Litt blandende følelser angående forskudd på arv og gaver til voksne barn

[AnonymBruker]

Jeg har to sønner, begge er voksne, har jobb og har samboere. Eldstemann og samboeren hans tar bare kontakt de gangene de trenger barnevakt, hjelp til oppussing eller penger. Det er som regel en av de tre tingene, jeg har sett igjennom meldingene de har sendt meg det siste året, totalt 7 smser. Der samtlige er forespørsler om hjelp, barnevakt eller penger. Jeg inviterer på middag og kaffe, men får alltid nei. Så nå er jeg der at jeg ikke gidder mer. Før min sønn ble sammen med sin samboer har han ofte vært på besøk og vi har hatt god kontakt med hverandre. 
 

Den andre sønnen min, som er 4 år yngre enn eldstemann. Er ofte på besøk med sin samboer. Der blir vi også invitert tilbake, både på middag og kaffe. Samboeren hans er veldig hyggelig, hun er nesten som dattera jeg aldri fikk. Hun ordner med morsdagsgaver, julegaver, inviterer til både middag og andre feiringer. Vi er invitert til 17.mai frokost hos dem neste uke. Til 60 årsdagen fikk min mann en veldig fin presang fra henne og sønnen vår. 
 

Jeg forstår ikke hvordan det har blitt så stor forskjell på de to sønnene mine. Jeg har alltid gjort alt likt og aldri gjort forskjell. Men svigerdatter som er med eldstemann, har en litt spesiell personlighet. Jeg er litt «redd» henne, fordi hun kan være veldig kort og litt kravstor. Hun sender f.eks ønskelister til både bursdag og jul, de inneholder sjeldent rimelige ting, det meste er i prisklassen 1000kr pluss. Jeg føler jeg «må» etterkomme disse ønskene fordi hun er veldig tydelig skuffa hvis hun får noe annet enn det hun ønsker seg. Hun gjør sjeldent noe i retur, det er som regel en lysestake fra Nille, en tilfeldig pyntegjenstand eller noe i den duren. Her klandrer jeg sønnen min mer, for ham burde tenkt på foreldrene sine.
 

Vi er heldigvis såpass heldige at vi har god økonomi, og trenger aldri praktisk hjelp fordi vi har god helse. Det eneste vi trenger er at barna kommer på besøk og tilbringer tid med oss. Vi har også muligheten til å kjøpe oss hjelp de gangene vi har trengt en hjelpende hånd med hagearbeid eller oppussing. Yngste mann spør ofte om vi trenger hjelp med noe, vi sier alltid nei, men synes det er hyggelig at han spør. 

Begge sønnene mine har ett barn hver, på omtrent samme alder. Vi prøver å stille opp så mye vi kan som barnevakter for begge, men det blir dessverre ikke så ofte da begge to jobber 100% enda. Jeg opplever yngstemann aldri spør om barnevakt, men vi er mye med barnet hans for det, fordi han og samboer ofte er med oss i helger og ferier. Vi føler oss også tryggere sammen med det barnebarnet nettopp fordi vi omgås så ofte. Det andre barnebarnet vårt ser vi sjeldnere, det er som regel i forbindelse med at de trenger barnevakt. Og da tørr vi ikke å si ja til å sitte barnevakt mer enn 2-3 timer om gangen, fordi barnebarnet der er så utrygg på oss. 

Nå skal vi selge huset og kjøpe leilighet. Vi kommer til å sitte igjen med litt over 2 millioner kr i overskudd når huset er solgt og leiligheten kjøpt. Vi har en del sparepenger fra før av og gode pensjonsordninger, mannen har lyst til at guttene skal få litt forskudd på arv. Han vil helst gi mens unga enda er i etableringsfasen og trenger pengene. Han vil gi like mye til begge to. 
 

