Samboer som aldri finner på noe sammen med meg, trenger andre perspektiv k saken!

[AnonymBruker]

Hei. 
Dette kan bli litt langt og rotete, men jeg prøver: 

Jeg er en kvinne på 37 år som er samboer med en mann på 40 år, vi har vært sammen nesten 3 år og samboere i nå 10 mnd. 
Før vi ble samboere var jeg hos han hverandre uke, da vi begge har barn fra tidligere forhold som vi har 50/50. 
På denne tiden hadde han mere tid til meg enn nå, han har aldri vært typen til å finne på særlig mye utenfor husets fire vegger, men han brukte en god del av fritiden sin på meg, samtaler, serier, filmkvelder, bilturer, dates hjemme osv. 

Etter at vi flyttet sammen har vi kun funnet på ting når vi har brana hjemme, og da er det alltid jeg som har planlagt aktivitetene. 
Vi har ikke så mye tid sammen lengre, da han jobber turnus og på barnefrie uker jobber han 12 timer, og er hjemme først sent på kvelden.

I går fikk vi barnefri, skulle kose oss med vin, musikk og evt gå ut ila kvelden - det endte opp med at han brått fikk en dårlig dag, vi endte opp med å sitte i soffaen før han satte seg ned for å game, noe han gjør mer eller mindre hver kveld. 
Det går enten i gaming eller å dra for å spille golf med noen kompiser - det har han alltid tid til og er flink til å ta initiativ.

I dag var jeg lei meg, jeg føler at jeg aldri blir prioritert lengre om det ikke handler om noe hverdagselig eller når vi legger oss og har sex - det er kun da han har tid til meg. 
Vi begge ble opphisset under samtalen, og han forklarte at «han er skadet av tidligere forhold, da alt han fant på endte opp med å ikke bli noe av og at han måtte gjøre alt selv med barnet» han ba meg om å ta mere initiativ så skulle han bli med på ting. 
Problemet er bare at jeg aldri får til å finne på noe, han er enten på jobb eller foran PC-skjermen. Og når det kommer til golf med kompiser er det han som foreslår å møtes. 
 

Han begynte å gråte da jeg sa at jeg misstrives i forholdet på grunn av manglende tid og oppmerksomhet fra hans side. Men så virker det ikke til at han er så giret på å endre seg, selv om han sier så.

I morgen drar barna, og vi har en fridag sammen, allerede nå, mens han sitter og gamer har han lagt planer om å spille golf med kompis. Ingen spørsmål om å finne på noe med meg, og jeg vet at jeg heller ikke har mulighet til å foreslå noe da han har en tendens til å være borte store deler av dagen. 
 

Jeg føler meg som verdens verste mor som dro inn datteren min i dette. Hun og datteren hans er begg to 5.klassinger, blitt kjempenær hverandre og er som biologiske søsken. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg dum, naiv og misslykket. 
 

Noen råd/synspunkter? Noen som har vært borti lignende situasjon? 
Kan nevne at jeg har foreslått parterapi, dette ville han ikke da parterapi funket ikke i forrige forholdet og «han fikk skylden for alt hele tiden av terapauten».

Takk til deg som tok deg tid til å lese, mvh en fortvilet kjærring.

Anonymkode: 88991...a13

[AnonymBruker]

Du sa du trengte med alenetid med din kjære. Han valgte golfen den ene dagen dere kunne funnet på noe. 

For meg sier det mer enn nok TS 🚩

Anonymkode: 4af95...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei. 
Dette kan bli litt langt og rotete, men jeg prøver: 

Jeg er en kvinne på 37 år som er samboer med en mann på 40 år, vi har vært sammen nesten 3 år og samboere i nå 10 mnd. 
Før vi ble samboere var jeg hos han hverandre uke, da vi begge har barn fra tidligere forhold som vi har 50/50. 
På denne tiden hadde han mere tid til meg enn nå, han har aldri vært typen til å finne på særlig mye utenfor husets fire vegger, men han brukte en god del av fritiden sin på meg, samtaler, serier, filmkvelder, bilturer, dates hjemme osv. 

Etter at vi flyttet sammen har vi kun funnet på ting når vi har brana hjemme, og da er det alltid jeg som har planlagt aktivitetene. 
Vi har ikke så mye tid sammen lengre, da han jobber turnus og på barnefrie uker jobber han 12 timer, og er hjemme først sent på kvelden.

