Barnefar advokat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er skeptisk til alle andre enn meg og stefar, tilogmed besteforeldre som har sett han ukentlig siste 6 mnd. Han blir stum og ser etter meg de få gangene barnefar har vært her. Tydelig at ingen leser hva jeg skriver. Barnefar har avlyst mange samvær på dagen i helger pga besøk av kompis eller shopping etc

TS

Anonymkode: c570e...e09

Joda, vi leser hva du skriver. Men vi har jo heller ikke far her i tråden som kan fortelle sin versjon. Det kan være mange grunner til at far heller ønsker å ha samvær på ukedag enn helg. 
 

Det er nok fint for barnet å få møte andre mennesker om han blir så redd andre mennesker. Han blir bare reddere om dere skal skjerme han. 

Anonymkode: 9b091...407

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt at du skal vær tilstedet under samvær, siden baby ikke er trygg nok på far. Du sier bare ifra når det passer for dere pga rutinene til baby, og kan ikke far så kan han ikke. La han ta deg til retten, forklar rutiner til baby og vis at du har gitt alternativ på når han kan komme. 

Anonymkode: 94601...1e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Joda, vi leser hva du skriver. Men vi har jo heller ikke far her i tråden som kan fortelle sin versjon. Det kan være mange grunner til at far heller ønsker å ha samvær på ukedag enn helg. 
 

Det er nok fint for barnet å få møte andre mennesker om han blir så redd andre mennesker. Han blir bare reddere om dere skal skjerme han. 

Anonymkode: 9b091...407

Du kan umulig ha barn eller jobbe med små barn. Ettersom det jeg leser, så har faren sett baby minimalt, og baby er ikke trygg på han. Baby blir bare mer usikker og utrygg, og vil søke mor mer hvis baby blir tvunget til å vær med noen han ikke kjenner uten en trygg favn. Han må ha mor eller stefar tilstedet så baby føler seg trygg. Hvis far vil trille tur så kan mor være med de første gangene så de blir kjent under trygge omgivelser for baby. 

Anonymkode: 94601...1e3

[AnonymBruker]

Det blir sånn når du velger å få barn med en du ikke vil leve med. Denne mannen skal du forholde deg til i minst 18 år. 

Hvorfor kan han ikke ha samvær i ukedagene? La han gå en liten trilletur i nærområdet. 

Du skal svelge mange kameler i mange år fremover, så like greit å begynne med en gang. 

Anonymkode: 6716f...2da

[katties]

kaarebjarne skrev (1 time siden):

Hvorfor kan han ikke ha samvær på en ukedag? Han må jo ikke spise middag med dere, han kan gå trilletur.

En baby på 6 mnd som viser frykt for fremmede? Ehm, lar du ikke barnet ditt se andre folk enn deg selv og samboer?

Du vet tydeligvis lite om barn. Helt vanlig at de blir redd fremmede som plutselig begynner å interagere masse med dem. Det er fordi de innser at dette er unormal oppførsel. 

[kaarebjarne]

katties skrev (1 minutt siden):

Du vet tydeligvis lite om barn. Helt vanlig at de blir redd fremmede som plutselig begynner å interagere masse med dem. Det er fordi de innser at dette er unormal oppførsel. 

Far er ikke en fremmed...

[katties]

kaarebjarne skrev (9 minutter siden):

Far er ikke en fremmed...

Kan du lese? Far er en fremmed om barnet har sett han en gang i måneden i 6 mnd. Mange babyer husker ikke så mye fra de første månedene, og så har det bare sett han et par ganger etter dét. Kan også love deg at babyen er fremmed for far ift hvordan interagere med det korrekt om han har sett den så lite.

Endret 5. juni 2024 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Han er skeptisk til alle andre enn meg og stefar, tilogmed besteforeldre som har sett han ukentlig siste 6 mnd. Han blir stum og ser etter meg de få gangene barnefar har vært her. Tydelig at ingen leser hva jeg skriver. Barnefar har avlyst mange samvær på dagen i helger pga besøk av kompis eller shopping etc

TS

Anonymkode: c570e...e09

Det spiller igrunn dessverre ingen rolle. Du som mor og hovedomsorgsperson er pliktig til å tilrettelegge for samvær og for at barnet skal få bli kjent med far. 

