Angst og brekker meg av enkelte menn etter dårlige erfaringer

[AnonymBruker]

Var i et langvarig forhold som tok slutt for noen år siden. Selv om jeg var helt fullstendig knust falt jeg pladask for en fyr helt uplanlagt, det var ikke lurt å date mens jeg var så sårbar for jeg ble ekstra knust av denne mannen, og havnet langt nede i depresjon. Overkom dette og begynte å date igjen, møtte noen hyggelige menn men husker jo dessverre de som ikke var så hyggelige. Menn med anti-sosiale trekk som ikke var bra for meg. Iskalde og manglet empati, men flinke til å manipulere.
Bestemte meg for å få ut fingeren etter langt opphold uten dating og sex hvor jeg kun fokuserte på å jobbe med meg selv og lastet da ned tinder. En hyggelig mann var ivrig og ba meg ut på kaffe. Jeg kjente på nerver etter dårlige erfaringer men tenkte jeg skulle være tøff, så jeg takket ja. Han ba meg holde av en dato og klokkeslett. Samme dag som daten er fjerner han matchen.

Det var litt spikeren i kista for min del. Nå er jeg dessverre blitt slik at jeg ikke bare får sterk angst, men jeg blir fysisk dårlig når jeg tenker på nærhet med menn. En attraktiv mann jeg vet liker meg og som jeg vet er en snill type betrodde meg følelsene sine over tekst og min reaksjon var at jeg brakk meg, og nå føler jeg for å kaste opp bare jeg hører navnet hans. Orker knapt at menn ser på meg. Ellers er jeg i et godt sted i livet nå hvor jeg har gjort det bra karrieremessig som har gitt mestringsfølelse, kjøpt ny leilighet og har masse sosialliv med venninner, så egentlig skal jo dette gå bra. Men er det avvikende at jeg må spy når menn liker meg nå eller naturlig etter dårlige erfaringer? Jeg syns jo det er trist at jeg ikke skal få oppleve et samliv, men kroppen gjør ekstrem motstand så ser ikke hvordan jeg noen gang skal kunne date igjen  Er også en person som elsker sex, det gjør meg veldig lykkelig og helt svevende etterpå, og tanken på et liv uten det er jo direkte tarvelig. 

Anonymkode: b0b64...75b

[AnonymBruker]

Kanskje du er blitt lesbisk 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 02fb0...375

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kanskje du er blitt lesbisk 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 02fb0...375

Nei, det byr meg imot på en helt annet måte 😅 Har drømt om menn jevnlig de siste månedene og i drømmene så er det flørt og sex og jeg er veldig happy. Så er tydelig at underbevisstheten min savner nære relasjoner med menn. 

Anonymkode: b0b64...75b

[lillevill]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Var i et langvarig forhold som tok slutt for noen år siden. Selv om jeg var helt fullstendig knust falt jeg pladask for en fyr helt uplanlagt, det var ikke lurt å date mens jeg var så sårbar for jeg ble ekstra knust av denne mannen, og havnet langt nede i depresjon. Overkom dette og begynte å date igjen, møtte noen hyggelige menn men husker jo dessverre de som ikke var så hyggelige. Menn med anti-sosiale trekk som ikke var bra for meg. Iskalde og manglet empati, men flinke til å manipulere.
Bestemte meg for å få ut fingeren etter langt opphold uten dating og sex hvor jeg kun fokuserte på å jobbe med meg selv og lastet da ned tinder. En hyggelig mann var ivrig og ba meg ut på kaffe. Jeg kjente på nerver etter dårlige erfaringer men tenkte jeg skulle være tøff, så jeg takket ja. Han ba meg holde av en dato og klokkeslett. Samme dag som daten er fjerner han matchen.

Det var litt spikeren i kista for min del. Nå er jeg dessverre blitt slik at jeg ikke bare får sterk angst, men jeg blir fysisk dårlig når jeg tenker på nærhet med menn. En attraktiv mann jeg vet liker meg og som jeg vet er en snill type betrodde meg følelsene sine over tekst og min reaksjon var at jeg brakk meg, og nå føler jeg for å kaste opp bare jeg hører navnet hans. Orker knapt at menn ser på meg. Ellers er jeg i et godt sted i livet nå hvor jeg har gjort det bra karrieremessig som har gitt mestringsfølelse, kjøpt ny leilighet og har masse sosialliv med venninner, så egentlig skal jo dette gå bra. Men er det avvikende at jeg må spy når menn liker meg nå eller naturlig etter dårlige erfaringer? Jeg syns jo det er trist at jeg ikke skal få oppleve et samliv, men kroppen gjør ekstrem motstand så ser ikke hvordan jeg noen gang skal kunne date igjen  Er også en person som elsker sex, det gjør meg veldig lykkelig og helt svevende etterpå, og tanken på et liv uten det er jo direkte tarvelig. 

