Samlivsbrudd med barn

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med en fysisk og psykisk voldelig fra og en mor som var emosjonelt fraværende, neglisjerende og psykisk voldelig mor.

Dette medførte at jeg i mange år har slitt med følelsesregulering og jeg har ikke klart å holde på forhold. Inntil nylig har jeg forstått hvilke konsekvenser min barndom har hatt for meg og mine relasjoner og jeg har jobbet aktivt med selvhjelpsbøker og psykolog for å endre min atferd. Min ektefelle og min psykolog har sagt at jeg har klart å ha en enorm utvikling ila ett år og jeg synes selv også at jeg har lært utrolig mye om hvordan et sunt forhold skal være. LIkevel lærer jeg stadig vekk og jeg er ikke og vil aldri være perfekt.

Min ektefelle har utviklet en del angst og frykt pga. at jeg dessverre var emosjonelt voldelig mot han (uten å være klar over det) inntil for ett år siden da vi gjorde et slutt. Mye har skjedd og skader har skjedd. Jeg bærer på en enorm skam knyttet til dette etter at jeg forstod at mine traumer gikk ut over partner. 

Jeg lurer på om det er noen der ute som har vært emosjonelt voldelig selv eller som har vært i et slikt forhold, der man har klart å snu det og reddet forholdet?

Jeg synes dette er så sårt og vondt og leser kun om at det er for sent og at forholdet da der ødelagt for alltid og at det ikke finnes noen annen løsning enn brudd. Er det virkelig aldri slik at man kan jobbe seg gjennom det? Vi går i terapi sammen. Har barn.

 

 

Anonymkode: d682e...91c

[AnonymBruker]

På hvilken måte har du vært emosjonelt voldelig? Jeg er nysgjerrig på dette fordi jeg lurer på om det kan være noe av det samme i mitt eget forhold.

Ellers vil jeg si at skamfølelse er med på å opprettholde negative reaksjonsmønstre, så det er et poeng å tilgi seg selv, be om tilgivelse fra din ektefelle og legge det bak seg

Anonymkode: b72e3...42f

[Nymerïa]

Har jeg forstått det rett at det var brudd for ett år siden, dere går i terapi sammen nå? Er det i så fall fordi begge parter ønsker å se på mulighetene for å bli sammen igjen eller er det for å samarbeide som foreldre?

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (8 minutter siden):

Har jeg forstått det rett at det var brudd for ett år siden, dere går i terapi sammen nå? Er det i så fall fordi begge parter ønsker å se på mulighetene for å bli sammen igjen eller er det for å samarbeide som foreldre?

Ja, du har forstått det rett. VI har prøvd å finne sammen, men jeg er redd det gikk for langt. 

Anonymkode: d682e...91c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, du har forstått det rett. VI har prøvd å finne sammen, men jeg er redd det gikk for langt. 

Anonymkode: d682e...91c

Han må finne ut av hva han ønsker ettersom dette gikk ganske hardt utover han. Jeg tror det beste du kan gjøre er å si at du respekterer hans ønsker samme hva det er.

Men du har jo lov til å sette strek hvis han er i tenkeboksen i månedsvis. Ett år med sånn uklarhet synes jeg høres mye ut. Hvis det er sånn at det er du som tenker at dere kanskje ikke har så godt av hverandre så er det en ærlig sak.

Jeg tror dere får det bedre når en avgjørelse er tatt. Enten det blir det ene eller det andre.