Ikke personlig egnet…

[AnonymBruker]

Jo mer TS skriver i tråden, jo mer skjønner jeg av sjefens avgjørelse, selv om den burde vært formidlet på en mer profesjonell måte. Folk som omtaler seg selv som "direkte" og hevder sin rett til å si sin mening ved enhver anledning og trekker på skuldrene av om det innebærer at andre blir fornærmet, men samtidig tydeligvis tar det ille opp når andre sier sin mening om dem, er sjelden en drøm å jobbe med eller et pluss for arbeidsmiljøet. 

Anonymkode: 01a83...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan endte det? 

Anonymkode: 7834d...e88

Vikariatet var gått ut så det var uansett ingen jobb til henne hos oss. Så hun laget bare ris til egen bak. Vet ikke hvor mye hun måtte betale advokaten eller om hun fikk noe dekket gjennom fagforeningen. 

Anonymkode: 1b38f...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Typisk et sted man neppe vil jobbe. Veldig mye baksnakking rundt om , folk sier ofte ikke fra direkte om det er noe de reagerer på. Personlig egnethet er for øvrig ofte også basert på subjektiv synsing.

Anonymkode: 5977d...d24

Personlig egnethet er ofte om man glir naturlig inn i allerede etablert miljø, eller ikke. 

Tre personer fikk ikke jobbe videre på min jobb etter prøvetid. (Veldig tett og innovativt miljø med stor arbeidsbelastning periodevis, med fare for høy temperatur om folk ikke passer sammen.)

1. Hyggelig kvinne, men likevel ubehagelig å jobbe med, for hadde liksom ikke forståelse for intimsoner og dette med å ikke forstyrre folk i dyp konsentrasjon unødvendig. Plutselig, så man skvatt, sto hun plutselig tett på oss/over oss. Man satt gjerne og skrev på pc, snudde tilfeldigvis på hodet og hadde brått ansiktet hennes 10 cm fra eget. Fikk både ubehagelig sjokk der og da og vsste ikke hvor lenge hun hadde stått slik og sett på. Mye vi jobbet med var konfidensielt, og vi hadde gjerne en personlig tone i meldinger vi sendte hverandre innimellom, så dette var ugreit på flere måter. 

2. Hyggelig mann, og fremsto som kompetent og flink i ord. Det var imidlertid mye ord og å stadig avbryte andre, men klarte ikke prioritere arbeidsoppgaver slik at vi andre fikk opplysninger vi hadde behov for. Kunne bruke en arbeidsdag på å gjøre en graf veldig kul istedenfor å levere nødvendige tilbakemeldinger. 

3. Klarte liksom ikke å få en bra sosialisering i gruppa. Var unnvikende og ble på en måte utenfor, selv om vi prøvde å inkludere. Virket ikke interessert i å arbeide så tett som var normalt og nødvendig i vår bransje, hvor oppgaver vi hadde var litt som dominobrikker som måtte falle samkjørt. 

Man må rett og slett passe inn sammen med de andre på jobben ofte. Sosialt og praktisk. Det er ikke nødvendigvis noe galt med deg, bare ikke match med eksisterende miljø og behov. 

Anonymkode: 54bd5...5a5

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noen lignende.

Hadde et vikariat som utløp, og sjefen beklaget dette. Sa at hun veldig gjerne skulle gitt meg fast ansettelse om det bar mulig. Ett år senere ble en fast stilling utlyst og jeg søkte på den. Kom til første intervju men fikk deretter avslag.