Anonymkode: b0b64...75b

Angst er vel kroppens språk. Den sier deg at du trenger å heles. Så jobb med det. Gå til psykolog og finn ut hva det handler om. Antagelig er du fast i en vond opplevlse. Du kan la det gå lang tid, eller du kan heles nå. Det er ditt valg. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, lillevill said:

Angst er vel kroppens språk. Den sier deg at du trenger å heles. Så jobb med det. Gå til psykolog og finn ut hva det handler om. Antagelig er du fast i en vond opplevlse. Du kan la det gå lang tid, eller du kan heles nå. Det er ditt valg. 

Takk for svar. Du har rett i at det er kroppens språk. Jeg føler bare litt motstand mor psykolog fordi angsten har økt gradvis for hver dårlige behandling og det gir så mye mening for meg at jeg da har fått forsvarsmekanismer som prøver å beskytte meg selv. På samme måte som at jeg nå går litt raskt ut av T-banen fordi jeg ble klemt i døra for noen uker siden. Og jeg plages ikke av det i den forstand at jeg egentlig har det bedre enn noensinne. Kanskje dating uansett bare ville gjort livet mitt verre og at det ikke er vits å kjempe?

Anonymkode: b0b64...75b

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar. Du har rett i at det er kroppens språk. Jeg føler bare litt motstand mor psykolog fordi angsten har økt gradvis for hver dårlige behandling og det gir så mye mening for meg at jeg da har fått forsvarsmekanismer som prøver å beskytte meg selv. På samme måte som at jeg nå går litt raskt ut av T-banen fordi jeg ble klemt i døra for noen uker siden. Og jeg plages ikke av det i den forstand at jeg egentlig har det bedre enn noensinne. Kanskje dating uansett bare ville gjort livet mitt verre og at det ikke er vits å kjempe?

Anonymkode: b0b64...75b

Det kommer vel an på om det er en slags ptsd angst eller om du bare kjenner på litt uro da. Nå har jeg opplevd en veldig traumatiserende opplevelse der jeg fikk svettetokter og besvimelsefølelse hver gang jeg tenkte på opplelvelsen eller måtte utsette meg for det samme. Jeg gikk aldri til terapaut, men hadde jeg gjort det så hadde jeg nok blitt kvitt plagene raskere. Men med tid så leges alle sår..

Skal sies at jeg sliter litt med dating jeg og, eller å ha datet en mann som var ekstremt emosjonelt utilgjengelig. Utviklet også angst da, men det blitt lettere. Jeg er nok særs vanskelig å date nå da, desverre.  Men denne type angst er ikke på langt nær lik det jeg beskriver over. Det er mer som en uro, på en måte. Så kansje det er noe lignende du har opplevd? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, lillevill said:

Det kommer vel an på om det er en slags ptsd angst eller om du bare kjenner på litt uro da. Nå har jeg opplevd en veldig traumatiserende opplevelse der jeg fikk svettetokter og besvimelsefølelse hver gang jeg tenkte på opplelvelsen eller måtte utsette meg for det samme. Jeg gikk aldri til terapaut, men hadde jeg gjort det så hadde jeg nok blitt kvitt plagene raskere. Men med tid så leges alle sår..

Skal sies at jeg sliter litt med dating jeg og, eller å ha datet en mann som var ekstremt emosjonelt utilgjengelig. Utviklet også angst da, men det blitt lettere. Jeg er nok særs vanskelig å date nå da, desverre.  Men denne type angst er ikke på langt nær lik det jeg beskriver over. Det er mer som en uro, på en måte. Så kansje det er noe lignende du har opplevd? 

