Å klare å være seg selv i dating

[AnonymBruker]

Jeg bruker veldig lang tid på å vise noen "hele meg". Altså at jeg tør å være 100% meg selv og avslappa rundt dem. Har kanskje bare et knippe venner hvor jeg er sånn. Den jeg er mest meg selv rundt, er eksen. Med ham var jeg veldig tullete, morsom, og den biten av meg selv som jeg liker best.

Når jeg møter nye folk så klarer jeg å vise en liten bit av meg selv, men det tar veeeeldig lang tid før jeg klarer å slippe det lille stresset, anstrengtheten. 

Jeg dater en fantastisk fyr på 2. Måneden nå. Jeg føler meg veldig trygg med ham og han gir meg nok bekreftelse, men det er fortsatt et stykke igjen før jeg klarer å slippe det stresset helt. Før jeg klarer å vise ham de beste sidene av meg. Jeg er så redd for at han skal dumpe meg pga manglende følelser eller at noe endrer seg, selv om det ikke er noen indikasjoner på det hittil. Jeg stresser veldig med om at han fortsatt liker meg osv. Jobber veldig hardt med å overkomme de negative tankene gjennom dagbok, lese bøker/podcast om det osv. 

Jeg har så mye angst over dette at det går utover livskvaliteten. Og jeg vet det har med meg å gjøre, ikke ham. Det har vært helt likt med andre jeg har datet i en periode. Det er faktisk vesentlig mindre angst med han her, fordi han er veldig "consistent", holder avtaler, tar like mye initiativ som meg til å møtes/snakkes, har samme personlighet hver gang vi snakkes, og uttrykker ofte hvor godt han liker meg. Så ingenting han kunne gjort annerledes.

Nei denne angsten er min oppgave å overkomme, helst uten å involvere ham for mye i åssen jeg føler det. Men jeg er såpass stressa at jeg sliter med å vise hele meg.

Noen gode råd, eller erfaringer med det samme, når klarte dere å være helt dere selv? 

Anonymkode: e1bc8...da1

[AnonymBruker]

Egentlig tenker jeg det kan lønne seg å bare dra av plasteret å fortelle han det. Tenker noen ganger at vi gjør det for vanskelig og det rette er å bare hoppe i det å håpe at det går seg til på veien 😊😅💃

Anonymkode: 0d279...4b5

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2024 den 9.13):

Jeg bruker veldig lang tid på å vise noen "hele meg". Altså at jeg tør å være 100% meg selv og avslappa rundt dem. Har kanskje bare et knippe venner hvor jeg er sånn. Den jeg er mest meg selv rundt, er eksen. Med ham var jeg veldig tullete, morsom, og den biten av meg selv som jeg liker best.

Når jeg møter nye folk så klarer jeg å vise en liten bit av meg selv, men det tar veeeeldig lang tid før jeg klarer å slippe det lille stresset, anstrengtheten. 

Jeg dater en fantastisk fyr på 2. Måneden nå. Jeg føler meg veldig trygg med ham og han gir meg nok bekreftelse, men det er fortsatt et stykke igjen før jeg klarer å slippe det stresset helt. Før jeg klarer å vise ham de beste sidene av meg. Jeg er så redd for at han skal dumpe meg pga manglende følelser eller at noe endrer seg, selv om det ikke er noen indikasjoner på det hittil. Jeg stresser veldig med om at han fortsatt liker meg osv. Jobber veldig hardt med å overkomme de negative tankene gjennom dagbok, lese bøker/podcast om det osv. 

Jeg har så mye angst over dette at det går utover livskvaliteten. Og jeg vet det har med meg å gjøre, ikke ham. Det har vært helt likt med andre jeg har datet i en periode. Det er faktisk vesentlig mindre angst med han her, fordi han er veldig "consistent", holder avtaler, tar like mye initiativ som meg til å møtes/snakkes, har samme personlighet hver gang vi snakkes, og uttrykker ofte hvor godt han liker meg. Så ingenting han kunne gjort annerledes.

Nei denne angsten er min oppgave å overkomme, helst uten å involvere ham for mye i åssen jeg føler det. Men jeg er såpass stressa at jeg sliter med å vise hele meg.

Noen gode råd, eller erfaringer med det samme, når klarte dere å være helt dere selv? 

Anonymkode: e1bc8...da1

Fortell det til ham....Bare si at du bruker lang tid på å bli trygg på andre mennesker. Noen bruker lang tid, mens andre bruker kort tid. Det er det virkelig ingen fasit på. For alt du vet så kan det være han føler det på samme måten. Det er jo ikke godt å vite.....

[AnonymBruker]

Du har gitt deg selv svaret. Dette er noe du selv må jobbe med. Ved å ikke være deg selv og vise han dine beste sider kan du risikere å miste han. Du har dermed egentlig ingenting å tape på å være deg selv. Liker han deg ikke når du er deg selv er han heller ikke rett for deg. Kjør på! 

Anonymkode: 688da...bd9

[AnonymBruker]

Da jeg først startet å date etter et 25 års dårlig forhold brukte jeg lang tid på å bli komfortabe å trygg, jeg var usikker på meg selv og visste ikke hvor alle grensene måtte gå. Nå derimot vet jeg mye mer om meg selv å hva jeg vil. Nå er det mye enklere å være «meg selv» forde jeg er ikke redd for å mislykkes eller noe slik lenger. 

Anonymkode: 2330a...fc7