Samboer vil ikke ha nærhet

[AnonymBruker]

Dette høres ganske likt ut som jeg har vært gjennom. For det første, du bør ikke sette i gang flere barn nå, når forholdet er i fare.

Min prosess var det at det var et par misforståelser rundt sex og intimitet som aldri ble diskutert og vi kommuniserte dårlig rundt sexen. Deretter fikk dette gnage, og hun reagerte slik som din kjæreste gjør. Hun begynte å tolke alt som seksuelt relatert og trodde at jeg bare var ute etter sex, mens det var intimiteten vi hadde før barn som jeg lengtet etter. Deretter prøvde vi parterapi gjennom familievernkontoret, men det hjalp ikke og vi måtte gå hvert til vårt.

Jeg tror den eneste måten å redde dette på er gjennom parterapi, men det er en fare for at det allerede er for sent. Hun må være innstilt på å samarbeide for å fikse problemene, hvis det blir en enperson-prosjekt, så vil det ikke gå. Det viktige er at du lytter til hennes erfaringer og tar læring av dem. Det har jeg forsøkt å gjøre. 

1. Forslå parterapi via familievernkontoret, det er gratis.

2. Stopp all hinting og initiativ til sex og intimitet, den må komme fra henne.

3. Hvis hun er åpen for det, spør henne om hennes opplevelse av parforholdet.

4. Dette reddes ikke av seg selv, begge må være innstilt på å få det til å fungere.

Lykke til, hilsen mann.

 

Anonymkode: 7c46b...92d

[AnonymBruker]

Overrasket over alle som sier at hun har mistet interessen for han. 

 

HVA OM, hun sliter psykisk etter svangerskapet? At hun ikke liker kroppen sin lenger, og at det er derfor hun sier som hun gjør? 

Jeg tror ærligtalt at hun hadde sagt noe hvis hun ikke hadde villet vært med mannen sin lenger. Men er vel noen som ikke gjør det. 

 

Jeg er en av de som føler at kroppen min er blubb og uattraktiv, dette startet under mitt første svangerskap(gått gravid 4 ganger), så tuller bort komplimenter samboer gir. Mens han liker kroppen min som den er, og skulle gjerne ha vært mer intime enn det vi er. Og det vil egentlig jeg å, men så stopper hodet mitt meg. 

TS, sitt ned og snakk med henne og spør henne rett ut hva som er greia, om du har gjort noe, hvorfor hun ikke vil at du skal være nær henne. 

Hilsen ei som har en gjeng med unger(4 stykk). 

Anonymkode: 68c15...c35

[AnonymBruker]

Lita tipsliste fra ei småbarnsmor:

1) Google «touched out».

2) Snakk sammen i fredstid.

3) Hva er hennes kjærlighetspråk? Finn det, lær det og bruk det.

4) Vær nær på andre måter enn fysisk nærhet. Kanskje dele en flaske vin en kveld og snakke om da dere møttes, mimre til fine turer, fortell hverandres favorittminne. Spillkveld? Trene sammen? Ettellerannet sammen som ikke er intimitet/fysisk nærhet/sex.

 

// Jeg kan kjenne meg SÅ igjen i dette med touched out. Har kids på 4 og 1, minsten ammes enda, og de vil begge ha meg (mamma) til allllt. Så kommer stakkars gubben da jeg har et sekund for meg selv og vil gi meg en klem og jeg får helt aversjon. Har ingenting med gubben å gjøre, han er snill og flink og god og alt det der, men jeg bare klikkkker litt av å aldri ha noe føkkings space eller kroppen min for meg sjæl. Selvfølgelig er det noe vi har snakka om, og jeg har (på en litt hyggeligere måte enn jeg gjengir her) sagt at jeg noen ganger bare ikke takler mer. 
 

Og PS: Skill intimitet/kos fra sex. Jeg har sagt til mannen min ørrrti ganger at jeg trenger også andre ting enn bare ligging. Ikke gjør hver berøring til noe seksuelt eller at det må ligge en slags forventning bak, det skinner sånn gjennom. Ikke tilby en skuldermassasje fordi du ser jeg er sliten, for så å gni deg inntil meg eller stønne meg tungt i øret liksom - blæh! 