Jeg er litt skeptisk til mannens forslag. Jeg vil ikke gi noe som helst utover helt ordinære gaver og en håndsrekning nå og da. Jeg vil se an hvor mye unga stiller opp og besøker oss i åra som kommer, før jeg begynner å dele ut penger. Jeg har sett skrekkeksempler på dette i egen familie. Husker enda min gamle tante som delte ut penger i hytt å pine til barn og barnebarn, som ung pensjonist. Hun ville så gjerne hjelpe til, men ingen stilte opp for henne da helsen hennes sviktet. Det var så ille at mamma, som var søstera hennes holdt henne med klær og tannkrem på aldershjemmet. Ungene til tante kom aldri på besøk.

Jeg vil derfor se an og vente med å gi penger, til begge barna. Jeg synes også det er naturlig at barnet som stiller opp mest og bidrar mest skal få mest. Hvis yngste fortsetter å være så mye tilstede i vårt liv som nå er det naturlig for meg at han og samboer får mer enn eldste som aldri gjør det. 
 

Hva tenker dere er mest rettferdig og lurt? Yngste og samboeren hans har for eksempel hvert her hele helga og hjulpet oss med å gjøre klar til visning. Det blir veldig rart hvis de ikke får noe igjen for det.

 

 

Anonymkode: ce0f5...587

[AnonymBruker]

Rettferdig er å fordele likt, dere har to sønner som dere har to forskjellige forhold til. Vil dere øke forskjellen på de så gir dere mer til den ene, dette bare markerer skillet mellom de to og kan skape uvennskap blant sønnene deres etter deres bortgang og får ringvirkninger også på barnebarna deres. Hadde tenkt meg om hadde jeg stått i deres situasjon. 

Anonymkode: 5c4cd...71c

[AnonymBruker]

Hva med å inngå et kompromiss, gi begge barna en sum som forskudd på arv, den hjelpsomme sønnen får litt ekstra som bensinpenger og for utgifter.

Så gir dere begge barnebarna en sum i forskudd på arv på konto til de blir feks 21?

Anonymkode: 6a094...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har to sønner, begge er voksne, har jobb og har samboere. Eldstemann og samboeren hans tar bare kontakt de gangene de trenger barnevakt, hjelp til oppussing eller penger. Det er som regel en av de tre tingene, jeg har sett igjennom meldingene de har sendt meg det siste året, totalt 7 smser. Der samtlige er forespørsler om hjelp, barnevakt eller penger. Jeg inviterer på middag og kaffe, men får alltid nei. Så nå er jeg der at jeg ikke gidder mer. Før min sønn ble sammen med sin samboer har han ofte vært på besøk og vi har hatt god kontakt med hverandre. 
 

Den andre sønnen min, som er 4 år yngre enn eldstemann. Er ofte på besøk med sin samboer. Der blir vi også invitert tilbake, både på middag og kaffe. Samboeren hans er veldig hyggelig, hun er nesten som dattera jeg aldri fikk. Hun ordner med morsdagsgaver, julegaver, inviterer til både middag og andre feiringer. Vi er invitert til 17.mai frokost hos dem neste uke. Til 60 årsdagen fikk min mann en veldig fin presang fra henne og sønnen vår. 
 

Jeg forstår ikke hvordan det har blitt så stor forskjell på de to sønnene mine. Jeg har alltid gjort alt likt og aldri gjort forskjell. Men svigerdatter som er med eldstemann, har en litt spesiell personlighet. Jeg er litt «redd» henne, fordi hun kan være veldig kort og litt kravstor. Hun sender f.eks ønskelister til både bursdag og jul, de inneholder sjeldent rimelige ting, det meste er i prisklassen 1000kr pluss. Jeg føler jeg «må» etterkomme disse ønskene fordi hun er veldig tydelig skuffa hvis hun får noe annet enn det hun ønsker seg. Hun gjør sjeldent noe i retur, det er som regel en lysestake fra Nille, en tilfeldig pyntegjenstand eller noe i den duren. Her klandrer jeg sønnen min mer, for ham burde tenkt på foreldrene sine.
 

