Det verste hun kunne gjøre... gjorde hun

[AnonymBruker]

Da jeg giftet meg med min X-kone så sa jeg at hva enn du vil gjøre, så aldri bedra meg. Flytt, kast meg ut, søk om skilsmisse, whatever, men ikke bedra meg og den tilliten jeg har til deg. Etter 17 år, så bedro hun meg. Og det var det verste hun kunne gjøre. Jeg fant det ut etter at hun hadde sagt hun skulle flytte, og det var helt greit da det var ikke spesielt fruktbart forhold de, siste åra. Så jeg var med på IKEA og hjalp henne med å kjøpe inn ting til den nye hybelen hennes, var meg på møte på Familievernkontoret, ble enige om samvær og bosted osv med barnet. Alt var greit og vi var venner og stemming ok. 

MEN SÅ fikk jeg vite og bevis på at hun holdt på med en annen, hadde reist til en annen by og bodd på hotell med han osv men jeg var helt uvitende og vi var gift og bodde, sammen. 

Min reaksjon sto i stil med det jeg hadde sagt til henne 17 år tidligere, ikke bedra meg, det er det verste du kan gjøre. Alt gikk til helvete etter dette. Dessverre gikk det utover barnet også. 

Ønsket å fortelle dette, da det fremdeles er vondt mange år etterpå. Jeg ble utrolig såret og kjenner det enda. Utroskap er det verste jeg kan tenke meg og har selvsagt aldri så mye kysset en annen dame mens jeg har vært i ett forhold. Men jeg kan si at jeg tok min X på fersken ett par gang tidligere hvor hun chattet romantisk med andre menn. 

 

 

 

Anonymkode: dfa52...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min reaksjon sto i stil med det jeg hadde sagt til henne 17 år tidligere, ikke bedra meg, det er det verste du kan gjøre. Alt gikk til helvete etter dette. Dessverre gikk det utover barnet også. 

hva skjedde med barnet? På hvilken måte gikk det ut over barnet? Hva var reaksjonen din? Hva gjorde du? 

Anonymkode: 3fa70...34b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Da jeg giftet meg med min X-kone så sa jeg at hva enn du vil gjøre, så aldri bedra meg. Flytt, kast meg ut, søk om skilsmisse, whatever, men ikke bedra meg og den tilliten jeg har til deg. Etter 17 år, så bedro hun meg. Og det var det verste hun kunne gjøre. Jeg fant det ut etter at hun hadde sagt hun skulle flytte, og det var helt greit da det var ikke spesielt fruktbart forhold de, siste åra. Så jeg var med på IKEA og hjalp henne med å kjøpe inn ting til den nye hybelen hennes, var meg på møte på Familievernkontoret, ble enige om samvær og bosted osv med barnet. Alt var greit og vi var venner og stemming ok. 

MEN SÅ fikk jeg vite og bevis på at hun holdt på med en annen, hadde reist til en annen by og bodd på hotell med han osv men jeg var helt uvitende og vi var gift og bodde, sammen. 

Min reaksjon sto i stil med det jeg hadde sagt til henne 17 år tidligere, ikke bedra meg, det er det verste du kan gjøre. Alt gikk til helvete etter dette. Dessverre gikk det utover barnet også. 

Ønsket å fortelle dette, da det fremdeles er vondt mange år etterpå. Jeg ble utrolig såret og kjenner det enda. Utroskap er det verste jeg kan tenke meg og har selvsagt aldri så mye kysset en annen dame mens jeg har vært i ett forhold. Men jeg kan si at jeg tok min X på fersken ett par gang tidligere hvor hun chattet romantisk med andre menn. 

 

 

 

Anonymkode: dfa52...cde

Hvis du prøver å bortforklare og rettferdiggjøre fysisk eller psykisk vold mot partneren din og at barnet også opplevde dette, får du NULL sympati fra meg. Verden kretser ikke rundt deg og ditt ego. Utrosksp betyr ikke at du kan oppføre deg som en psycho.

Veldig merkelig at drt aller verste du kan tenke deg i verden er at egoet ditt blir såret.

Anonymkode: d575e...7f0

[AnonymBruker]

Det er helt utrolig at voksne ikke kan regulere egne følelser såppass at det ikke går ut over barna. Selv om hun var utro, rettferdiggjør jo ikke det en slik oppførsel. Da er du ikke noe bedre enn henne. Stakkars barn.

Anonymkode: 7bc5b...62d

[AnonymBruker]

Barnet?

Der sluttet all min sympati for deg. Ikke rart hun bedro deg.

Anonymkode: 53ede...488

[AnonymBruker]

TS

Som vanlig på Kvinneguiden så antas det både det ene og det andre, i mannens disfavør. Hadde rollene vært byttet så hadde det bare vært sympati for kvinnen. Kvinner som ikke koster å styre følelser er helt normalt, mens menn må jammen meg skjerpe seg om en skal få sympati. 

