Tror min søster har en annen far, bør jeg si noe?

[AnonymBruker]

RedPimpernell skrev (2 timer siden):

Nei, du virker besatt av dette og bare gjentar det samme igjen og igjen selv om de fleste sier du bør la være og kommer med gode argumenter i mot. Det virker mest som du egentlig har bestemt deg og bare fisker etter at noen skal gi deg 'tillatelse' til å si noe til din søster. Det er nok av mennesker som har fått sine liv ødelagt av folk med gode intensjoner. 

Besatt faktisk....

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror som RedPimpernell at du bare er ute etter en tillatelse til å fortelle det. Du er ikke det minste interessert i hva som er best for din søster, du vil bare kunne fortelle henne denne saftige lille nyheten som kanskje eller kanskje ikke er sann (og har du i det hele tatt tenkt over hva du ødelegger om du forteller at hun kanskje har en annen far hvis det viser seg at det ikke stemmer?). La dette ligge. Det kommer ingenting som helst positivt ut av å fortelle dette. 

Anonymkode: 8cc8c...b3d

Oi, for en påstand! Hvordan kan du hevde at jeg ikke vil min søsters beste? Det er så langt i fra sannheten man kan komme. For det er kun hennes beste jeg tenker på, for MEG spiller det jo ingen rolle, hva har jeg å oppnå ved det? 

Og derfor ønsker jeg å få innspill og diskutere det her inne. Men folk er så surmaga og dømmende at det er umulig å diskutere. 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei Ts.

jeg er adoptert her i Norge og det betyr at jeg har en biologisk familie her et sted, kanskje søsken, hel eller halv. Dette er ikke noe jeg er veldig opptatt av, jeg tenker ikke at det er flokken min og at jeg savner noe som vil heles om jeg finner de. helt ærlig tror jeg ikke det er noe å hente på å treffe dem annet enn informasjon om eventuelle sykdommer.

Det biologiske er selvsagt viktig men det aller viktigste er kjærligheten du har i livet, mellom søsken, foreldre og barn. Hvis du tror at din søster sliter, så snakk med henne da vel. 

Jeg er og anderledes enn mine foreldre og søskenbarn har helt andre farger og interesser. Likevel jeg har og mange ganger fått høre at jeg ligner på mine foreldre så fol ser den likheten de ønsker og se.

Anonymkode: 72a20...c3c

Det der varierer fra person til person. Godt å høre at du har ro rundt din situasjon. 

Men det er jo en kjennsgjerning at en del adopterte sliter med det å føle seg annerledes, og får et behov for å lete opp sin biologiske familie. Så for noen er biologisk opphav viktig, for andre er det helt uviktig. 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns du får ufortjent mye kritikk i tråden, TS, jeg ser ingen grunn til å ikke tro på at du bare ønsker det beste for søsteren din. 

Jeg ser for meg at jeg kunne ønsket å vite om det selv dersom jeg var søsteren her. Ikke nødvendigvis om hvorvidt jeg hadde en annen far, men om at søskenet mitt hadde fått en slik mistanke. Jeg ville vært med på å spekulere rundt det, siden det var meg det gjaldt. Så ville jeg også kunne velge selv om det var noe jeg ønsket å finne mer ut av, gjennom DNA-test, men det er jeg ikke så sikker på at jeg ville. Om du har et nært forhold til søsteren, er det kanskje et alternativ å spørre hva hun selv tenker? Men å forsøke å forske i det på egen hånd, uten å involvere henne, tenker jeg vil være helt feil. Det burde i så fall være opp til henne. 

Hvordan hun vil reagere på å bli vist dette bildet, og en kommentar om at denne mannen ligner henne og sønnen, det vet nok TS mest om selv. Om hun har følt seg utenfor og annerledes, og hatt det tøft, kan det nok bety at det er bedre å la det ligge. En slik likhet trenger heller ikke å bety noe som helst. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk har spurt om min adopterte tante, som passet meg mye i oppveksten, er moren min, selv om vi ikke er i slekt biologisk sett. Har du og søsteren en nær relasjon, og kan snakke om det som har vært vanskelig og om følelsene rundt dette, så er det mer naturlig å fortelle at du har lagt merke til denne likheten, og høre hva hun tenker. 

Anonymkode: 866b5...532

Takk! 

Jeg har snakket med flere av søsknene mine nå, og vi tror nok vi kommer til å snakke med henne, vise henne bildet og høre hva hun tenker. 

Vi har et godt forhold, bortsett fra at min søster har følt seg annerledes enn oss, men det er også noe vi har snakket mye om. 