Vi er heldigvis såpass heldige at vi har god økonomi, og trenger aldri praktisk hjelp fordi vi har god helse. Det eneste vi trenger er at barna kommer på besøk og tilbringer tid med oss. Vi har også muligheten til å kjøpe oss hjelp de gangene vi har trengt en hjelpende hånd med hagearbeid eller oppussing. Yngste mann spør ofte om vi trenger hjelp med noe, vi sier alltid nei, men synes det er hyggelig at han spør. 

Begge sønnene mine har ett barn hver, på omtrent samme alder. Vi prøver å stille opp så mye vi kan som barnevakter for begge, men det blir dessverre ikke så ofte da begge to jobber 100% enda. Jeg opplever yngstemann aldri spør om barnevakt, men vi er mye med barnet hans for det, fordi han og samboer ofte er med oss i helger og ferier. Vi føler oss også tryggere sammen med det barnebarnet nettopp fordi vi omgås så ofte. Det andre barnebarnet vårt ser vi sjeldnere, det er som regel i forbindelse med at de trenger barnevakt. Og da tørr vi ikke å si ja til å sitte barnevakt mer enn 2-3 timer om gangen, fordi barnebarnet der er så utrygg på oss. 

Nå skal vi selge huset og kjøpe leilighet. Vi kommer til å sitte igjen med litt over 2 millioner kr i overskudd når huset er solgt og leiligheten kjøpt. Vi har en del sparepenger fra før av og gode pensjonsordninger, mannen har lyst til at guttene skal få litt forskudd på arv. Han vil helst gi mens unga enda er i etableringsfasen og trenger pengene. Han vil gi like mye til begge to. 
 

Jeg er litt skeptisk til mannens forslag. Jeg vil ikke gi noe som helst utover helt ordinære gaver og en håndsrekning nå og da. Jeg vil se an hvor mye unga stiller opp og besøker oss i åra som kommer, før jeg begynner å dele ut penger. Jeg har sett skrekkeksempler på dette i egen familie. Husker enda min gamle tante som delte ut penger i hytt å pine til barn og barnebarn, som ung pensjonist. Hun ville så gjerne hjelpe til, men ingen stilte opp for henne da helsen hennes sviktet. Det var så ille at mamma, som var søstera hennes holdt henne med klær og tannkrem på aldershjemmet. Ungene til tante kom aldri på besøk.

Jeg vil derfor se an og vente med å gi penger, til begge barna. Jeg synes også det er naturlig at barnet som stiller opp mest og bidrar mest skal få mest. Hvis yngste fortsetter å være så mye tilstede i vårt liv som nå er det naturlig for meg at han og samboer får mer enn eldste som aldri gjør det. 
 

Hva tenker dere er mest rettferdig og lurt? Yngste og samboeren hans har for eksempel hvert her hele helga og hjulpet oss med å gjøre klar til visning. Det blir veldig rart hvis de ikke får noe igjen for det.

 

 

Anonymkode: ce0f5...587

Gi en liten sum. Også kan dere lage testamente til dagen dere går bort. 

Anonymkode: 65b7f...09d

[AnonymBruker]

Ikke gi bort penger for tidlig. Dere vet ennå ikke hvor friske dere er om ti år og hva dere kan få bruk for av kapital.

Anonymkode: eed49...75e

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg, synes der er for tidlig å gi forskudd på arv, hvis begge er etablert med bolig og klarer seg bra. Når det gjelder å gjøre forskjell på de to brødrene, så ville jeg vært forsiktig. Hvordan er forholdet mellom de to?  Du risikerer å ødelegge forholdet mellom de to for alltid, om den eldste føler seg urettferdig behandlet.

Du skriver at dere ser mye mer til den ene familien, og da regner jeg med at dere allerede bruker mer penger på dem i helger og  ferier, så la det være forskjellsbehandlingen foreløbig.

