Kassettspiller Skrevet 30. juni #1 Del Skrevet 30. juni (endret) Trist over å aldri kunne skjønne ting som andre tar for gitt. Føler at at jeg ble født uten en innebygd kompass som alle andre har. Det er stør økning over dem som får uføretrygd pga. autisme. Vet dem ikke kun ser på diagnosen, men på arbeidsevnen. Likevel så blir man usikker på hva dem regner som grei arbeidsevne og det gjør meg bekymret. Bekymret for at jeg ikke kan klare meg i jobb. Tror det kommer til å ordne seg, men usikker på hva som vil skje i fremtiden og hvor gode muligheter jeg kan få. Endret 30. juni av Kassettspiller 14 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. juni #2 Del Skrevet 30. juni Hvor gammel er du? Er du i arbeid nå? Får du tilbud om oppfølging hvis du trenger det? Anonymkode: 0bc54...b1c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 30. juni Forfatter #3 Del Skrevet 30. juni (endret) AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Hvor gammel er du? Er du i arbeid nå? Får du tilbud om oppfølging hvis du trenger det? Anonymkode: 0bc54...b1c Er 21 år gammel. Nei, dessverre. Prøvde å jobbe som tilkallingsvikar og ferievikar i to ulike jobber, men fikk ikke fler vakter. Mistenker at det er pga. vansker knyttet til autisme med tanke på tilbakemeldinger jeg fikk. Ja, skal få noe hjelp med psykoedukasjon og andre former for samtale. Men er lenge til og er på venteliste for denne andre formen for samtale. Mest sannsynlig får jeg våren 2025 Får oppfølging med Nav, men det tar så lang tid å komme videre. Skal sies at jeg var på utredning og det er manglende tilbud i kommunen. Skal derfor få bedre hjelp av en annen kommune. Men prosessen har og vil nok ta lang tid. Endret 30. juni av Kassettspiller 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 30. juni Forfatter #4 Del Skrevet 30. juni (endret) Kassettspiller skrev (Akkurat nå): Endret 30. juni av Kassettspiller Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. juni #5 Del Skrevet 30. juni Kassettspiller skrev (7 minutter siden): Er 21 år gammel. Nei, dessverre. Prøvde å jobbe som tilkallingsvikar og ferievikar i to ulike jobber, men fikk ikke fler vakter. Mistenker at det er pga. vansker knyttet til autisme med tanke på tilbakemeldinger jeg fikk. Ja, skal få noe hjelp med psykoedukasjon og andre former for samtale. Men er lenge til og er på venteliste for denne andre formen for samtale. Mest sannsynlig får jeg våren 2025 Får oppfølging med Nav, men det tar så lang tid å komme videre. Skal sies at jeg var på utredning og det er manglende tilbud i kommunen. Skal derfor få bedre hjelp av en annen kommune. Men prosessen har og vil nok ta lang tid. Her så får jeg ikke noe hjelp siden de ikke har noe å tilby i denne kommunen jeg bor i. Kommunen her sier at man kun får hjelp i den kommunen man bor i. Håpløst egentlig alt sammen. Er en fattig kommune her jeg bor. Anonymkode: 5382b...da1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. juni #6 Del Skrevet 30. juni Jeg er trist selv over å ha autisme og aldri være sånn som alle andre tar for gitt. Føler meg ikke normal selv om jeg prøver men det går ikke. Passer ikke inn. Får håpe du får mere hjelp. Anonymkode: 5382b...da1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 30. juni Forfatter #7 Del Skrevet 30. juni AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Her så får jeg ikke noe hjelp siden de ikke har noe å tilby i denne kommunen jeg bor i. Kommunen her sier at man kun får hjelp i den kommunen man bor i. Håpløst egentlig alt sammen. Er en fattig kommune her jeg bor. Anonymkode: 5382b...da1 Ja, så da må man egt. flytte. Det er derfor jeg er i en flytteprosess nå. Må innrømme at det er veldig vanskelig med store og mange endringer i livet mitt pga. vansker tilknyttet autisme. Men jeg må ta meg sammen og gjøre dette for en bra fremtid. 