Anonymkode: b40bc...d52

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å trekke deg HELT tilbake fysisk, ikke ta initiativ til sex, nærhet eller noe. Ikke kommenter henne, ikke kyss, kos- NULL og nada i en periode framover, minst 2 - 3 uker. Se hva som skjer. Reagerer hun?  Tar hun da selv initiativ til berøring, sex, kyss? Vil hun selv merke noe og si noe? 
 

Svaret vil komme av seg selv etter det. 
 

Anonymkode: ab711...2f5

[AnonymBruker]

Foreslå for henne å kontakte en sexolog.

Anonymkode: 1bba9...fe3

[User148000866x]

Hei! Ser det kan være frustrerende for deg.. 

jeg skal bare dele litt mine tanker rundt dette da dette ikke hørtes så fremmed ut for meg 🙈 

Det er flere ting som kan spille inn, en er kroppen går såklart igjennom mye når man bærer frem barn, ikke bare graviditet men tiden etter. Som kvinne endrer gjerne forholdet ditt til kroppen seg ganske mye, i form av hvordan der ser er tydelig men og litt «mentaliteten» rundt kroppen din. Det å miste litt kontroll over den, det å føle at seg selv som person settes til side og alt handler i hovedsak om hva kroppen din tilbyr og at du må stå til tjeneste for andre. Hele døgnet. Det er amming/mating, kosing, trøsting, leking, bæring osv. alt det nye ansvaret som faller på en med å holde det lille menneske i livet (og en vil jo også gjøre en god jobb!) 

en mister også tid til seg selv og det man gjorde før av hobbyer, egentid, selvpleie osv. 

Det andre er litt det sosialiserte «presset» vi kvinner er blitt oppdratt med og det er at vel alt det her er jobben vår, jobben vår er å ta vare på andre, ta vare på mannen og gi mannen sex så han blir fornøyd (for visst ikke går han andre steder er vi blitt fortalt) 

 

Noen spørsmål til deg: hvor mye hjelper du til i huset? Med barnet? Jobber du mye og er mye borte? Er det hun som tar hovedsakelig barnet, middagslaging. Klesvask for alle sammen, rydding, vasking, sørger for at barnet har alt det trenger i barnehagen og hjemme, planlegger bursdager og jul med pynting og gaver osv. 

hvor involvert er du i de tingene? 
Hvor mye tid tilbringer du sammen med henne? Dates, gjøre ting sammen der du ikke prøver deg på noe mer etterpå?🙈 

 

Det er veldig mange ganger kvinner sier ja til sex uten at vi egentlig vil fordi vi føler litt vi ikke kan si nei, og ofte surmuler mannen litt om han får avslag. 
Det er lett for å føle seg brukt, når man føler at kroppen ikke tilhører en selv og en kun er mor og må gjøre en hau med andre ting så er sex, eller bare kommentarer på kropp som oppfattes på seksuell måte triggende for den følelsen av at «det er bare kroppen min» du vil ha. 
Kvinner er og bygget veldig opp på at vi trenger emosjonell kontakt og tilknytning for å bygge opp den seksuelle lysten. 
 

i mine ører høres det litt ut som om hun føler seg sliten og alene og at hun kun føler seg sett av deg når det kommer til sex og blir derfor hårsår når kommentar kommer hennes vei som hun føler er antydende for andre ting. 
 

mitt råd er å utfordre deg selv til å vise kjærlighet uten å være så fysisk eller kommentere kropp. Finn komplimenter spam går på henne som person (ikke ting hun gjør for andre, men henne!) 

gjøre små ting for henne som hun setter pris på, la henne sove lenge, kaffe på sengen, blomster (for jo vi liker blomster) koselige lapper på speilet om morningen, planlegg en date! Uten at du prøver deg på noe etter! (Ikke noe massasje eller det ene eller andre) 

gi henne tid til å gjøre sine hobbyer.. 