Nei, det var ingen vold. Hverken mot mor eller barn. Barnet bodde hos far (meg) i flere år etterpå, som var avtalen fra begynnelsen av, slik at mor kunne pleie sin kjærlighet med sin nye mann, som forøvrig også var gift. Hans ektefelle tok i motsetning til meg livet sitt da hun fant det ut. Så da har dere vel ikke sympati for henne og de tre døtrene deres da, siden hun ikke klarte å styre følelsene sine? 

Kvinneguiden er et merkelig sted

 

Anonymkode: dfa52...cde

[AnonymBruker]

Menn som ikke klarer å styre følelsene sine er en nokså vanlig årsak til at damer blir utsatt for vold eller drept. Du skriver masse rør.  Det er lite sympati for utroskap på KG men antagelig enda mindre for menn som har raseriutbrudd foran barn når de blir forlatt (som innlegget ditt gir inntrykk av)

Anonymkode: d575e...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hvis du prøver å bortforklare og rettferdiggjøre fysisk eller psykisk vold mot partneren din og at barnet også opplevde dette, får du NULL sympati fra meg. Verden kretser ikke rundt deg og ditt ego. Utrosksp betyr ikke at du kan oppføre deg som en psycho.

Veldig merkelig at drt aller verste du kan tenke deg i verden er at egoet ditt blir såret.

Anonymkode: d575e...7f0

Utroskap er psykisk vold, så da er de i så fall like gode/dårlige.

Anonymkode: 62be5...de6

[Rotemor]

Mange år senere så burde dette vært bedrebearbeidet.

[mimifin72]

Kanskje hun ble dritlei av en patologisk sjalu mann? Håper du ikke utsetter en annen kvinne for dette

[mimifin72]

Rotemor skrev (Akkurat nå):

Mange år senere så burde dette vært bedrebearbeidet.

Sant. Get over it and move on

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hans ektefelle tok i motsetning til meg livet sitt da hun fant det ut. Så da har dere vel ikke sympati for henne og de tre døtrene deres da, siden hun ikke klarte å styre følelsene sine? 

Jeg har ingen sympati med mennesker som tar livet sitt som hevn, nei, men har selvfølgelig sympati med døtrene. 

Anonymkode: 8042d...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

TS

Som vanlig på Kvinneguiden så antas det både det ene og det andre, i mannens disfavør. Hadde rollene vært byttet så hadde det bare vært sympati for kvinnen. Kvinner som ikke koster å styre følelser er helt normalt, mens menn må jammen meg skjerpe seg om en skal få sympati. 

Nei, det var ingen vold. Hverken mot mor eller barn. Barnet bodde hos far (meg) i flere år etterpå, som var avtalen fra begynnelsen av, slik at mor kunne pleie sin kjærlighet med sin nye mann, som forøvrig også var gift. Hans ektefelle tok i motsetning til meg livet sitt da hun fant det ut. Så da har dere vel ikke sympati for henne og de tre døtrene deres da, siden hun ikke klarte å styre følelsene sine? 

Kvinneguiden er et merkelig sted

 

Anonymkode: dfa52...cde

Hva forventer du her? Alle kvinnene her som skriver har jo ikke et normalt hode, hadde de hadde det så hadde de ikke vært her.

Anonymkode: ffd4c...298

[Keiko99]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ingen sympati med mennesker som tar livet sitt som hevn, nei, men har selvfølgelig sympati med døtrene. 

Anonymkode: 8042d...4cb

Hvem har sagt at det var for hevn? 

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg syns det var litt vanskelig å henge med på dette. 

Hun bedro deg og det var det verste hun kunne gjøre. Men så var det helt greit da det ikke hadde vært noe spesielt fruktbart forhold de siste årene. Hjalp du henne og var med på IKEA etter at du fant ut at hun hadde vært utro?? 
Så var stemningen god og dere var venner skriver du, før du fant bevis på at hun holdt på med enda en, eller var det samme som du skrev om først? Sistnevnte, holdt hun på med han etter at dere hadde avtalt å gå ifra hverandre så ville jeg ikke kalt det utroskap. 
 

Forstår heller ikke hvorfor du lar det gå så langt i forholdene dine gjentatte ganger. Regner med det var en del andre ting som skjedde de siste årene forholdet var lite fruktbart. Prøvde dere ikke å løse dette på noen måte, eller vurderte å sette strek tidligere? 
Litt usikker på hvor du vil hen med dette innlegget. Du skriver jo selv at forholdet ikke var bra i flere år, så det var tydeligvis noe dere begge kjente på. 

«Etter 17 år, så bedro hun meg. Og det var det verste hun kunne gjøre. Jeg fant det ut etter at hun hadde sagt hun skulle flytte, og det var helt greit da det var ikke spesielt fruktbart forhold de, siste åra. Så jeg var med på IKEA og hjalp henne med å kjøpe inn ting til den nye hybelen hennes, var meg på møte på Familievernkontoret, ble enige om samvær og bosted osv med barnet. Alt var greit og vi var venner og stemming ok. 

MEN SÅ fikk jeg vite og bevis på at hun holdt på med en annen, hadde reist til en annen by og bodd på hotell med han osv men jeg var helt uvitende og vi var gift og bodde, sammen. «

 

 

Anonymkode: f1143...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva forventer du her? Alle kvinnene her som skriver har jo ikke et normalt hode, hadde de hadde det så hadde de ikke vært her.