I går fikk vi barnefri, skulle kose oss med vin, musikk og evt gå ut ila kvelden - det endte opp med at han brått fikk en dårlig dag, vi endte opp med å sitte i soffaen før han satte seg ned for å game, noe han gjør mer eller mindre hver kveld. 
Det går enten i gaming eller å dra for å spille golf med noen kompiser - det har han alltid tid til og er flink til å ta initiativ.

I dag var jeg lei meg, jeg føler at jeg aldri blir prioritert lengre om det ikke handler om noe hverdagselig eller når vi legger oss og har sex - det er kun da han har tid til meg. 
Vi begge ble opphisset under samtalen, og han forklarte at «han er skadet av tidligere forhold, da alt han fant på endte opp med å ikke bli noe av og at han måtte gjøre alt selv med barnet» han ba meg om å ta mere initiativ så skulle han bli med på ting. 
Problemet er bare at jeg aldri får til å finne på noe, han er enten på jobb eller foran PC-skjermen. Og når det kommer til golf med kompiser er det han som foreslår å møtes. 
 

Han begynte å gråte da jeg sa at jeg misstrives i forholdet på grunn av manglende tid og oppmerksomhet fra hans side. Men så virker det ikke til at han er så giret på å endre seg, selv om han sier så.

I morgen drar barna, og vi har en fridag sammen, allerede nå, mens han sitter og gamer har han lagt planer om å spille golf med kompis. Ingen spørsmål om å finne på noe med meg, og jeg vet at jeg heller ikke har mulighet til å foreslå noe da han har en tendens til å være borte store deler av dagen. 
 

Jeg føler meg som verdens verste mor som dro inn datteren min i dette. Hun og datteren hans er begg to 5.klassinger, blitt kjempenær hverandre og er som biologiske søsken. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg dum, naiv og misslykket. 
 

Noen råd/synspunkter? Noen som har vært borti lignende situasjon? 
Kan nevne at jeg har foreslått parterapi, dette ville han ikke da parterapi funket ikke i forrige forholdet og «han fikk skylden for alt hele tiden av terapauten».

Takk til deg som tok deg tid til å lese, mvh en fortvilet kjærring.

Anonymkode: 88991...a13

Jeg som særboer med barn er glad jeg aldri kommer til å flytte sammen med mine/dine for nå synes jeg at jeg leser mye negativt om dette,og det er nettopp det det er...når hverdagen kommer....

Mitt råd til deg er å sette hardt mot hardt. Altså det hadde jeg gjort. Han driver også å sammenligner deg med eksen?!?!? Fordi deres par terapi ikke fungerte så skal ikke dere. Fordi eksen hans var egoistisk så sliter han med å finne på ting med deg!? Han er feiging og du fortjener bedre. 

Jeg hadde klikket om min kjæreste sammenlignet noe med eksen. F.eks Hvis jeg spør om kjæresten vil begynne å trene med meg ,så sier han "nei,det funket ikke med eksen så derfor vil jeg ikke!?".  Hadde avsluttet forholdet jeg. 

Anonymkode: 36596...706

[AnonymBruker]

Vel, kanskje det er en god grunn til at han følte at han fikk skylden hele tiden av terapeuten. Han innser vel ikke egne feil og skylder på alle andre. Bare det at han unnskylder seg med at han ble ødelagt i forrige forhold, er et kjemperødt flagg i seg selv. Han må for pokker ta ansvar for eget liv nå uansett, og ikke leve i offerrollen.

Anonymkode: 88042...d39

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere samboere og ikke særboere? Hvilke gode grunner er det til å bo sammen med denne mannen?

Anonymkode: 25dbd...5a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du sa du trengte med alenetid med din kjære. Han valgte golfen den ene dagen dere kunne funnet på noe. 

For meg sier det mer enn nok TS 🚩

Anonymkode: 4af95...247

Dette tenkte jeg også 😯

Anonymkode: 95782...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du sa du trengte med alenetid med din kjære. Han valgte golfen den ene dagen dere kunne funnet på noe. 

For meg sier det mer enn nok TS 🚩

Anonymkode: 4af95...247

Han forstår ikke helt alt selv om man bor sammen så skader det ikke å finne på noe sammen av og til, ja, man er mye med hverandre, men jeg har prøvd å forklare han at det å finne på noe gøy er med og bygger opp et forhold. 
Fikk beskjed om å «ta initiativ». Jeg er enig i at det er et rødt flagg, dessverre.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vel, kanskje det er en god grunn til at han følte at han fikk skylden hele tiden av terapeuten. Han innser vel ikke egne feil og skylder på alle andre. Bare det at han unnskylder seg med at han ble ødelagt i forrige forhold, er et kjemperødt flagg i seg selv. Han må for pokker ta ansvar for eget liv nå uansett, og ikke leve i offerrollen.

