Sliten mor, tourettes

[AnonymBruker]

Gutt 6 år med diagnose tourettes. Voldsomt utagerende, og hyperaktiv. Både vi og bup tror muligens det ligger adhd der og. Det er ofte mor som for det verst. Fysisk utagering som klyping, kloring, sparking, slag og biting… i tillegg til å kaste gjenstander. Men han søker også mor for kos og nærhet ofte. Men føler at siden han går fysisk til angrep føles det ut som han hater meg allikevel. Vi har vært veldig nære siden fødsel, en ordentlig mammagutt. Men volden går likevel i min retning, og jeg skjønner ikke hvorfor? Han har vært storebror i 3 år nå. Far har det lett i forhold… så føler meg så forhatt. 
 

Noen med erfaring? Hva kan ligge bak? 😕 Er det mulig jeg gjør noe galt? 

Anonymkode: f397f...6a6

[AnonymBruker]

Han er 100% trygg på at uansett hva han gjør vil du alltid være der. Du er hans aller nærmeste. 

Anonymkode: 44343...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2024 den 19.34):

Gutt 6 år med diagnose tourettes. Voldsomt utagerende, og hyperaktiv. Både vi og bup tror muligens det ligger adhd der og. Det er ofte mor som for det verst. Fysisk utagering som klyping, kloring, sparking, slag og biting… i tillegg til å kaste gjenstander. Men han søker også mor for kos og nærhet ofte. Men føler at siden han går fysisk til angrep føles det ut som han hater meg allikevel. Vi har vært veldig nære siden fødsel, en ordentlig mammagutt. Men volden går likevel i min retning, og jeg skjønner ikke hvorfor? Han har vært storebror i 3 år nå. Far har det lett i forhold… så føler meg så forhatt. 
 

Noen med erfaring? Hva kan ligge bak? 😕 Er det mulig jeg gjør noe galt? 

Anonymkode: f397f...6a6

Du er den tryggeste han har da vil han automatisk la det få utover deg selv om han ikke vil det.så.kan han ikke alltid styre det når tourettes/adhd slår ut!

Det er tungt, men vær tålmodig, hold ut. Trøst, klem, veiled! Snakk sammen når han er rolig , ikke når han har utbrudd!

Anonymkode: f16ad...1f7

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2024 den 19.34):

Gutt 6 år med diagnose tourettes. Voldsomt utagerende, og hyperaktiv. Både vi og bup tror muligens det ligger adhd der og. Det er ofte mor som for det verst. Fysisk utagering som klyping, kloring, sparking, slag og biting… i tillegg til å kaste gjenstander. Men han søker også mor for kos og nærhet ofte. Men føler at siden han går fysisk til angrep føles det ut som han hater meg allikevel. Vi har vært veldig nære siden fødsel, en ordentlig mammagutt. Men volden går likevel i min retning, og jeg skjønner ikke hvorfor? Han har vært storebror i 3 år nå. Far har det lett i forhold… så føler meg så forhatt. 
 

Noen med erfaring? Hva kan ligge bak? 😕 Er det mulig jeg gjør noe galt? 

Anonymkode: f397f...6a6

Du skjønner ikke hvorfor det er du, mor, som får se alle sidene til barnet? Du er mamma. Du er den som han tør å skrike ut alle sine frustrasjoner til for du er alltid der, du er mamma. 

[AnonymBruker]

Han har nok adhd jeg ville sett om det var noe mere her i tilegg, og ha tourettes uten adhd er veldig uvanlig. Som oftes har barna en eller flere tileggdiagnoser. Selv har jeg to jenter med tourettes og ene har 2 tileggsdiagnoser andre har 1. 

Barnet er trygg på deg ❤️ men at det må være forferdelig og stå i og ikke minst veldig slitsomt skjønner jeg, er nok mye at gutten er overstimulert med masse inntrykk og ting som kan være vanskelig og dermed utagerende. Vet enkelte med tourettes kan få sånne utageringer og det er en del av tourettes og dem klarer ikke kontrollere det. Blir han ofte lei seg i ettertid? Far må jo steppe opp og hjelpe deg i situasjon noe jeg håper han gjør.

Jeg anbefaler dere og ringe nasjonal kompetansesenter for tourettes, dem utreder ikke men jeg fikk så mye god info og råd når bupp her var vedlig uviten om tourettes og hva tourettes var. Anbefaler og søke kommunen om avlasting/bpa sånne ting. Du trenger hjelp og mulighet for og puste. 