Ingen som sier det er rettferdig, men det er konsekvensen man får ved å få barn med en person man ikke er i et forhold med eller egentlig ønsker å ha i livet sitt. 

Du tok et valg når du fikk barnet, nå må du ta konsekvensene av det, svelge dine egne personlige følelser og meninger og gjøre det som trengs for at barnet skal ha en god og trygg relasjon med far.

Det å samarbeide om barn og samvær kan være noe av det tøffeste man gjør. Det krever uendelig mye arbeid i mange tilfeller og ja - mesteparten av den jobben havner ofte på mor. 

Man får lyst til å rive seg i håret, man får lyst til å bare si ryk og reis, klarer meg bedre uten deg. Men det kan man ikke når man har valgt å få det barnet. Dine personlige følelser og meninger om far må du bare putte til side. Barnet ditt har rett til å kjenne far, barnet ditt har rett til å ha samvær med far. Ikke etter dine premisser og hva du føler og syns, men detter hva som blir barnets beste. 

For din del betyr det mye jobb nå når barnet er så lite. Men de rutinene du bygger vil du måtte endre på uansett når far skal ha mer samvær og overnatting etc. 

Om far så melder avbud på 80% av alt planlagt samvær så må du fremdeles bare fortsette å prøve. Nei det er ikke rettferdig, det er ikke enkelt. Been there done that i 10 år! 

Anonymkode: 71f4e...3c6

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har ett barn på 6 mnd, samboer som ikke er barnets far og hverken du eller samboer ønsker at far skal komme til dere ? Likevel mener du at du legger til rette for samvær?

la far komme til dere og bli kjent med barnet ,,etterhvert kan han ta med barnet ut alene

Anonymkode: 227ed...72b

En bekjent av meg fikk barn med ei han ikke bodde sammen med. Det første halve året var han hjemme hos eksen med barnet er par timer 1-2 dager i uka etter jobb. I stua. Etter hver begynte han å ta med barnet på trilleturer. Da barnet var halvannet år hadde han barnet hjemme hos seg en kveld i uka og annen hver fredag uten overnatting. Da barnet var 2 hadde han barnet en kveld i uka og fredag og lørdag uten overnatting (barnet ble kjørt hjem til moren for å sove. Da barnet var 3 begynte han med overnatting en dag i uka og annen hver helg. Så økte samværet gradvis, og da barnet begynte på skolen hadde han 50/50 omsorg. 

Det var strevsomt for både han og moren i begynnelsen, og særlig perioden hvor han annen hver helg måtte kjøre og hente barnet hos mor for dagsamvær. Men for barnet var nok dette en god tilvenning for å bli kjent med faren og gå over til 50/50 samvær. 
 

 

[Gjest HSV50]

Og nei. Samvær og samarbeid er ikke lett. Og man lærer seg å svelge kameler på uendelig mange måter, mens man undres over at man ikke kveles. Men barn har rett til to foreldre, og vi har plikt til å tilrettelegge for det. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at denne mannen skal ha med seg barnet ditt hjem i 18år. Og da bør du egentlig mest legge fokus på at far og barn fungerer best mulig sammen.

Jeg skjønner at du egentlig ikke vil ha han i livet deres. Men nå er det jo engang sånn at han er far til barnet og far og barn har rett til kontakt med hverandre. Og da er det jo det dere må forholde dere til.

Så hvis far ønsker å se barnet en dag i uken fast. Så blr dere prøve å få til det. Noe sier meg at han kanskje ikke kommer til å gjøre det. 

Dine krav iht dette. Er 

1. At dere kan flytte dag om det kræsjer med annet. Siden dere ikke privat kan binde dere 100% til en fast dag. Da må dar stille dagen før eller dagen etter. 

2. At han følger tempo til barnet. Siden barnet er utrygg på andre enn din samboer og deg. Så skal ikke barnet presses fremover mer enn det som er i tempo tul barnet.

