En mor som ikke ser egne feil

[AnonymBruker]

Nei, hun forstod ikke feilene sine da hun gjorde som hun gjorde gjennom mange år.

Hadde hun forstått, så hadde hun ikke vært sånn og gjort sånn -

Selfølgelig forstår hun det ikke nå. 

Slutt å vente på innsikten og beklagelse fra henne, den kommer aldri. 

Kutt henne ut for din egen del.

Anonymkode: 641b3...7b7

[lillevill]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg må bare få luftet dette en plass.

Min mor brøyt kontakt med meg da jeg ble myndig. Egentlig uten årsak..

Uansett.

Gjennom hele min barndom har hun behandlet meg så dårlig, verre enn det verste. Jeg ble utsatt for fysisk og psykisk vold, samt trusler, gå på eggeskall, sint mor, venner som ikke ville til meg pga hennes humør, nedsettende prat om meg hele tiden. Jeg fikk for store klær hele tiden fordi hun hadde bestemt seg for at jeg var tykk. Jeg måtte ha pannelugg fordi jeg hadde hesteansikt. Jeg fikk alltid straffen fordi hun mente det måtte være meg som hadde gjort noe galt. I blant var det nok med et blikk eller et smil fra meg så mente hun at jeg sikkert hadde gjort noe. Hun pinte meg for å få meg til å fortelle hva det var. Det var ingenting og jeg nektet, sto på mitt og var ærlig, men fikk straff eller slag fordi hun hadde bestemt at jeg ikke var ærlig.

Som voksen har jeg likevel klart meg bra, hun mener at vi kan få kontakt igjen om jeg tar på meg all skyld fot brudd av kontakt. Med tiden har jeg fått høre ting hun snakker om. Det siste er hvordan andre i hennes familie behandlet henne noe dårlig og om en psykisk syk person hun vokste opp med. Hun ser det slik at hennes problemer og fysiske/psykiske smerter stammer fra disse tingene. 

Hun har da gjort verre mot meg enn hva hun selv ble utsatt for og likevel klarer hun ikke se eget ansvar når det kommer til meg. Jeg merker at jeg blir sint, selv mange år etter at jeg har lagt det bak meg. 

Noen slo henne, hun fikk vondt, det er synd på henne. Hun slo meg, det er synd på henne, det var min skyld at hun slo? 

Damen er i bestemor-alder og har ikke kommet lengre. Hva er galt med henne.. kommer hun noen gang til å innse sine feil?

Anonymkode: 2f1b2...80a

Uff så vondt å lese. Det må ha vært veldig vanskelig for et lite barn å vokse opp slik. Det er bra at du har greid deg bra, men jeg håper du får hjelp med å løse opp i vonde minner og følelser fra barndommen. Det er ikke normal oppførsel fra en psykisk frisk mor, dette. 

[AnonymBruker]

Det er SVÆRT sjelden at slike personer blir bedre, tvert om blir mange verre med alderen. Høres ut som det som  kalles sårbar narsissisme eller covert narcissism på engelsk.

Anonymkode: 7ca0f...84f

[AnonymBruker]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Uff så vondt å lese. Det må ha vært veldig vanskelig for et lite barn å vokse opp slik. Det er bra at du har greid deg bra, men jeg håper du får hjelp med å løse opp i vonde minner og følelser fra barndommen. Det er ikke normal oppførsel fra en psykisk frisk mor, dette. 

Før mente min mor at mine egentlige problemer skyldtes en skilsmisse. Så var det at jeg var blitt hjernevasket. Så endret det seg til at hun ikke husker. Og nå lever hun livet sitt som om jeg ikke har eksistert, men føler vistnok et slags savn på bursdagen min. Det er veldig spesielt.

Det finnes både 10+ vitner, flere barn som har opplevd de samme tingene og mange, mange bevis. Men uansett hva man sier til henne så går det ikke inn. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er SVÆRT sjelden at slike personer blir bedre, tvert om blir mange verre med alderen. Høres ut som det som  kalles sårbar narsissisme eller covert narcissism på engelsk.

Anonymkode: 7ca0f...84f

Pleier de å bli så voldelige? 

