Barnefar advokat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Barnet kan ikke overnatte hos far før barnet er 3 år minst, for en tosk, 

Anonymkode: 7861f...f68

Hvorfor ikke? 
 

Hadde det vært besteforeldre hadde det vært ok? Men siden han er far må man vente med overnatting til barnet er tre år? 

Anonymkode: 9b781...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Barnet kan ikke overnatte hos far før barnet er 3 år minst, for en tosk, 

Anonymkode: 7861f...f68

Hvorfor ikke?

Da kan ikke barne sove hos besteforeldre eller andre heler.

Ut fra budfir sies det at barn kan sove over hos den andre fra 6-12mnd alder

Anonymkode: 56fd6...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor ikke? 
 

Hadde det vært besteforeldre hadde det vært ok? Men siden han er far må man vente med overnatting til barnet er tre år? 

Anonymkode: 9b781...64e

Tror man har mer kontakt med besteforeldre enn far i sånne tilfeller, og han er jo «syk» eller opptatt, det er ikke en skikkelig mann og far. Han er en skam

Anonymkode: 7861f...f68

[katties]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hentet fra bufdir.

Generelle anbefalinger om samvær

Foreningen for sakkyndige psykologer har gitt ut en veiledning med generelle anbefalinger for fastsettelse av samvær for de minste barna. Veiledningen er ment som generelle anbefalinger i sakene der foreldre skiller lag når barna er små eller når de aldri har bodd sammen, og det er viktig å huske at man må foreta en konkret vurdering til barnets beste i hvert enkelt tilfelle.

I de tilfeller der begge foreldrene allerede har etablert en relasjon til barnet før bruddet, anbefales det at den relasjonen hver av foreldrene hadde til barnet blir videreført så langt det er mulig.

De sakkyndige er ganske klare på at de ikke anbefaler en løsning med "delt bosted" for de minste barna. For de aller minste anbefaler de kun samvær på dagtid uten overnatting.

Frem til barnet er tre år anbefaler de at barnet har en fast base, altså et fast bosted hos en av foreldrene. Hvor mye samvær barnet bør ha med den andre forelderen avhenger blant annet av alderen til barnet.

0-6 måneder

De første seks månedene anbefaler de regelmessig og hyppig samvær, hjemme hos den som barnet bor fast hos. Dersom det er mulig, bør en bli involvert i stell og andre rutiner. Det bør legges til rette for at samværsforelderen får mulighet til å være noe alene med barnet, men hoved-omsorgspersonen bør være tilgjengelig.

6-12 måneder

Fra barnet er seks måneder anbefales hyppige og regelmessige samvær over flere timer. Etter hvert kan barnet gjøre seg kjent med hjemmet til samværsforelderen. Dersom barnet er trygg i samværsforeldrenes hjem og det ikke er forstyrrende for barnets rutiner eks amming, så kan man forsøke enkelte overnattinger.

Noen barn i denne alderen kan reagere sterkere på fravær fra hoved-omsorgspersonen, og det er derfor viktig med godt samarbeid mellom foreldrene og at man bruker god tid av hensyn til barnet.

12-18 måneder

Fra barnet er 1 år kan man prøve ut overnatting hver eller annenhver uke. I den mellomliggende tiden bør det være hyppige samvær på dagtid. I denne perioden begynner mange barn i barnehagen, og dette kan øke den samlende belastningen for barnet til å venne seg til fravær fra hoved-omsorgspersonen.

18-24 måneder

En overnatting pr. uke, dersom barnet er komfortabelt med det. I tillegg kan man også ha noen kortere samvær. I denne perioden kan det være hensiktsmessig å la samværsforelderen få mulighet til å gjøre seg kjent med barnehagen via henting/levering.

2-3 år

Når barnet har blitt 2-3 år kan man forsøke overnatting flere netter etter hverandre, for eksempel annenhver helg i tillegg til midtukesamvær. Nå kan en også begynne med kortere ferier fra en langhelg til en uke. De sakkyndige anbefaler å vente med samvær ut over dette til barnet er fylt 3 år.

 

 

 

 

Hentet fra barneloven: 

Loven fastslår også at den av foreldrene barna bor sammen med fast, har en klar plikt til å ivareta den andre forelderens interesser. Dette betyr i praksis at den av foreldrene barna bor hos (hovedomsorgsperson) , skal legge til rette for samvær med den andre foreldren.