 

forutenom det er såklart en tur på familievernkontoret veldig lurt! For det ligger nok mye mer bak det her enn at «hun vil ikke ha nærhet», det er kun det DU føler på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er så utrolig frustrert! Min kjære kone har fått helt berøringsangst. Hun fødte vårt barn for 3 år siden, og i siste trimester utviklet hun en sterk aversjon mot nærhet og intimitet. Jeg har gitt henne all avstanden hun behøver fordi hun har båret og født mitt barn og kroppen og hodet går igjennom så mye. Det skulle bare mangle i grunn, og jeg har ingen problemer med det. 
 

Men nå føler jeg at dette har bare eskalert! Før var det avvisninger i form av å stoppe opp under litt kosing eller bare si at man ikke hadde lyst til å ha sex - helt okei. Nå er vi bikket over på at jeg er en "gris" om jeg gir henne en klem eller prøver å kysse henne. Jeg er "kvalm" om jeg kommenterer at hun så råflott ut i den nye kjolen sin. Altså ALT har fått en seksuell betydning. "Wow! Du er så fin!" Sa jeg da hun kom ut for å vise meg ny shorts i går. Hun snøftet og sa jeg bare glana på rumpa hennes. Herregud jeg vil jo bare klemme og gi komplimenter kona mi uten å føle meg som en ekkel overgriper. 

Skal jeg bare slutte si ting og initiere klemmer? Hva gjør jeg galt?

Hjemme er det 60/40 fordeling hvor jeg har 60-delen pga fleksible arbeidstider og generell kapasitet - pluss alt som har med eksterne avtaler (bil, håndverkere, banken hva enn) Ungen sover natta igjennom og er ikke krevende utover vanlige treåring-oppførsel.

Jeg ønsker meg flere barn og en stor og fin flokk men vet ikke om det skjer pga situasjonen nå  

Anonymkode: e9303...6a5

Vet ikke om det er tilfelle, men da jeg fikk hormonspiral ble jeg litt som kona di. Lysten forsvant, alt var bare gidd og ork. Ting ordnet seg etter hvert som jeg bytta til annet middel.

Igjen, det var hva jeg opplevde trenger ikke være din kone sitt problem.

 

Anonymkode: 13076...24c

[Carrot]

Har du forsøkt å spørre henne direkte hva hun ønsker av deres parforhold? Altså hva hun ser for seg at skal skje videre med dere som kjærester i relasjonen og ikke bare som forsørgere og foreldre? Gjerne i en setting som overhode ikke er knyttet til at hun er avvisende. 

[AnonymBruker]

Kanskje hun er deprimert? Jeg har vært det og ble som konen din. Når man er overveldet av alt i livet og alt man vil er et øyeblikk for seg selv, føles det invaderende og masete med seksuelle tilnærmelser. «La kroppen min være i fred», «å nei, må jeg få hans kroppsdeler presset inn i kroppen NÅ» osv. 

Jeg begynte å håpe at jeg ble kjørt på av en buss så jeg kunne være litt for meg selv på sykehus. Eller at jeg fikk en sykdom så jeg kunne være litt for meg selv på sykehuset. Jeg ville ha kroppen for meg selv. 
 

Du må være litt tålmodig. Ta en samtale. Ikke mase. Forhåpentligvis vil det bli bedre etterhvert. 

Anonymkode: be64e...01e

[AnonymBruker]

Av egen erfaring skjer det noe med kroppen og selvbildet etter en fødsel, men er det 3 år siden burde hun ha jobbet med det. Her er det kun kommunikasjon som kan redde deg, sett dere ned en kveld med snacks og eventuelt et vinglass eller brus. Lag en skikkelig koselig stund hvor dere har intensjon om å bare prate sammen om løst og fast! 

Anonymkode: 99a6f...f40

[Amadeus89]

Opplever det samme nå etter første barn. Virker som all nærhet, empati og lyst er borte. All kjærlighet går til barnet. Kona snakker til meg som om hun avskyr meg. 
 