Flere sier at jeg skal la det ligge, og jeg skulle ønske at det ikke var akkurat jeg som fikk det bildet, for jeg ønsker ikke noe drama. 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

Litt som i min situasjon. Jeg har tre søsken som alle ligner på hverandre i utseende og personlighet. Jeg er helt anderledes og jeg får ofte spørsmålet om jeg er fra Balkan området, og jeg ser selv at jeg har trekk derifra selvom jeg også kan se helt norsk ut hvis dere skjønner. Jeg har i mange år lurt på om jeg egentlig har en annen far. Jeg har i voksen alder også fått vite at min mor var litt utro her og der mot min far, men jeg tror ikke han selv vet det og jeg vet jo ikke om hun var utro fra start av i forholdet, eller om det bare var de siste årene av ekteskapet. Jeg tør ikke sjekke dette ut fordi jeg er redd for å såre pappa, som jeg anser som min pappa uansett selvom vi ikke alltid har hatt det beste forholdet. Så da er det bedre å bare la det ligge, selvom jeg lurer på om jeg har en annen familie der ute et sted og om jeg har røtter i en annen kultur. 

Anonymkode: 26110...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde latt den ligge. Det er et minefelt. Siden foreldrene deres er døde kommer det ingen ting godt ut av det. Hun vil ikke få noen svar. 

Anonymkode: 487ef...5a8

Hvorfor vil hun ikke få noe svar? 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da lar du det iallefall ligge. 

Move on! Finn et nytt prosjekt! Det er ikke din rett å rote i dette. Uavhengig av utfall.. 

Potensielt sett får søsteren din vite hun har en annen far - kan aldri få skikkelig svar fordi foreldrene deres er død, kanskje er det potensielt en god grunn til at de ikke har sagt noe - HVIS det er fakta. 

Er det ikke fakta skaper du uvisshet, usikkerhet og trøbbel innad i søskenflokken deres. 

La det gå.. 

Anonymkode: 9e8f4...f28

Hun kan jo få et skikkelig svar, selv om mor og far er døde. 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Er hun eldst? Slik at din mor kunne vært gravid da hun møtte din far?

Jeg hadde vist min søster bilde og sett hva hun sa. 

Anonymkode: fa943...b06

Hun er eldst ja, så det kan være en mulighet

Anonymkode: 76252...d78

[Nonish91]

Hvis faren er rik, så ja hvorfor ikke 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Vanskelig problemstilling.
Arv: Siden begge foreldrene dine er døde, så antar jeg at arven allerede er fordelt. Har du grunn til å tro at dine søsken vil kreve tilbakebetaling av arv? Jeg håper ikke det.

Ærlighet varer lengst, så jeg ville vist henne bildet og forsikret henne om at hvis det viser seg at han på bildet er hennes biologiske far, så er du uansett like glad i henne og dere er fremdeles søstre. Hvis du viser henne bildet, så bør du være en støtte for henne uansett hva hun velger å gjøre.

 

Anonymkode: c957c...506

Arv er ikke et tema, for min far er jo hennes juridiske far. Og ingen av oss ville tenkt sånn, vi søsken er glade i hverandre og vil hverandes beste. 

Men det er litt sånn jeg tenker også, at ærlighet varer lengst, og at hun har rett til å vite. 

Men huff ja, dette er vanskelig. 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, hun viser ingen interesse for dette, for hun har ikke sett det bildet og har ingen grunn til å mistenkte noe. 

For meg har det absolutt ingen betydning, jeg tenker mest på henne. Hun har ikke hatt det så greit, og tenkt om hun hadde funnet "flokken sin". 

Takker for innspill. 

Anonymkode: 76252...d78

Tror du det hadde vert kult for henne å føle at hun passer enda mindre inn enn hun allerede gjør. Synes heller su kan prøve å få bedre kontakt dere søsken imellom. 

Anonymkode: db632...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg har selv funnet ut i voksen alder at jeg har en annen far. Jeg har aldri mistenkt at han jeg trodde var min far, ikke var min far. Jeg ble interessert i slektsforskning og sendte på gøy inn en DNA prøve til my heritage. Heller ikke noen andre rundt meg har mistenkt at jeg har en annen far (utenom min mor da åpenbart).

Lang historie kort. Jeg er glad for at jeg fant ut av det. Brikkene falt liksom litt mer på plass. I tillegg er det noe arvelig sykdom på min farsside som var viktig å få vite om.

Fortell om din mistanke til din søster, så får hun selv velge hva hun vil gjøre med den informasjonen. Vi har alle rett til å kjenne til vårt eget opphav.

Anonymkode: 56e26...6e4

Takk for at du deler din historie. 

Det er akkurat det, tenk om brikkene faller på plass for henne også, og at hun blir glad for å få vite.

