En mor som ikke ser egne feil

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (5 minutter siden):

 

TS: jeg forstår det slik at du sier at du ble utsatt for seksuelle overgrep som barn som din mor visste om? 
 

Du har i så fall (kombinert med psykisk og fysisk vold) - blitt utsatt for traumer gjennom hele barndommen din.

Min tanke er at du må skjerme deg mot din mor, også via tredjeparter… (så selv om du ikke har kontakt med henne må du skjerme deg mer) 

- jeg har lest alle kommentarene dine i tråden og ser at du skriver at du klarer ikke kontrollere at dine søsken snakker om din mor.

Du har tydeligvis blitt presentert med en slags «løsning» eller «tilbud» om å løse konflikten med din mor, via at du påtar deg skyld? Hvem fortalt deg dette?

For meg virker du retreumatisert, i denne tråden.

Jeg tror dine søsken retraumatiserer deg når du bringer opp din mor, spesielt om de «snakker hennes sak» via å vise til hva hun har sagt om deg.

Dette er ikke bra.  Ikke bra i det hele tatt, og du risikerer å bli psykisk syk av det.

For å ta vare på din egen psykiske helse bør du forstå at dine søsken som gjør dette ikke er bra for deg. Enten må du skjerme deg fra dem eller be dem la være fullstendig å snakke om din mor.. alternativt må du lære å distansere deg så mye emosjonelt fra din mor og søsken at de ikke har noen effekt på deg. Les gjerne om «grey rock communication». Dette har jeg praktisert selv med godt hell, i relasjoner det var nødvendig for å bevare relasjonen fremfor å kutte ut vedkommende, og samtidig skjerme meg selv. 
 

Virtuell klem til deg TS 🤗

Mitt søsken deler mye med meg. Mitt søsken forteller også at vår mor blir en flott bestemor den dagen hn får barn. Jeg vrir meg av den kommentaren, jeg er bekymret for hvordan det vil gå. 

Første gang jeg hørte at jeg må påta meg skyld var fra moren vår. De siste 5 gangene er via mitt søsken. Jevnlig gjennom 7 år har det blitt sagt. Det har ikke knekt meg på noe måte, men jeg syns det er sykt. En gang sa mitt søsken da at jeg og min mor er like ille, like sta. Jeg stilte da mer oppfølgende spørsmål på sms og mitt søsken mente at den hadde ordlagt seg feil. Mitt søsken har også kontakt med den mannen som gjorde det meste av overgrep mot meg. Søsken mener at den ikke tror så vondt om den mannen, han var jo bare snill. Etter dette så skjulte mitt søsken sine venner på sosiale medier. 

Jeg vet at mitt søsken er under mors makt, ingen får endret det. 

Hver gang temaer som dette dukker opp så sier jeg ifra at dette blir vi aldri enige om så jeg vil ikke prate om det. Det har blitt mer i det siste. 

Anonymkode: 2f1b2...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må bare få luftet dette en plass.

Min mor brøyt kontakt med meg da jeg ble myndig. Egentlig uten årsak..

Uansett.

Gjennom hele min barndom har hun behandlet meg så dårlig, verre enn det verste. Jeg ble utsatt for fysisk og psykisk vold, samt trusler, gå på eggeskall, sint mor, venner som ikke ville til meg pga hennes humør, nedsettende prat om meg hele tiden. Jeg fikk for store klær hele tiden fordi hun hadde bestemt seg for at jeg var tykk. Jeg måtte ha pannelugg fordi jeg hadde hesteansikt. Jeg fikk alltid straffen fordi hun mente det måtte være meg som hadde gjort noe galt. I blant var det nok med et blikk eller et smil fra meg så mente hun at jeg sikkert hadde gjort noe. Hun pinte meg for å få meg til å fortelle hva det var. Det var ingenting og jeg nektet, sto på mitt og var ærlig, men fikk straff eller slag fordi hun hadde bestemt at jeg ikke var ærlig.