Anonymkode: 2e842...8f7

[AnonymBruker]

Liker ikke at det er en positiv ting at svigerdatter tar seg av gaver og morsdagsgave (!!!) til ei som ikke er egen mor. Da er det ikke en særlig godt opplært sønn, selv om det tydeligvis er favorittsønnen. Ellers burde ting fordeles likt, evt hopper dere over sønnene og gir kun til barnebarn. 

Anonymkode: 7f9e3...959

[AnonymBruker]

Syns du burde fordele likt og ikke ut ifra hvem dere er mest sammen med. Hadde mammaen min gjort noe sånt mellom meg og min bror hadde jeg blitt lei meg. Hva med å gi de f.eks 100 000 hver også opprette et fond til barnebarna?☺️ 

Anonymkode: b26c1...6dc

[AnonymBruker]

Her er det ikke annet riktig svar enn å gi likt til begge to, selv om jeg skjønner at det ikke føles helt riktig. Men deres videre forhold og forholdet mellom brødrene vil få seg en skikkelig skrape hvis ikke - og det veier til syvende og sist tyngst, etter min mening. 

Ellers enig med de andre, ikke nødvendig å gi veldig store summer akkurat nå? Kanskje gi de 150k hver eller noe, og spare resten? 

Anonymkode: a917d...166

[AnonymBruker]

Gi en liten sum til begge, men sørg for å betale alt for den yngste med familie når dere er sammen så synes det ikke at dere gjøre forskjell. 

Lag testamente og gjør forskjell da så slipper dere å oppleve krangelen.

Anonymkode: c9072...a53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Liker ikke at det er en positiv ting at svigerdatter tar seg av gaver og morsdagsgave (!!!) til ei som ikke er egen mor. Da er det ikke en særlig godt opplært sønn, selv om det tydeligvis er favorittsønnen. Ellers burde ting fordeles likt, evt hopper dere over sønnene og gir kun til barnebarn. 

Anonymkode: 7f9e3...959

Det er godt mulig de gjør det i samarbeid da, men at svigerdatter er den som handler det inn.

Anonymkode: ce280...ee5

[AnonymBruker]

Så du vil egentlig ikke gi. Du vil bytte. Omsorg og støtte mot penger for dine barn. 

Du vil gi.... med forbehold.  

Beklager men det er helt elendig tankegang. 

Anonymkode: 719a9...78b

[AnonymBruker]

Gi penger som gave til den gode sønnen, og forskudd på arv til den dårlige sønnen. Da blir det ikke forskjell før arveoppgjør. 

Anonymkode: 93121...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er godt mulig de gjør det i samarbeid da, men at svigerdatter er den som handler det inn.

Anonymkode: ce280...ee5

Du måler sønnene og konene deres opp mot hverandre.  Det er så tydelig i hi. 

Stakkars gutter som må leve med å måles og vurderes slik opp mot hverandre.  

Eldste har sikkert gode grunner for at det blir slik. Kanskje kona ikke liker dere, kanskje hun har angst og helst vil være hjemme i eget hjem. Kanskje de har noen helseutfordringer dere ikke vet om. Stress på jobb osv. 

Anonymkode: 719a9...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har to sønner, begge er voksne, har jobb og har samboere. Eldstemann og samboeren hans tar bare kontakt de gangene de trenger barnevakt, hjelp til oppussing eller penger. Det er som regel en av de tre tingene, jeg har sett igjennom meldingene de har sendt meg det siste året, totalt 7 smser. Der samtlige er forespørsler om hjelp, barnevakt eller penger. Jeg inviterer på middag og kaffe, men får alltid nei. Så nå er jeg der at jeg ikke gidder mer. Før min sønn ble sammen med sin samboer har han ofte vært på besøk og vi har hatt god kontakt med hverandre. 
 

