannen 

Anonymkode: 29964...a1a

Regner med at dette gjelder deg selv også da? 

Anonymkode: a55b2...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er at når to personer med barn fra før, tidligere forhold. Så går det lettere. Men kvinne uten barn som involverer til allerede far, vil bli med prioritert på mange måter. Hvis gi anbefaling, bli kjæreste med gutt uten barn.. 

Anonymkode: 8ba7b...fa5

Hæ? 

Anonymkode: 036b8...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hæ? 

Anonymkode: 036b8...588

😂😂😂 ja den siste setningen der er hæ

Anonymkode: ac37c...006