Anonymkode: ffd4c...298

Jeg tror misandri er et stikkord. Lurer på hvor stor andel misandrister det er her. Sikkert en fin plass å være hvis en ønsker å bli mysogynist selv om en er mann

Anonymkode: dfa52...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Må innrømme at jeg syns det var litt vanskelig å henge med på dette. 

Hun bedro deg og det var det verste hun kunne gjøre. Men så var det helt greit da det ikke hadde vært noe spesielt fruktbart forhold de siste årene. Hjalp du henne og var med på IKEA etter at du fant ut at hun hadde vært utro?? 
Så var stemningen god og dere var venner skriver du, før du fant bevis på at hun holdt på med enda en, eller var det samme som du skrev om først? Sistnevnte, holdt hun på med han etter at dere hadde avtalt å gå ifra hverandre så ville jeg ikke kalt det utroskap. 
 

Forstår heller ikke hvorfor du lar det gå så langt i forholdene dine gjentatte ganger. Regner med det var en del andre ting som skjedde de siste årene forholdet var lite fruktbart. Prøvde dere ikke å løse dette på noen måte, eller vurderte å sette strek tidligere? 
Litt usikker på hvor du vil hen med dette innlegget. Du skriver jo selv at forholdet ikke var bra i flere år, så det var tydeligvis noe dere begge kjente på. 

 

«Etter 17 år, så bedro hun meg. Og det var det verste hun kunne gjøre. Jeg fant det ut etter at hun hadde sagt hun skulle flytte, og det var helt greit da det var ikke spesielt fruktbart forhold de, siste åra. Så jeg var med på IKEA og hjalp henne med å kjøpe inn ting til den nye hybelen hennes, var meg på møte på Familievernkontoret, ble enige om samvær og bosted osv med barnet. Alt var greit og vi var venner og stemming ok. 

MEN SÅ fikk jeg vite og bevis på at hun holdt på med en annen, hadde reist til en annen by og bodd på hotell med han osv men jeg var helt uvitende og vi var gift og bodde, sammen. «

 

 

Anonymkode: f1143...d35

TS.

Alt var fint inntil utroskap ble oppdaget. Den ble oppdaget ETTER at hun hadde flyttet og jeg hadde hjulpet henne med å flytte og laget samværsavtaler. 

Vi prøvde å løse problemene, vi hadde tross alt ett barn sammen. Ett halvt år før hun flyttet ut så var jeg på veitil å flytte ut, sto med mobilen i handa og skulle by på en leilighet for meg selv. Da ba hun MEG om å prøve en gang til. Det holdt noen mnd og så var hun utro mot meg. 

Ja det var det beste (kanskje ikke for barnet) at vi ble skilt. Problemet er utroskapet, bedrageriet, når en har vært gift i 17 år og har delt alt og stolt 100% på den andre parten og vært sammen så lenge. 

Hun giftet seg med med han hun holdt på med. Han nektet å betale for konas begravelse etter selvmordet da hun fant ut at han var utro, og når den ene datteren døde kort tid etter nektet han å betale for den begravelsen også. Bestefaren til datteren måtte betale den og datteras begravelse. De resterende døtrene har ingen kontakt med faren av egen vilje pga utroskapet og moras selvmord 

Anonymkode: dfa52...cde

[AnonymBruker]

Hvorfor kverner du fortsatt på dette etter mange år?

Anonymkode: 3389d...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS.

Alt var fint inntil utroskap ble oppdaget. Den ble oppdaget ETTER at hun hadde flyttet og jeg hadde hjulpet henne med å flytte og laget samværsavtaler. 

Vi prøvde å løse problemene, vi hadde tross alt ett barn sammen. Ett halvt år før hun flyttet ut så var jeg på veitil å flytte ut, sto med mobilen i handa og skulle by på en leilighet for meg selv. Da ba hun MEG om å prøve en gang til. Det holdt noen mnd og så var hun utro mot meg. 

Ja det var det beste (kanskje ikke for barnet) at vi ble skilt. Problemet er utroskapet, bedrageriet, når en har vært gift i 17 år og har delt alt og stolt 100% på den andre parten og vært sammen så lenge. 

Hun giftet seg med med han hun holdt på med. Han nektet å betale for konas begravelse etter selvmordet da hun fant ut at han var utro, og når den ene datteren døde kort tid etter nektet han å betale for den begravelsen også. Bestefaren til datteren måtte betale den og datteras begravelse. De resterende døtrene har ingen kontakt med faren av egen vilje pga utroskapet og moras selvmord 

Anonymkode: dfa52...cde

Ellers hadde du sittet på ræva og sett hun bar ute møbler?

Du har nok fått som fortjent.

Anonymkode: 53ede...488

[AnonymBruker]

Jeg har sympati. Utroskap er noe dritt. Jeg har 2 ekser som var utro. Det svir fortsatt 15 år senere.

Anonymkode: 49682...41f