Takk for erfaringen din. Det kan godt være, han ene jeg ble veldig forelsket i inviterte meg til utlandet og så forlot han meg der helt ut av det blå, det panikkanfallet jeg hadde den turen kan minne om følelsene som dukker opp med andre når noe kjipt skjer for eksempel at de plutselig blir kalde, da mister jeg meg selv og er helt paralysert av frykt. Slik var jeg ikke som ung i tenårene og starten av tyveårene. Ekssamboer kunne også finne på å stikke av på natten eller true med å dra og aldri komme tilbake, så det er dype sår der.
Tror jeg også er vanskelig å date nå, jeg skjelver en del før jeg er trygg på menn og virker kanskje avvisende i kroppsspråket selv om jeg smiler og er åpen og lyttende. Angst for at jeg skal bli avvist fordi jeg er nervøs/skjelver har jeg også fått. Så er ikke lett 😅

Anonymkode: b0b64...75b

[Sponger]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det byr meg imot på en helt annet måte 😅 Har drømt om menn jevnlig de siste månedene og i drømmene så er det flørt og sex og jeg er veldig happy. Så er tydelig at underbevisstheten min savner nære relasjoner med menn. 

Anonymkode: b0b64...75b

Om jeg skal prøve meg på litt drømmetyding, så ville jeg kanskje sagt at underbevisstheten din savner et lett forhold til menn?

Jeg snakker av erfaring når jeg sier dette, for dette har jeg gjort selv: Du trenger å ta en pause fra menn og dating til du får plassert dette. Husk at det finnes hyggelige menn der ute og at det er det du er ute etter.. Og så finnes det en hel haug med føkka mennesker der ute også.

I løpet av pausen er det viktig at du reflekterer over hva som er viktigst for deg i livet og hva slags type mann du trenger for å realisere dette.

Når du er klar for å date igjen, så må du være forberedt på å kysse frosker. Det viktigste er at du er i stand til å ta kontroll og gjøre det til en hyggelig prosess for deg selv.

Selv hadde jeg en pause på tre år. Da jeg gikk i gang med å date igjen, så hadde jeg et helt annet forhold til dette og prosessen med dating var ikke kjip lenger. Og så plutselig møtte jeg hun som nå er min kone :-).

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Sponger said:

Om jeg skal prøve meg på litt drømmetyding, så ville jeg kanskje sagt at underbevisstheten din savner et lett forhold til menn?

Jeg snakker av erfaring når jeg sier dette, for dette har jeg gjort selv: Du trenger å ta en pause fra menn og dating til du får plassert dette. Husk at det finnes hyggelige menn der ute og at det er det du er ute etter.. Og så finnes det en hel haug med føkka mennesker der ute også.

I løpet av pausen er det viktig at du reflekterer over hva som er viktigst for deg i livet og hva slags type mann du trenger for å realisere dette.

Når du er klar for å date igjen, så må du være forberedt på å kysse frosker. Det viktigste er at du er i stand til å ta kontroll og gjøre det til en hyggelig prosess for deg selv.

Selv hadde jeg en pause på tre år. Da jeg gikk i gang med å date igjen, så hadde jeg et helt annet forhold til dette og prosessen med dating var ikke kjip lenger. Og så plutselig møtte jeg hun som nå er min kone :-).

Tror du har helt lett, det er alltid udramatisk og gøy i drømmene og dritkjipt å våkne fordi det kjentes så ekte ut. Er veldig glad i drømmene. Så hyggelig du fant deg en kone til slutt 🥰 Skal bruke pausen godt og se om det blir en evig pause eller ikke, uansett er det aldri bortkastet tid å jobbe litt kontinuerlig med seg selv. 

Anonymkode: b0b64...75b

[lillevill]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Takk for erfaringen din. Det kan godt være, han ene jeg ble veldig forelsket i inviterte meg til utlandet og så forlot han meg der helt ut av det blå, det panikkanfallet jeg hadde den turen kan minne om følelsene som dukker opp med andre når noe kjipt skjer for eksempel at de plutselig blir kalde, da mister jeg meg selv og er helt paralysert av frykt. Slik var jeg ikke som ung i tenårene og starten av tyveårene. Ekssamboer kunne også finne på å stikke av på natten eller true med å dra og aldri komme tilbake, så det er dype sår der.
Tror jeg også er vanskelig å date nå, jeg skjelver en del før jeg er trygg på menn og virker kanskje avvisende i kroppsspråket selv om jeg smiler og er åpen og lyttende. Angst for at jeg skal bli avvist fordi jeg er nervøs/skjelver har jeg også fått. Så er ikke lett 😅

Anonymkode: b0b64...75b

Hjelpes for en fæl person. Jeg forstår det var skremmende og fælt ut. 