Anonymkode: 88042...d39

Ja, jeg tenkte samme tanke. «Alle damer er like» momlet han under dagens diskusjon, jeg sa til han at for at et forhold skal funke så må begge partene innse at man kan gjøre feil og jobbe med seg selv, han sa unnskyld og at han jobber med seg selv - men hele visa endte jo i kveld, han satt med meg i soffaen og såg en YouTube video, det var hans definisjon av å finne på noe sammen. Deretter ble det gaming, og han inviterte til golf i morgen. 
Jeg innser hvor naiv jeg egentlig har vært.

Anonymkode: 88991...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg som særboer med barn er glad jeg aldri kommer til å flytte sammen med mine/dine for nå synes jeg at jeg leser mye negativt om dette,og det er nettopp det det er...når hverdagen kommer....

Mitt råd til deg er å sette hardt mot hardt. Altså det hadde jeg gjort. Han driver også å sammenligner deg med eksen?!?!? Fordi deres par terapi ikke fungerte så skal ikke dere. Fordi eksen hans var egoistisk så sliter han med å finne på ting med deg!? Han er feiging og du fortjener bedre. 

Jeg hadde klikket om min kjæreste sammenlignet noe med eksen. F.eks Hvis jeg spør om kjæresten vil begynne å trene med meg ,så sier han "nei,det funket ikke med eksen så derfor vil jeg ikke!?".  Hadde avsluttet forholdet jeg. 

Anonymkode: 36596...706

Han mener på at x’en var ei fæl dame som ikke gadd å gjøre noe, og han var alltid alene med alt. Han er fremdeles bitter og sint på familien sin for at familien hans fremdeles har kontakt med henne (sier seg selv i mine øyne, de har barn sammen). Jeg har møtt henne, en kjempekoselig dame som ga meg en klem og som jeg har en god tone med.

Som du kanskje forstår så angrer jeg meg på å ha flyttet sammen ja… Jeg har vært blind og naiv rett og slett.

Anonymkode: 88991...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor er dere samboere og ikke særboere? Hvilke gode grunner er det til å bo sammen med denne mannen?

Anonymkode: 25dbd...5a3

Når jeg først har vært så naiv og blind og flyttet sammen med han, dratt inn mitt barn i dette og han sitt, så er det vanskelig å gå oga barna. 
Jentene er veldig glade i hverandre, jeg er ønsker å bekytte datteren mi og hans mot et brudd som også kommer til å være vanskelig for dem.

Anonymkode: 88991...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han mener på at x’en var ei fæl dame som ikke gadd å gjøre noe, og han var alltid alene med alt. Han er fremdeles bitter og sint på familien sin for at familien hans fremdeles har kontakt med henne (sier seg selv i mine øyne, de har barn sammen). Jeg har møtt henne, en kjempekoselig dame som ga meg en klem og som jeg har en god tone med.

Som du kanskje forstår så angrer jeg meg på å ha flyttet sammen ja… Jeg har vært blind og naiv rett og slett.

Anonymkode: 88991...a13

Narsissistisk mann...

Anonymkode: 36596...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Narsissistisk mann...

Anonymkode: 36596...706

Begynner å lure på om mye av det han sier er manipulasjon, men det er vanskelig å tolke…

Han gråt i dag og virket oppriktig lei seg når han fortalte meg at han ser for seg en fremtid sammen med meg, at livet hans er mer innholdsrikt med meg og at jeg gir han grunn til å stå opp om morgenen, men samtidig viser handlingene hans noe helt annnet. Jeg føler meg så fortvilt.

Anonymkode: 88991...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vel, kanskje det er en god grunn til at han følte at han fikk skylden hele tiden av terapeuten. Han innser vel ikke egne feil og skylder på alle andre. Bare det at han unnskylder seg med at han ble ødelagt i forrige forhold, er et kjemperødt flagg i seg selv. Han må for pokker ta ansvar for eget liv nå uansett, og ikke leve i offerrollen.

Anonymkode: 88042...d39

Ut fra de innleggene du skriver her, høres det ut som at han bruker hersketeknikker mot deg. Og prøver å få deg til å tro at det er deg det er noe feil med, og videre gi deg dårlig samvittighet når du sier i fra til han. Hva slags positive sider har han? Jeg skjønner at det er vanskelig å gå når barna er blitt så knyttet, men samtidig kan du ikke bli i et forhold som er veldig toxic, så om de positive sidene hans blir mindre og mindre, mens de røde flaggene bare blir større og større, må du ta hensyn til deg selv oppi det hele.