Anonymkode: 71f4e...3c6

De anbefalingene der var ikke helt gode. Anbefalt å amme barn til minst ett år, gjerne 2, internasjonalt. Og så vil Bufdir at det skal overnatte fra det er ett år gammelt? Når det ikke forstår hvor hovedomsorgsperson har blitt av? Og så begynner de kun fra 18 med å tenke på om barnet faktisk er komfortabelt med det?? Vi har slektninger som barnet kjenner GODT, og det var ikke snakk om at det ville overnatte der før det var ca 2, og da med faren. 

[AnonymBruker]

katties skrev (1 time siden):

De anbefalingene der var ikke helt gode. Anbefalt å amme barn til minst ett år, gjerne 2, internasjonalt. Og så vil Bufdir at det skal overnatte fra det er ett år gammelt? Når det ikke forstår hvor hovedomsorgsperson har blitt av? Og så begynner de kun fra 18 med å tenke på om barnet faktisk er komfortabelt med det?? Vi har slektninger som barnet kjenner GODT, og det var ikke snakk om at det ville overnatte der før det var ca 2, og da med faren. 

Det er stor forskjell på generelle anbefalinger og løsninger og hva man faktisk vurderer som passende for sitt gjeldene barn. Man må finne de løsningene som passer seg, sin situasjon og barn. 

Det anbefales å amme så lenge ja, men for mange er ikke det virkeligheten og hverdagen. Kun 44% av norske barn blir fremdeles ammet etter 4mnd i følge undersøkelse gjort av NHI, ved 6 mnd er den %andelen sunket til under 10% av norske barn. Så amming som grunnlag for mindre samvær etc er KUN en god unnskylding for dem som faktisk ammer barnet. Får barnet flaske så er det ikke en issue. 

Én natt hos far annen hver uke fra rundt 12 mnd er absolutt ikke noe problem dersom forholdene ligger tilrette for det. Nok en ting man må vurdere basert på sin situasjon. 

Forskjellen der er at de anbefaler å gå fra en overnatting annenhver uke til en hver uke. Slikt vil jo være helt individuelt basert på situasjon, bosted, avstand, avtaler man gjør som foreldre. Noen barn har aldri overnatting hos motsatt part hver uke - hovedsaklig fordi det er utenfor normen for "vanlig" samvær som er 1 ettermiddag i uken, annenhver helg etc.. 

Hele poenget med samvær er å finne den ordningen som passer best for sin situasjon og sitt barn. 

Det endrer ikke det faktum at det er barnets hovedomsorgsperson som har hovedansvaret for å tilrettelegge for samvær med sekundær forelder. Ansvaret ligger tyngre på den personen enn sekundærforelder  selv om man gjerne tenker at man som mor og far har likt ansvar for dette. Sånn er det ikke. 

Anonymkode: 71f4e...3c6

[katties]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er stor forskjell på generelle anbefalinger og løsninger og hva man faktisk vurderer som passende for sitt gjeldene barn. Man må finne de løsningene som passer seg, sin situasjon og barn. 

Det anbefales å amme så lenge ja, men for mange er ikke det virkeligheten og hverdagen. Kun 44% av norske barn blir fremdeles ammet etter 4mnd i følge undersøkelse gjort av NHI, ved 6 mnd er den %andelen sunket til under 10% av norske barn. Så amming som grunnlag for mindre samvær etc er KUN en god unnskylding for dem som faktisk ammer barnet. Får barnet flaske så er det ikke en issue. 

Én natt hos far annen hver uke fra rundt 12 mnd er absolutt ikke noe problem dersom forholdene ligger tilrette for det. Nok en ting man må vurdere basert på sin situasjon. 

Forskjellen der er at de anbefaler å gå fra en overnatting annenhver uke til en hver uke. Slikt vil jo være helt individuelt basert på situasjon, bosted, avstand, avtaler man gjør som foreldre. Noen barn har aldri overnatting hos motsatt part hver uke - hovedsaklig fordi det er utenfor normen for "vanlig" samvær som er 1 ettermiddag i uken, annenhver helg etc.. 

Hele poenget med samvær er å finne den ordningen som passer best for sin situasjon og sitt barn. 

Det endrer ikke det faktum at det er barnets hovedomsorgsperson som har hovedansvaret for å tilrettelegge for samvær med sekundær forelder. Ansvaret ligger tyngre på den personen enn sekundærforelder  selv om man gjerne tenker at man som mor og far har likt ansvar for dette. Sånn er det ikke. 