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 30. juni Forfatter #8 Del Skrevet 30. juni (endret) AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Jeg er trist selv over å ha autisme og aldri være sånn som alle andre tar for gitt. Føler meg ikke normal selv om jeg prøver men det går ikke. Passer ikke inn. Får håpe du får mere hjelp. Anonymkode: 5382b...da1 Kjenner meg igjen med å ikke passe inn. Så mange vansker og man før høre negative ting når det kommer til hvordan andre med autisme har det. Er for eksempel trist å se hvor stort antall med autisme ender med å få uføre. Det er en grunn til at mange med autisme ikke mestrer i stå i jobb over tid og kanskje det rammer meg. Lurer på om jeg har større sannsynlighet for å mislykkes pga. autismen. Endret 30. juni av Kassettspiller 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. juni #9 Del Skrevet 30. juni Kassettspiller skrev (5 minutter siden): Ja, så da må man egt. flytte. Det er derfor jeg er i en flytteprosess nå. Må innrømme at det er veldig vanskelig med store og mange endringer i livet mitt pga. vansker tilknyttet autisme. Men jeg må ta meg sammen og gjøre dette for en bra fremtid. Ja trist det der ja. Jeg tenker også på at jeg må flytte men har ingen å hjelpe meg med flytting så er helt låst her. Jeg synes også forandringer er veldig vanskelig og det å ikke vite. Jeg har angst og depresjon og traumer pluss masse annet i tillegg så alt er veldig håpløst. Anonymkode: 5382b...da1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. juni #10 Del Skrevet 30. juni Kassettspiller skrev (2 minutter siden): Kjenner meg igjen med å ikke passe inn. Så mange vansker og man før høre negative ting når det kommer til hvordan andre med autisme har det. Er for eksempel trist å se hvor stort antall med autisme ender med å få uføre. Det er en grunn til at mange med autisme ikke mestrer i stå i jobb over tid og kanskje det rammer meg. Lurer på om jeg har større sannsynlighet for å mislykkes pga. autismen. Ja det er veldig trist. Er ung ufør selv fordi klarte aldri å jobbe. Jeg har heller aldri hatt noen venner og ensomheten er vondt å håndtere den også. Anonymkode: 5382b...da1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 30. juni Forfatter #11 Del Skrevet 30. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Ja trist det der ja. Jeg tenker også på at jeg må flytte men har ingen å hjelpe meg med flytting så er helt låst her. Jeg synes også forandringer er veldig vanskelig og det å ikke vite. Jeg har angst og depresjon og traumer pluss masse annet i tillegg så alt er veldig håpløst. Anonymkode: 5382b...da1 Så trist å lese dette! Jeg har heldigvis et nettverk som kan hjelpe meg så er egentlig veldig heldig. Men jeg føler meg ut som en parasitt. Med det så mener jeg at jeg er resurssterk og kan i teorien jobbe, men har ikke jobb takket være vanskene. Jeg hadde nesten bare 5-ere og 6-ere fra videregående og nå føles det ut som jeg egt. er ubrukelig for samfunnet. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 30. juni Forfatter #12 Del Skrevet 30. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Ja det er veldig trist. Er ung ufør selv fordi klarte aldri å jobbe. Jeg har heller aldri hatt noen venner og ensomheten er vondt å håndtere den også. Anonymkode: 5382b...da1 Hvordan hjalp Nav deg med jobbutprøvning? Veldig trist å lese på det du har opplevd og hvordan du har det! Håper det blir bedre for deg!