Samboer vil ikke ha nærhet

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig frustrert! Min kjære kone har fått helt berøringsangst. Hun fødte vårt barn for 3 år siden, og i siste trimester utviklet hun en sterk aversjon mot nærhet og intimitet. Jeg har gitt henne all avstanden hun behøver fordi hun har båret og født mitt barn og kroppen og hodet går igjennom så mye. Det skulle bare mangle i grunn, og jeg har ingen problemer med det. 
 

Men nå føler jeg at dette har bare eskalert! Før var det avvisninger i form av å stoppe opp under litt kosing eller bare si at man ikke hadde lyst til å ha sex - helt okei. Nå er vi bikket over på at jeg er en "gris" om jeg gir henne en klem eller prøver å kysse henne. Jeg er "kvalm" om jeg kommenterer at hun så råflott ut i den nye kjolen sin. Altså ALT har fått en seksuell betydning. "Wow! Du er så fin!" Sa jeg da hun kom ut for å vise meg ny shorts i går. Hun snøftet og sa jeg bare glana på rumpa hennes. Herregud jeg vil jo bare klemme og gi komplimenter kona mi uten å føle meg som en ekkel overgriper. 

Skal jeg bare slutte si ting og initiere klemmer? Hva gjør jeg galt?

Hjemme er det 60/40 fordeling hvor jeg har 60-delen pga fleksible arbeidstider og generell kapasitet - pluss alt som har med eksterne avtaler (bil, håndverkere, banken hva enn) Ungen sover natta igjennom og er ikke krevende utover vanlige treåring-oppførsel.

Jeg ønsker meg flere barn og en stor og fin flokk men vet ikke om det skjer pga situasjonen nå  

Anonymkode: e9303...6a5

[AnonymBruker]

Bare å bestille time hos familievernkontoret. Hun trenger ikke å være enig engang.

Anonymkode: d25c3...f05

[AnonymBruker]

Høres egt bare ut som hun har mistet intiressen for deg. Uansett hvor god og snill du er , så kommer det ikke til å endre noe. For hun har allerede «made up her mind» høres det ut som.

Anonymkode: 41d3e...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare å bestille time hos familievernkontoret. Hun trenger ikke å være enig engang.

Anonymkode: d25c3...f05

Kan de hjelpe med sex og intimitet?? Jeg har bare trodd det er om man har trøbbel med barn og familielivet. Vi har ikke noen andre problemer og alt fungerer helt fantastisk. Det sier jo tilogmed kona. Men så fort vi sitter litt nærmere i sofaen enn hun foretrekker så grøsser hun og flytter seg. 

Anonymkode: e9303...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres egt bare ut som hun har mistet intiressen for deg. Uansett hvor god og snill du er , så kommer det ikke til å endre noe. For hun har allerede «made up her mind» høres det ut som.

Anonymkode: 41d3e...70d

Ganske vilt å tenke hun har mistet den så brått?? Vi har vært sammen i 12 år og har hatt det helt fantastisk. Og helt fram til siste trimester var hun oppå meg titt og ofte for å si det sånn 😅

Anonymkode: e9303...6a5

[AnonymBruker]

Sett dere ned og ta en alvorsprat. Ikke la det skure og gå lenger.

Har dere vært intime siden fødselen? Var fødselen vanskelig/traumatisk på noe vis?

Anonymkode: f811b...fc3

[HildaSofie]

Jeg tror det er kjørt ja. Hun tenner ikke på deg lengre. Og når det har gått så langt at hun grøsser og flytter på seg, da er man over på avsky… Dere burde ta en prat… FVK kan kanskje hjelpe, men det høres ut som det haster. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sett dere ned og ta en alvorsprat. Ikke la det skure og gå lenger.

Har dere vært intime siden fødselen? Var fødselen vanskelig/traumatisk på noe vis?

Anonymkode: f811b...fc3

Nope, ingenting. Noen ganger har vi vært i nærheten av det men så har hun trukket seg. 
 

Nei, ganske vanlig tror jeg?  Ingen rifter eller skader fysisk, god stemning helt opp til selve hodet presset på og utdrivingen gikk igang. God oppfølging etterpå og jeg var med de 10 første ukene hjemme.  

Anonymkode: e9303...6a5

[AnonymBruker]

HildaSofie skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det er kjørt ja. Hun tenner ikke på deg lengre. Og når det har gått så langt at hun grøsser og flytter på seg, da er man over på avsky… Dere burde ta en prat… FVK kan kanskje hjelpe, men det høres ut som det haster. 

Så utrolig nedslående å høre. Takk for tilbakemeldinger!

Anonymkode: e9303...6a5

[AnonymBruker]

Forandret kroppen hennes seg mye? Kanskje hun føler hun selv er ekkel og ikke elskbar lenger?

Uansett, samtale med en nøytral tredjepart anbefales.

Det kan også funke som start på å bryte mønsteret at du blir enda mer et eget individ. Gjør ting for din egen del. Ikke for å vekke usikkerhet og sjalusi, men for å vekke til live individet "deg". Bruk tid på egne greier, tren, klipp håret, kjøp noe nye klær, få litt sol på kroppen, ta opp en ny hobby osv.

Ikke vent på at hun blir med på ting eller "gir deg lov". Bli attraktiv for et generelt øye.

Det er ikke din jobb alene dette, men samlivet deres har fått en knekk og dere trenger en restart.