Den andre sønnen min, som er 4 år yngre enn eldstemann. Er ofte på besøk med sin samboer. Der blir vi også invitert tilbake, både på middag og kaffe. Samboeren hans er veldig hyggelig, hun er nesten som dattera jeg aldri fikk. Hun ordner med morsdagsgaver, julegaver, inviterer til både middag og andre feiringer. Vi er invitert til 17.mai frokost hos dem neste uke. Til 60 årsdagen fikk min mann en veldig fin presang fra henne og sønnen vår. 
 

Jeg forstår ikke hvordan det har blitt så stor forskjell på de to sønnene mine. Jeg har alltid gjort alt likt og aldri gjort forskjell. Men svigerdatter som er med eldstemann, har en litt spesiell personlighet. Jeg er litt «redd» henne, fordi hun kan være veldig kort og litt kravstor. Hun sender f.eks ønskelister til både bursdag og jul, de inneholder sjeldent rimelige ting, det meste er i prisklassen 1000kr pluss. Jeg føler jeg «må» etterkomme disse ønskene fordi hun er veldig tydelig skuffa hvis hun får noe annet enn det hun ønsker seg. Hun gjør sjeldent noe i retur, det er som regel en lysestake fra Nille, en tilfeldig pyntegjenstand eller noe i den duren. Her klandrer jeg sønnen min mer, for ham burde tenkt på foreldrene sine.
 

Vi er heldigvis såpass heldige at vi har god økonomi, og trenger aldri praktisk hjelp fordi vi har god helse. Det eneste vi trenger er at barna kommer på besøk og tilbringer tid med oss. Vi har også muligheten til å kjøpe oss hjelp de gangene vi har trengt en hjelpende hånd med hagearbeid eller oppussing. Yngste mann spør ofte om vi trenger hjelp med noe, vi sier alltid nei, men synes det er hyggelig at han spør. 

Begge sønnene mine har ett barn hver, på omtrent samme alder. Vi prøver å stille opp så mye vi kan som barnevakter for begge, men det blir dessverre ikke så ofte da begge to jobber 100% enda. Jeg opplever yngstemann aldri spør om barnevakt, men vi er mye med barnet hans for det, fordi han og samboer ofte er med oss i helger og ferier. Vi føler oss også tryggere sammen med det barnebarnet nettopp fordi vi omgås så ofte. Det andre barnebarnet vårt ser vi sjeldnere, det er som regel i forbindelse med at de trenger barnevakt. Og da tørr vi ikke å si ja til å sitte barnevakt mer enn 2-3 timer om gangen, fordi barnebarnet der er så utrygg på oss. 

Nå skal vi selge huset og kjøpe leilighet. Vi kommer til å sitte igjen med litt over 2 millioner kr i overskudd når huset er solgt og leiligheten kjøpt. Vi har en del sparepenger fra før av og gode pensjonsordninger, mannen har lyst til at guttene skal få litt forskudd på arv. Han vil helst gi mens unga enda er i etableringsfasen og trenger pengene. Han vil gi like mye til begge to. 
 

Jeg er litt skeptisk til mannens forslag. Jeg vil ikke gi noe som helst utover helt ordinære gaver og en håndsrekning nå og da. Jeg vil se an hvor mye unga stiller opp og besøker oss i åra som kommer, før jeg begynner å dele ut penger. Jeg har sett skrekkeksempler på dette i egen familie. Husker enda min gamle tante som delte ut penger i hytt å pine til barn og barnebarn, som ung pensjonist. Hun ville så gjerne hjelpe til, men ingen stilte opp for henne da helsen hennes sviktet. Det var så ille at mamma, som var søstera hennes holdt henne med klær og tannkrem på aldershjemmet. Ungene til tante kom aldri på besøk.

Jeg vil derfor se an og vente med å gi penger, til begge barna. Jeg synes også det er naturlig at barnet som stiller opp mest og bidrar mest skal få mest. Hvis yngste fortsetter å være så mye tilstede i vårt liv som nå er det naturlig for meg at han og samboer får mer enn eldste som aldri gjør det. 
 

