Rare ting arvinger mener

[Livsmot]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2024 den 15.13):

Har dere noen? Jeg vet om en som påsto at eldste barn hadde rett til å velge gjenstander først fra boet. En annen mente han hadde krav på mer arv fra foreldrene fordi han hadde flere barn enn sine søsken. Han mente til og med at søsknene måtte betale tilbake fra sin arv hvis han skulle få flere barn i fremtiden. 😅

Anonymkode: f38c8...d29

Vel denne påstanden ang at arvinger skal få arv ut fra hvor mange barn de har eller kommer til å få har jo ingen gro bunn...Akkurat dette med å velge gjenstander ut fra alder er ikke helt feil, men det er ikke slik at den eldste skal velge de gjenstandene den ønsker men at man velger i runder, hvor den eldste begynner, så den neste osv når alle har valgt, starter mann igjen på den eldste, slik holder mann på til alt er delt..( dette er også slik advokater legger det opp ved offentlig siste.

Så til det rareste (mest slitsomme) jeg har opplevd... Da min farmor døde var det bare pappa og tante som levde, to onkler var døde og disse hadde 2 barn vær... Tante hulket og gråt seg gjennom to dager med deling, Forde hun ikke fikk alt av duker/gardiner osv som bestemor hadde strikket og heklet, da hun mente å ha krav på dette ettersom hun var eneste jenta..

[AnonymBruker]

Når jeg og mine biologiske søsken anmeldte faren vår for overgrep gjennom barndommen, valgte han å sette alt av verdier over på stemor. Stemor eide ingenting fra før. Vår stesøster som vil opprettholde sin perfekte fasade og holde tett om overgrep, sender barna sine dit, for å "late som ingenting", blidgjøre han, og vil etterhvert arve alt av verdier. Penger foran verdighet, og i dette tilfelle også foran sine barn.

Anonymkode: b7f68...e8e

[Fruktninja]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Arv er vanskelig. Jeg har alltid syntes slike arvestrider høres helt vannvittig ut og tenkte at det aldri kunne skjedd i min familie. Vi har heldigvis også unngått det og vi søsken er fremdels gode venner etter begge våre foreldre gikk bort med bare måneder mellom seg. Men mye takket være at det aldri var snakk om serlig store verdier. Og at jeg av den grunn heller ikke har ønsket å gå videre med å kreve det som egentlig var testamentert. 

Min mor ønsket nemlig å testamentert en del gjenstander av verdi til meg og min datter. Blant annet fordi jeg selv er delvis uføre og aleneforsørg. Min datter er også yngst i barnebarnflokken og siden mine foreldre aldri rakk å bidra inn mot konfirmasjon og bryllup slik de har gjort til alle de andre barnebarna, ønsket mamma blant annet at bunaden hennes og sølvet skulle gå til min datter (de har kjøpt bunad til alle de andre barnebarn i konfirmasjonsgave). 

Dette hadde mamma testamentert, men når alt kom til stykke syntes min mye eldre godt etablerer, gifte søster at det ble helt feil, og i stede for at min datter arvet bunaden måtte vi kjøpe den til full pris av min del av arveoppgjøret. Den lille arven hadde kommet godt med i en økonomisk trang hverdag og jeg kunne bare latt bunaden bli solgt, men siden jeg vet at mamma hadde veldig lyst at bunaden skulle bli i familien, brukte jeg mye av arven på å kjøpe ut bunaden og unngikk en feide oss søsken i mellom. Jeg syns det er rart at min søster som sitter såpass godt økonomisk i det selv ikke unner meg/min datter såpass, men hun har alltid vært gnien og jeg har nok oftere spandert på henne en omvendt til toss for at jeg ikke engang tjener halvpartenså mye som henne. Så jeg innså at dette kom til å ødelegge vårt forhold om jeg krevde det som egentlig var rettmessig mitt/min datters, og hun viste jo tross alt hva mamma ønsket men ville at vi skulle se bort fra det og dele alt likt. 

Hadde jeg ikke prisgitt det gode forhold vi søsken har, sett bort fra min søsters smålighet (vi er fire søsken), så hadde vi nok vært en av disse sakene som folk diskutere og klør seg i hode over. Det familie splittes og ikke prater sammen lengre pga små ting som en bunad. 

Anonymkode: a5401...2c4

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Om moren din hadde vært opptatt av å hjelpe deg burde hun gjort det i god tid før hun døde. 

Søsteren din fulgte bare arveloven.

At du er delvis ufør og aleneforsørger og synes synd på deg selv er jo ingen faktor i et arveoppgjør.