Føler for å være ærlig at desto mer jeg prøver å skape nærhet, og desto mer jeg bidrar hjemme, desto værre behandler hun meg.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare spørre henne? 

Hvorfor ønsker du ikke nærhet eller sex med meg? Elsker du meg ikke lenger? Vil du ha det sånn? Ønsker du avslutte forholdet? Jeg kan ikke ha en kone som behandler meg som en potensiell seksuell overgriper og som viser avsky mot meg om jeg sitter i samme del av sofaen.

Anonymkode: 86f12...47f

[AnonymBruker]

Har vært igjennom noe lignende. Mistet all lyst på mannen min. Var også i flere runder hos fvk for å redde. Ble enige om at vi ikke skulle prøve å ha noe seksuelt, men kun berøring, massasje, gester etc, for å se om vi kunne finne tilbake til lysten. Kanskje du kan avtale med henne at ingenting av det du gjør fysisk skal lede til sex? 

 

Når vi ble enige om dette, klarte ikke mannen overholde det (ble ingen massasje,gester etc - dersom det ikke ledet til sex) og jeg mistet enda mer lyst. Vi endte opp etter mange års prøving å gå fra hverandre.

Anonymkode: 43d13...ad2

[Mercadona]

Hei. Folk har forskjellig kjærlighetsspråk, og noen trenger emosjonell intimitet for å føle lyst til å ha sex. Ditt kjærlighetsspråk er sikkert berøring og fysisk intimitet, hennes er enten tid, tjenester eller gaver. Jeg kan tenke meg, utfra mitt ståsted, at hun kanskje føler at hun ikke får fylt på sin intimitetskonto med emosjonell nærhet, hun føler seg ikke sett av deg på andre måter enn på den måten hun tolker kun er kroppen hennes. Da blir det også vanskelig for henne å gå inn i den fysiske intimiteten. Jeg tror det kan være lurt å ta en samtale om hvordan hver av dere føler dere sett og elsket og se om dere kan møte hverandres behov mer. Ikke gi opp 😊

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke denne holdningen der man gir opp parforhold og går fra hverandre over lav sko. Ja, sexlivet deres er ikke optimalt, nærmest ikke-eksisterende akkurat nå, men dere har barn og en lang fortid sammen. 

Jeg er dame og kjenner meg igjen i at sexlysten kan gå opp og ned. Og i perioder er det kanskje det siste jeg vil. Før det plutselig vipper opp igjen. Men det handler ikke om mannen, men mer at sex for meg er et overskuddsfenomen. Og ofte er jeg ikke tent i utgangspunktet, men kanskje blir det underveis ved berøring osv. Men det kan slå ut begge veier, og er vanskelig hvis hun viser aversjon mot fysisk kontakt i utgangspunktet. Noen ganger opplever jeg at man bare må komme seg opp på hesten selv om man ikke nødvendigvis har spesielt lyst i utgangspunktet, og lysten kan komme etter hvert. Dessuten kunne jeg vært fornøyd med å ha sex 2-3 dager på rad, og deretter 1-2 mnd til neste gang, mens mannen har et større behov. Man er ulike. Snakk med henne om dette i fredstid. Ikke anklagende, men mer "hvordan kan vi løse dette sammen". Kanskje hun sliter med selvbildet etter fødselen, eller at hun trenger en annen tilnærming på intimitet nå enn tidligere. Ting har forandret seg, hun er blitt mor, og har kanskje andre ønsker/preferanser.

Ta kontakt med parterapeut/sexolog hvis nødvendig. Lykke til!

Anonymkode: 23ea5...e38

[Flintis]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er så utrolig frustrert! Min kjære kone har fått helt berøringsangst. Hun fødte vårt barn for 3 år siden, og i siste trimester utviklet hun en sterk aversjon mot nærhet og intimitet. Jeg har gitt henne all avstanden hun behøver fordi hun har båret og født mitt barn og kroppen og hodet går igjennom så mye. Det skulle bare mangle i grunn, og jeg har ingen problemer med det. 
 

