Tatovering av avdød eks

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svarene. Men NEI, dette hadde jeg ikke klart å leve med! 
 

Så hver gang du rir han så stirrer du ned på ansiktet av henne? Hver gang du skal kysse eller berøre brystet hans så er det på henne? Nei vettu hva?!! Han er fortsatt så full av sorg at han mangler virkelig bakkekontakt. Og du støtter forslaget og synes dette er helt ok? Det kan jeg bare ikke skjønne. Han har allerede masse tatoveringer av henne rundt omkring på kroppen, er ikke det nok?! Dette er bare helt ekstremt sært! 
 

Nei, bare nei! 

Anonymkode: 90621...24d

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan påpeke det faktum at for ham så blir tatoveringen noe han ser i sidesynet eller speil og noe han ikke ser når dere koser sammen, men for deg så kommer ansiktet hennes til å være noe du ser hver eneste gang du ser han naken. Det kommer til å være en konstant påminnelse om kjærlighet som dør på ham, ikke akkurat noe jeg hadde blitt kåt av å se, uansett om hun var hans daværende kjæreste og han gjør det for å ære hennes minne. 

Anonymkode: 95ef1...df3

[svartkatt]

Hennes klær i skapet? Hva mer er det han fremdeles holder igjen ved? 

[Melus]

Hvor lenge var de sammen og hvor lenge er det siden hun døde? Er du den første kjæresten han har etter henne? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Melus said:

Hvor lenge var de sammen og hvor lenge er det siden hun døde? Er du den første kjæresten han har etter henne? 

Deler av det du spør om står tidligere i tråden, men: De var sammen i fire år. Hun døde for nærmere to år siden. Jeg er den første kjæresten etter henne. Han har datet to kvinner, men ikke langvarig, jeg er den første etter henne som han har kalt kjæreste, introdusert for barn og venner osv.

Anonymkode: dedc1...5fa

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes du kan påpeke det faktum at for ham så blir tatoveringen noe han ser i sidesynet eller speil og noe han ikke ser når dere koser sammen, men for deg så kommer ansiktet hennes til å være noe du ser hver eneste gang du ser han naken. Det kommer til å være en konstant påminnelse om kjærlighet som dør på ham, ikke akkurat noe jeg hadde blitt kåt av å se, uansett om hun var hans daværende kjæreste og han gjør det for å ære hennes minne. 

Anonymkode: 95ef1...df3

Jeg har kanskje ikke brukt akkurat de ordene, men har gjort ham oppmerksom på at denne tatoveringen kommer til å være in my face hver gang vi er nære hverandre nakne og koser. Jeg har fortalt ham at dette kommer til å gjøre meg lei meg, og kreve tilvenning mtp det seksuelle. Men helt ærlig er det det å sovne på brystet hans i etterkant som kommer til å være mest overveldende. Det å skulle falle til ro og føle trygghet oppå henne, bokstavelig talt…. Det krever sitt, opplever jeg.

Anonymkode: dedc1...5fa

[Melus]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Deler av det du spør om står tidligere i tråden, men: De var sammen i fire år. Hun døde for nærmere to år siden. Jeg er den første kjæresten etter henne. Han har datet to kvinner, men ikke langvarig, jeg er den første etter henne som han har kalt kjæreste, introdusert for barn og venner osv.

Anonymkode: dedc1...5fa

Etter to år sitter han fremdeles fast i sorgen. Han tar null hensyn til dine følelser. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har kanskje ikke brukt akkurat de ordene, men har gjort ham oppmerksom på at denne tatoveringen kommer til å være in my face hver gang vi er nære hverandre nakne og koser. Jeg har fortalt ham at dette kommer til å gjøre meg lei meg, og kreve tilvenning mtp det seksuelle. Men helt ærlig er det det å sovne på brystet hans i etterkant som kommer til å være mest overveldende. Det å skulle falle til ro og føle trygghet oppå henne, bokstavelig talt…. Det krever sitt, opplever jeg.

Anonymkode: dedc1...5fa

Jeg hadde ikke kunnet leve med dette. 

[KoopaTroopa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har kanskje ikke brukt akkurat de ordene, men har gjort ham oppmerksom på at denne tatoveringen kommer til å være in my face hver gang vi er nære hverandre nakne og koser. Jeg har fortalt ham at dette kommer til å gjøre meg lei meg, og kreve tilvenning mtp det seksuelle. Men helt ærlig er det det å sovne på brystet hans i etterkant som kommer til å være mest overveldende. Det å skulle falle til ro og føle trygghet oppå henne, bokstavelig talt…. Det krever sitt, opplever jeg.