Spurte om det var noe jeg manglet og fikk bare til svar at kandidaten de hadde valgt var fremoverlent og tydelig. 
Av selvinnsikt vet jeg at jeg er en type som kanskje oppfattes som litt for stille og rolig. Men i alle jobber jeg har hatt får jeg gode tilbakemeldinger. På denne arbeidsplassen var det mye baksnakking misunnelse og sutring, misnøye med sjefen osv. Typisk kvinne-arbeidsplass. Fikk like etter fast stilling et annet sted der det jobber både kvinner og menn og i ulike aldre. Vi er rause med hverandre og baksnakker ingen. Er det noe tar vi det direkte opp med den det gjelder. Det klarte ikke kjerringene i den gamle jobben. En gang skrev den ene en melding åpenlyst på pc-skjermen om at hun var så lei av meg pga måten jeg utførte en oppgave. Og jeg kunne lese det stod «Hvordan skal vi si det til henne uten at hun blir fornærmet?». Og jeg som alltid har likt direkte tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk…. Poenget mitt ts er: bare drit i denne arbeidsplassen, og gå videre. Du får aldri noe svar på hvorfor uansett om du konfronterer noen. Selv er jeg så ufattelig glad jeg ikke fikk den jobben….

Anonymkode: 959b8...9ad

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Personlig egnethet er ofte om man glir naturlig inn i allerede etablert miljø, eller ikke. 

Tre personer fikk ikke jobbe videre på min jobb etter prøvetid. (Veldig tett og innovativt miljø med stor arbeidsbelastning periodevis, med fare for høy temperatur om folk ikke passer sammen.)

1. Hyggelig kvinne, men likevel ubehagelig å jobbe med, for hadde liksom ikke forståelse for intimsoner og dette med å ikke forstyrre folk i dyp konsentrasjon unødvendig. Plutselig, så man skvatt, sto hun plutselig tett på oss/over oss. Man satt gjerne og skrev på pc, snudde tilfeldigvis på hodet og hadde brått ansiktet hennes 10 cm fra eget. Fikk både ubehagelig sjokk der og da og vsste ikke hvor lenge hun hadde stått slik og sett på. Mye vi jobbet med var konfidensielt, og vi hadde gjerne en personlig tone i meldinger vi sendte hverandre innimellom, så dette var ugreit på flere måter. 

2. Hyggelig mann, og fremsto som kompetent og flink i ord. Det var imidlertid mye ord og å stadig avbryte andre, men klarte ikke prioritere arbeidsoppgaver slik at vi andre fikk opplysninger vi hadde behov for. Kunne bruke en arbeidsdag på å gjøre en graf veldig kul istedenfor å levere nødvendige tilbakemeldinger. 

3. Klarte liksom ikke å få en bra sosialisering i gruppa. Var unnvikende og ble på en måte utenfor, selv om vi prøvde å inkludere. Virket ikke interessert i å arbeide så tett som var normalt og nødvendig i vår bransje, hvor oppgaver vi hadde var litt som dominobrikker som måtte falle samkjørt. 

Man må rett og slett passe inn sammen med de andre på jobben ofte. Sosialt og praktisk. Det er ikke nødvendigvis noe galt med deg, bare ikke match med eksisterende miljø og behov. 

Anonymkode: 54bd5...5a5

Men alt dette er ting som kan tas opp med den det gjelder, ikke som i TS sitt tilfelle at man bare får beskjed om at man ikke får fortsette grunnet mangel på personlig egnethet. 

Anonymkode: 5e1c4...c25

[AnonymBruker]

Vi har også en kjempetrivelig vikar, som ikke kommer til å være personlig egnet til den neste stillingen som lyses ut, selv om den ligner på hans. Det handler om at hans personlighet ikke passer opp i mot de oppgavene som skal løses, og det ser vi jo nå som han er hos oss. På papiret er han ekstremt egnet, men han vil falle igjennom da stillingen handler mye om relasjonsskaping, og det er en ekstremt utadrettet stilling. Det er likevel ikke noe galt med ham, han passer bare ikke akkurat der. Kan det være noe slikt i ditt tilfelle TS? Du sier det er en lignende og ikke lik stilling.

Anonymkode: 8e999...040

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kanskje det er nettopp dét, du har positive opplevelser i arbeidsmiljøet og er blind for din egen oppførsel som andre reagerer på. 