Men nå føler jeg at dette har bare eskalert! Før var det avvisninger i form av å stoppe opp under litt kosing eller bare si at man ikke hadde lyst til å ha sex - helt okei. Nå er vi bikket over på at jeg er en "gris" om jeg gir henne en klem eller prøver å kysse henne. Jeg er "kvalm" om jeg kommenterer at hun så råflott ut i den nye kjolen sin. Altså ALT har fått en seksuell betydning. "Wow! Du er så fin!" Sa jeg da hun kom ut for å vise meg ny shorts i går. Hun snøftet og sa jeg bare glana på rumpa hennes. Herregud jeg vil jo bare klemme og gi komplimenter kona mi uten å føle meg som en ekkel overgriper. 

Skal jeg bare slutte si ting og initiere klemmer? Hva gjør jeg galt?

Hjemme er det 60/40 fordeling hvor jeg har 60-delen pga fleksible arbeidstider og generell kapasitet - pluss alt som har med eksterne avtaler (bil, håndverkere, banken hva enn) Ungen sover natta igjennom og er ikke krevende utover vanlige treåring-oppførsel.

Jeg ønsker meg flere barn og en stor og fin flokk men vet ikke om det skjer pga situasjonen nå  

Anonymkode: e9303...6a5

Du kan velge å være i dette seksløse forholdet og se barnet vokse opp. Etterhvert vil hun nok få tilbake sekslysten, men ikke nødvendigvis på deg.

Dette kan da føre til utroskap fra hennes side, noe som kan være litt kjedelig for deg å opptage om det skulle skje.

For at hun skal slippe å være utro så kan dere åpne forholdet, i hvertfall for henne så slipper du å være usikker og å måtte finne ut av ting.

Eller du kan gå og bygge videre på flokken med noen andre.

 

[misssssnorway]

Anbefaler at dere begge lese boken «Fra ligging til legging» av Catrin Sagen! Kanskje den kan gi dere hjelp til å prate om tema?

[AnonymBruker]

Fortell henne at dere må prate om det og spør om hun ønsker å gjøre det under 4 eller 6 øyne, ta det derfra! Still åpne spørsmål! 

Anonymkode: 35311...fb6

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 11.33):

Jeg synes dette høres ganske ekstremt ut. Tenker hun burde ta en tur til psykolog alene. Er hun enig i at dette er et problem i det helle tatt? Er det bare deg denne berøringsangsten gjelder? Klemmer hun venner og familie som normalt? 

Anonymkode: 27274...3de

Min tanke også, at denne kvinnen trenger terapi. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Etter barn nummer 1 tok det ca. 1 år før vi fant igjen noe av intimiteten. Med barn 2 og 3, ca. 1,5 år. 3 år høres lenge ut. Etter barn tre er det nesten ingenting og hun kan behandle meg dårlig i situasjoner som minne om noe sexuelt, f.eks. om vi møtes og hun har lite klær på. Selv om jeg intelektuelt er sikker på at hun er glad i meg og at det hele handler om hennes usikkerhet f.eks. i forhold til egne bryster (noe som er fulstendig irrasjonelt).

Når det gjelder arbeidsfordeling er det også hos oss, en klar overvekt i forhold til at jeg gjør det meste på hjemmebane. Og selv om hun behandler meg bedre når hun er mindre sliten, som f.eks. i ferier, evner hun ikke å regulere hva hun gjør utenfor hjemmet.

Jeg har prøvd alt, fra å snakke om problemet, til måneder uten intimitet, måneder med masse med intimitet og komplementer, men uten at det er en innledning til noe mer, lange perioder hvor hun får prioritere seg selv, osv. osv.

Det eneste som ser ut til å ha særlig effekt er alkohol. Om hun drikker litt i nærheten av eggløsning, så ser det ut som om hun slapper mer av i forhold til egen kropp og da kan hun ta inisiativet til intimitet selv.

Anonymkode: 73915...68d