Anonymkode: dedc1...5fa

Høres ikke ut som han var klar for et nytt forhold i det hele tatt. Det er jo fint å hedre henne, men virker som hun er nr 1 og du nr 2 på en måte.

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (40 minutter siden):

Hennes klær i skapet? Hva mer er det han fremdeles holder igjen ved? 

Håper han ikke vil at TS skal bruke hennes klær etterhvert. Føler at i dette forholdet må TS godta mer og mer, bare hun ikke mister seg selv.

Anonymkode: b5664...d90

[AnonymBruker]

Jeg ville hatt stor respekt og medfølelse for en kjæreste som hadde opplevd å miste noen på den måten. Jeg ville vært åpen for å snakke om det, se på gamle bilder/videoer av dem innimellom, holde rundt ham hvis han hadde behov for å gråte, og selvsagt akseptert om han ville besøke graven på merkedager og ha litt kontakt med hennes foreldre og venner.

...men det stopper der. Bilder på veggene, alter i stua og kjoler i skapet er no go når det ikke er for felles barn sin skyld. Jeg forstår at han aldri sluttet å elske henne, og det er greit, men har han kommet langt nok til å satse på et nytt forhold kan han ikke fortsette å dyrke det som en gang var i hverdagen nå. Ansiktstatovering  hadde vært fullstending uaktuelt. Det høres kanskje fint ut i teorien med "stor kapasitet for kjærlighet", men dette bikker over i sykelig oppheng og pose-og-sekk-mentalitet. Han kan ikke ta mer hensyn til sin døde kjæreste enn sin levende kjæreste. Da er han på ingen måte moden for nytt forhold.

Dette gir meg skikkelig dårlige vibber, og i din situasjon ville jeg tenkt at jeg først og fremst var en varm kropp som han kunne bruke for å  projisere hennes bilde over på, slik at han fortsatt kunne forestille seg at det var henne han holdt rundt, kysset og elsket med. Dette høres ikke ut som et sunt forhold å være i, TS. Det er mulig mannen ikke er slem, men handlingene hans er det, og det kommer til å prege deg. Garantert. Stå opp for deg selv! Du er verdt mer enn dette!

 

Anonymkode: f5856...5ea

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Håper han ikke vil at TS skal bruke hennes klær etterhvert. Føler at i dette forholdet må TS godta mer og mer, bare hun ikke mister seg selv.

Anonymkode: b5664...d90

TS her:

Den konklusjonen er jeg ikke med på. Jeg kom ut av et langvarig og egentlig veldig sunt forhold, som jeg endte fordi jeg ikke følte nok "gnist", og har et godt forhold til menn generelt, og er god på grensesetting. Dette med tatoveringen er helt ærlig første gang jeg er i villrede. Denne mannen behandler meg helt perfekt, stø og raus, forteller meg daglig hvor mye jeg betyr for han, at han aldri har følt så mye for noen så raskt, vært så sikker på en fremtid med noen så raskt, han inkluderer meg i alt, prioriterer meg, viser sårbarhet og følelser. Med unntak av akkurat denne tatoveringer har det vært null betenkeligheter. Jeg kan forstå alle de andre måtene han sørger på, og måten han, som han selv sier, kjenner på en ansvar for å hedre henne. 

Anonymkode: dedc1...5fa

[k4ren]

Noe så tøysete, hadde aldri følt meg komfortabel med det!

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her:

Den konklusjonen er jeg ikke med på. Jeg kom ut av et langvarig og egentlig veldig sunt forhold, som jeg endte fordi jeg ikke følte nok "gnist", og har et godt forhold til menn generelt, og er god på grensesetting. Dette med tatoveringen er helt ærlig første gang jeg er i villrede. Denne mannen behandler meg helt perfekt, stø og raus, forteller meg daglig hvor mye jeg betyr for han, at han aldri har følt så mye for noen så raskt, vært så sikker på en fremtid med noen så raskt, han inkluderer meg i alt, prioriterer meg, viser sårbarhet og følelser. Med unntak av akkurat denne tatoveringer har det vært null betenkeligheter. Jeg kan forstå alle de andre måtene han sørger på, og måten han, som han selv sier, kjenner på en ansvar for å hedre henne. 

Anonymkode: dedc1...5fa

Kan du ikke skaffe deg en midlertidig tatovering av en eks (ansikt i naturlig størrelse) og feste den på brystkassen før dere skal være intime? Så kan han jo få se first hand hva han vil utsette deg for resten av livet - eller mest sannsynlig; til du ikke orker mer.

