Mitt ansvar at svigerinne ikke sitter alene i 90årsdag?

[AnonymBruker]

Mormor ble 90 i helgen. Hele slekten dro til en annen del av landet for å feire. Foreldrene våre var tydelig på at det var frivillig å reise og at de hadde forståelse hvis folk ikke fikk fri fra jobb/hadde råd osv. veldig raus familie. Lillebror med samboer gjennom 7 år reiste. Han har ikke sett mormor på 10 år da han har prioritert andre reiser når han først har fri. Lillesøster dro med sin kjæreste. Jeg er singel så jeg kom naturligvis alene. Ved frokosten signaliserte svigerinnen min at hun og broren min ville sitte alene, så jeg satt alene til frokost frem til søsteren min og typen kom og satte seg. Jeg prøvde å høre med broren og svigerinnen min hvilke planer de hadde på dagtid før festen startet, og da svarte broren min «Anna vil gå en tur langs ****-stranden og så blir det å slappe av før vi gjør oss klar». Fikk ikke spørsmål til bake hva jeg skulle eller om jeg ville være med så regnet med de ville være alene. Dinglet derfor litt alene i byen og tittet i butikken før festen startet, ingen problem. 
 

Har sett mye til mormor de siste årene men deler av slekten de bor i et annet land så de ser jeg omtrent aldri. For min del var det viktig å prate med slektninger jeg sjeldent ser, hilse på barna til kusiner og fettere, se gamle tanter og onkler osv, og ikke minst prate med jubilanten. Begge søskene mine, med følge, gikk og hilste på ulike slektninger.

Da kakene ble satt frem og folk gikk for å forsyne seg kommer broren min plutselig bort og sier strengt til meg: «Elin, det er fint om du kan gå bort til Anna (svigerinne) og prate med henne. Nå sitter hun helt alene og det er fint om NOEN tenker på henne også oppi alt dette!!». Selv gikk han for å prate med noen slektninger….

Kjenner jeg blir litt paff. Er det mitt ansvar at svigerinnen min ble sittende noen minutter alene? Hun har aldri vist interesse for å prate med meg. De gangene jeg har tatt insj for å bli bedre kjent med henne har hun virket direkte ukomfortabel. Hun er 28 år og i full jobb, mange hobbyer, så hun klarer absolutt stå på egne ben. Hun visste hva hun gikk til når hun ble med i en 90årsdag med folk hun aldri hadde møtt før. Det er broren min sitt ansvar at han aldri har tatt med Anne for å besøke mormor og andre slektninger i løpet av de 7 årene de har vært sammen. 

Jeg kan selvsagt prøve å inkludere henne, eller andre som sitter alene, men reagerer på at jeg nærmest får ansvar (og kjeft) for at hun sitter alene. Broren min er 30 år…

Anonymkode: 521c3...d7c

[AnonymBruker]

Nei, det er absolutt ikke ditt ansvar. Dersom hun ikke klarer å sosialisere seg på egenhånd, og heller ikke klarer å sitte alene så får nesten broren din sitte sammen med henne. Aller helst skulle han vel gått rundt og introdusert henne til familien. Jeg håper du glatt overså den kommentaren, og koste deg i selskapet. 

Anonymkode: aecea...188

[AnonymBruker]

Da broren din ba deg sitte barnevakt for samboeren hans kunne du svart at hun er voksen og tåler å sitte alene en stund uten å bli holdt i hånden. 
 

 

Forstår jeg deg rett i at du og bror bor så langt unna hverandre at dere ikke kan treffes til vanlig? I så fall blir det jo vanskelig for deg og svigerinne å få et nært forhold, så sånn sett kanskje litt dumt at dere ikke gjorde noe gøy sammen på dagtid for å bli bedre kjent. 

Anonymkode: 75351...486

[AnonymBruker]

Som en med sosial angst så føler jeg mye på svigerinne di. 

Jeg var ofte alene på familie sammenkomster hvis det ikke var for mannen min. Det var så utrolig trist og nervepirrende. 

Sier ikke at svigerinne din sliter med det altså men greit at en tar seg tid.

Sikkert et du har lyst til å snakke med andre så forstår irritasjon. 

Kan hende broren overdriver også, hvem vet.

Anonymkode: 2dfec...29c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Da broren din ba deg sitte barnevakt for samboeren hans kunne du svart at hun er voksen og tåler å sitte alene en stund uten å bli holdt i hånden. 
 