❤️ 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. juli #13 Del Skrevet 1. juli Jeg tenker at det er positivt at du fikk diagnosen såpass tidlig. Du er voksen, men fortsatt ung, og har mulighet til å tilpasse utdanning/jobb etter de utfordringene du har. Identifisere hva du har vansker med, få hjelp og tilrettelegging. Ikke press deg selv inn i den nevrotypiske A4-malen som bare leder til utbrenthet. Vil gjerne anbefale podcasten «The Squarepeg Podcast» av Amy Richards. Hun intervjuer kvinner som har fått autismediagnose som voksne. Anonymkode: 9b199...760 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Laraa Skrevet 1. juli #14 Del Skrevet 1. juli Jeg har riktignok jobb, men synes autisme preger livet mitt negativt. Tankekjør, overanslysering, aldri helt få fred fra inntrykk og følelser. Har ikke et grusomt liv og jeg klarer meg praktisk helt fint i hverdagen som nevnt med fullført utdanning, jobb og huslån, venner og familie, men tror autisme gir meg tillegsproblemer og bekymringer som genereres av seg selv uten noen logisk eller god grunn, annet enn autismen i seg selv. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 1. juli Forfatter #15 Del Skrevet 1. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg tenker at det er positivt at du fikk diagnosen såpass tidlig. Du er voksen, men fortsatt ung, og har mulighet til å tilpasse utdanning/jobb etter de utfordringene du har. Identifisere hva du har vansker med, få hjelp og tilrettelegging. Ikke press deg selv inn i den nevrotypiske A4-malen som bare leder til utbrenthet. Vil gjerne anbefale podcasten «The Squarepeg Podcast» av Amy Richards. Hun intervjuer kvinner som har fått autismediagnose som voksne. Anonymkode: 9b199...760 Ja, å få en diagnose er bra med tanke på tilrettelegging. Jeg er imidlertid bekymret for at universitetet/r ikke har mulighet til å gi den tilretteleggingen jeg trenger, enten fordi det går utover pensum eller fordi de har mangelfull tilrettelegging. Det finnes eksempler på studenter som mangler den tilretteleggingen de har rett på. Det er bra å få hjelp slik at man eventuelt kan få den støtten man trenger, men jeg må likevel leve med utfordringene og det er det som gjør vondt . Jeg skjønner at jeg ikke bare kan synes synd på meg selv. Jeg tror en del av tristheten kommer fra tanken om at livet kunne vært mye bedre og at jeg kanskje kunne hatt en jobb hvis jeg hadde fått diagnosen tidligere. Takk for kommentaren og jeg skal sjekke ut podcasten.😊 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 1. juli Forfatter #16 Del Skrevet 1. juli Laraa skrev (1 time siden): Jeg har riktignok jobb, men synes autisme preger livet mitt negativt. Tankekjør, overanslysering, aldri helt få fred fra inntrykk og følelser. Har ikke et grusomt liv og jeg klarer meg praktisk helt fint i hverdagen som nevnt med fullført utdanning, jobb og huslån, venner og familie, men tror autisme gir meg tillegsproblemer og bekymringer som genereres av seg selv uten noen logisk eller god grunn, annet enn autismen i seg selv. Ser at noen klarer seg bedre i praksis og det gir håp for min del. Men man skulle gjerne levd uten slike tilleggsproblemer... Men er redd for hvor lite "høytfungerende" jeg er. Overvurderer jeg meg selv slik at jeg kommer til å prøve og feile mer? Vet at dette ikke kan besvares basert på dette, men dette er en bekymring jeg har. Alle prøver og feiler her i livet, men jeg kommer kanksje til å gjøre det mye mer og det er vondt. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. juli #17 Del Skrevet 1. juli 1 hour ago, Kassettspiller said: Ja, å få en diagnose er bra med tanke på tilrettelegging. Jeg er imidlertid bekymret for at universitetet/r ikke har mulighet til å gi den tilretteleggingen jeg trenger, enten fordi det går utover pensum eller fordi de har mangelfull tilrettelegging. Det finnes eksempler på studenter som mangler den tilretteleggingen de har rett på. Det er bra å få hjelp slik at man eventuelt kan få den støtten man trenger, men jeg må likevel leve med utfordringene og det er det som gjør vondt . Jeg skjønner at jeg ikke bare kan synes synd på meg selv. Jeg tror en del av tristheten kommer fra tanken om at livet kunne vært mye bedre og at jeg kanskje kunne hatt en jobb hvis jeg hadde fått diagnosen tidligere. Takk for kommentaren og jeg skal sjekke ut podcasten.