Anonymkode: e9ac3...489

Er det sånn at dersom feks en av foreldrene våre dør, og har testamentet, der det står bla at «Anne arver sølvtøyet med stråmønster. Birgitte arver sølvtøyet med rosemønster» så må barna kjøpe dette av dødsboet??? 
Jeg har aldri arvet så lurer på dette..

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Fruktninja said:

 

Er det sånn at dersom feks en av foreldrene våre dør, og har testamentet, der det står bla at «Anne arver sølvtøyet med stråmønster. Birgitte arver sølvtøyet med rosemønster» så må barna kjøpe dette av dødsboet??? 
Jeg har aldri arvet så lurer på dette..

Nei, det er ikke sånn, da får dere det. Men hvis avdøde har spesielt verdifulle gjenstander, som en bunad eller et maleri, er det ikke så uvanlig at man avregner verdien av denne mot penger.

For eksempel om to personer skal dele 1 million og en bunad, så får den ene bare penger og den andre penger og bunaden.

Om man sier bunaden er verdt 50 000, får den ene 525 000 kroner og den andre 475 000 og bunaden.

Men dett er sånt man ståt helt fritt til å avtale innad i hvert arveoppgjør.

Anonymkode: 35b47...413

[Mr.Anon]

Jeg driter egentlig i arv. Er ikke noe å hente av verdi uansett fra noen av mine foreldre.

Selv om jeg er eldst i flokken så lar jeg bare de mindre krangle seg i mellom.

Jeg har klart meg selv hele mitt liv uten hjelp fra foreldre, det skal jeg fortsette med etter de er døde også.

[AnonymBruker]

IDGAF skrev (21 timer siden):

Men en er ikke kjip dersom man ønsker at det skal gjøres opp etter arveloven.Arveloven er jo der fordi ikke alle ønsker at arven gjøres opp etter en på en rettferdig måte. 

Hvor går grensen for når man skal følge avdødes ønske, og når man skal følge arveloven? Er man kjip dersom man som særkullsbarn ønsker sin del av arven, selv om den avdøde kun ønsket at fellesbarn skulle arve?

Det ryddigste er å la arveloven bestemme, da er det jussen og ikke følelser som bestemmer. 

Signerer denne. Min søster har klart seg særdeles bra i livet, hun og mannen har mye penger og de har 2 barn sammen. Jeg har klart meg helt greit og har 3 barn. Når våre foreldre en dag går bort, så tar jeg det som verdens største selvfølge at arven deles i to mellom min søster og meg, selv om jeg har flere barn og dårligere råd. Arveloven er ryddig og grei, og jeg orker ikke engang tanken på konflikt med mitt eneste søsken.

Men jeg har observert flere brutalt stygge arveoppgjør, inkludert forfalsket signatur på testamente og unndragning av verdier. Og i en annen sak; psykologisk, vedvarende terror fra et særkullsbarn som ble forbannet over å ikke arve halvparten etter sin bonusfar (hans arv gikk til hans eneste biologiske barn).

Anonymkode: e4586...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Når jeg og mine biologiske søsken anmeldte faren vår for overgrep gjennom barndommen, valgte han å sette alt av verdier over på stemor. Stemor eide ingenting fra før. Vår stesøster som vil opprettholde sin perfekte fasade og holde tett om overgrep, sender barna sine dit, for å "late som ingenting", blidgjøre han, og vil etterhvert arve alt av verdier. Penger foran verdighet, og i dette tilfelle også foran sine barn.

Anonymkode: b7f68...e8e

Penger foran barnas helse og sikkerhet er ille og omsorgssvikt.

Anonymkode: a56cf...507

[Illuminatum]

Brunello skrev (På 24.6.2024 den 21.53):

Jada, men det er fullt lovlig å fordele annerledes når en vet hva avdødes vilje er. 

Ja, men da er det gave og ikke arv.

Barna arver og de igjen gir barnebarna verdien i gave.

Endret 26. juni 2024 av Illuminatum

[AnonymBruker]

On 6/25/2024 at 1:25 AM, AnonymBruker said:

Min mor ønsket nemlig å testamentert en del gjenstander av verdi til meg og min datter. Blant annet fordi jeg selv er delvis uføre og aleneforsørg. Min datter er også yngst i barnebarnflokken og siden mine foreldre aldri rakk å bidra inn mot konfirmasjon og bryllup slik de har gjort til alle de andre barnebarna, ønsket mamma blant annet at bunaden hennes og sølvet skulle gå til min datter (de har kjøpt bunad til alle de andre barnebarn i konfirmasjonsgave). 