Som voksen har jeg likevel klart meg bra, hun mener at vi kan få kontakt igjen om jeg tar på meg all skyld fot brudd av kontakt. Med tiden har jeg fått høre ting hun snakker om. Det siste er hvordan andre i hennes familie behandlet henne noe dårlig og om en psykisk syk person hun vokste opp med. Hun ser det slik at hennes problemer og fysiske/psykiske smerter stammer fra disse tingene. 

Hun har da gjort verre mot meg enn hva hun selv ble utsatt for og likevel klarer hun ikke se eget ansvar når det kommer til meg. Jeg merker at jeg blir sint, selv mange år etter at jeg har lagt det bak meg. 

Noen slo henne, hun fikk vondt, det er synd på henne. Hun slo meg, det er synd på henne, det var min skyld at hun slo? 

Damen er i bestemor-alder og har ikke kommet lengre. Hva er galt med henne.. kommer hun noen gang til å innse sine feil?

Anonymkode: 2f1b2...80a

Nei. Narsissistisk emosjonellt umoden mor uten selvinnsikt. "Alle andres sin feil".

Hold deg borte!!!! 

Anonymkode: 0e205...2d8

[AnonymBruker]

Hun er psyk og har null selvinnsikt. Nei det er ikke så mye håp for at hun skjønner hva hun har gjort mot deg. Dropp kontakt er mitt råd. Hun kommer bare til å slite deg ut å såre deg mer om du åpner for kontakt. 

Anonymkode: bcea6...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg må bare få luftet dette en plass.

Min mor brøyt kontakt med meg da jeg ble myndig. Egentlig uten årsak..

Uansett.

Gjennom hele min barndom har hun behandlet meg så dårlig, verre enn det verste. Jeg ble utsatt for fysisk og psykisk vold, samt trusler, gå på eggeskall, sint mor, venner som ikke ville til meg pga hennes humør, nedsettende prat om meg hele tiden. Jeg fikk for store klær hele tiden fordi hun hadde bestemt seg for at jeg var tykk. Jeg måtte ha pannelugg fordi jeg hadde hesteansikt. Jeg fikk alltid straffen fordi hun mente det måtte være meg som hadde gjort noe galt. I blant var det nok med et blikk eller et smil fra meg så mente hun at jeg sikkert hadde gjort noe. Hun pinte meg for å få meg til å fortelle hva det var. Det var ingenting og jeg nektet, sto på mitt og var ærlig, men fikk straff eller slag fordi hun hadde bestemt at jeg ikke var ærlig.

Som voksen har jeg likevel klart meg bra, hun mener at vi kan få kontakt igjen om jeg tar på meg all skyld fot brudd av kontakt. Med tiden har jeg fått høre ting hun snakker om. Det siste er hvordan andre i hennes familie behandlet henne noe dårlig og om en psykisk syk person hun vokste opp med. Hun ser det slik at hennes problemer og fysiske/psykiske smerter stammer fra disse tingene. 

Hun har da gjort verre mot meg enn hva hun selv ble utsatt for og likevel klarer hun ikke se eget ansvar når det kommer til meg. Jeg merker at jeg blir sint, selv mange år etter at jeg har lagt det bak meg. 

Noen slo henne, hun fikk vondt, det er synd på henne. Hun slo meg, det er synd på henne, det var min skyld at hun slo? 

Damen er i bestemor-alder og har ikke kommet lengre. Hva er galt med henne.. kommer hun noen gang til å innse sine feil?

Anonymkode: 2f1b2...

Ut i fra det du skriver om henne virker det som en person med store psykiske problemer, og siden hun ikke erkjenner det hun har gjort vil ikke terapi ha noe effekt heller. Hun er sikkert av typen som aldri i livet vil til psykolog, fordi det er ikke noe galt med henne slik hun ser det. 
Høres ut som en narsissist. Og det får du ikke gjort noe med. Har selv hatt en eks som var sånn. Det var ikke måte på hvor grusomt det var om noen sa/gjorde noe mot ham, mens han selv kunne behandle andre som dritt helt uten dårlig samvittighet. Det forandret seg aldri. Det beste er nok å slå seg til ro med at enkelte mennesker bare er en lost case, og ha fokus på at det ikke er DEG det har vært noe galt med. 

Anonymkode: f0eac...145