Anonymkode: 2f1b2...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må bare få luftet dette en plass.

Min mor brøyt kontakt med meg da jeg ble myndig. Egentlig uten årsak..

Uansett.

Gjennom hele min barndom har hun behandlet meg så dårlig, verre enn det verste. Jeg ble utsatt for fysisk og psykisk vold, samt trusler, gå på eggeskall, sint mor, venner som ikke ville til meg pga hennes humør, nedsettende prat om meg hele tiden. Jeg fikk for store klær hele tiden fordi hun hadde bestemt seg for at jeg var tykk. Jeg måtte ha pannelugg fordi jeg hadde hesteansikt. Jeg fikk alltid straffen fordi hun mente det måtte være meg som hadde gjort noe galt. I blant var det nok med et blikk eller et smil fra meg så mente hun at jeg sikkert hadde gjort noe. Hun pinte meg for å få meg til å fortelle hva det var. Det var ingenting og jeg nektet, sto på mitt og var ærlig, men fikk straff eller slag fordi hun hadde bestemt at jeg ikke var ærlig.

Som voksen har jeg likevel klart meg bra, hun mener at vi kan få kontakt igjen om jeg tar på meg all skyld fot brudd av kontakt. Med tiden har jeg fått høre ting hun snakker om. Det siste er hvordan andre i hennes familie behandlet henne noe dårlig og om en psykisk syk person hun vokste opp med. Hun ser det slik at hennes problemer og fysiske/psykiske smerter stammer fra disse tingene. 

Hun har da gjort verre mot meg enn hva hun selv ble utsatt for og likevel klarer hun ikke se eget ansvar når det kommer til meg. Jeg merker at jeg blir sint, selv mange år etter at jeg har lagt det bak meg. 

Noen slo henne, hun fikk vondt, det er synd på henne. Hun slo meg, det er synd på henne, det var min skyld at hun slo? 

Damen er i bestemor-alder og har ikke kommet lengre. Hva er galt med henne.. kommer hun noen gang til å innse sine feil?

Anonymkode: 2f1b2...80a

Høres ut som søsteren min. Moren din kommer aldri til å innse feilene sine, like greit å ikke ha kontakt med henne. 

Anonymkode: 3124e...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det gjør jeg ikke. Jeg er sint for at hun går så hardt inn for offerrollen. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

Som selvsagt er helt naturlig etter alt du har opplevd! Er jo som å strø salt i såret sånn som hun holder på. 

For å få det bedre med deg selv så må du finne en måte med å forsone deg med hva som har vert og akseptere at hun rett og slett bare er sånn. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Pleier de å bli så voldelige? 

Anonymkode: 2f1b2...80a

Aldri opplevd det med min mor. Hun var hardhendt med meg som liten, men etter jeg ble voksen så har hun ikke turt legge en finger på meg.

Hun sluttet også med kjefting som hun gjorde mer av før og gravde seg dypere og dypere ned i offer rollen. 

Om alt av det hun sa var sant, eller halvsannheter eller direkte løgn vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke om hun trodde på det selv eller ikke. Det spiller liten rolle egentlig, hun var veldig syk, egoistisk og rett og slett patetisk. 

Anonymkode: 64a5e...b83

[AnonymBruker]

Jeg får i blant høre om ting i hennes liv. Forrige gang hadde hun blitt forbikk i en sak, foreldrene hennes hadde valgt ut min mors eldre søster som arvtager av en sak. Min mor følte seg igjen forskjellsbehandlet og at hennes søster nok en gang fikk alt hun peker på. Det var synd på henne som hadde brukt både tid og penger ved denne tingen, som nå var blitt tidlig arv. Hun kunne fremdeles bruke denne tingen, men måtte dele. Hun hadde da ikke kontakt med sine foreldre på et års tid fordi hun ble såret og utnyttet. 