Anonymkode: d2e1c...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Han har nok adhd jeg ville sett om det var noe mere her i tilegg, og ha tourettes uten adhd er veldig uvanlig. Som oftes har barna en eller flere tileggdiagnoser. Selv har jeg to jenter med tourettes og ene har 2 tileggsdiagnoser andre har 1. 

Barnet er trygg på deg ❤️ men at det må være forferdelig og stå i og ikke minst veldig slitsomt skjønner jeg, er nok mye at gutten er overstimulert med masse inntrykk og ting som kan være vanskelig og dermed utagerende. Vet enkelte med tourettes kan få sånne utageringer og det er en del av tourettes og dem klarer ikke kontrollere det. Blir han ofte lei seg i ettertid? Far må jo steppe opp og hjelpe deg i situasjon noe jeg håper han gjør.

Jeg anbefaler dere og ringe nasjonal kompetansesenter for tourettes, dem utreder ikke men jeg fikk så mye god info og råd når bupp her var vedlig uviten om tourettes og hva tourettes var. Anbefaler og søke kommunen om avlasting/bpa sånne ting. Du trenger hjelp og mulighet for og puste. 

Anonymkode: d2e1c...ac2

Tusen takk for fine ord! Vi har et møte til med bup ang tourettes. Men de avventer adhd diagnosen til han har konsentrasjon og ro (😂) til å ta testene. Jeg er 100% sikker på at han har adhd også. Men her vi bor setter de ikke diagnosen før langt uti 1 klasse, 2 klasse. Veldig frustrerende…. Vi er der nå at vi må søke avlastning, og DET sitter LANGT inne. 
 

han sier ofte unnskyld i etterkant, men andre ganger går det bare i hundre. Virker som om han har så mange tanker at det å bli lei seg over noe han har gjort faller bort. Men han kommer stadig bort å sier «elsker deg» eller andre fine ting. 
 

Far hjelper mye ❤️ Men vi har to andre å ta vare på og, så vi bytter på og prøver å passe på å se når den andre har fått nok…

Anonymkode: f397f...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2024 den 23.20):

Du er den tryggeste han har da vil han automatisk la det få utover deg selv om han ikke vil det.så.kan han ikke alltid styre det når tourettes/adhd slår ut!

Det er tungt, men vær tålmodig, hold ut. Trøst, klem, veiled! Snakk sammen når han er rolig , ikke når han har utbrudd!

Anonymkode: f16ad...1f7

Da forstår jeg! ❤️ Han har vært tidenes mammagutt i alle sine år… så han er i bunn mest close med meg… 

 

takk for gode råd❤️

Anonymkode: f397f...6a6

[AnonymBruker]

Åh, dette kjenner jeg meg igjen i 😭 Gikk inn hit nå for å egentlig skrive et innlegg selv i desperasjon. 

 

Har en gutt på fire, er under utredning. Jeg blir slått og sparket så mye. Mange ganger ikke utagering, men han har ingen kontroll på hvor sterk han er. Feks skal kose og ender med å klaske til meg. Skal pirke og stikker meg i øyet. Prøvd å øve på å gjøre ting forsiktig for at det ikke skal være vondt for andre, men da kan han klype meg kjempehardt for å spørre om det gjør vondt. 
 

Jeg sliter ikke med følelsen av å være forhatt lenger, det virker som det har bikket over for meg, jeg mister gode følelser for barnet mitt og kjenner til tider på en avsky over at han skader meg så mye 😟 

ADHD vil de ikke utrede her ennå heller, enda det har vært mistenkt og skrevet ned hos lege siden han var 1 år! Han har hengt i taklampene siden han kunne klype hår omtrent. 

Anonymkode: 89142...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Åh, dette kjenner jeg meg igjen i 😭 Gikk inn hit nå for å egentlig skrive et innlegg selv i desperasjon. 

 

Har en gutt på fire, er under utredning. Jeg blir slått og sparket så mye. Mange ganger ikke utagering, men han har ingen kontroll på hvor sterk han er. Feks skal kose og ender med å klaske til meg. Skal pirke og stikker meg i øyet. Prøvd å øve på å gjøre ting forsiktig for at det ikke skal være vondt for andre, men da kan han klype meg kjempehardt for å spørre om det gjør vondt. 
 

