Bonusdatter med Asperger og regler

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er underordnet fordi autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hvor tilrettelegging blir som beroligende og smertestillende medisin. Det betyr ikke at vi fullstendig skal ignorere eget velbefinnende, men hvis noen i familien din får meltdown av høy musikk så trumfer det din irritasjon over at du ikke kan spille høy musikk hjemme med denne personen tilstede. Du er ikke en drittsekk fordi du synes dette er frustrerende og kjipt, men det er mye lettere for deg å finne alternative løsninger for deg selv. 

Vi nekter ikke barn med beinbrudd gips og krykker bare fordi det blir mer knot med dusjing og å få med seg krykkene i bilen.

Vi nekter ikke barn med MS rullestol fordi de fint klarer å gå 30% av tiden, selv om det er dyrt å tilrettelegge for fremkommelighet i huset og kjedelig å passe på å lade rullestolen.

Vi krever ikke at døve barn må kunne lese lepper fordi det blir enklere for oss enn å lære oss tegnspråk.

Anonymkode: 4a4fb...bf3

Dette blir noe annet.

Her er det regler som gjør at TS og hennes barn ikke kan omgås på vanlig måte i huset. Det sliter på TS og barna hennes, og det innskrenker deres muligheter til å være spontane og gjøre mange av de aktivitetene de ønsker. Ikke bare , men også vanlige aktiviteter hjemme og omgang med andre mennesker. Jeg tror faktisk en rullestol i huset, eller døvhet, ville vært enklere å takle for mange. TS stedatter legger så mange begrensninger på TS og hennes barn at det blir hemmende. En i rullestol eller en som er døv har sine greier, men de har sannsynligvis ikke så mange rigide regler ALLE andre i huset må følge til en hver tid.

Det handler ikke om at man ikke forstår hvorfor det er sånn for autisten. Vi kan nok om nevrodivers for det, men det er ikke en fribillett som betyr at TS og barna må finne seg i alt uansett. DE må få leve SINE liv, SLIK som de ØNSKER. Og hvis det kræsjer med å leve med en autistisk ungdom så må man velge da, fordelene opp mot ulempene. De er ikke biologiske søsken, for TS sine barn ville det kanskje vært det beste å fått bo normalt den tiden de har igjen å bo hjemme. Så får TS og far være kjærester og omgås, men skåne barna. Dette er ikke valg man kan ta når man har barn sammen, men TS kan gjøre dette for sine barn. Og seg selv. Mange søsken til autister føler seg i "andre rekke" av alle behov hele tiden, TS sine barn trenger egentlig ikke å være i en slik situasjon. 

Du TS, kan få lov å bo alene med dine barn, og være så vimsete og impulsiv som din ADHD kan få deg til å være. Du kan slippe å holde lyder og impulser nede for å tekkes andre. Du kan ha høye latterkuler med barna dine på sen kveld, og du kan ha spontanbesøk av en venninne hvor dere ler så høyt at det føles umulig å stoppe. Du kan være hele deg med alle dine sider. Det du undertrykker for å få det til å fungere hjemme hos dere nå går ikke bare utover barna dine, men også deg, som har en nevrodivergens selv som normalt sett responderer dårlig på å ikke få lov å komme frem. Jeg tipper mannen din gladelig hadde blitt særboer, når han hadde sett hva det ville gjort med deg. Tipper du får energi og livsglede tilbake av en annen verden; barna dine også. 

Ønsker dere lykke til.

Anonymkode: 02c0c...efe

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Får du meltdown av musikk så må nok rommet lydisoleres og få bedre støydempende headset. Selv bruker jeg slike headset når jeg vil sitte i stua selv om jeg ikke hører på musikk/ser på tv.  

Anonymkode: 8046e...2f2

Ja, nettopp

Så må man bare finne riktig løsning for akkurat den personen det gjelder. Mange kan bruke støydempende headset på dagtid, men synes det blir ubehagelig å sove/hvile med ting i/over ørene, så da blir det kompromiss om at det skal være stille når vedkommende skal sove. Noen orker ikke følelsen av ting i/over ørene i det hele tatt, så da må man forsøke andre ting, som for eksempel lydisolering. Målet er at alle skal ha det godt, men man må alltid ta ekstra hensyn til sykdom, syndrom og lidelser.

Anonymkode: 4a4fb...bf3

[Sofie Maria]

BobbySocks skrev (38 minutter siden):

Men TS skal bli til noen hun ikke er?

 

Joda, diagnoser er en forklaring på hvorfor man er som man er, men man kan ikke diktere en hel verden likevel. 

jeg melder pass nå tror jeg.. i denne casen blir det en ganske spesiell situasjon siden ts har adhd. altså to stykk med to ulike nevrodiv diagnoser under et og samme tak (and keep in mind disse diagnosene kræsjer som ts allerede har nevnt) men la oss for gøy si at ts var en frisk og «normal» voksen, hvem er den sterke part her ? Tenåringen som allerede er sårbar pga alder+ diagnose eller den voksne som faktisk er voksen?   