Hva slags opplevelser som ligner er det som trigger den samme følelsen da? For selv om du dater en person, så er du jo trygg. Du vil jo ikke være alene og bli forlatt et sted. Om du møter en mann, kan du jo dra hjem, når du vil. Tror det er viktig å tenke det.. At du er trygg da. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Var i et langvarig forhold som tok slutt for noen år siden. Selv om jeg var helt fullstendig knust falt jeg pladask for en fyr helt uplanlagt, det var ikke lurt å date mens jeg var så sårbar for jeg ble ekstra knust av denne mannen, og havnet langt nede i depresjon. Overkom dette og begynte å date igjen, møtte noen hyggelige menn men husker jo dessverre de som ikke var så hyggelige. Menn med anti-sosiale trekk som ikke var bra for meg. Iskalde og manglet empati, men flinke til å manipulere.
Bestemte meg for å få ut fingeren etter langt opphold uten dating og sex hvor jeg kun fokuserte på å jobbe med meg selv og lastet da ned tinder. En hyggelig mann var ivrig og ba meg ut på kaffe. Jeg kjente på nerver etter dårlige erfaringer men tenkte jeg skulle være tøff, så jeg takket ja. Han ba meg holde av en dato og klokkeslett. Samme dag som daten er fjerner han matchen.

Det var litt spikeren i kista for min del. Nå er jeg dessverre blitt slik at jeg ikke bare får sterk angst, men jeg blir fysisk dårlig når jeg tenker på nærhet med menn. En attraktiv mann jeg vet liker meg og som jeg vet er en snill type betrodde meg følelsene sine over tekst og min reaksjon var at jeg brakk meg, og nå føler jeg for å kaste opp bare jeg hører navnet hans. Orker knapt at menn ser på meg. Ellers er jeg i et godt sted i livet nå hvor jeg har gjort det bra karrieremessig som har gitt mestringsfølelse, kjøpt ny leilighet og har masse sosialliv med venninner, så egentlig skal jo dette gå bra. Men er det avvikende at jeg må spy når menn liker meg nå eller naturlig etter dårlige erfaringer? Jeg syns jo det er trist at jeg ikke skal få oppleve et samliv, men kroppen gjør ekstrem motstand så ser ikke hvordan jeg noen gang skal kunne date igjen  Er også en person som elsker sex, det gjør meg veldig lykkelig og helt svevende etterpå, og tanken på et liv uten det er jo direkte tarvelig. 

Anonymkode: b0b64...75b

Virker som at du har godt av å jobbe enda litt mer med deg selv… den spikeren i kista som du kaller det, det er en liten stift. Du sier du har hatt gode opplevelser med menn, men velger å fokusere på de dårlige. 
Om det er en trøst, så har jeg opplevd flere ganger at kvinner avlyser samme dag. Har til og med sittet og ventet på en som aldri kom. Har blitt slettet som match når det nærmer seg date. Men når alt dette er sagt, så har jeg hatt mange fine dater, møtt mange flotte damer. Den store kjærligheten venter fortsatt for min del. Men jeg vet jeg ønsker den, så da fokuserer jeg på det da. 

Anonymkode: ef6af...0d9

[AnonymBruker]

3 hours ago, lillevill said:

Hjelpes for en fæl person. Jeg forstår det var skremmende og fælt ut. 

Hva slags opplevelser som ligner er det som trigger den samme følelsen da? For selv om du dater en person, så er du jo trygg. Du vil jo ikke være alene og bli forlatt et sted. Om du møter en mann, kan du jo dra hjem, når du vil. Tror det er viktig å tenke det.. At du er trygg da. 

Takk  

Eksempel er en jeg datet som hadde vært veldig snill med meg, men så oppførte jeg meg ikke selvsikkert og avslappet som jeg vanligvis (genuint) gjør fordi det hadde begynt å samle seg litt frykt fordi jeg merket jeg likte han. Så jeg sa til meg selv at hvis han er noe å spare på så vil han tåle at jeg er litt anspent, og jeg var forberedt på å forklare hvorfor jeg ikke var helt meg selv. Jeg skulle overnatte som vanlig. Men etter sexen sa han at han hadde mistet interessen fordi jeg virket «rar» og ba meg dra hjem, det var etter midnatt. Han visste han hadde mistet interessen, men ville ligge med meg først. Når jeg da gikk ute på vei hjem følte jeg at jeg gikk ute i utlandet igjen og fikk ikke puste og tårene rant.