Det med sykdom har jeg ikke tenkt på før nå, for hun har faktisk en arvelig sykdom som hverken mine foreldre eller vi andre søsken har. Heller ikke våre barn har den, mens hennes ene barn har arvet det. Hmm...

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan i all verden har du fått det for deg at vi ikke inkluderer henne i flokken?

Hun er en høyt elsker storesøster av oss alle, og vi vil kun hennes beste. Men problemet er at vi vet jo ikke hva som er best for henne; å vite, eller ikke vite. 

Anonymkode: 76252...d78

Har dere snakket om det bak hennes rygg siden du skriver vi? 

Med alt du skriver så ser jo man tydelig at dere ikke virkelig inkluderende. 

Anonymkode: db632...093

[AnonymBruker]

Jeg ville nevnt det for henne. Ikke fordi hun ikke er lik dere andre, for det er ikke uvanlig i en søskenflokk. Men fordi hun er lik den gamle kjæresten til moren din. Du kan jo feks vise henne bildet og nevne det i den settingen. Hadde vært synd om hun har en far som hun ikke får sjansen til å treffe fordi hun ikke vet om ham. 
 

Anonymkode: 5072a...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

En venninne av meg fikk vite i voksen alder at hennes far ikke var biologisk far. De hadde alltid hatt et trøblete forhold, men etter at sannheten kom frem fant flere brikker på plass, pluss at hun så ham i et nytt lys. Det hadde ikke vært lett for ham heller å leve på løgnen men gan og moren hadde vært unge og fulgt de rådene de fikk om å skjule sannheten. De har et kjempebra forhold i dag, nå som hemmeligholdet er borte. 
 

Det vil jo ikke ts få oppleve siden foreldrene er døde, men det kan være det vil være godt å vite fordi det kan forklare så mye. Så ts, du kan jo se an. Du må i så fall passe veldig på hvordan du ordlegger deg, at hun er like mye din søster selv om dere skulle ha forskjellig far.

Anonymkode: 20f23...7ba

Absolutt, ingen av oss søsken vil se på henne annerledes om det skulle vise seg at hun hadde en annen far. Hun er og blir søsteren vår. 

Og det var nok sånn før, at man trodde det var best å tie og ikke la barnet vite noe. Mens det i ettertid har vist seg at sannheten hadde vært best fra starten av. 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tror du det hadde vert kult for henne å føle at hun passer enda mindre inn enn hun allerede gjør. Synes heller su kan prøve å få bedre kontakt dere søsken imellom. 

Anonymkode: db632...093

Men vi har jo allerede god kontakt. 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det der varierer fra person til person. Godt å høre at du har ro rundt din situasjon. 

Men det er jo en kjennsgjerning at en del adopterte sliter med det å føle seg annerledes, og får et behov for å lete opp sin biologiske familie. Så for noen er biologisk opphav viktig, for andre er det helt uviktig. 

Anonymkode: 76252...d78

Det er mange adopterte som har et behov for å lete opp sin biologiske familie ja det har du helt rett i. Hvor mange som egentlig får det så mye bedre etterpå det er et helt annet spørsmål.

Anonymkode: 72a20...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har dere snakket om det bak hennes rygg siden du skriver vi? 

Med alt du skriver så ser jo man tydelig at dere ikke virkelig inkluderende. 

Anonymkode: db632...093

🤦‍♀️

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er mange adopterte som har et behov for å lete opp sin biologiske familie ja det har du helt rett i. Hvor mange som egentlig får det så mye bedre etterpå det er et helt annet spørsmål.

Anonymkode: 72a20...c3c

Det er også sant. Det er et dilemma dette, derfor greit å få sånne innspill også. 

Anonymkode: 76252...d78

[AnonymBruker]

Jeg elsker slektsforskning. Hadde jeg plutselig fått vite at jeg hadde hatt et halvsøsken så ville jeg gjerne hatt kontakt. Hadde jeg derimot hatt en annen forelder enn det jeg trodde så tror jeg ikke jeg ville visst det uansett. Fordi faren min er faren min uansett, tror nok jeg hadde følte meg ganske utafor da å ikke visst hva jeg skulle gjort. Foreldrene deres er heller ikke til stede så de kan svare på spørsmål. Så da hadde plutselig personen fått enda flere spørsmål å lure på. Tenk om hun har en annen far, men det viser seg å ikke være han på bildet hva da? Da står hun på bar bakke uten å vite noe. Kan godt hende hun da må gå resten av livet å lure. Selv om dere er ulike kan det også hende at dere er søsken likevel. Det er ikke alle søsken som er like. 

Anonymkode: db632...093