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (56 minutter siden):

det er det jo ikke og som en annen skrev her, hvis man ikke klarer gjøre tilpasninger/bli enig om husregler som fungerer for alle i husstanden så må jo bare ts flytte, det er på en måte eneste alternativ siden bonusbarn til ts kan ikke bli til en/noen hun ikke er.

Nettopp, husregler som fungerer for alle i husstanden. Selvsagt skal man ta hensyn og tilrettelegge for dem som trenger det, men man må også ta hensyn til resten av familien, spesielt barna. Eller tenker du at søsken og stesøsken bare kan flytte også? Skal ikke deres behov tas hensyn til? Skal ikke de bli sett, hørt og forstått? Når skal den på spekteret "lære" at verden dessverre ikke tar hensyn, og de må finne verktøy som funker for dem, for at de skal klare seg best mulig?

Meowmere skrev (13 minutter siden):

Det er ikke riktig så svart/hvitt

Personer med asperger/autisme blir noe de ikke er mesteparten av tiden når de omgås folk de ikke kjenner så godt. De maskerer ganske mye. Det er ekstremt slitsomt, og forklarer til og med noe av grunnen til datteren vil ha beskjed før det kommer besøk.

TS har valgt å gå inn i et forhold med en mann, og bli stemor til ei jente på autismespekteret. Datteren har ikke valgt dette.

Stiller samme spørsmål til deg, skal man ikke ta hensyn til alle i husstanden, og da spesielt barna? Bør ikke den på spekteret lære å fungere i verden?

Meowmere skrev (1 minutt siden):

Kanskje hun ikke er egnet til å være stemor til noen med spesielle behov da.

Hun har vært det i 10 år, og det er spesielt og arrogant å si noe sånt. Igjen, hva med resten av familien? 

Anonymkode: 6a6c0...532

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nettopp, husregler som fungerer for alle i husstanden. Selvsagt skal man ta hensyn og tilrettelegge for dem som trenger det, men man må også ta hensyn til resten av familien, spesielt barna. Eller tenker du at søsken og stesøsken bare kan flytte også? Skal ikke deres behov tas hensyn til? Skal ikke de bli sett, hørt og forstått? Når skal den på spekteret "lære" at verden dessverre ikke tar hensyn, og de må finne verktøy som funker for dem, for at de skal klare seg best mulig?

Stiller samme spørsmål til deg, skal man ikke ta hensyn til alle i husstanden, og da spesielt barna? Bør ikke den på spekteret lære å fungere i verden?

Hun har vært det i 10 år, og det er spesielt og arrogant å si noe sånt. Igjen, hva med resten av familien? 

Anonymkode: 6a6c0...532

Takk for svaret og løsningen på autisme gåten😉 Hvorfor i alle dager kan vi ikke bare lære å fungere i denne verden på en «normal» måte. Så idiotisk av oss å ikke tenke på denne løsningen. 

Kanskje fordi vi ikke har forutsetningen fordi hjernen vår helt konkret opererer annerledes? ville du bedt en fargeblind person «lære» seg å se de riktigere fargene? så lenge personen øver lenge nok så vil det jo kunne gå?? 

Og joda vi «lærer« oss å være nevrotypisk så godt det lar seg gjøre, men dette ER SKUESPILL også kalt maskering, google it. 

 

Endret 17. juni 2024 av Sofie Maria

[kaiturid]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk for svar alle ❤️❤️ Hun har ørepropper men de hjelper visst ikke 😖 Jeg har vært litt forsiktig med å si fra selv og foreldrene har alltid gått på eggeskall, men nå kjenner jeg at det ikke går lenger. Jeg må ta en ordentlig prat med min mann, jeg har egentlig lyst å hive både han og barna på dør 😓 jeg har to barn selv som også får gjennomgå hvis ikke de går stille i dørene så jeg må vel bare sette en strek etterhvert. Takk igjen, jeg trengte å få litt innspill for det er så vanskelig å vite hvor grensene skal gå. Når man går i det til dagen så tror man til slutt at det er normalt 🫥❤️

Anonymkode: db4b6...a87

Få laget formstøpte ørepropper. Regner med hun får dekket det.

[AnonymBruker]

TS, vi har en datter på 14 med aspergers. Det er ikke lett å leve oppi dette, og for at problemene ikke skal eskalere (skolevegring øke i omfang, selvskading, angst osv) er vi andre i familien rett og slett nødt til å ta hensyn til henne. Store hensyn som går utover vår egen livskvalitet, store kameler som må svelges, og vi går rundt på eggeskall både foreldre og søsken. Det er veldig tøft å være foreldre oppi dette. Men for mange bedrer det seg når puberteten eller tenårene går over og de klarer å styre ting litt mer selv.

Hvis dere har mulighet til å bo adskilt noen år og bare være kjærester, ikke samboere, ville jeg valgt dette. For din del og alle andre invgolvertes del. Jeg unner i alle fall ikke noen å leve i en slik hverdag som vi har for øyeblikket, hvis de kan unngå det.

Anonymkode: 7b9e7...c35