Jeg sliter ikke med følelsen av å være forhatt lenger, det virker som det har bikket over for meg, jeg mister gode følelser for barnet mitt og kjenner til tider på en avsky over at han skader meg så mye 😟 

ADHD vil de ikke utrede her ennå heller, enda det har vært mistenkt og skrevet ned hos lege siden han var 1 år! Han har hengt i taklampene siden han kunne klype hår omtrent. 

Anonymkode: 89142...559

God klem til deg ❤️ Det er så tøft å stå i. Kjemper ofte for å holde tårene inne, det er så tungt. Kjenner meg igjen i dine følelser, den avskyen har jeg vært igjennom. Men etter diagnosen kom forståelsen mer. Nå kjenner jeg bare at jeg er SÅ sliten. Har aldri nok «batteri» til å takle barnet på best mulig måte. I dag hadde han en meltdown hvor han knuste leker, reiv ned bilder fra vegger, ødela en kommode og dro ned en gardinstang. «Snakk rolig til barnet og anerkjenn følelsene» funker dårlig vil jeg si. 
 

-ts

Anonymkode: f397f...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

God klem til deg ❤️ Det er så tøft å stå i. Kjemper ofte for å holde tårene inne, det er så tungt. Kjenner meg igjen i dine følelser, den avskyen har jeg vært igjennom. Men etter diagnosen kom forståelsen mer. Nå kjenner jeg bare at jeg er SÅ sliten. Har aldri nok «batteri» til å takle barnet på best mulig måte. I dag hadde han en meltdown hvor han knuste leker, reiv ned bilder fra vegger, ødela en kommode og dro ned en gardinstang. «Snakk rolig til barnet og anerkjenn følelsene» funker dårlig vil jeg si. 
 

-ts

Anonymkode: f397f...6a6

 

Så godt-vondt å høre fra noen med like erfaringer! Jeg skjønner akkurat hva du mener, jeg har følt meg så mislykket og tenkt at jeg ikke engang klarer å oppdra et lite barn. Husker første gang jeg forsøkte å ta opp det jeg kaller unormal vold var da han var under ett år. Hadde jeg ikke hatt flere barn hadde jeg sikkert trodd det var normalt, men det var helt tydelig for meg at dette ikke var vanlig utvikling. 

Og her er det også så mye som blir ødelagt, det er jo ikke mulig å passe på hele tiden (jeg er alene). Føler noen ganger selv for å bare ramponere alt rundt meg, det blir jo bare ødelagt uansett 😔 
 

I forrige uke sa jeg nei til mer is, da skrek han bare rett ut, så jeg gikk unna for å ikke «delta» med kjeft, og å snakke rolig hjelper ikke. Da hører jeg smell plutselig, da har han hentet ute-feiekosten og knuste macbooken min 😟 Slo og slo, og så blir han så fortvilet etterpå når han ser at jeg blir lei meg, virker som han blir like knust selv over å ikke ha kontroll, og både skammer seg og har dårlig samvittighet. Så om jeg sier noe mens det skjer enser han meg ikke, hvis jeg sier noe etterpå sitter jeg med en unge som gråter og hater seg selv. 

Han har ødelagt baderomsdøra en gang jeg låste og hadde magevondt (vil være alene når jeg har mensen feks, ellers vet jeg at låste dører trigger voldsomt), da hentet han en hammer og slo i stykker døra fra utsiden. Det er vanskelig å forklare hvor ekstremt det er, får så dårlig samvittighet også, man vil jo gjerne snakke barna sine opp, for på tross av alt det her elsker jeg jo barnet mitt, og jeg er så stolt av han på mange andre ting. 
 

Får dere noe hjelp eller avlastning? Jeg har bare blitt sendt mellom helse og barnevern, da de påstår den andre har ansvar, og så sitter vi i midten og får ikke noe hjelp. Har tenkt å søke om bil nå da, med spesialinnredning, fordi han har åpnet bilbelte og gått løs på meg under kjøring, og sparket girspaken osv. Har skjønt man kan søke om det for å ha trygt og beskyttet miljø for sjåfør. Her går han også løs på søsken om jeg ikke er tilgjengelig 😔 

Anonymkode: 89142...559

[AnonymBruker]

Helt utrolig at helsevesenet mener dere ikke trenger hjelp… Hva med å møte opp hos bup eller legen og nekte å gå til de kommer med noe konkret? 