Det kan også være mindre ting, men angsten blir absolutt verre etter sex, så jeg har nå lært og har ikke sex før forhold, ene og alene fordi det må være med en mann som er glad i meg og som jeg er trygg på. Da trigges jeg ikke. Alt kan kokes ned til at jeg er redd for å bli lurt, brukt og forkastet. Men syns det var fint det du skrev, skal minne meg selv på at jeg ikke blir alene og forlatt og at det ikke er farlig, det er alltid kort hjem og jeg er ikke alene 😊

Anonymkode: b0b64...75b

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Virker som at du har godt av å jobbe enda litt mer med deg selv… den spikeren i kista som du kaller det, det er en liten stift. Du sier du har hatt gode opplevelser med menn, men velger å fokusere på de dårlige. 
Om det er en trøst, så har jeg opplevd flere ganger at kvinner avlyser samme dag. Har til og med sittet og ventet på en som aldri kom. Har blitt slettet som match når det nærmer seg date. Men når alt dette er sagt, så har jeg hatt mange fine dater, møtt mange flotte damer. Den store kjærligheten venter fortsatt for min del. Men jeg vet jeg ønsker den, så da fokuserer jeg på det da. 

Anonymkode: ef6af...0d9

Jeg syns det er fint at du fremdeles har ønske og fokus om den store kjærligheten, det er liksom godt å høre i dagens samfunn. Jeg prøver virkelig å minne meg selv på de gode mennene jeg har møtt, jeg setter pris på det også for hvis ikke hadde det virkelig ikke vært håp, da hadde jeg vært helt ødelagt på kjærlighetsfronten. 

Anonymkode: b0b64...75b

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk  

Eksempel er en jeg datet som hadde vært veldig snill med meg, men så oppførte jeg meg ikke selvsikkert og avslappet som jeg vanligvis (genuint) gjør fordi det hadde begynt å samle seg litt frykt fordi jeg merket jeg likte han. Så jeg sa til meg selv at hvis han er noe å spare på så vil han tåle at jeg er litt anspent, og jeg var forberedt på å forklare hvorfor jeg ikke var helt meg selv. Jeg skulle overnatte som vanlig. Men etter sexen sa han at han hadde mistet interessen fordi jeg virket «rar» og ba meg dra hjem, det var etter midnatt. Han visste han hadde mistet interessen, men ville ligge med meg først. Når jeg da gikk ute på vei hjem følte jeg at jeg gikk ute i utlandet igjen og fikk ikke puste og tårene rant.

Det kan også være mindre ting, men angsten blir absolutt verre etter sex, så jeg har nå lært og har ikke sex før forhold, ene og alene fordi det må være med en mann som er glad i meg og som jeg er trygg på. Da trigges jeg ikke. Alt kan kokes ned til at jeg er redd for å bli lurt, brukt og forkastet. Men syns det var fint det du skrev, skal minne meg selv på at jeg ikke blir alene og forlatt og at det ikke er farlig, det er alltid kort hjem og jeg er ikke alene 😊

Anonymkode: b0b64...75b

Det normale og sunne er faktisk å ta avstand fra andre når man merker at DE er utrygge på å være sammen. En person med trygg tilknytning vil ikke ha en kjæreste som er usikker, avskrudd, emosjonelt avskrudd. Mens en utrygg person blir mer klengete for å prøve å få innpass.

Og, jeg tror du var intim med han altfor tidlig her. 🤔 

Jeg tror du trenger terapi altså..få litt hjelp med å løsne opp i de flokene her.

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kanskje du er blitt lesbisk 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 02fb0...375

Det er ikke noe man plutselig blir. Det er en legning man er født med.

[AnonymBruker]

51 minutter siden, lillevill said:

Det normale og sunne er faktisk å ta avstand fra andre når man merker at DE er utrygge på å være sammen. En person med trygg tilknytning vil ikke ha en kjæreste som er usikker, avskrudd, emosjonelt avskrudd. Mens en utrygg person blir mer klengete for å prøve å få innpass.

Og, jeg tror du var intim med han altfor tidlig her. 🤔 

Jeg tror du trenger terapi altså..få litt hjelp med å løsne opp i de flokene her.