3. At både du og stefar er til stede i begynnelsen,  og overlater til far i takt med barnets trygghet.

Også bør dere jobbe litt for at far føler seg trygg på barnet og barnet trygg på far. Som feks om barnet vil til dere når far er der, så gorklar far om han blir sur at da tar vi en pause sånn, også prøver vi på nytt. Å presse barnet nå, gjør relasjonen værre. Men vi må ikke gi oss å prøve. Følger du rytmen til barnet, vil du bli noe positivt for barnet.  Presser vi på, vil barnet føle det negativt.

Noe i meg sier at far ikke kommer til å bli med på dette når dere setter igang. Så slipp han til. La han prøve. Det beste er egentlig om han selv finner ut at dette vil jeg 100% eller dette vil jeg ikke idet heletatt. 

Er du den som hindrer. Så er det du som altid vil få skylden for alt han ikke får til. Så heller prøv med veiledning,  forkkar hva som skjer med gutten nå. Og foreslå hvordan han kan knytte kontakt 

Anonymkode: 81f62...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Barnefar har kommet på samvær 1 gang i uka hver 4 uke siste 6 mnd, gutten er nå 6 mnd. 
Han er alltid enten opptatt i helgene eller «syk» Det er vel vanlig at helgene brukes til samvær? Han kan vel ikke forvente å få fri

Nå har han kontakten en advokat(som han alltid truer med) som skriver til meg at han vil ha samvær 1 dag i ukedagene etter jobb kl 16,vi bor 40 min unna hverandre og barnet legger seg 7. 
Jeg har ny samboer som forresten var med på fødselen og bodd sammen siden, verken han eller jeg ønsker at barnefar skal komme å «spise middag med oss» etter jobb. Jeg er veldig sliten på ettermiddagen da jeg ikke har sovet siden fødsel og har virkelig ikke lyst til å være rundt min x som jeg har et svært høyt konfliktnivå med så seint når jeg er på mitt værste.

Jeg har aldri sabotert samvær, og alltid lagt til rette for og oppmuntret barnefar til å bli kjent med barnet. Vi har aldri bodd sammen.

Han ønsker også å gå trilletur med baby som har begynt å vise frykt for fremmede. Jeg har sagt de kan gå tur når han kommer litt oftere I HELGER ukentlig så ungen blir trygg på han.

Er dette virkelig så urimelig av meg? Jeg er så sliten..

Han vil på familievernkontoret om han ikke får vilja si innen fredag, vi ender nok der uansett

Anonymkode: c570e...e09

Full forståelse for at du er sliten. Jeg ville bare blitt med på det for barnets del. 1 fast dag i uken fra feks 16-19.30 , så får barnet truffet far litt oftere. I starten kan han være med å se deg legge han, så kan han prøve å ta over litt. Han kan ta en liten trilletur rundt i nabolaget eller at han er med baby hos deg sånn du får dusjet eller slappet litt av.  Si at alt av møter skal være avtalt i melding,på den måten har du det skriftlig. Da har du noe å vise til senere om han bare avlyser da også. Familievernkontoret kan være en god ting. 

Anonymkode: 2dbde...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det spiller igrunn dessverre ingen rolle. Du som mor og hovedomsorgsperson er pliktig til å tilrettelegge for samvær og for at barnet skal få bli kjent med far. 

Ingen som sier det er rettferdig, men det er konsekvensen man får ved å få barn med en person man ikke er i et forhold med eller egentlig ønsker å ha i livet sitt. 

Du tok et valg når du fikk barnet, nå må du ta konsekvensene av det, svelge dine egne personlige følelser og meninger og gjøre det som trengs for at barnet skal ha en god og trygg relasjon med far.

Det å samarbeide om barn og samvær kan være noe av det tøffeste man gjør. Det krever uendelig mye arbeid i mange tilfeller og ja - mesteparten av den jobben havner ofte på mor. 