Anonymkode: 71f4e...3c6

Det med å tilrettelegge for samvær: det er faktisk nok at hovedomsorgspersonen er hjemme når den andre foreldren vil ha samvær, og det ser det ut som TS allerede har gjort. Hun skal IKKE måtte minne faren på at de har en avtale, sitte hjemme hele dagen i tilfelle han bestemmer seg for å duke opp, frakte han dit e.l. - det er utenfor rimelighetens grenser, spesielt når hun har ansvaret for et barn, og han kun har ansvaret for seg selv.

Endret 6. juni 2024 av katties

[AnonymBruker]

Synes det er interessant at det er så mange som går utifra at 50.50 skal være målet her. Hvordan kom vi dit at det per definisjon er best for barnet i alle tilfeller? Og så vet vi ikke helt hvorfor forholdet var så konfliktfylt, men jeg tipper far ikke er den enkleste, kanskje er han en kranglefant som krever at alle skal tilpasse seg han og hans behov

Likevel blir mor utsatt for moralprekener om at hun plikter å legge sin egne følelser til side  og at hun må bære hovedansvaret for barn- far relasjonen, selv når han bryter avtaler igjen og igjen.

Neste generasjon kvinner: kanskje dere bare skal få barn på egen hånd?  Så slipper dere alt dette. Det er så mange historier om sinte ekspartnere som krever samvær og 50.50 helt uavhengige av hva som var tidligere omsorgspraksis, hva som fungerer for barnet og som trakasserer og som herjer med mor, som ikke kan beskytte seg fordi hun må utvise godt foreldresamarbeid..

Anonymkode: 3422c...f1e

[AnonymBruker]

katties skrev (1 time siden):

Det med å tilrettelegge for samvær: det er faktisk nok at hovedomsorgspersonen er hjemme når den andre foreldren vil ha damvør, og det ser det ut som TS allerede har gjort. Hun skal IKKE måtte minne faren på at de har en avtale, sitte hjemme hele dagen i tilfelle han bestemmer seg for å duke opp, frakte han dit e.l. - det er utenfor rimelighetens grenser, spesielt når hun har ansvaret for et barn, og han kun har ansvaret for seg selv.

Ja det er nok det. Men TS vil ikke la far ta barnet på trilletur i området, ts vil ikke la far være hjemme hos henne med barnet - aka det er ikke tilrettelegging. Da er det ikke nok at det er laget en avtale - uavhengig av om han bryter den eller ikke. 

Hvordan mener du da at far skal kunne bli kjent med barnet hvis han ikke får være alene med barnet på trilletur eller lignende fordi TS sier barnet begynner å bli skeptisk til fremmede? Når han heller  ikke får være med barnet i barnets trygge rammer rundt mor? 

Dukker han ikke opp til avtalt tid, så neivel - da går man videre med dagen sin. 

Jeg forstår bedre enn mange at samvær + småbarn + barnefar er vanskelig. Holdt på med slikt i 10 år. Hadde livet mitt vært enklere om far bare aldri gadd, aldri brydde seg - ja absolutt.. Men det var ikke barnets beste - så jeg har jobbet knall hardt for å få et samarbeid opp å gå, på å la barnet mitt kjenne sin far. Ja det er utfordrende, ja barn blir skeptisk, ja barn vil foretrekke mor. Men man kan ikke bare sette seg tilbake og si at - jeg vil han skal kjenne barnet, men jeg vil ikke tillate at han tar barnet med seg, eller er her med barnet eller what so ever som er situasjonen der og da.. Man må jobbe.

Anonymkode: 71f4e...3c6

[katties]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja det er nok det. Men TS vil ikke la far ta barnet på trilletur i området, ts vil ikke la far være hjemme hos henne med barnet - aka det er ikke tilrettelegging. Da er det ikke nok at det er laget en avtale - uavhengig av om han bryter den eller ikke. 

Hvordan mener du da at far skal kunne bli kjent med barnet hvis han ikke får være alene med barnet på trilletur eller lignende fordi TS sier barnet begynner å bli skeptisk til fremmede? Når han heller  ikke får være med barnet i barnets trygge rammer rundt mor? 

Dukker han ikke opp til avtalt tid, så neivel - da går man videre med dagen sin. 