Dette hadde mamma testamentert, men når alt kom til stykke syntes min mye eldre godt etablerer, gifte søster at det ble helt feil, og i stede for at min datter arvet bunaden måtte vi kjøpe den til full pris av min del av arveoppgjøret. Den lille arven hadde kommet godt med i en økonomisk trang hverdag og jeg kunne bare latt bunaden bli solgt, men siden jeg vet at mamma hadde veldig lyst at bunaden skulle bli i familien, brukte jeg mye av arven på å kjøpe ut bunaden og unngikk en feide oss søsken i mellom.

Anonymkode: a5401...2c4

Ønsket å testamentere, eller testamentert? Selv om du endte med å kjøpe ut bunaden høres det ikke ut som dere har noe godt søskenforhold i dag, i hvert fall ikke fra din side. Hvis det var skrevet testamente hadde det vært bedre å følge det. 

On 6/25/2024 at 7:31 AM, AnonymBruker said:

Et søskenbarn til min mor uten egen familie døde.  

På ene siden var det 3 arvinger på andre siden var det 10.

De tre på vår side ønsket i utgangspunktet å dele likt på alle arvinger. Så mente de 10 at de skulle ha mer. Og begynte med noe advokat greier. Så da trakk de tilbudet. Og sa at da holder vi oss til arveloven.  Da ble det delt på to. Og de 3 fikk en mill hver. Og de 10 måtte da dele 3 mill. 

Veldig dumt å bli mer grådig, når noen allerede har vært veldig rause med deg. 

Anonymkode: fec82...6f7

Morsomt, ble de mistenksomme og trodde at de kanskje skulle ha enda mer? Hvordan er det mulig å takke nei til et sånt tilbud 😅 disse fikk tydeligvis som fortjent til slutt. Skulle likt å sett ansiktsuttrykkene deres, inkludert advokaten når de kom trekkende med at de ikke var fornøyd med lik fordeling når de skulle ha mye mindre.

Anonymkode: f38c8...d29

[AnonymBruker]

Min mor har to søstre, hun ene har ingen barn og hun andre to barn. Hun med to barn forventer at hennes barn skal arve alt etter tante fordi hun er yngst og vant med å alltid få viljen sin og alle fordeler. Lite vet hun at tante ønsker at mine barn skal arve henne❤️

Anonymkode: ecab3...ca0

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Min mor har to søstre, hun ene har ingen barn og hun andre to barn. Hun med to barn forventer at hennes barn skal arve alt etter tante fordi hun er yngst og vant med å alltid få viljen sin og alle fordeler. Lite vet hun at tante ønsker at mine barn skal arve henne❤️

Anonymkode: ecab3...ca0

Da håper jeg hun har skrevet testamente - alt for mange har sterke ønsker, men får aldri rotet seg til å fikse testamente.

Anonymkode: 35b47...413

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Da håper jeg hun har skrevet testamente - alt for mange har sterke ønsker, men får aldri rotet seg til å fikse testamente.

Anonymkode: 35b47...413

Jepp, det er alt for mange som forventer at "ønsker" skal følges, ofte ting bare den tilgodesette har hørt snakk om.

Anonymkode: f38c8...d29

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jepp, det er alt for mange som forventer at "ønsker" skal følges, ofte ting bare den tilgodesette har hørt snakk om.

Anonymkode: f38c8...d29

Ja, og jeg har vært borti et par tilfeller der flere har blitt "lovet" å være den utvalgte.

Så, man bør i hvert fall aldri ta noe på forskudd, og om det ikke er testamente, må man finne seg i å dele etter arveloven, samme hva noen har lovet deg eller sagt.

Anonymkode: 35b47...413

[AnonymBruker]

 

Jeg fikk høre at «som eldste datter» så hadde jeg mindre behov for arv etter forelder, og at det var bedre og mer riktig at størstedelen gikk til de 2 yngre brødrene mine. Jeg klarte meg jo alltid, og det var mer synd på de, så jeg kunne godt dele min halvpart på dem igjen. Med det forslaget så hadde jeg fått 300 000 og de 1,2 mio hver. Jeg er jo glad i dem, men arv får frem så mye rart… Jeg tok meg av foreldrer i mange år, hjalp med husarbeid, matlaging, handling og stell, mens brødrene mine dukket opp en sjelden gang innimellom, til jul/høytider og sånn…

Anonymkode: cc2f4...c06

[Ssb]

Folk som forventer arv og baserer egen økonomi rundt dette er generelt merkelige mennesker. 