Anonymkode: 65fe7...966

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg skjønner hva du står i, TS, og det er kjempetøft. Og når barna blir eldre... har selv en på 14 og jeg er faktisk redd for mitt eget barn ofte, det å bli sparket og slått av en 14-åring som er nesten like lang som jeg selv er, i tillegg til verbal vold, men det er bare jeg som han er trygg på, som han ringer til når han må ha hjelp. Jeg føler meg også HELT utslitt, og ingen hjelpeinstanser vet sin arme råd, eller har andre ting enn støttende ord. Autismediagnose her, men mye felles når det gjelder manglende evne til å regulere egne følelser.

Anonymkode: 89a6e...a49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2024 den 10.43):

 

Så godt-vondt å høre fra noen med like erfaringer! Jeg skjønner akkurat hva du mener, jeg har følt meg så mislykket og tenkt at jeg ikke engang klarer å oppdra et lite barn. Husker første gang jeg forsøkte å ta opp det jeg kaller unormal vold var da han var under ett år. Hadde jeg ikke hatt flere barn hadde jeg sikkert trodd det var normalt, men det var helt tydelig for meg at dette ikke var vanlig utvikling. 

Og her er det også så mye som blir ødelagt, det er jo ikke mulig å passe på hele tiden (jeg er alene). Føler noen ganger selv for å bare ramponere alt rundt meg, det blir jo bare ødelagt uansett 😔 
 

I forrige uke sa jeg nei til mer is, da skrek han bare rett ut, så jeg gikk unna for å ikke «delta» med kjeft, og å snakke rolig hjelper ikke. Da hører jeg smell plutselig, da har han hentet ute-feiekosten og knuste macbooken min 😟 Slo og slo, og så blir han så fortvilet etterpå når han ser at jeg blir lei meg, virker som han blir like knust selv over å ikke ha kontroll, og både skammer seg og har dårlig samvittighet. Så om jeg sier noe mens det skjer enser han meg ikke, hvis jeg sier noe etterpå sitter jeg med en unge som gråter og hater seg selv. 

Han har ødelagt baderomsdøra en gang jeg låste og hadde magevondt (vil være alene når jeg har mensen feks, ellers vet jeg at låste dører trigger voldsomt), da hentet han en hammer og slo i stykker døra fra utsiden. Det er vanskelig å forklare hvor ekstremt det er, får så dårlig samvittighet også, man vil jo gjerne snakke barna sine opp, for på tross av alt det her elsker jeg jo barnet mitt, og jeg er så stolt av han på mange andre ting. 
 

Får dere noe hjelp eller avlastning? Jeg har bare blitt sendt mellom helse og barnevern, da de påstår den andre har ansvar, og så sitter vi i midten og får ikke noe hjelp. Har tenkt å søke om bil nå da, med spesialinnredning, fordi han har åpnet bilbelte og gått løs på meg under kjøring, og sparket girspaken osv. Har skjønt man kan søke om det for å ha trygt og beskyttet miljø for sjåfør. Her går han også løs på søsken om jeg ikke er tilgjengelig 😔 

Anonymkode: 89142...559

Jeg tror vi har det ganske likt  

Vi kommer nå til å søke avlastning, kommer oss aldri ovenpå, og da takler vi heller ikke barnet på en riktig måte. Så tror avlastning må til. Det kan man ho søke via kommunen. Kanskje du og bør prøve det? ❤️  ts

Anonymkode: f397f...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2024 den 11.05):

Vil bare si at jeg skjønner hva du står i, TS, og det er kjempetøft. Og når barna blir eldre... har selv en på 14 og jeg er faktisk redd for mitt eget barn ofte, det å bli sparket og slått av en 14-åring som er nesten like lang som jeg selv er, i tillegg til verbal vold, men det er bare jeg som han er trygg på, som han ringer til når han må ha hjelp. Jeg føler meg også HELT utslitt, og ingen hjelpeinstanser vet sin arme råd, eller har andre ting enn støttende ord. Autismediagnose her, men mye felles når det gjelder manglende evne til å regulere egne følelser.

Anonymkode: 89a6e...a49

Det er virkelig tøft å stå i  Blitt innkalt til møte angående diagnosen han har fått, men har seriøst mistet håpet. Hva skal det hjelpe for liksom ? Nettopp brukt alt jeg har av fridager på et kurs til ingen nytte… Like blank som da jeg startet på det! 