Jeg forstår bedre enn mange at samvær + småbarn + barnefar er vanskelig. Holdt på med slikt i 10 år. Hadde livet mitt vært enklere om far bare aldri gadd, aldri brydde seg - ja absolutt.. Men det var ikke barnets beste - så jeg har jobbet knall hardt for å få et samarbeid opp å gå, på å la barnet mitt kjenne sin far. Ja det er utfordrende, ja barn blir skeptisk, ja barn vil foretrekke mor. Men man kan ikke bare sette seg tilbake og si at - jeg vil han skal kjenne barnet, men jeg vil ikke tillate at han tar barnet med seg, eller er her med barnet eller what so ever som er situasjonen der og da.. Man må jobbe.

Anonymkode: 71f4e...3c6

Hun vil jo at han først faktisk skal gidde å komme på besøk for å bli kjent før han tar med seg barnet på tur.

Nå vil han altså ha en dag der han trenger å være med barnet enda mindre enn i en helgedag, som TS tenkte var det vanlige - i helgene kan man faktisk bruke mer av tiden med barnet, men det vil far altså ikke. 

Hun spør om det er urimelig å spørre far om å bruke lengre tid på å bli kjent før han tar med seg barnet, som er redd han, ut alene.

Endret 5. juni 2024 av katties

[AnonymBruker]

katties skrev (5 minutter siden):

Hun vil jo at han først faktisk skal gidde å komme på besøk for å bli kjent før han tar med seg barnet på tur.

Nå vil han altså ha en dag der han trenger å være med barnet enda mindre enn i en helgedag, som TS tenkte var det vanlige - i helgene kan man faktisk bruke mer av tiden med barnet, men det vil far altså ikke. 

Hun spør om det er urimelig å spørre far om å bruke lengre tid på å bli kjent før han tar med seg barnet, som er redd han, ut alene.

Ingen sier det er urimelig at hun vil han skal bruke mer tid - det urimelige er at hun ikke vil la han ta barnet med på trille tur og heller ikke la han komme hjem til dem for å være med barnet. 

Så HVOR skal han komme og ha barnet for å bli kjent da når han ikke får være hjemme hos dem og heller ikke ta barnet med seg på en tur? 

Om det er helg eller ukedag spiller egentlig ingen rolle hvis ikke mor vil ha han i hjemmet sitt og heller ikke la han ta barnet med seg... 

Så da "legger hun til rette" verbalt, men med en umulig gjennomførelsesmåte som da ikke blir å legge tilrette for samvær likevel.. 

Anonymkode: 71f4e...3c6

[katties]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ingen sier det er urimelig at hun vil han skal bruke mer tid - det urimelige er at hun ikke vil la han ta barnet med på trille tur og heller ikke la han komme hjem til dem for å være med barnet. 

Så HVOR skal han komme og ha barnet for å bli kjent da når han ikke får være hjemme hos dem og heller ikke ta barnet med seg på en tur? 

Om det er helg eller ukedag spiller egentlig ingen rolle hvis ikke mor vil ha han i hjemmet sitt og heller ikke la han ta barnet med seg... 

Så da "legger hun til rette" verbalt, men med en umulig gjennomførelsesmåte som da ikke blir å legge tilrette for samvær likevel.. 

Anonymkode: 71f4e...3c6

Du driver og DIKTER OPP TING. TS har absolutt ikke sagt noe av det du sier. Du leser jo tydelig is ikke hva hun sier, så anbefaler deg å bare melde deg ut av denne tråden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes det er interessant at det er så mange som går utifra at 50.50 skal være målet her. Hvordan kom vi dit at det per definisjon er best for barnet i alle tilfeller? Og så vet vi ikke helt hvorfor forholdet var så konfliktfylt, men jeg tipper far ikke er den enkleste, kanskje er han en kranglefant som krever at alle skal tilpasse seg han og hans behov

Likevel blir mor utsatt for moralprekener om at hun plikter å legge sin egne følelser til side  og at hun må bære hovedansvaret for barn- far relasjonen, selv når han bryter avtaler igjen og igjen.

Neste generasjon kvinner: kanskje dere bare skal få barn på egen hånd?  Så slipper dere alt dette. Det er så mange historier om sinte ekspartnere som krever samvær og 50.50 helt uavhengige av hva som var tidligere omsorgspraksis, hva som fungerer for barnet og som trakasserer og som herjer med mor, som ikke kan beskytte seg fordi hun må utvise godt foreldresamarbeid..

Anonymkode: 3422c...f1e

Hvorfor går vi så ofte utifra at det er far som er så vanskelig.. 

Anonymkode: 6716f...2da