Gå videre med, konfrontere..........? Ser du problemet? 

 

Anonymkode: 681d5...10f

Ser ikke helt at dette skal være så konstruktivt tilbakemelding.

TS har all grunn og rett til å ønske en tilbakemelding på hvilke områder det skorter på. Om det så er at hun "er blind for egen oppførsel" så må hun få anledning til å korrigere det. Om man da ytrer et ønske om å få vite hva det er, så trenger man ikke betegne det som en "konfrontasjon" som du karakteriserer det som. Kun et oppriktig ønske om å få anledning til å forbedre seg på de områdene man kommer til kort. Dette bør selvsagt tas opp med leder, først og fremst.

En seriøs arbeidsgiver må håndtere det på en skikkelig måte. Om ikke jeg hadde fått en skikkelig tilbakemelding på hva det gjaldt, ville jeg ha opplevd det som tisking og hvisking bak ryggen på folk som får uforholdsmessig stor innflytelse på  egen karriere.

Anonymkode: a4948...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber med noe menneskelig kontakt, men tør ikke si mer i frykt for å bli gjenkjent. Det er ansatte som har sagt sin mening, ikke brukere. Jeg har ytret meg kritisk om ledelsen noen ganger, og det er fanget opp. I tillegg er jeg visstnok «mutt» og har kommet med enkelte kommentarer noen har blitt fornærmet av. Er det ikke lov å være direkte og si sin mening på en arbeidsplass lengre? Jeg synes det er hårreisende at det ikke er tatt opp med meg direkte. Ts

Anonymkode: d5bbe...b2b

Ok, når jeg nå leser mer om hvordan du agerer på jobb så endrer jeg litt mening på et tidligere innlegg til ditt forsvar. Det er faktisk høyst uvanlig at man til stadighet kommer med "kommentarer noen har blitt fornærmet av". I kombinasjon med at du er "mutt" høres du ikke akkurat ut som en humørspreder. For øvrig er det mange måter å være direkte på. Om du er av typen som "kaller en spade for en spade" uten å være diplomatisk i hvordan du fremmer dine meninger, så er dette nok et minus som i sum ikke akkurat faller i din favør.

Anonymkode: a4948...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har vært i et vikariat i jobb i 6 måneder i kommunen. Det ble utlyst fast stilling på avdelingen(ikke lik stilling som jeg har nå) men jeg fikk den ikke… Jeg er i prinsippet kvalifisert på papiret, men fikk beskjed fra nærmeste leder at grunnen var personlig egnethet. Jeg har visst ikke fått de beste skussmål fra kollegaer. Og jeg skjønner det ikke, har bare positive opplevelser i arbeidsmiljøet vi har. Så det er jo en vond følelse og jeg synes det er veldig urettferdig. Burde jeg gå videre med det? Konfrontere kollegaene? Noen som har opplevd lignende? 

Anonymkode: d5bbe...b2b

Du bør be leder om en forklaring som du kan lære av.

Men du bør absolutt ikke konfrontere kollegene, og bare det at du tenker at det er ok, er jo et rødt flagg....

Anonymkode: ef226...27d

[Gjest takinova]

Din personlige egnethet eller at den som fikk jobbet var bedre personlig egnet? Stor forskjell på det. 

Hvis det er det første, så er det helt innafor å spørre om de kan utdype dette slik at du evt. kan gjøre noe med det i forbindelse med fremtidige ansettelsesforhold.

[AnonymBruker]

Irak skrev (4 timer siden):

Synes jeg var en flåsete kommentar av arbeidsgiver. Lite seriøst rett og slett.

Kunne med fordel heller sagt noe slikt som at det er en kandidat som er bedre kvalifisert for jobben. Ihvertfall hvis det er slik at du føler deg godt likt blant kollegaer. Føler det er noe som skurrer i den kommentaren der 🤔. Lite profesjonelt av arbeidsgiver rett og slett. 

hvis ts ikke er innstilt til jobben pga personlig egnethet, så er jo det noe hun har krav på å få vite når hun spør. Det er overhodet ikke useriøst av arbeidsgiver. Det er tvert imot helt korrekt.