Hva tenker dere er mest rettferdig og lurt? Yngste og samboeren hans har for eksempel hvert her hele helga og hjulpet oss med å gjøre klar til visning. Det blir veldig rart hvis de ikke får noe igjen for det.

 

 

Anonymkode: ce0f5...587

Virker som du har et dårlig forhold til begge sønnene dine. Det er ikke svigerdatters jobb å fikse det uthevede. Hvorfor har forholdet ditt til sønnene dine blitt slik? 
 

Dine barn skylder deg ingenting! Du valgte å få barn! Det er ingen byttehandel med jeg tar vare på deg som barn i bytte mot at du tar vare på meg som voksen. Merkelig tankegang. Og så blander du penger opp i det hele!? Du holder arven som et pressmiddel over dem? 

Anonymkode: 6091b...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har to sønner, begge er voksne, har jobb og har samboere. Eldstemann og samboeren hans tar bare kontakt de gangene de trenger barnevakt, hjelp til oppussing eller penger. Det er som regel en av de tre tingene, jeg har sett igjennom meldingene de har sendt meg det siste året, totalt 7 smser. Der samtlige er forespørsler om hjelp, barnevakt eller penger. Jeg inviterer på middag og kaffe, men får alltid nei. Så nå er jeg der at jeg ikke gidder mer. Før min sønn ble sammen med sin samboer har han ofte vært på besøk og vi har hatt god kontakt med hverandre. 
 

Den andre sønnen min, som er 4 år yngre enn eldstemann. Er ofte på besøk med sin samboer. Der blir vi også invitert tilbake, både på middag og kaffe. Samboeren hans er veldig hyggelig, hun er nesten som dattera jeg aldri fikk. Hun ordner med morsdagsgaver, julegaver, inviterer til både middag og andre feiringer. Vi er invitert til 17.mai frokost hos dem neste uke. Til 60 årsdagen fikk min mann en veldig fin presang fra henne og sønnen vår. 
 

Jeg forstår ikke hvordan det har blitt så stor forskjell på de to sønnene mine. Jeg har alltid gjort alt likt og aldri gjort forskjell. Men svigerdatter som er med eldstemann, har en litt spesiell personlighet. Jeg er litt «redd» henne, fordi hun kan være veldig kort og litt kravstor. Hun sender f.eks ønskelister til både bursdag og jul, de inneholder sjeldent rimelige ting, det meste er i prisklassen 1000kr pluss. Jeg føler jeg «må» etterkomme disse ønskene fordi hun er veldig tydelig skuffa hvis hun får noe annet enn det hun ønsker seg. Hun gjør sjeldent noe i retur, det er som regel en lysestake fra Nille, en tilfeldig pyntegjenstand eller noe i den duren. Her klandrer jeg sønnen min mer, for ham burde tenkt på foreldrene sine.
 

Vi er heldigvis såpass heldige at vi har god økonomi, og trenger aldri praktisk hjelp fordi vi har god helse. Det eneste vi trenger er at barna kommer på besøk og tilbringer tid med oss. Vi har også muligheten til å kjøpe oss hjelp de gangene vi har trengt en hjelpende hånd med hagearbeid eller oppussing. Yngste mann spør ofte om vi trenger hjelp med noe, vi sier alltid nei, men synes det er hyggelig at han spør. 

Begge sønnene mine har ett barn hver, på omtrent samme alder. Vi prøver å stille opp så mye vi kan som barnevakter for begge, men det blir dessverre ikke så ofte da begge to jobber 100% enda. Jeg opplever yngstemann aldri spør om barnevakt, men vi er mye med barnet hans for det, fordi han og samboer ofte er med oss i helger og ferier. Vi føler oss også tryggere sammen med det barnebarnet nettopp fordi vi omgås så ofte. Det andre barnebarnet vårt ser vi sjeldnere, det er som regel i forbindelse med at de trenger barnevakt. Og da tørr vi ikke å si ja til å sitte barnevakt mer enn 2-3 timer om gangen, fordi barnebarnet der er så utrygg på oss. 