Foreldre står fritt til å disponere og ikke minst bruke egne penger, og er ikke forpliktet til å sylte de ned på en bankkonto til arvingene som enkelte helt tydeligvis forventer, vet om voksne folk med god økonomi som har blitt rasende på eldre foreldre fordi de spanderte på seg en ny sofa.  Det er noe sykt over slik tankegang. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2024 den 22.16):

Jeg har i hvert fall tenkt å reise masse, og kommer ikke til å ha dårlig samvittighet om kontoen er nær tom når jeg går bort. Det bør jo nesten være målet, i hvert fall når man ikke har barn 😅 Uansett er boligen min verdt såpass at det ikke er synd på eventuelle arvinger. Jeg får en del kommentarer på hvordan jeg har råd til å reise, kanskje slekta egentlig er bekymret for at de arver en tom konto? 

Anonymkode: f38c8...d29

Du som ikke har barn: Du har ikke vurdert testamentarisk gave til en ideell/veldedig organisasjon eller lignende?

Jeg er selv enebarn og jeg HAR enebarn. Hvis mitt barn skulle gå bort før meg, og før h*n har rukket å få egne barn, så vil jeg gjøre det slik. Har ikke noe ønske om at fjernere slektninger jeg ikke har noe forhold til, skal arve meg.

Anonymkode: cca76...ca6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg fikk høre at «som eldste datter» så hadde jeg mindre behov for arv etter forelder, og at det var bedre og mer riktig at størstedelen gikk til de 2 yngre brødrene mine. Jeg klarte meg jo alltid, og det var mer synd på de, så jeg kunne godt dele min halvpart på dem igjen. Med det forslaget så hadde jeg fått 300 000 og de 1,2 mio hver. Jeg er jo glad i dem, men arv får frem så mye rart… Jeg tok meg av foreldrer i mange år, hjalp med husarbeid, matlaging, handling og stell, mens brødrene mine dukket opp en sjelden gang innimellom, til jul/høytider og sånn…

Anonymkode: cc2f4...c06

Litt av det samme har samboeren min opplevd. Han har stått på og skaffet seg en god økonomisk situasjon, søsknene har mer "soset rundt" og fått hjelp av foreldrene.

Han blir lei seg når det snakkes om at han ikke burde få så mye, det føles litt som en "straff" for å ha stått på og klart seg selv. Noe han forøvrig aldri har fått noen rosende ord for fra foreldrene.

Arv er så  veldig mye mer enn penger; det er følelser rundt anerkjennelse, kjærlighet, prioritering.

Det sies ofte at arv og penger "får frem det verste i folk", men jeg tror det som oftest er mer komplisert enn det. Jeg tror ikke pengene i seg selv er så viktige, det er hva de representerer. Ofte er det livslang lengsel etter omsorg som får en siste runddans og vekker sterke følelser.

 

Anonymkode: 35b47...413

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg fikk høre at «som eldste datter» så hadde jeg mindre behov for arv etter forelder, og at det var bedre og mer riktig at størstedelen gikk til de 2 yngre brødrene mine. Jeg klarte meg jo alltid, og det var mer synd på de, så jeg kunne godt dele min halvpart på dem igjen. 

Anonymkode: cc2f4...c06

Hehe, rart hvordan det er den eldste eller den yngste som bør få, avhengig av hva en selv tilfeldigvis tjener på 😅 Bra det finnes lovverk, tenk hvis alle måtte blitt enige om alt selv... da hadde det vært mange familiefeider rundt om.

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Du som ikke har barn: Du har ikke vurdert testamentarisk gave til en ideell/veldedig organisasjon eller lignende?

Anonymkode: cca76...ca6

Joda, har gjort det, men det vet ikke håpefulle slektninger noe om 😊

Anonymkode: f38c8...d29

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Du som ikke har barn: Du har ikke vurdert testamentarisk gave til en ideell/veldedig organisasjon eller lignende?

Jeg er selv enebarn og jeg HAR enebarn. Hvis mitt barn skulle gå bort før meg, og før h*n har rukket å få egne barn, så vil jeg gjøre det slik. Har ikke noe ønske om at fjernere slektninger jeg ikke har noe forhold til, skal arve meg.

Anonymkode: cca76...ca6

Jeg er barnløs og det er planen min. At det jeg ikke selv bruker opp skal gå til veldedig organisasjon. Jeg har ikke noe nært forhold til min søsters barn. I tillegg er hun partner i et av de største advokatfirmaene i landet så jeg regner med at barna hennes uansett kommer til å få all den økonomiske hjelpen de trenger og nok til at arv fra meg ville blitt sett som bagatellmessig. 

Anonymkode: fc827...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da håper jeg hun har skrevet testamente - alt for mange har sterke ønsker, men får aldri rotet seg til å fikse testamente.

Anonymkode: 35b47...413

Såklart skrevet testament😊

Anonymkode: ecab3...ca0