Anonymkode: ef226...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du bør be leder om en forklaring som du kan lære av.

Men du bør absolutt ikke konfrontere kollegene, og bare det at du tenker at det er ok, er jo et rødt flagg....

Anonymkode: ef226...27d

Jeg har lyst å be de vokse opp rett og slett, selv om det sikkert ikke er fornuftig. Jeg er forresten i femtiårene, og ikke ung og ny i arbeidslivet. Jeg har taklet kritikk før, og takler det igjen. Når den er direkte.  Jeg har unge kollegaer, og jeg mistenker faktisk at de ikke synes jeg passer inn. Er vel for gammel. Derfor denne sladringen. Jeg har visstnok ikke riktig nok utdannelse heller(hvorfor fikk jeg vikariat da?!) ts

Anonymkode: d5bbe...b2b

[Irak]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

hvis ts ikke er innstilt til jobben pga personlig egnethet, så er jo det noe hun har krav på å få vite når hun spør. Det er overhodet ikke useriøst av arbeidsgiver. Det er tvert imot helt korrekt.

Anonymkode: ef226...27d

Ja men da må jo arbeidsgiver oppgi grunnlag for det mener nå jeg da.....Ellers blir det bare useriøst og svada i mine ører ihvertfall.

Greit nok at de mener en person ikke er egnet, men på hvilket grunnlag da? De må de jo kunne begrunne skal ts har sjans til å evt forbedre seg, noe ts gir uttrykk for at dem ikke har gjort.

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 minutt siden):

Ja men da må jo arbeidsgiver oppgi grunnlag for det mener nå jeg da.....Ellers blir det bare useriøst og svada i mine ører ihvertfall.

Greit nok at de mener en person ikke er egnet, men på hvilket grunnlag da? De må de jo kunne begrunne skal ts har sjans til å evt forbedre seg, noe ts gir uttrykk for at dem ikke har gjort.

det er ikke sånn det virker, hvis det er snakk om en offentlig stilling (som jeg forutsetter at det er, for det virker sånn på beskrivelsen). Hvis man ikke blir innstilt til en stilling, er det et krav til at arbeidsgiver begrunner dette.

Begrunnelsen, som det kan kreves innsyn i, vil være enten at man ikke er formelt kvalifisert, eller at man ikke er personlig egnet. Men den nærmere vurderingen i selve innstillingen, vil ikke være åpen.

Men ja, jeg er helt enig i at de bør gi ts en en muntlig tilbakemelding når hun ber om det. Men det er noe annet enn å få innsyn i tilsettingssaken.

Anonymkode: ef226...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, og det er det jeg hater. Jeg har hørt før at jeg kan virke litt for bestemt og ha litt mange meninger, men det har alltid blitt tatt opp med meg direkte. Jeg mistenker hvem det er som har sagt noe til ledelsen, og har veldig lyst til å ta en alvorsprat med de jeg mistenker. Fortelle hva jeg synes om sånn oppførsel. Men burde vel la være. 

Anonymkode: d5bbe...b2b

Det er sånne ting som gjør deg mindre egnet. 

Ja, du burde la være. Ønsker du konkrete tilbakemeldinger på hva som gjør deg mindre egnet, sånn at du kan gjøre noe med disse punktene (vokse og utvikle deg), ber du leder om det. Du går ikke å konfronterer kollegaer. I så fall beviser du jo bare det lederen har hørt om deg.

Anonymkode: bbe56...430

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

det er ikke sånn det virker, hvis det er snakk om en offentlig stilling (som jeg forutsetter at det er, for det virker sånn på beskrivelsen). Hvis man ikke blir innstilt til en stilling, er det et krav til at arbeidsgiver begrunner dette.