Anonymkode: f397f...6a6

[AnonymBruker]

Hei, ts er en veldig vanskelig diagnose å få, for det finnes ikke noe kunnskap hos "fagpersoner" om denne diagnosen, til stor frustrasjon for oss foreldre.

Dere sier dere ønsker å søke om avlastning, men det jeg lurer på før dere tar det skrittet, blir det tilrettelagt på skole for barnet, og går det på Sfo? Hvis det går på Sfo, søk pleiepenger/ omsorgslønn først, og ta barnet ut av Sfo for en periode og test det. Hjelpestønad er og noe dere kan søke på.

Har barnet sovet over hos besteforeldre en helg? Hvordan ble det med meltdowns og ticksing etter det? Min erfaring er desverre at det er lettere å ha barnet hjemme, for det blir så mye utagering når det kommer hjem. 

Bare husk at ingen barn er like, og det som funker her, funker kanskje ikke for dere, og omvendt.

Anonymkode: 73ec5...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, ts er en veldig vanskelig diagnose å få, for det finnes ikke noe kunnskap hos "fagpersoner" om denne diagnosen, til stor frustrasjon for oss foreldre.

Dere sier dere ønsker å søke om avlastning, men det jeg lurer på før dere tar det skrittet, blir det tilrettelagt på skole for barnet, og går det på Sfo? Hvis det går på Sfo, søk pleiepenger/ omsorgslønn først, og ta barnet ut av Sfo for en periode og test det. Hjelpestønad er og noe dere kan søke på.

Har barnet sovet over hos besteforeldre en helg? Hvordan ble det med meltdowns og ticksing etter det? Min erfaring er desverre at det er lettere å ha barnet hjemme, for det blir så mye utagering når det kommer hjem. 

Bare husk at ingen barn er like, og det som funker her, funker kanskje ikke for dere, og omvendt.

Anonymkode: 73ec5...5dd

Ikke startet skole og ingen tiltak blir satt inn fordi de vil SE ANN  Overnatting hos besteforeldre er jo en drøm for DEM. De ser jo verdens roligste og snilleste gutt. Selvsagt helvete for oss hjemme… Når han starter på skolen blir det såvidt sfo, jeg kan hente tidlig heldigvis ❤️

 

tusen takk for gode råd. Hjelpestønad holder vi på å jobbe med nå ❤️ Jeg har trappet ned i stilling for å takle dette bedre… ❤️

Anonymkode: f397f...6a6

[allice]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ikke startet skole og ingen tiltak blir satt inn fordi de vil SE ANN  Overnatting hos besteforeldre er jo en drøm for DEM. De ser jo verdens roligste og snilleste gutt. Selvsagt helvete for oss hjemme… Når han starter på skolen blir det såvidt sfo, jeg kan hente tidlig heldigvis ❤️

 

tusen takk for gode råd. Hjelpestønad holder vi på å jobbe med nå ❤️ Jeg har trappet ned i stilling for å takle dette bedre… ❤️

Anonymkode: f397f...6a6

Er ppt inne i bildet? Hvis ikke, så kan dere som foreldre sende inn innmelding dit med en gang. Ikke la skolen si at "dette trenger vi ikke å gjøre enda". Ppt lager en sakkyndig vurdering, og sender denne til skolen, som må fatte vedtak. Skolen kan ikke si nei pga pengemangel. Ppt kan sparke alle veier, så det kan hende de sier at her trengs ingen tiltak...

Ikke gå frivillig ned i stillingsprosent heller, gå heller opp til 100% igjen, for å så søke om omsorgslønn/ pleiepenger. Da taper dere ikke økonomisk, og kan være hjemme, hente dere inn på dagtid når barnet er på skolen, og slippe å ha det på Sfo. Det kan spare dere for å kanskje trenge avlastningshjem. 

Grunnen til at jeg ber dere tenke litt på andre måter, er rett for å spare dere for utageringen som kan komme i etterkant av en avlastningshelg. For min del, ble utageringen når mitt barn kom hjem igjen såpass ille at all den "hvilen" jeg fikk samlet opp på de to døgnene, brukt opp på leggingen søndags kveld og godt ut over uken uken etter... Kanskje søke på en støttekontakt et par timer i uken som kan være med barnet på en fritidsaktivitet?