Anonymkode: 88042...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei. 
Dette kan bli litt langt og rotete, men jeg prøver: 

Jeg er en kvinne på 37 år som er samboer med en mann på 40 år, vi har vært sammen nesten 3 år og samboere i nå 10 mnd. 
Før vi ble samboere var jeg hos han hverandre uke, da vi begge har barn fra tidligere forhold som vi har 50/50. 
På denne tiden hadde han mere tid til meg enn nå, han har aldri vært typen til å finne på særlig mye utenfor husets fire vegger, men han brukte en god del av fritiden sin på meg, samtaler, serier, filmkvelder, bilturer, dates hjemme osv. 

Etter at vi flyttet sammen har vi kun funnet på ting når vi har brana hjemme, og da er det alltid jeg som har planlagt aktivitetene. 
Vi har ikke så mye tid sammen lengre, da han jobber turnus og på barnefrie uker jobber han 12 timer, og er hjemme først sent på kvelden.

I går fikk vi barnefri, skulle kose oss med vin, musikk og evt gå ut ila kvelden - det endte opp med at han brått fikk en dårlig dag, vi endte opp med å sitte i soffaen før han satte seg ned for å game, noe han gjør mer eller mindre hver kveld. 
Det går enten i gaming eller å dra for å spille golf med noen kompiser - det har han alltid tid til og er flink til å ta initiativ.

I dag var jeg lei meg, jeg føler at jeg aldri blir prioritert lengre om det ikke handler om noe hverdagselig eller når vi legger oss og har sex - det er kun da han har tid til meg. 
Vi begge ble opphisset under samtalen, og han forklarte at «han er skadet av tidligere forhold, da alt han fant på endte opp med å ikke bli noe av og at han måtte gjøre alt selv med barnet» han ba meg om å ta mere initiativ så skulle han bli med på ting. 
Problemet er bare at jeg aldri får til å finne på noe, han er enten på jobb eller foran PC-skjermen. Og når det kommer til golf med kompiser er det han som foreslår å møtes. 
 

Han begynte å gråte da jeg sa at jeg misstrives i forholdet på grunn av manglende tid og oppmerksomhet fra hans side. Men så virker det ikke til at han er så giret på å endre seg, selv om han sier så.

I morgen drar barna, og vi har en fridag sammen, allerede nå, mens han sitter og gamer har han lagt planer om å spille golf med kompis. Ingen spørsmål om å finne på noe med meg, og jeg vet at jeg heller ikke har mulighet til å foreslå noe da han har en tendens til å være borte store deler av dagen. 
 

Jeg føler meg som verdens verste mor som dro inn datteren min i dette. Hun og datteren hans er begg to 5.klassinger, blitt kjempenær hverandre og er som biologiske søsken. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg dum, naiv og misslykket. 
 

Noen råd/synspunkter? Noen som har vært borti lignende situasjon? 
Kan nevne at jeg har foreslått parterapi, dette ville han ikke da parterapi funket ikke i forrige forholdet og «han fikk skylden for alt hele tiden av terapauten».

Takk til deg som tok deg tid til å lese, mvh en fortvilet kjærring.

Anonymkode: 88991...a13

Her har du ein gylden anledning å konkret forklare han kva han gjer "feil". Snakk med han om korleis du opplever dette at han no sit og gamer og allereie har lagt planar for morgondagen. Utan deg. 

Anonymkode: f71df...281

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her har du ein gylden anledning å konkret forklare han kva han gjer "feil". Snakk med han om korleis du opplever dette at han no sit og gamer og allereie har lagt planar for morgondagen. Utan deg. 

Anonymkode: f71df...281

Om han avslutter gamingen sin før han sover, skal jeg absolutt gjøre det. Dessverre vet jeg at han kommer til å bli sint og det kommer til å ende opp i en ny krangel igjen. Men jeg skal absolutt ta det opp med han.

Anonymkode: 88991...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Begynner å lure på om mye av det han sier er manipulasjon, men det er vanskelig å tolke…

Han gråt i dag og virket oppriktig lei seg når han fortalte meg at han ser for seg en fremtid sammen med meg, at livet hans er mer innholdsrikt med meg og at jeg gir han grunn til å stå opp om morgenen, men samtidig viser handlingene hans noe helt annnet. Jeg føler meg så fortvilt.