Nå skal vi selge huset og kjøpe leilighet. Vi kommer til å sitte igjen med litt over 2 millioner kr i overskudd når huset er solgt og leiligheten kjøpt. Vi har en del sparepenger fra før av og gode pensjonsordninger, mannen har lyst til at guttene skal få litt forskudd på arv. Han vil helst gi mens unga enda er i etableringsfasen og trenger pengene. Han vil gi like mye til begge to. 
 

Jeg er litt skeptisk til mannens forslag. Jeg vil ikke gi noe som helst utover helt ordinære gaver og en håndsrekning nå og da. Jeg vil se an hvor mye unga stiller opp og besøker oss i åra som kommer, før jeg begynner å dele ut penger. Jeg har sett skrekkeksempler på dette i egen familie. Husker enda min gamle tante som delte ut penger i hytt å pine til barn og barnebarn, som ung pensjonist. Hun ville så gjerne hjelpe til, men ingen stilte opp for henne da helsen hennes sviktet. Det var så ille at mamma, som var søstera hennes holdt henne med klær og tannkrem på aldershjemmet. Ungene til tante kom aldri på besøk.

Jeg vil derfor se an og vente med å gi penger, til begge barna. Jeg synes også det er naturlig at barnet som stiller opp mest og bidrar mest skal få mest. Hvis yngste fortsetter å være så mye tilstede i vårt liv som nå er det naturlig for meg at han og samboer får mer enn eldste som aldri gjør det. 
 

Hva tenker dere er mest rettferdig og lurt? Yngste og samboeren hans har for eksempel hvert her hele helga og hjulpet oss med å gjøre klar til visning. Det blir veldig rart hvis de ikke får noe igjen for det.

 

 

Anonymkode: ce0f5...587

Kan ikke si annet en at dere bør fordele arv likt, noe annet vil bare skape mer splid. Vedr at ene sønn m familie hjelper dere mer så er det ikke sikkert at den sønnen forventer penger av dere for hjelpen. Noen liker bare å hjelpe til og måler ikke det i penger.

Anonymkode: 563ee...2ca

[AnonymBruker]

Hold på pengene dine en stund til. Ingen vet hva fremtiden bringer. Med tiden, kan dere heller begynne å betale den ene sønnen for de tjenestene han utfører for dere, om det blir sånn. Det blir ikke urettferdig, da en gir og tar med samme hånd. Det som er til overs deler de til slutt. 

Anonymkode: 15c4a...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er godt mulig de gjør det i samarbeid da, men at svigerdatter er den som handler det inn.

Anonymkode: ce280...ee5

Neppe! 

Anonymkode: 6091b...d3d

[Luksusbia]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så du vil egentlig ikke gi. Du vil bytte. Omsorg og støtte mot penger for dine barn. 

Du vil gi.... med forbehold.  

Beklager men det er helt elendig tankegang. 

Anonymkode: 719a9...78b

Enig. Og sønnene er like egoistiske. Hele innlegget bærer preg av redsel for å bli gammel og at ts elsker barna sine basert på hvor mye sønnene gir henne tilbake. Hør på mannen din: Gi en million til hver av sønnene hvis dere bestemmer dere for å gi forskudd på arv. Skriv ett testament der barnebarna får 100000 hver på 20- årsdagen. Det kan komme godt med til depositum hvis de skal studere i en annen by eller lignende

[AnonymBruker]

Er dere ca 60 år? Ikke gi bort penger. Dere kan leve i 30 år til, og aner ikke hva dere kan komme til å trenge penger til. De to millionene i gevinst på boligsalg, er svært lite fordelt på 30 år! Har dere ingen ønsker for pensjonisttiden, eller har dere en feit sparekonto og høy pensjon?

Anonymkode: 84738...5b1