Og hvis dere får barn, hva kommer du til å svare på spørsmålet: "Mamma, hvorfor har pappa bilde av en annen dame enn deg på brystet?" Hva kommer han til å svare? "Det var den kvinnen jeg egentlig ville ha, men hun døde, så jeg tok til takke med mamma istedenfor?" Eller noe annet?

Jeg tenker dere må gå i parterapi før han tar denne tatoveringen hvis du skal ha håp om å ha barn som ikke blir skilsmissebarn.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette viser at han sitter fast i fortiden. Å ha bilde av en avdød kjæreste stående etter lang tid sammen, er ikke naturlig med mindre man har barn sammen. Å ha mange minnetatoveringer er heller ikke spesielt vanlig. En, ja, kanskje to, men mange? Merkelig. Men at han skal tatovere et portrett av henne på brystet, over hjertet, og regner med at du skal synes det er greit? Det vitner om en dømmekraft som er hinsides alt annet jeg har hørt på lenge. 
 

Noe annet jeg reagerer på, er at du forsvarer ham. Du drar frem alle positive egenskaper og måten han behandler deg på i hverdagen. Du vil jobbe deg igjennom dette. Jobbe deg igjennom at kjæresten din skal tvinge deg til å ha øyenkontakt med hans avdøde kjæreste hver eneste dag? At tankene dine skal gå til henne hver gang du skal ha sex? At hun skal ha hodet sitt på brystet hans hver eneste kveld? At han skal tenke på henne hver gang han kler av seg, resten av livet sitt? Hvordan i all verden kan du forsvare at han velger henne over deg - når hun har vært død i flere år? Hvordan tror du framtiden deres sammen ser ut? Skal du i ditt framtidige hjem ha hennes klær i ditt skap? Hennes ting i ditt hus? Skal dine barn ha en far som helt åpenlyst dyrker sorgen etter en kjæreste som døde før de var født? 
 

Dette går ikke. Og jeg tror du vet det. Her MÅ du ta praten FØR han tar tatoveringen. Hvis han ikke skjønner poenget, si det flere andre har sagt her i tråden: den damen finnes ikke som ønsker øyenkontakt med en avdød kjæreste når hun skal ha sex. Han avliver hele sitt fremtidige sexliv med denne ene tatoveringen. 
 

Jeg vedder høyre pupp på at om ti år er du lykkelig med annen, og han har en cover-up med en ulv eller noe på brystet. 

Anonymkode: bf0f6...4a2

[AnonymBruker]

Du er en rebound!!!  Den tydeligste rebounden jeg noen gang har sett!! Du kan da ikke godta dette her? 

Anonymkode: bf0f6...4a2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at det hadde vært helt uaktuelt for meg. Hadde tatoveringen allerede vært på brystet da dere ble kjent, så kanskje jeg kunne godtatt at han gjorde det når han var i dyp sorg, men at det i tillegg skal komme opp etter dere ble sammen? Nei, det hadde jeg ikke klart. 

Anonymkode: 0541e...459

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er: Hvorfor synes du dette er greit? Og hvorfor godtar du det? Er du ellers en push- over, og lar andre tråkke på deg? Dette er virkelig å bli tråkket på!
 

Du skal ikke finne deg i dette! Har du INGEN selv- respekt??? 

Anonymkode: 90621...24d

[AnonymBruker]

HVORFOR godtar du alt dette her?

Klarer du deg ikke uten en kjæreste? 

Anonymkode: cd361...060

[Gjest Bromance]

Sorry TS, men fy f... så fjern han fyren der høres ut 🥴

Man bør aldri tatovere navn, bilder o.l av kjærester, eller tidligere kjærester. Om han ønsker å minnes henne ved en tatovering, tatover gjerne et hjerte med englevingler el.l. 

For min del, det hadde vært så turn - off, hvis dette er snakk om bilde eller navn at  dette hadde jeg ikke greid å deale med...

[HSV50]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er forskjell på å vite at han hadde noen fra før, og å se kjerringa på brystet hans hver gang man har sex. 

Anonymkode: cfa26...db9

Kjerringa? Virkelig. Du omtaler en død kjæreste/samboer/ektefelle over flere år som kjerringa?

Jeg er enig i at en tatovering av ansikt på brystkassen er litt i meste laget, men enkelte her der ut til å ene at når en partner dør skal de begraves og glemmes og behandles som en eks. Men det fungerer jo ikke sånn når man mister et menneske man er glad i, og som var glad i deg. Sorgen blekner, men forsvinner ikke. Glad min stefar aksepterte at vår far var en vi kunne snakke om og minnes, og at han i alle år har hjulpet mor med å stelle graven hans. Å være sjalu på et dødt menneske er ekstremt lite fruktbart.