Anonymkode: 5f1a7...f47

[Erfarenmann]

Dette skal du ikke akseptere og du skal si klart fra til henne om det også.

Hun har to valg. Enten søke terapi og bli normal igjen fort som faen, eller hun mener hun ikke trenger noe terapi. Da avskyr hun deg jo, faktisk. 

Da er det bare å komme seg bort. Livet er for kort til å leve med noe sånt.

[HildaSofie]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så utrolig nedslående å høre. Takk for tilbakemeldinger!

Anonymkode: e9303...6a5

Kan du få henne med på en kjæreste weekendtur på hotell uten barnet? Få henne til å åpne seg. Det er ikke sikkert hun er klar over eller vil skjønne hvor langt det har gått. 
Jeg kunne ikke for alt i verden tenke meg å bli med på en helgetur med mannen, det bød meg i mot. Så brukte alle slags argumenter for å slippe… Etterhvert gikk det over i avsky, klarte ikke å spise måltidene sammen rett ovenfor hverandre uten at jeg hatet at han pustet, eller måten han spiste, eller alt det dumme han sa… 🤷‍♀️
Dette pågikk lenge før vi skjønte at vi måtte gi opp.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kan de hjelpe med sex og intimitet?? Jeg har bare trodd det er om man har trøbbel med barn og familielivet. Vi har ikke noen andre problemer og alt fungerer helt fantastisk. Det sier jo tilogmed kona. Men så fort vi sitter litt nærmere i sofaen enn hun foretrekker så grøsser hun og flytter seg. 

Anonymkode: e9303...6a5

Les hva du skriver, om det fantastiske livet. I lengden skaper det ikke gode rammer for barn heller, og din vurdering om å ikke få flere, er i høyeste grad et familieanliggende. 

Det viktigste de kan bidra med, er å få hull på byllen. Hva er det som ligger under og gnager? Kona di er neppe fornøyd med situasjonen?

Anonymkode: d25c3...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nope, ingenting. Noen ganger har vi vært i nærheten av det men så har hun trukket seg. 
 

Nei, ganske vanlig tror jeg?  Ingen rifter eller skader fysisk, god stemning helt opp til selve hodet presset på og utdrivingen gikk igang. God oppfølging etterpå og jeg var med de 10 første ukene hjemme.  

Anonymkode: e9303...6a5

Okei, men noe har jo skjedd. Om det handler om hennes syn på deg eller hennes syn på seg selv, kanskje prøve å nøste opp i det. Om hun er redd for at det skal gjøre vondt eller bare føler seg forandret og at hun har mistet den seksuelle siden av seg selv? Eller noe helt annet. 

Vil også si at det kan oppstå skader som ikke har med rifter å gjøre og som kan få en til å føle seg veldig ulekker. For eksempel prolaps. Eller problemer med infeksjoner, forandret lukt etc.

Anonymkode: f811b...fc3

[Gjest Anonyme-meg]

Har dere prøvd samtaleterapi? 

[AnonymBruker]

Det beste for deg vil være å spørre henne om hvordan hun har tenkt seg dette i fremtiden??

Nærhet, flere barn, etc etc og om hvis det hadde vært omvendt?

Anonymkode: b2287...b8b

[snurk]

Uff dette høres ikke noe greit ut, og jeg er enig i de som skriver at dette trenger du ikke å akseptere. Det høres ut som hun ser på deg som en venn og partner for å få hverdagen til å gå opp, men der stopper det. Her blir dere nødt til å sette dere ned å ta en alvorsprat for dette kommer ikke til å løse seg av seg selv. Hvis ekteskapet skal fortsette trengs det hard jobb, oh kanskje spesielt fra hennes side. Jeg tror det er mulig å vekke igjen gamle følelser og intimitet, men det krever at man går inn det 100% - og selv da er det jo en mulighet for at det bare ikke blir som man hadde tenkt.

[AnonymBruker]

Har hun begynt på hormonprevensjon? Det har iallfall den effekten på meg: sex er det siste jeg tenker på, og tanken kan til og med gjøre meg kvalm noen ganger. Da blir det fort at jeg trekker meg unna nærhet i det hele tatt, fordi alt føles som et press.

(Jeg har av den grunn vært lenge uten hormonprevensjon, ulempen er bare at da har jeg PMS fra helvete. Satte inn hormonspiral i fjor høst: humøret stabiliserte seg men sexlysten og lysten på nærhet forsvant. Det er så fortvilende)

Dere må iallfall forsøke å få til en dialog om dette. Om det ikke skyldes hormonprevensjon kan det være et høyt indre stressnivå, et negativt selvbilde eller at hun rett og slett føler seg ferdig med forholdet. Men det må dere snakke om, og det kan for eksempel familievernkontoret eller en psykolog hjelpe til med ❤️

Anonymkode: f4540...e67

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres ganske ekstremt ut. Tenker hun burde ta en tur til psykolog alene. Er hun enig i at dette er et problem i det helle tatt? Er det bare deg denne berøringsangsten gjelder? Klemmer hun venner og familie som normalt? 

Anonymkode: 27274...3de

[AnonymBruker]

Sa du ifra til henne at hun såret deg, da du sa at hun var fin i shortsen? Det synes jeg du bør gjøre. Det er ikke ok. 

Anonymkode: 27274...3de