Man får lyst til å rive seg i håret, man får lyst til å bare si ryk og reis, klarer meg bedre uten deg. Men det kan man ikke når man har valgt å få det barnet. Dine personlige følelser og meninger om far må du bare putte til side. Barnet ditt har rett til å kjenne far, barnet ditt har rett til å ha samvær med far. Ikke etter dine premisser og hva du føler og syns, men detter hva som blir barnets beste. 

For din del betyr det mye jobb nå når barnet er så lite. Men de rutinene du bygger vil du måtte endre på uansett når far skal ha mer samvær og overnatting etc. 

Om far så melder avbud på 80% av alt planlagt samvær så må du fremdeles bare fortsette å prøve. Nei det er ikke rettferdig, det er ikke enkelt. Been there done that i 10 år! 

Anonymkode: 71f4e...3c6

Hadde jeg hatt en far til mitt barn som driter i samvær 80 % av det som er planlagt, hadde jeg ikke løftet en finger for å få til samvær. Det er minst like mye fars ansvar som mors å få til dette. 

 

Anonymkode: f6d26...988

[Husmuse]

HSV50 skrev (2 timer siden):

En bekjent av meg fikk barn med ei han ikke bodde sammen med. Det første halve året var han hjemme hos eksen med barnet er par timer 1-2 dager i uka etter jobb. I stua. Etter hver begynte han å ta med barnet på trilleturer. Da barnet var halvannet år hadde han barnet hjemme hos seg en kveld i uka og annen hver fredag uten overnatting. Da barnet var 2 hadde han barnet en kveld i uka og fredag og lørdag uten overnatting (barnet ble kjørt hjem til moren for å sove. Da barnet var 3 begynte han med overnatting en dag i uka og annen hver helg. Så økte samværet gradvis, og da barnet begynte på skolen hadde han 50/50 omsorg. 

Det var strevsomt for både han og moren i begynnelsen, og særlig perioden hvor han annen hver helg måtte kjøre og hente barnet hos mor for dagsamvær. Men for barnet var nok dette en god tilvenning for å bli kjent med faren og gå over til 50/50 samvær. 
 

 

Dette er oppskriften på hvordan alle foreldre burde fordele samvær for baby og småbarn. Høres ut som foreldre som setter barnet først. Dette tar hensyn til tilknytning og biologi, som er alt for underkommunisert i dag.

[AnonymBruker]

Her synes jeg at du må strekke deg litt. 1 dag i uka,på ukedag, er ikke mye for en far. Jeg vet om par som har praktisert 3-4 dager hver uke. 

Dersom du er så trøtt, kan du ikke benytte anledningen til å sove mens far har samvær med baby?

Husk at alt du ofrer gjør du ikke for far men for baby. Baby vil tjene mye på å bli godt kjent med far. Planen er vel uansett at far skal se barnet mer når det vokser til? Og da må du begynne nå i det små.

Anonymkode: 4a2b8...f9e

[Gjest HSV50]

Husmuse skrev (5 minutter siden):

Dette er oppskriften på hvordan alle foreldre burde fordele samvær for baby og småbarn. Høres ut som foreldre som setter barnet først. Dette tar hensyn til tilknytning og biologi, som er alt for underkommunisert i dag.

Jeg er enig. Det krever mye av foreldrene og er ikke lett om konfliktnivået er høyt, men det er definitivt det beste for barnet. Det var sårt for faren å ha barnet såpass lite og ikke få overnatting i begynnelsen, men belønningen var en trygg unge og 50/50 omsorg til slutt. 

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (2 timer siden):

Far er ikke en fremmed...

Jo, når far selv har valgt å gjøre seg til en fremmed, da er dessverre far en fremmed for barnet...

Anonymkode: 8c32b...5ee

[AnonymBruker]

Barnet kan ikke overnatte hos far før barnet er 3 år minst, for en tosk, 

Anonymkode: 7861f...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hadde jeg hatt en far til mitt barn som driter i samvær 80 % av det som er planlagt, hadde jeg ikke løftet en finger for å få til samvær. Det er minst like mye fars ansvar som mors å få til dette. 

 

Anonymkode: f6d26...988

Nei det er faktisk ikke det. Det er hovedomsorgsperson sitt ansvar. 