😊 Skjønner deg godt. Er selv autist. Håper du får til studiene og at du får jobb. Selv synes jeg dette med autisme-diagnosen var ille både fordi det å ha autisme gir mange ekstra utfordringer i livet. Men syntes også det var trist å få selve diagnosen og finne ut at utfordringene mine er permanente. Ja, jeg kan få tilrettelegging. Men jeg kan aldri bli flink sosialt, det såret meg veldig. Har alltid vært ensom og ønsket å ha venner. Jeg visste allerede før jeg fikk diagnosen at jeg var dårlig sosialt, men hadde lenge håpt at jeg kunne lære meg til å bli like flink som mine søsken. Det viste seg å ikke være mulig. Anonymkode: 86ebd...169 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kassettspiller Skrevet 1. juli Forfatter #18 Del Skrevet 1. juli (endret) AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Skjønner deg godt. Er selv autist. Håper du får til studiene og at du får jobb. Selv synes jeg dette med autisme-diagnosen var ille både fordi det å ha autisme gir mange ekstra utfordringer i livet. Men syntes også det var trist å få selve diagnosen og finne ut at utfordringene mine er permanente. Ja, jeg kan få tilrettelegging. Men jeg kan aldri bli flink sosialt, det såret meg veldig. Har alltid vært ensom og ønsket å ha venner. Jeg visste allerede før jeg fikk diagnosen at jeg var dårlig sosialt, men hadde lenge håpt at jeg kunne lære meg til å bli like flink som mine søsken. Det viste seg å ikke være mulig. Anonymkode: 86ebd...169 Ja, det veldig vondt. Det verste er nederlaget av å ha vært svært skoleflink og allikevel ende opp med å droppe ut av universitetet to ganger takket være vanskene tilknyttet autisme. Er så usikker på om universitetet er villig til å tilrettelegge for meg, fordi dem kanskje mener at hvis man trenger såpass mye hjelp så bør man velge noe annet. Vet at man har rett til tilrettelegging, men det er begrensninger. Hvorfor ble jeg ikke sent til utredning når flere av symptomene var åpenbare? Tenker da på lærere. Jeg er redd for fremtiden. Endret 1. juli av Kassettspiller Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. juli #19 Del Skrevet 1. juli Tror jeg ikke hadde blitt ufør, hadde jeg visst at jeg var autist og ikke psykisk syk. Har kastet bort mye tid på behandlinger som ikke hjalp, ble deprimert fordi jeg ikke taklet verden uten å forstå hvorfor, fikk ikke noe tilrettelegging i studier eller i arbeid. Var igjennom et helv3tte av medisinutprøvinger til jeg ble en zombie. Valgte feil studieretninger og tok til takke med jobber jeg ikke likte, da jeg ikke trodde jeg var verdig noe bedre. Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan det ville ha gått, hadde jeg visst, men jeg ville i hvert fall ikke vært like sint på meg selv fordi jeg ikke greide å ta meg sammen. Håper du finner ut av hvor mye du takler, finner en retning i livet og er snill med deg selv. Du er unik akkurat som du er, og har absolutt noe å bidra med. Verden ville ha vært fargeløst hvis alle hadde vært A4. Anonymkode: 114a5...dec 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. juli #20 Del Skrevet 1. juli Har du noe du skikkelig liker å drive med? Sønnen til vennina mi som er like gammel som deg. Har hatt dila på bil fra han var liten, skrudde og pusset opp biler fra han var 12, han passet ikke inn på videregående men fikk prøve seg i et bilverksted og der klarer han seg godt. Gikk opp til fagprøve nå . Moren sier det har med at der får han drive med noe han er interessert i. Hadde han ikke fått det hadde det ikke fungert Anonymkode: 77533...159 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå