Rare ting arvinger mener

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Spiller ingen rolle. Fordelingen er gjort helt korrekt. Så å sutre fordi at arveloven følges er bare totalt patetisk.

Anonymkode: cb6d0...bfe

så lenge alle vet hva avdødes ønske var, er det litt kjipt å ikke følge det. Men det er selvsagt avdødes feil at det blir sånn. Tenke seg til å stole på at barna sine fordelene arven slik man ettertrykkelig har presisert at den skal fordeles. Man bør sikkert vite bedre.

[IDGAF]

Brunello skrev (3 minutter siden):

så lenge alle vet hva avdødes ønske var, er det litt kjipt å ikke følge det. Men det er selvsagt avdødes feil at det blir sånn. Tenke seg til å stole på at barna sine fordelene arven slik man ettertrykkelig har presisert at den skal fordeles. Man bør sikkert vite bedre.

Det er jo en grunn til at arveloven finnes, da…

[Brunello]

IDGAF skrev (2 minutter siden):

Det er jo en grunn til at arveloven finnes, da…

Jada, men det er fullt lovlig å fordele annerledes når en vet hva avdødes vilje er. 

[IDGAF]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Jada, men det er fullt lovlig å fordele annerledes når en vet hva avdødes vilje er. 

Men en er ikke kjip dersom man ønsker at det skal gjøres opp etter arveloven.Arveloven er jo der fordi ikke alle ønsker at arven gjøres opp etter en på en rettferdig måte. 

Hvor går grensen for når man skal følge avdødes ønske, og når man skal følge arveloven? Er man kjip dersom man som særkullsbarn ønsker sin del av arven, selv om den avdøde kun ønsket at fellesbarn skulle arve?

Det ryddigste er å la arveloven bestemme, da er det jussen og ikke følelser som bestemmer. 

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og har ikke barn, men jeg har søskenbarn jeg alltid har prøvd å være nær familie med, men i grunn er de mest opptatt av meg hvis de kan få noe ut av det eller fra meg. De er typen som snakker om at familie er alt, og nan må ta vare på familie osv, men aldri gjør det. 

De har barn, og de har ymtet frempå at jeg legger vel opp arv til deres barn, og dem, for hvem skal ellers arve meg. 

Frekke lus. 

Anonymkode: ce9de...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det hadde eg ikkje akseptert!! Fy så frekt!

Anonymkode: f6bd2...356

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Her skulle du ikke holdt deg i ro! Hvorfor gikk dere ikke videre med dette?

Anonymkode: 9a911...e40

Angrer litt på det nå. Skulle ha markert den gangen. Vi fikk vite at det hadde vært bomøte etter at det hadde vært. Vi var altså ikke varslet,. Den eldste av oss søsken ville absolutt ikke ha noe uvennskap rundt arven. Beløpet var ikke veldig høyt, men prinsippet er jo det samme uavhengig av beløp. Sier litt om flere i slekta, dette. 

Anonymkode: 742da...2a7

[Brunello]

IDGAF skrev (7 minutter siden):

Men en er ikke kjip dersom man ønsker at det skal gjøres opp etter arveloven.Arveloven er jo der fordi ikke alle ønsker at arven gjøres opp etter en på en rettferdig måte. 

Hvor går grensen for når man skal følge avdødes ønske, og når man skal følge arveloven? Er man kjip dersom man som særkullsbarn ønsker sin del av arven, selv om den avdøde kun ønsket at fellesbarn skulle arve?

Det ryddigste er å la arveloven bestemme, da er det jussen og ikke følelser som bestemmer. 

Her berører du noe helt sentralt. Hvorfor i all verden skal man tvinges til at noe en kanskje ikke ønsker at skal arve ender opp med pengene sine? 

[AnonymBruker]

Pappa ville gi bort litt av sin farsarv til oss barna, han har tre barn og ett stebarn som alltid har vært en del av søskenflokken.

Siden jeg tjente så bra, mente pappa at jeg ikke trengte noen arv. Var 100 000 kr han skulle gi til oss hver, også stebarnet. Vi var over 25 år alle sammen og jeg er eldst. 

Da min bror hørte dette, sa han at hvis jeg ikke fikk, nektet han å ta i mot også. Og sa det var dypt urettferdig at pappa skulle skille sånn på oss søsken. Og da de andre hørte det, stilte de seg bak min bror ❤️ 

Jeg fikk pengene mine og ære være broren min som stod opp for meg. For meg var ikke pengene det viktigste, men forskjellsbehandlingen. Heldigvis for de andre også. 

Anonymkode: 02c9a...b48

[AnonymBruker]

Arv er vanskelig. Jeg har alltid syntes slike arvestrider høres helt vannvittig ut og tenkte at det aldri kunne skjedd i min familie. Vi har heldigvis også unngått det og vi søsken er fremdels gode venner etter begge våre foreldre gikk bort med bare måneder mellom seg. Men mye takket være at det aldri var snakk om serlig store verdier. Og at jeg av den grunn heller ikke har ønsket å gå videre med å kreve det som egentlig var testamentert. 

Min mor ønsket nemlig å testamentert en del gjenstander av verdi til meg og min datter. Blant annet fordi jeg selv er delvis uføre og aleneforsørg. Min datter er også yngst i barnebarnflokken og siden mine foreldre aldri rakk å bidra inn mot konfirmasjon og bryllup slik de har gjort til alle de andre barnebarna, ønsket mamma blant annet at bunaden hennes og sølvet skulle gå til min datter (de har kjøpt bunad til alle de andre barnebarn i konfirmasjonsgave). 

Dette hadde mamma testamentert, men når alt kom til stykke syntes min mye eldre godt etablerer, gifte søster at det ble helt feil, og i stede for at min datter arvet bunaden måtte vi kjøpe den til full pris av min del av arveoppgjøret. Den lille arven hadde kommet godt med i en økonomisk trang hverdag og jeg kunne bare latt bunaden bli solgt, men siden jeg vet at mamma hadde veldig lyst at bunaden skulle bli i familien, brukte jeg mye av arven på å kjøpe ut bunaden og unngikk en feide oss søsken i mellom. Jeg syns det er rart at min søster som sitter såpass godt økonomisk i det selv ikke unner meg/min datter såpass, men hun har alltid vært gnien og jeg har nok oftere spandert på henne en omvendt til toss for at jeg ikke engang tjener halvpartenså mye som henne. Så jeg innså at dette kom til å ødelegge vårt forhold om jeg krevde det som egentlig var rettmessig mitt/min datters, og hun viste jo tross alt hva mamma ønsket men ville at vi skulle se bort fra det og dele alt likt. 

Hadde jeg ikke prisgitt det gode forhold vi søsken har, sett bort fra min søsters smålighet (vi er fire søsken), så hadde vi nok vært en av disse sakene som folk diskutere og klør seg i hode over. Det familie splittes og ikke prater sammen lengre pga små ting som en bunad. 

Anonymkode: a5401...2c4

[AnonymBruker]

Brunello skrev (På 23.6.2024 den 12.35):

Det er overraskende mange som ikke forstår reglene. Det viser alle trådene om arv her inne.

Jeg er enig i at det er urimelig å kreve mer arv utelukkende fordi manb har flere barn. Men urimeligheten er ikke til stede om man gjør det fordi den som er død har sagt det mange ganger og det var arvelaters ønske.

Men arvelater kan uansett ikke omgå arveloven med et testamente. Pliktdelsarv går først uansett og så kan man fordele det som gjenstår.

Så i tilfellet her i tråden skulle de to barna til besteforeldrene fått minimum 15 G hver og så kunne resten blitt fordelt i et testamente.

Anonymkode: e9ac3...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Arv er vanskelig. Jeg har alltid syntes slike arvestrider høres helt vannvittig ut og tenkte at det aldri kunne skjedd i min familie. Vi har heldigvis også unngått det og vi søsken er fremdels gode venner etter begge våre foreldre gikk bort med bare måneder mellom seg. Men mye takket være at det aldri var snakk om serlig store verdier. Og at jeg av den grunn heller ikke har ønsket å gå videre med å kreve det som egentlig var testamentert. 

Min mor ønsket nemlig å testamentert en del gjenstander av verdi til meg og min datter. Blant annet fordi jeg selv er delvis uføre og aleneforsørg. Min datter er også yngst i barnebarnflokken og siden mine foreldre aldri rakk å bidra inn mot konfirmasjon og bryllup slik de har gjort til alle de andre barnebarna, ønsket mamma blant annet at bunaden hennes og sølvet skulle gå til min datter (de har kjøpt bunad til alle de andre barnebarn i konfirmasjonsgave). 

Dette hadde mamma testamentert, men når alt kom til stykke syntes min mye eldre godt etablerer, gifte søster at det ble helt feil, og i stede for at min datter arvet bunaden måtte vi kjøpe den til full pris av min del av arveoppgjøret. Den lille arven hadde kommet godt med i en økonomisk trang hverdag og jeg kunne bare latt bunaden bli solgt, men siden jeg vet at mamma hadde veldig lyst at bunaden skulle bli i familien, brukte jeg mye av arven på å kjøpe ut bunaden og unngikk en feide oss søsken i mellom. Jeg syns det er rart at min søster som sitter såpass godt økonomisk i det selv ikke unner meg/min datter såpass, men hun har alltid vært gnien og jeg har nok oftere spandert på henne en omvendt til toss for at jeg ikke engang tjener halvpartenså mye som henne. Så jeg innså at dette kom til å ødelegge vårt forhold om jeg krevde det som egentlig var rettmessig mitt/min datters, og hun viste jo tross alt hva mamma ønsket men ville at vi skulle se bort fra det og dele alt likt. 

Hadde jeg ikke prisgitt det gode forhold vi søsken har, sett bort fra min søsters smålighet (vi er fire søsken), så hadde vi nok vært en av disse sakene som folk diskutere og klør seg i hode over. Det familie splittes og ikke prater sammen lengre pga små ting som en bunad. 

Anonymkode: a5401...2c4

Om moren din hadde vært opptatt av å hjelpe deg burde hun gjort det i god tid før hun døde. 

Søsteren din fulgte bare arveloven.

At du er delvis ufør og aleneforsørger og synes synd på deg selv er jo ingen faktor i et arveoppgjør.

Anonymkode: e9ac3...489

[AnonymBruker]

Brunello skrev (8 timer siden):

Her berører du noe helt sentralt. Hvorfor i all verden skal man tvinges til at noe en kanskje ikke ønsker at skal arve ender opp med pengene sine? 

Om man ikke ønsker å risikere det så må man la være å få barn.

Anonymkode: e9ac3...489

[AnonymBruker]

En ikke arving. Typ  barnebarn til avdøde. Snakker fortsatt ikke med oss 10 år etter. Fordi mener at vi nektet henne sim del av arven.

Avtalen alle arvingene hadde var at de skulle plukke først.  Og at barnebatna kunne komme med ønskeliste og plukke når alle arvingvar ferdige. Dette ene barne barnet mente seg lik rett til arv som barna til avdøde fordi de var naboer.

Det ble stteekt seg langt for å ta hensyn. Men det ble dessverre helt umulig 

Anonymkode: fec82...6f7

[AnonymBruker]

Brunello skrev (8 timer siden):

Her berører du noe helt sentralt. Hvorfor i all verden skal man tvinges til at noe en kanskje ikke ønsker at skal arve ender opp med pengene sine? 

Det er ekstremt kjipe foreldre, om de forelder ulikt mellom barna sine iallfall. Med sånne holdninger er det helt supert at vi har arvelov, sånn at arv blir fordelt rettferdig. 
 

Men det er klart at folk i noen tilfeller klarer å omgå sånt. Min far har nok omgått dette ved å gi alle eiendeler til nye kone, sånn at hennes barn og deres felles barn arver alt. 
 

Anonymkode: 49023...aa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2024 den 11.53):

Da mine besteforeldre døde og leiligheten skulle selges, var den verdt 5 millioner som skulle fordeles til de fem barnebarna, vi skulle få 1 million hver. Pappa og søsteren hans (min tante) har alltid hatt ett dårlig søskenforhold, og min tante mente at det var urettferdig at hennes to barn skulle "bare" få 2 millioner tilsammen, mens pappa sine tre barn skulle få 3 millioner. Så istedenfor at jeg og mine to søsken arvet 1 million hver som mine besteforeldre hadde egentlig bestemt da de levde, så ble fordelingen 2,5 millioner til mine to søskenbarn og 2,5 millioner til oss tre søsken. Dvs. tre av oss arvet rundt 830'  hver, de andre 1.250' hver.. Er selvfølgelig glad og takknemlig for det, men synes det er sinnsykt at tanten min ikke ser den skjevfordelingen selv. 

Anonymkode: eece9...61b

Vel, egentlig så er det jo ikke så galt siden det er korrekt. Det er din far og tante som skal arve, og videre fordeling er jo en gave fra dem til dere. At din far har flere unger er jo hans sak. Like ille som skjevfordelingen synes jeg er at du synes at din side skal ha mer i arv enn din tante. Hadde besteforeldrene dine skrevet et testamente hadde det vært annerledes. 

Her er det du som er grådig. 

Anonymkode: 2be9b...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2024 den 11.53):

Da mine besteforeldre døde og leiligheten skulle selges, var den verdt 5 millioner som skulle fordeles til de fem barnebarna, vi skulle få 1 million hver. Pappa og søsteren hans (min tante) har alltid hatt ett dårlig søskenforhold, og min tante mente at det var urettferdig at hennes to barn skulle "bare" få 2 millioner tilsammen, mens pappa sine tre barn skulle få 3 millioner. Så istedenfor at jeg og mine to søsken arvet 1 million hver som mine besteforeldre hadde egentlig bestemt da de levde, så ble fordelingen 2,5 millioner til mine to søskenbarn og 2,5 millioner til oss tre søsken. Dvs. tre av oss arvet rundt 830'  hver, de andre 1.250' hver.. Er selvfølgelig glad og takknemlig for det, men synes det er sinnsykt at tanten min ikke ser den skjevfordelingen selv. 

Anonymkode: eece9...61b

Skjønner du føler det utettferdig. Men siden da avdøde evnt ikke har skrevet dette i et testamente. Så er den fordelingen som ble gjort juridisk riktig.

Fordi det er ikke dere som arver men din far og tante. Og  da skal den leiligheten deles på de to først. Også er det opp til din far og din tante å la dere få det. Så det er ingenting å være sur for iallefall. 

Din tante ønsket vel å gi sin del til egne barn og ikke tantebarna sine.

Anonymkode: fec82...6f7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Om moren din hadde vært opptatt av å hjelpe deg burde hun gjort det i god tid før hun døde. 

Søsteren din fulgte bare arveloven.

At du er delvis ufør og aleneforsørger og synes synd på deg selv er jo ingen faktor i et arveoppgjør.

Anonymkode: e9ac3...489

Det vet vi ikke nok om situasjonen til å di noe om. Når det finnes testamente og vi ikke har full kontroll på verdienene vet vi ikke hva de hadde rett på etter loven og hva moren kunne  testamentere bort 

Anonymkode: fdec4...425

[AnonymBruker]

Et søskenbarn til min mor uten egen familie døde.  

På ene siden var det 3 arvinger på andre siden var det 10.

De tre på vår side ønsket i utgangspunktet å dele likt på alle arvinger. Så mente de 10 at de skulle ha mer. Og begynte med noe advokat greier. Så da trakk de tilbudet. Og sa at da holder vi oss til arveloven.  Da ble det delt på to. Og de 3 fikk en mill hver. Og de 10 måtte da dele 3 mill. 

Veldig dumt å bli mer grådig, når noen allerede har vært veldig rause med deg. 

Anonymkode: fec82...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det vet vi ikke nok om situasjonen til å di noe om. Når det finnes testamente og vi ikke har full kontroll på verdienene vet vi ikke hva de hadde rett på etter loven og hva moren kunne  testamentere bort 

Anonymkode: fdec4...425

Hadde moren til vedkommende hatt så store verdier at hver av barna hadde fått 15 G allerede (som er minimum pliktdelsarv før man kan begynne å bestemme noe i et testamente) før det hun hadde testamentert skulle gis ut så hadde det vel ikke vært en sak.

Anonymkode: e9ac3...489

[AnonymBruker]

11 hours ago, Gnå said:

Her er det også noen godbiter: Arveoppgjøret - NRK TV

Et program der Siri Kristiansen snakker med familier som har potensielle arvekonflikter foran seg. Det fine er at de prøver å løse det før det blir et reelt problem, da  

Det er også en del av arveoppgjørene til Norges rikeste det er skrevet bøker og avisartikler om. Har vært mange store konflikter innadd i disse rikingfamiliene. Det har jo stått om store verdier.I tillegg til at de mange av de rikeste familiene har ønsket at favorittsønnen skulle få hele arven slik at han kunne drive firmaet videre.  Mange av barna til de rikeste ble gjort arveløse enten fordi de var kvinner eller fordi de ikke villle gjøre som pappa sa. Kan også bli ganske dysfunksjonelt når faren ønsker å kontrollere barna sine helt til han går i graven. 

Det er milliardærarvinger som har uføre søsken som aldri fikk hjelp økonomisk fra foreldrene eller søskene. 

Anonymkode: fc827...b4e