Hvordan man helst skulle hatt det, hvor rettferdig vi tenker det burde vært etc er ikke hvordan det fungerer i praksis. 

Når man har en hovedomsorgsperson og en sekundær forelder som far i dette tilfellet er så ligger ansvaret på mor. Dette ligger stadfestet i norsk lov. 

Rettferdig er det ikke, men svært lite i livet er det. Mor har valgt å få et barn med en mann hun ikke lever med, ikke er sammen med, ikke ønsker å ha i livet sitt - det fritar henne ikke fra ansvaret hun har ovenfor barnet når hun tok valget om å få barnet. 

Ja det kreves 2 for å lage barnet- men de to partene er på ingen måte likestilt i forhold til rett og plikt og ansvar. 

Anonymkode: 71f4e...3c6

[AnonymBruker]

Hentet fra bufdir.

Generelle anbefalinger om samvær

Foreningen for sakkyndige psykologer har gitt ut en veiledning med generelle anbefalinger for fastsettelse av samvær for de minste barna. Veiledningen er ment som generelle anbefalinger i sakene der foreldre skiller lag når barna er små eller når de aldri har bodd sammen, og det er viktig å huske at man må foreta en konkret vurdering til barnets beste i hvert enkelt tilfelle.

I de tilfeller der begge foreldrene allerede har etablert en relasjon til barnet før bruddet, anbefales det at den relasjonen hver av foreldrene hadde til barnet blir videreført så langt det er mulig.

De sakkyndige er ganske klare på at de ikke anbefaler en løsning med "delt bosted" for de minste barna. For de aller minste anbefaler de kun samvær på dagtid uten overnatting.

Frem til barnet er tre år anbefaler de at barnet har en fast base, altså et fast bosted hos en av foreldrene. Hvor mye samvær barnet bør ha med den andre forelderen avhenger blant annet av alderen til barnet.

0-6 måneder

De første seks månedene anbefaler de regelmessig og hyppig samvær, hjemme hos den som barnet bor fast hos. Dersom det er mulig, bør en bli involvert i stell og andre rutiner. Det bør legges til rette for at samværsforelderen får mulighet til å være noe alene med barnet, men hoved-omsorgspersonen bør være tilgjengelig.

6-12 måneder

Fra barnet er seks måneder anbefales hyppige og regelmessige samvær over flere timer. Etter hvert kan barnet gjøre seg kjent med hjemmet til samværsforelderen. Dersom barnet er trygg i samværsforeldrenes hjem og det ikke er forstyrrende for barnets rutiner eks amming, så kan man forsøke enkelte overnattinger.

Noen barn i denne alderen kan reagere sterkere på fravær fra hoved-omsorgspersonen, og det er derfor viktig med godt samarbeid mellom foreldrene og at man bruker god tid av hensyn til barnet.

12-18 måneder

Fra barnet er 1 år kan man prøve ut overnatting hver eller annenhver uke. I den mellomliggende tiden bør det være hyppige samvær på dagtid. I denne perioden begynner mange barn i barnehagen, og dette kan øke den samlende belastningen for barnet til å venne seg til fravær fra hoved-omsorgspersonen.

18-24 måneder

En overnatting pr. uke, dersom barnet er komfortabelt med det. I tillegg kan man også ha noen kortere samvær. I denne perioden kan det være hensiktsmessig å la samværsforelderen få mulighet til å gjøre seg kjent med barnehagen via henting/levering.

2-3 år

Når barnet har blitt 2-3 år kan man forsøke overnatting flere netter etter hverandre, for eksempel annenhver helg i tillegg til midtukesamvær. Nå kan en også begynne med kortere ferier fra en langhelg til en uke. De sakkyndige anbefaler å vente med samvær ut over dette til barnet er fylt 3 år.

 

 

 

 

Hentet fra barneloven: 

Loven fastslår også at den av foreldrene barna bor sammen med fast, har en klar plikt til å ivareta den andre forelderens interesser. Dette betyr i praksis at den av foreldrene barna bor hos (hovedomsorgsperson) , skal legge til rette for samvær med den andre foreldren.

Anonymkode: 71f4e...3c6