Jeg syns det var fint at hun fikk oppleve noe slikt da det forklarer store deler av min barndom. Hun ser virkelig ikke at hun har drevet samme type forskjellsbehandling, bare verre, lengre og mer med egne barn i alle år. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg får i blant høre om ting i hennes liv. Forrige gang hadde hun blitt forbikk i en sak, foreldrene hennes hadde valgt ut min mors eldre søster som arvtager av en sak. Min mor følte seg igjen forskjellsbehandlet og at hennes søster nok en gang fikk alt hun peker på. Det var synd på henne som hadde brukt både tid og penger ved denne tingen, som nå var blitt tidlig arv. Hun kunne fremdeles bruke denne tingen, men måtte dele. Hun hadde da ikke kontakt med sine foreldre på et års tid fordi hun ble såret og utnyttet. 

Jeg syns det var fint at hun fikk oppleve noe slikt da det forklarer store deler av min barndom. Hun ser virkelig ikke at hun har drevet samme type forskjellsbehandling, bare verre, lengre og mer med egne barn i alle år. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

Forbigått*

Anonymkode: 2f1b2...80a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Før mente min mor at mine egentlige problemer skyldtes en skilsmisse. Så var det at jeg var blitt hjernevasket. Så endret det seg til at hun ikke husker. Og nå lever hun livet sitt som om jeg ikke har eksistert, men føler vistnok et slags savn på bursdagen min. Det er veldig spesielt.

Det finnes både 10+ vitner, flere barn som har opplevd de samme tingene og mange, mange bevis. Men uansett hva man sier til henne så går det ikke inn. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

Det er nok fordi hun har sin egen oppfatning av seg selv, som ikke er basert på virkeligheten. Jeg tror det beste for deg er å snakke med en psykolog. Vi på kg kan bare gi deg litt støtte i det. Men en psykolog kan sortere det for deg og løsne floker slik at du ikke har sårene dine med deg gjennom livet som et traume. 

[AnonymBruker]

Det er ikke din feil at du ble født, TS. Like lite er det din feil at din mor er som hun er. Jeg syns du har gjort rett ved å ikke ha kontakt med henne. En mor som mishandler barnet sitt og utsetter det for seksuelle overgrep fortjener INGENTING fra sitt barn. Gå videre og steng henne helt ute. 

Anonymkode: e8aaa...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hun lot sine kamerater få lov til å ta for seg med meg fra barneskolealder. Men det er synd på henne som ble voldtatt en gang? Jeg fikk en sint mor om jeg ikke gjennomførte. 

Da jeg ble holdt fast og klådd på så fikk jeg høre av min mor at jeg var så dramatisk da jeg prøvde å komme meg unna. 

Men nå er det synd på henne som en gang ble voldtatt.. jeg kjenner jeg blir både sint og kvalm. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

Hun er direkte ond og slike personer kommer aldri til å endre seg og se sine feil. 
 

Forsto jeg deg riktig, lot hun kompiser misbruke deg seksuelt og var selv med på det/holde deg fast?? 
Dette må du anmelde (både mor og voldtektsmenn) selv om saken evt er foreldet. 
Håper du har fått/får profesjonell hjelp til komme deg videre. Denne dama er ikke verdt tankene dine, kutt hun helt ut og be søsken om å ikke prate om henne med deg.  

Anonymkode: bafe6...fbb

[AnonymBruker]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Det er nok fordi hun har sin egen oppfatning av seg selv, som ikke er basert på virkeligheten. Jeg tror det beste for deg er å snakke med en psykolog. Vi på kg kan bare gi deg litt støtte i det. Men en psykolog kan sortere det for deg og løsne floker slik at du ikke har sårene dine med deg gjennom livet som et traume. 

Jeg har gått mine runder, det er ikke mer å løse opp i. Jeg ble bare sint og irritert her og nå for det siste. Hvordan hun prater om seg selv. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må bare få luftet dette en plass.

Min mor brøyt kontakt med meg da jeg ble myndig. Egentlig uten årsak..

Uansett.

Gjennom hele min barndom har hun behandlet meg så dårlig, verre enn det verste. Jeg ble utsatt for fysisk og psykisk vold, samt trusler, gå på eggeskall, sint mor, venner som ikke ville til meg pga hennes humør, nedsettende prat om meg hele tiden. Jeg fikk for store klær hele tiden fordi hun hadde bestemt seg for at jeg var tykk. Jeg måtte ha pannelugg fordi jeg hadde hesteansikt. Jeg fikk alltid straffen fordi hun mente det måtte være meg som hadde gjort noe galt. I blant var det nok med et blikk eller et smil fra meg så mente hun at jeg sikkert hadde gjort noe. Hun pinte meg for å få meg til å fortelle hva det var. Det var ingenting og jeg nektet, sto på mitt og var ærlig, men fikk straff eller slag fordi hun hadde bestemt at jeg ikke var ærlig.