Hvis du ønsker, kan du gjerne sende meg en melding her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2024 den 18.38):

Jeg tror vi har det ganske likt  

Vi kommer nå til å søke avlastning, kommer oss aldri ovenpå, og da takler vi heller ikke barnet på en riktig måte. Så tror avlastning må til. Det kan man ho søke via kommunen. Kanskje du og bør prøve det? ❤️  ts

Anonymkode: f397f...6a6

Trist å høre, dette er fortvilende  Jeg har meldt meg selv igjen til barnevernstjenesten nå, og fikk BUP også til å ringe de direkte. Har sagt at bvt og kommunen får krangle mot hverandre om hvem som skal ta ansvaret, ikke sende meg frem og tilbake. Nå har jeg endelig BUP med på laget, hadde ikke det sist. Det er så mye papirer og diverse, jeg har ikke kapasitet til å ordne alt dette. Har dere fått individuell koordinator i kommunen? Skal visstnok ha rett på dette, denne koordinatoren skal da ha ansvar for samhandling mellom instanser! Jeg skal be om det igjen nå. 

AnonymBruker skrev (På 23.5.2024 den 20.31):

Hei, ts er en veldig vanskelig diagnose å få, for det finnes ikke noe kunnskap hos "fagpersoner" om denne diagnosen, til stor frustrasjon for oss foreldre.

Dere sier dere ønsker å søke om avlastning, men det jeg lurer på før dere tar det skrittet, blir det tilrettelagt på skole for barnet, og går det på Sfo? Hvis det går på Sfo, søk pleiepenger/ omsorgslønn først, og ta barnet ut av Sfo for en periode og test det. Hjelpestønad er og noe dere kan søke på.

Har barnet sovet over hos besteforeldre en helg? Hvordan ble det med meltdowns og ticksing etter det? Min erfaring er desverre at det er lettere å ha barnet hjemme, for det blir så mye utagering når det kommer hjem. 

Anonymkode: 73ec5...5dd

Jeg er ikke TS, men kommenterer også innlegget ditt her. For er dette litt av essensen med Toúrettes fremfor feks ADHD? At de kan "holde" det igjen? 

AnonymBruker skrev (På 23.5.2024 den 23.52):

Ikke startet skole og ingen tiltak blir satt inn fordi de vil SE ANN  Overnatting hos besteforeldre er jo en drøm for DEM. De ser jo verdens roligste og snilleste gutt. Selvsagt helvete for oss hjemme… Når han starter på skolen blir det såvidt sfo, jeg kan hente tidlig heldigvis ❤️

 

tusen takk for gode råd. Hjelpestønad holder vi på å jobbe med nå ❤️ Jeg har trappet ned i stilling for å takle dette bedre… ❤️

Anonymkode: f397f...6a6

 

Dette var også et problem her, i barnehage og hos andre "stenger han ned", og så eskalerer det noe fryktelig hjemme. Opplevde at ingen egentlig skjønte det, og kritikken fra hjelpeapparatet gikk mest på at jeg ikke benyttet meg av mulige barnevakter. Har dere fått noen forståelse for det hos BUP? Jo mer du skriver her jo mer tenker jeg Tourettes på min også. Har tatt det opp med lege tidligere, da slåingen virket nesten tvangspreget, også når han var glad. 

Anonymkode: 89142...559

[AnonymBruker]

Full forståelse ❤️

Mitt barn er ikke fysisk utagerende, men jeg er så utslitt av diskusjoner, hang ups, meltdown, tvang ect. Hn er mye bedre nå som hn er blitt ungdom, men det har vært tøffe år for hele familien. 

Mitt råd er støttekontakt, avlastning, vurdere medisiner?

Anonymkode: 60364...6f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2024 den 11.05):

 Autismediagnose her, men mye felles når det gjelder manglende evne til å regulere egne følelser.

Anonymkode: 89a6e...a49

Linjene mellom autismespekter, tourett osv kan være svært tynne. Slik er det med disse nevrodivergente «søsterdiagnosene» (autisme, tourett, adhd,ocd.). 

Mange med diagnostisert tourett, kunne fort ha fått en autismespekterdiagnose ved kun få andre utslag under utredning.

Ved Tourett, er komorbiditet med ADHD og OCD, dernest angst, depresjon, lærevansker, søvnforstyrrelser, aggresjon eller andre atferdsvansker svært vanlig.

I mange tilfeller kan det faktisk være lurt å se på tourett som å være på autismespekteret, da hjelpetiltak feks i skolen ofte kan være akkurat de samme.

Anonymkode: 318a0...2ad