 

Forstår jeg deg rett i at du og bror bor så langt unna hverandre at dere ikke kan treffes til vanlig? I så fall blir det jo vanskelig for deg og svigerinne å få et nært forhold, så sånn sett kanskje litt dumt at dere ikke gjorde noe gøy sammen på dagtid for å bli bedre kjent. 

Anonymkode: 75351...486

Vi bor i samme by.

Anonymkode: 521c3...d7c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gidda. Noe egoisme er det lov å ha. Dette er en sjelden mulighet for deg å treffe slektninger igjen, og bruk den tida godt. Kommenterer han det igjen, kan du gjerne si at du nå har planer om å mingle og treffe andre. 

Din bror få ha det ansvaret om noen absolutt må ta ansvar for henne. Hun er ikke ditt ansvar! Hun er voksen og må ta hånd om seg selv, eller broren din får gjøre det om ting er så problematisk.

Anonymkode: 277c4...6de

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Som en med sosial angst så føler jeg mye på svigerinne di. 

Jeg var ofte alene på familie sammenkomster hvis det ikke var for mannen min. Det var så utrolig trist og nervepirrende. 

Sier ikke at svigerinne din sliter med det altså men greit at en tar seg tid.

Sikkert et du har lyst til å snakke med andre så forstår irritasjon. 

Kan hende broren overdriver også, hvem vet.

Anonymkode: 2dfec...29c

Jeg inkluderer gjerne svigerinnen min hvis hun ØNSKER det. Men når hun aldri signaliserer at hun ønsker å prate med meg så blir det litt rart at det plutselig er mitt ansvar at hun ikke skal sitte alene. Man kan ikke få i pose og sekk. Hadde hun hatt sosial angst kunne broren min kommunisert dette i forkant, feks at hun egentlig ønsker å ta del og bli kjent men at hun ikke har så lett for det. Da er det enklere å ta hensyn.

Dessuten var det flere tilstede som hun faktisk kjenner litt: foreldrene mine, søsteren min, og hennes kjæreste. Jeg føler ansvaret havner på meg fordi jeg er singel og «ikke har noen viktigere å prate med». 

Anonymkode: 521c3...d7c

[AnonymBruker]

De visste ingen interesse eller engasjement for å inkludere deg. Men når det passer dem så skal du stille opp på kommando?? Nei, vettu hva. Voksne mennesker får tilbake det de sender ut. Og i dette tilfellet: Ingenting 

Anonymkode: def16...bb7

[got2go]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde ikke gidda. Noe egoisme er det lov å ha. Dette er en sjelden mulighet for deg å treffe slektninger igjen, og bruk den tida godt. Kommenterer han det igjen, kan du gjerne si at du nå har planer om å mingle og treffe andre. 

Din bror få ha det ansvaret om noen absolutt må ta ansvar for henne. Hun er ikke ditt ansvar! Hun er voksen og må ta hånd om seg selv, eller broren din får gjøre det om ting er så problematisk.

Anonymkode: 277c4...6de

Dette!

[AnonymBruker]

Dessverre er det en del voksne menn som tror verden kretser rundt dem og mangler evnen til å se en situasjon fra flere sider. (Ja, jeg sier menn, fordi dette forekommer oftere hos menn enn hos kvinner.) Hans synspunkt er at han ønsker å snakke med slektninger (alene?), og siden han bare evner å se ting fra sitt perspektiv, så mener han noen andre skal ta ansvar for at dette skjer uten at samboeren hans blir misfornøyd samtidig. Han anser vel sine søsken som nærmest familie, og du var der uten følge, så i hans egosentriske hode var det en selvfølge at du skulle underholde samboeren hans fordi han enten selv ikke ville ha henne med på praten, eller fordi hun var for sjenert/utilpass til å være med.

Det er selvfølge han som er helt på jordet her.

Anonymkode: 43c90...150

[AnonymBruker]

Jeg er som Anna. Men da tenker jeg at det er kjæresten som har ansvar for at jeg ikke blir sittende alene, ikke kjærestens søster.

Anonymkode: 52cf0...004

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er som Anna. Men da tenker jeg at det er kjæresten som har ansvar for at jeg ikke blir sittende alene, ikke kjærestens søster.