Er helt enig med deg. Men merk at jeg overhode ikke var avskrudd her, jeg var engstelig, men emosjonelt tilgjengelig, og moden nok for å kommunisere at nå begynner jeg å bli litt engstelig fordi jeg har blitt såret flere ganger og begynt å like deg. Hadde ikke tenkt å skru av og stikke slik som de med unnvikende tilknytning gjør. Tror først og fremst i ettertid jeg ble engstelig fordi jeg plukket opp signaler, ikke bare fordi jeg begynte å like han. For datet en fyr etterpå ganske lenge hvor ingenting ble trigget fordi han var stabil hele veien. 

Anonymkode: b0b64...75b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Er helt enig med deg. Men merk at jeg overhode ikke var avskrudd her, jeg var engstelig, men emosjonelt tilgjengelig, og moden nok for å kommunisere at nå begynner jeg å bli litt engstelig fordi jeg har blitt såret flere ganger og begynt å like deg. Hadde ikke tenkt å skru av og stikke slik som de med unnvikende tilknytning gjør. Tror først og fremst i ettertid jeg ble engstelig fordi jeg plukket opp signaler, ikke bare fordi jeg begynte å like han. For datet en fyr etterpå ganske lenge hvor ingenting ble trigget fordi han var stabil hele veien. 

Anonymkode: b0b64...75b

Hadde også datet en liten stund før sex, så hadde ikke sex for fort etter min mening. Selv om jeg nå har besluttet å være forpliktet først. 

Anonymkode: b0b64...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Var i et langvarig forhold som tok slutt for noen år siden. Selv om jeg var helt fullstendig knust falt jeg pladask for en fyr helt uplanlagt, det var ikke lurt å date mens jeg var så sårbar for jeg ble ekstra knust av denne mannen, og havnet langt nede i depresjon. Overkom dette og begynte å date igjen, møtte noen hyggelige menn men husker jo dessverre de som ikke var så hyggelige. Menn med anti-sosiale trekk som ikke var bra for meg. Iskalde og manglet empati, men flinke til å manipulere.
Bestemte meg for å få ut fingeren etter langt opphold uten dating og sex hvor jeg kun fokuserte på å jobbe med meg selv og lastet da ned tinder. En hyggelig mann var ivrig og ba meg ut på kaffe. Jeg kjente på nerver etter dårlige erfaringer men tenkte jeg skulle være tøff, så jeg takket ja. Han ba meg holde av en dato og klokkeslett. Samme dag som daten er fjerner han matchen.

Det var litt spikeren i kista for min del. Nå er jeg dessverre blitt slik at jeg ikke bare får sterk angst, men jeg blir fysisk dårlig når jeg tenker på nærhet med menn. En attraktiv mann jeg vet liker meg og som jeg vet er en snill type betrodde meg følelsene sine over tekst og min reaksjon var at jeg brakk meg, og nå føler jeg for å kaste opp bare jeg hører navnet hans. Orker knapt at menn ser på meg. Ellers er jeg i et godt sted i livet nå hvor jeg har gjort det bra karrieremessig som har gitt mestringsfølelse, kjøpt ny leilighet og har masse sosialliv med venninner, så egentlig skal jo dette gå bra. Men er det avvikende at jeg må spy når menn liker meg nå eller naturlig etter dårlige erfaringer? Jeg syns jo det er trist at jeg ikke skal få oppleve et samliv, men kroppen gjør ekstrem motstand så ser ikke hvordan jeg noen gang skal kunne date igjen  Er også en person som elsker sex, det gjør meg veldig lykkelig og helt svevende etterpå, og tanken på et liv uten det er jo direkte tarvelig. 

Anonymkode: b0b64...75b

Så du har ødelagt deg selv på feil type menn.

Hva har det å si for andre enn deg?

Anonymkode: 2ec2c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Var i et langvarig forhold som tok slutt for noen år siden. Selv om jeg var helt fullstendig knust falt jeg pladask for en fyr helt uplanlagt, det var ikke lurt å date mens jeg var så sårbar for jeg ble ekstra knust av denne mannen, og havnet langt nede i depresjon. Overkom dette og begynte å date igjen, møtte noen hyggelige menn men husker jo dessverre de som ikke var så hyggelige. Menn med anti-sosiale trekk som ikke var bra for meg. Iskalde og manglet empati, men flinke til å manipulere.
Bestemte meg for å få ut fingeren etter langt opphold uten dating og sex hvor jeg kun fokuserte på å jobbe med meg selv og lastet da ned tinder. En hyggelig mann var ivrig og ba meg ut på kaffe. Jeg kjente på nerver etter dårlige erfaringer men tenkte jeg skulle være tøff, så jeg takket ja. Han ba meg holde av en dato og klokkeslett. Samme dag som daten er fjerner han matchen.