Som voksen har jeg likevel klart meg bra, hun mener at vi kan få kontakt igjen om jeg tar på meg all skyld fot brudd av kontakt. Med tiden har jeg fått høre ting hun snakker om. Det siste er hvordan andre i hennes familie behandlet henne noe dårlig og om en psykisk syk person hun vokste opp med. Hun ser det slik at hennes problemer og fysiske/psykiske smerter stammer fra disse tingene. 

Hun har da gjort verre mot meg enn hva hun selv ble utsatt for og likevel klarer hun ikke se eget ansvar når det kommer til meg. Jeg merker at jeg blir sint, selv mange år etter at jeg har lagt det bak meg. 

Noen slo henne, hun fikk vondt, det er synd på henne. Hun slo meg, det er synd på henne, det var min skyld at hun slo? 

Damen er i bestemor-alder og har ikke kommet lengre. Hva er galt med henne.. kommer hun noen gang til å innse sine feil?

Anonymkode: 2f1b2...80a

Dette mennesket skal du ikke ha kontakt med. Hun er for skadet og forkvaklet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke din feil at du ble født, TS. Like lite er det din feil at din mor er som hun er. Jeg syns du har gjort rett ved å ikke ha kontakt med henne. En mor som mishandler barnet sitt og utsetter det for seksuelle overgrep fortjener INGENTING fra sitt barn. Gå videre og steng henne helt ute. 

Anonymkode: e8aaa...58f

Jeg har tidligere bedt mine søsken om at hun ikke skal være et tema i våre samtaler. Det går ikke bestandig. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har gått mine runder, det er ikke mer å løse opp i. Jeg ble bare sint og irritert her og nå for det siste. Hvordan hun prater om seg selv. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

Det å bli sint er bra. Først blir man lei seg, så sint. Det er helt naturlig 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun er direkte ond og slike personer kommer aldri til å endre seg og se sine feil. 
 

Forsto jeg deg riktig, lot hun kompiser misbruke deg seksuelt og var selv med på det/holde deg fast?? 
Dette må du anmelde (både mor og voldtektsmenn) selv om saken evt er foreldet. 
Håper du har fått/får profesjonell hjelp til komme deg videre. Denne dama er ikke verdt tankene dine, kutt hun helt ut og be søsken om å ikke prate om henne med deg.  

Anonymkode: bafe6...fbb

Hun var i huset, men deltok ikke i selve situasjonen. Hun reagerte sterkt de gangene jeg klarte å komme meg unna. Jeg var dramatisk og måtte ta meg sammen fordi det var jo bare tull. Men det var ikke tull å bli tatt på nedentil ++ av en mann eldre enn min far. Det var ikke tull å bli holdt fast av mannen. Det var ikke tull å høre hennes kamerater forklare seksuelle ting med meg/om meg. Noen av de sa bare hva de skulle gjøre med meg etter jeg ble myndig. Noen gjennomførte det de fortalte før jeg ble 12. 

Saken er ikke foreldet, den kommer ikke til å bli det heller. Jeg har forhørt meg rundt det, men jeg kommer ikke til å gå videre med det der. Både fordi jeg mangler bevis og fordi de fleste i familien min ikke tror på meg. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg er ikke ute etter å gjenopprette. Jeg håper hun en dag kan innse hva hun selv har drevet med. Men tråden her var for å lufte meg om hvordan hun nå jobber for seg selv og sine ting. At hun mener hun sliter pga det vonde hun har opplevd og stakkars henne. Men hun kan behandle andre så dårlig som hun ønsker, men det er ikke hennes skyld. Om du forstår. 