Anonymkode: 52cf0...004

Ts her. Helt enig. Det er lov å være som Anna. Det er lov å prioritere alenetid med mannen, og ikke ha behov for å bli nære venner med hans familie. Men man kan ikke få i pose og sekk. Det går også helt fint å faktisk sitte alene noen minutter i store familiesammenkomster. Da kan Anna ta ansvar for egne følelser rundt det.

Anonymkode: 521c3...d7c

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt det var rart, men hadde selvfølgelig satt meg ned og pratet. Hadde ikke kostet meg en kalori å være hyggelig mot noen selvom man ikke opplever å få det samme tilbake. 

Anonymkode: e7f4f...5f9

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg hadde tenkt det var rart, men hadde selvfølgelig satt meg ned og pratet. Hadde ikke kostet meg en kalori å være hyggelig mot noen selvom man ikke opplever å få det samme tilbake. 

Anonymkode: e7f4f...5f9

Det koster når jeg må gå fra kusiner som jeg sjeldent set og deres babyer som jeg ikke har sett før, for å gå og snakke med en som ikke ønsker å prate med meg.

Anonymkode: 521c3...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mormor ble 90 i helgen. Hele slekten dro til en annen del av landet for å feire. Foreldrene våre var tydelig på at det var frivillig å reise og at de hadde forståelse hvis folk ikke fikk fri fra jobb/hadde råd osv. veldig raus familie. Lillebror med samboer gjennom 7 år reiste. Han har ikke sett mormor på 10 år da han har prioritert andre reiser når han først har fri. Lillesøster dro med sin kjæreste. Jeg er singel så jeg kom naturligvis alene. Ved frokosten signaliserte svigerinnen min at hun og broren min ville sitte alene, så jeg satt alene til frokost frem til søsteren min og typen kom og satte seg. Jeg prøvde å høre med broren og svigerinnen min hvilke planer de hadde på dagtid før festen startet, og da svarte broren min «Anna vil gå en tur langs ****-stranden og så blir det å slappe av før vi gjør oss klar». Fikk ikke spørsmål til bake hva jeg skulle eller om jeg ville være med så regnet med de ville være alene. Dinglet derfor litt alene i byen og tittet i butikken før festen startet, ingen problem. 
 

Har sett mye til mormor de siste årene men deler av slekten de bor i et annet land så de ser jeg omtrent aldri. For min del var det viktig å prate med slektninger jeg sjeldent ser, hilse på barna til kusiner og fettere, se gamle tanter og onkler osv, og ikke minst prate med jubilanten. Begge søskene mine, med følge, gikk og hilste på ulike slektninger.

Da kakene ble satt frem og folk gikk for å forsyne seg kommer broren min plutselig bort og sier strengt til meg: «Elin, det er fint om du kan gå bort til Anna (svigerinne) og prate med henne. Nå sitter hun helt alene og det er fint om NOEN tenker på henne også oppi alt dette!!». Selv gikk han for å prate med noen slektninger….

Kjenner jeg blir litt paff. Er det mitt ansvar at svigerinnen min ble sittende noen minutter alene? Hun har aldri vist interesse for å prate med meg. De gangene jeg har tatt insj for å bli bedre kjent med henne har hun virket direkte ukomfortabel. Hun er 28 år og i full jobb, mange hobbyer, så hun klarer absolutt stå på egne ben. Hun visste hva hun gikk til når hun ble med i en 90årsdag med folk hun aldri hadde møtt før. Det er broren min sitt ansvar at han aldri har tatt med Anne for å besøke mormor og andre slektninger i løpet av de 7 årene de har vært sammen. 

Jeg kan selvsagt prøve å inkludere henne, eller andre som sitter alene, men reagerer på at jeg nærmest får ansvar (og kjeft) for at hun sitter alene. Broren min er 30 år…

Anonymkode: 521c3...d7c

Da skulle du svart at du hadde tatt iniativ flere ganger, men når hun er avvisende så slutter du selfølgelig

Anonymkode: 15939...d45

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Da kan Anna ta ansvar for egne følelser rundt det.

Anonymkode: 521c3...d7c

Det var broren din, ikke henne, som kjeftet på deg. 

Anonymkode: bc766...9f8

[AnonymBruker]

Hvorfor tok ikke broren din henne med rundt til slektningene han skulle snakke med? 

Anonymkode: e6f5f...ca6