Anonymkode: 88991...a13

Det kan være manipulasjon ja,siden handlingene hans ikke stemmer med det han sier. Du høres ut som en oppegående dame med innsikt så jeg tror du begynner nå å se annerledes på denne mannen selv. Hans prat samhandler ikke med handlinger, han er et "offer" og klager på eksen,sammenligner ting som i seg selv er typisk offer rolle "stakkars meg" jeg trenger ikke ta ansvar for noe jeg,jeg bare skylder på ALLE andre.

 

Anonymkode: 36596...706

[AnonymBruker]

Kunne parterapi kanskje vært løsningen? Dere ser nok ting ulikt ts, så det å få en tredjepart til å høre på dere kan være greit. Om det ikke løser problemer med en gang så får du luftet deg til noen som er gode på dette med å se par relasjoner. Ville prøvd det med to barn i hus som har blott glade i hverandre, verdt ett forsøk? 

Prøv å ikke ramle ned i kaninhullet med diagnoser og røde flagg her på Kvinneguiden, flere er raske ute med det. Men ha litt is i magen ❤️

Anonymkode: d5d0f...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om han avslutter gamingen sin før han sover, skal jeg absolutt gjøre det. Dessverre vet jeg at han kommer til å bli sint og det kommer til å ende opp i en ny krangel igjen. Men jeg skal absolutt ta det opp med han.

Anonymkode: 88991...a13

Og det at du får "skylden" at det blir en krangel fordi du skal ta opp noe er red flag. Narsissistisk. 

Anonymkode: 36596...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ut fra de innleggene du skriver her, høres det ut som at han bruker hersketeknikker mot deg. Og prøver å få deg til å tro at det er deg det er noe feil med, og videre gi deg dårlig samvittighet når du sier i fra til han. Hva slags positive sider har han? Jeg skjønner at det er vanskelig å gå når barna er blitt så knyttet, men samtidig kan du ikke bli i et forhold som er veldig toxic, så om de positive sidene hans blir mindre og mindre, mens de røde flaggene bare blir større og større, må du ta hensyn til deg selv oppi det hele.

Anonymkode: 88042...d39

Jeg er ikke uenig med deg dessverre, det er fint å se at flere ser det jeg seg, et stort rødt flagg. 
I starten var han omtenksom, han hadde tid til meg, han var trøstende og støttende. Dette endret seg med tiden, det er mindre og mindre støtte i han. 
Jeg har dårlig selvtilitt, kan ikke ta det opp med han da han blir sint og sier at «det er ikke noe av det han gjør som er positivt, ellers hadde jeg hadd god selvtilitt». 
Jeg tror jeg innerst inne vet selv hva som må til, at vi er nødt til å gå hver vår vei, jeg tror bare jeg må pushe meg selv til å ta steget, og få det bekreftet fra andre at dette er det rette valget.

Anonymkode: 88991...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kan være manipulasjon ja,siden handlingene hans ikke stemmer med det han sier. Du høres ut som en oppegående dame med innsikt så jeg tror du begynner nå å se annerledes på denne mannen selv. Hans prat samhandler ikke med handlinger, han er et "offer" og klager på eksen,sammenligner ting som i seg selv er typisk offer rolle "stakkars meg" jeg trenger ikke ta ansvar for noe jeg,jeg bare skylder på ALLE andre.

 

Anonymkode: 36596...706

Takk, ja, jeg begynner dessverre selv å innse hvor blind jeg har vært. Så klart finnes det et lite håp i meg om at han endrer seg, men jeg begynner å tvile. 

Anonymkode: 88991...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kunne parterapi kanskje vært løsningen? Dere ser nok ting ulikt ts, så det å få en tredjepart til å høre på dere kan være greit. Om det ikke løser problemer med en gang så får du luftet deg til noen som er gode på dette med å se par relasjoner. Ville prøvd det med to barn i hus som har blott glade i hverandre, verdt ett forsøk? 

Prøv å ikke ramle ned i kaninhullet med diagnoser og røde flagg her på Kvinneguiden, flere er raske ute med det. Men ha litt is i magen ❤️

Anonymkode: d5d0f...f93

Vel mange av oss har erfaring? Ikke fei alle damer på KV under en stol gitt!

Parterapi? Har du ikke lest innlegget. Han vil ikke det, det fungerte ikke med eksen så da vil han ikke prøve det igjen. Er ikke det narsissistisk så vet ikke jeg.

Anonymkode: 36596...706