Jeg ble bare sint av å høre det stakkarslige greiene hennes. Og jeg lurer jo på hvordan det er mulig å fungere sånn

Anonymkode: 2f1b2...80a

I mange tilfeller tror jeg disse mødrene nekter å se seg selv rett og slett for å beskytte seg selv mot virkeligheten.

Uansett hvem du er så gjør det vondt langt inn i sjela å forstå at du har vært en skadelig forelder. Om det så bare er stoltheten deres som såres så tror jeg det er det som gjør det, at de lyver og vrir på ting, både overfor seg selv og andre så de slipper å forholde seg til sin egen mislykkethet.

Dette er bare min teori, men etter mange år med grubling er jeg veldig sikker i mitt tilfelle og tror det er felles for mange

 

Anonymkode: 1b87a...946

[Frøkenfryden]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Nei, hun forstod ikke feilene sine da hun gjorde som hun gjorde gjennom mange år.

Hadde hun forstått, så hadde hun ikke vært sånn og gjort sånn -

Selfølgelig forstår hun det ikke nå. 

Slutt å vente på innsikten og beklagelse fra henne, den kommer aldri. 

Kutt henne ut for din egen del.

Anonymkode: 641b3...7b7

Støtter dette. Det er dessverre ikke alle som evner å se egne feil og se seg selv som andre gjør. Man kan kanskje tenke at hvis man bare får formidlet ting riktig og tydelig og flere ganger og så videre.. så vil den andre omsider forstå. Men det er jo ikke alltid slik. Det blir bare mer smerte. Og da er der nok best å bare erkjenne det og gå videre. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hun var i huset, men deltok ikke i selve situasjonen. Hun reagerte sterkt de gangene jeg klarte å komme meg unna. Jeg var dramatisk og måtte ta meg sammen fordi det var jo bare tull. Men det var ikke tull å bli tatt på nedentil ++ av en mann eldre enn min far. Det var ikke tull å bli holdt fast av mannen. Det var ikke tull å høre hennes kamerater forklare seksuelle ting med meg/om meg. Noen av de sa bare hva de skulle gjøre med meg etter jeg ble myndig. Noen gjennomførte det de fortalte før jeg ble 12. 

Saken er ikke foreldet, den kommer ikke til å bli det heller. Jeg har forhørt meg rundt det, men jeg kommer ikke til å gå videre med det der. Både fordi jeg mangler bevis og fordi de fleste i familien min ikke tror på meg. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har tidligere bedt mine søsken om at hun ikke skal være et tema i våre samtaler. Det går ikke bestandig. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

TS: jeg forstår det slik at du sier at du ble utsatt for seksuelle overgrep som barn som din mor visste om? 
 

Du har i så fall (kombinert med psykisk og fysisk vold) - blitt utsatt for traumer gjennom hele barndommen din.

Min tanke er at du må skjerme deg mot din mor, også via tredjeparter… (så selv om du ikke har kontakt med henne må du skjerme deg mer) 

- jeg har lest alle kommentarene dine i tråden og ser at du skriver at du klarer ikke kontrollere at dine søsken snakker om din mor.

Du har tydeligvis blitt presentert med en slags «løsning» eller «tilbud» om å løse konflikten med din mor, via at du påtar deg skyld? Hvem fortalt deg dette?

For meg virker du retreumatisert, i denne tråden.

Jeg tror dine søsken retraumatiserer deg når du bringer opp din mor, spesielt om de «snakker hennes sak» via å vise til hva hun har sagt om deg.

Dette er ikke bra.  Ikke bra i det hele tatt, og du risikerer å bli psykisk syk av det.

For å ta vare på din egen psykiske helse bør du forstå at dine søsken som gjør dette ikke er bra for deg. Enten må du skjerme deg fra dem eller be dem la være fullstendig å snakke om din mor.. alternativt må du lære å distansere deg så mye emosjonelt fra din mor og søsken at de ikke har noen effekt på deg. Les gjerne om «grey rock communication». Dette har jeg praktisert selv med godt hell, i relasjoner det var nødvendig for å bevare relasjonen fremfor å kutte ut vedkommende, og samtidig skjerme meg selv. 
 

Virtuell klem til deg TS 🤗

Endret 18. mai 2024 av Raven.Writingdesk