Begrunnelsen, som det kan kreves innsyn i, vil være enten at man ikke er formelt kvalifisert, eller at man ikke er personlig egnet. Men den nærmere vurderingen i selve innstillingen, vil ikke være åpen.

Men ja, jeg er helt enig i at de bør gi ts en en muntlig tilbakemelding når hun ber om det. Men det er noe annet enn å få innsyn i tilsettingssaken.

Anonymkode: ef226...27d

supplerer med  å vise til denne artikkelen, der det fremgår hvilke unntak som gjelder for retten til innsyn i vurdering om en selv: Partsinnsyn i ansettelsessaker i offentlig sektor (juristen.no)

Anonymkode: ef226...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og jeg synes folk som stadig går rundt og ser sur ut er - for å bruke dine ord - sosialt tilbakestående. Når du er på jobb forventes det at du bidrar til er godt arbeidsmiljø, og med et konstant surt ansikt gjør du det motsatte. Men hva bryr det deg, du har jo null terskel for å si opp. Synd for deg at mange ulike ansettelsesforhold ikke akkurat er positivt for videre karriere.

Anonymkode: 38ddd...b51

Er man sur fordi man ikke smiler heletiden? Er du en av de negative som går rundt å forteller andre at de skal smile?

Er det sosialt tilbakestående å ikke smile?  

Fake smile er ikke noe som passer for alle  Man smiler når man vil, naturlig. Ikke fordi det er bestillt av en arbeidsgiver, i dag er det dessverre bare falsk fasade som gjelder i arbeidslivet. Å være flink til jobben sin. arbeidsom teller ikke.

Anonymkode: 0d40c...fa4

[17.11]

Jeg skjønner godt at det føles kjipt at kolleger har snakket om deg til sjefen, men husk at det også kan være at sjefen har spurt de direkte hva de mener og hvordan de syns du passer inn. På min arbeidsplass er vi en liten gruppe, og når vikarer vurderes for fast stilling så spør sjefen oss som er fast der (individuelt selvsagt) om hva vi tenker om saken. Det er viktig for henne at den hun ansetter passer inn i gruppen. I disse tilfellene har jeg svart ærlig på godt og vondt, mest godt, og ser ikke på dette som baksnakking eller sladring til sjefen på noen måte. Det er en måte å ivareta arbeidsmiljøet på. 

[AnonymBruker]

17.11 skrev (22 minutter siden):

Jeg skjønner godt at det føles kjipt at kolleger har snakket om deg til sjefen, men husk at det også kan være at sjefen har spurt de direkte hva de mener og hvordan de syns du passer inn. På min arbeidsplass er vi en liten gruppe, og når vikarer vurderes for fast stilling så spør sjefen oss som er fast der (individuelt selvsagt) om hva vi tenker om saken. Det er viktig for henne at den hun ansetter passer inn i gruppen. I disse tilfellene har jeg svart ærlig på godt og vondt, mest godt, og ser ikke på dette som baksnakking eller sladring til sjefen på noen måte. Det er en måte å ivareta arbeidsmiljøet på. 

Uenig. På denne måten kan noen "hyggelige" mennesker prøve å bli kvitt potensielle konkurrenter. 

Anonymkode: 7834d...e88

[17.11]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Uenig. På denne måten kan noen "hyggelige" mennesker prøve å bli kvitt potensielle konkurrenter. 

Anonymkode: 7834d...e88

Det tror jeg er mer utbredt i Gossip Girl, men man må selvsagt ta hensyn til hva slags arbeidsmiljø det er fra før. Hos oss er det ikke konkurransepreget, vi samarbeider, og det skal bare ett dårlig egg til før kakerøra blir elendig, gode folk finner seg fort annen jobb om miljøet blir dårlig. Jeg har ingen interesse av å ha elendige kolleger som ikke fungerer på jobb, for å slippe «potensielle konkurrenter», det skaper bare merarbeid for alle. Tviler på at jeg er alene om å tenke sånn.