Det var litt spikeren i kista for min del. Nå er jeg dessverre blitt slik at jeg ikke bare får sterk angst, men jeg blir fysisk dårlig når jeg tenker på nærhet med menn. En attraktiv mann jeg vet liker meg og som jeg vet er en snill type betrodde meg følelsene sine over tekst og min reaksjon var at jeg brakk meg, og nå føler jeg for å kaste opp bare jeg hører navnet hans. Orker knapt at menn ser på meg. Ellers er jeg i et godt sted i livet nå hvor jeg har gjort det bra karrieremessig som har gitt mestringsfølelse, kjøpt ny leilighet og har masse sosialliv med venninner, så egentlig skal jo dette gå bra. Men er det avvikende at jeg må spy når menn liker meg nå eller naturlig etter dårlige erfaringer? Jeg syns jo det er trist at jeg ikke skal få oppleve et samliv, men kroppen gjør ekstrem motstand så ser ikke hvordan jeg noen gang skal kunne date igjen  Er også en person som elsker sex, det gjør meg veldig lykkelig og helt svevende etterpå, og tanken på et liv uten det er jo direkte tarvelig. 

Anonymkode: b0b64...75b

Det viktigste du kan gjøre, når du begynner å date igjen, er å være ærlig med mennene du møter. På grunn av de dårlige erfaringene dine trenger du å møte en mann som er genuint interessert i å finne en kjæreste han kan bli glad i og utvikle noe fint sammen med. De mennene er det mange av, men de kommer ofte i andre former og fasonger enn det vi kvinner ser etter og du må lære deg en helt ny måte og lete etter han som passer til deg.

Ikke fokuser på det du ser, men det du opplever. Match med andre typer menn enn du har matchet med tidligere og fokuser på dialogen som oppstår mellom dere. Vær ærlig om dine dårlige erfaringer fra første stund, og gi han beskjed om at du nok trenger tid til å bli trygg på både han og relasjonen hvis dere skulle komme dit. 

Du kan også velge å få profesjonell hjelp til letingen. Da  sikrer du deg og blir introdusert til menn som virkelig passer til deg, som er seriøse og som må stå til rette hvis de skulle forsvinne når dere har planlagt en date. Ekstremt mange kvinner har valgt å droppe datingappene og benytte seg av matchakingsider i stedenfor. Hvilken side som passer til deg handler om hvem du er og hva slags type mann du ser etter.  Venus og Mars og Dateportalen har et mix av masse forskjellige folk. MatchMe har spesialisert seg på single med høy utdannelse, suksessrike jobber, entrepeneurer, grundere, modeller, etc. Mennene der er sjeldent å finne på datingsider og er blitt headhuntet inn til selskapet av de som jobber der. Kvinnene betaler for å bli introdusert. 

Siste på markedet som jeg anbefaler er singleandmingle hvor du melder deg på eventer og treffer likesinnede og single i trygge og hyggelige omgivelser. Konseptet sprer seg rundt i lange om dagen og kommer bare til å bli større og større. Det koster 100 kroner i måneden å være med og så er noen av eventene gratis og noen koster diverse ut i fra hva slags event det er. 

Viktigst av alt, du er ikke alene. Fenomenet og følelsene du har er noe enormt mange kvinner har pga datingverden som har blitt etablert pga appene. Are you ready to meet your next trauma, er hva det burde stå på alle appene når de logger deg inn. 

 

Anonymkode: ab093...f38

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (12 timer siden):

Det er ikke noe man plutselig blir. Det er en legning man er født med.

Men ofte er det etter skuffelsen hos menn man finner ut at man faktisk er det. Man tiltrekkes av de samme energiene hos kvinner og innser at man også er seksuelt tiltrukket av en kvinne. Problem løst. Sjekk Tik Tok og se hvor mange som skilte seg fra mennene og BLE lesbiske under pandemien fordi de ble tiltrukket av lesbiske kvinner på appen. 

Anonymkode: ab093...f38