Trenger sårt å høre andres erfaringer. Ptsd symptomer

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere slitt litt med angst/ uro. Men kan gå år i mellom. Men har en sårbarhet der. 
For et år siden mistet vi et familiemedlem i en tragisk ulykke. Personen ble 19 år. 
Jeg reagerte med sjokk, panikk og vantro. 
I løpet av 4 uker etter dødsfallet ble 2 nye familiemedlemmer alvorlig syk og ble sendt med luftambulanse. Dette endte heldigvis bra. 
Det har vært mye akutte tunge beskjeder og mye å stå i.

Jeg har slitt av og på med angst og uro, men vært i jobb og prøver leve så normalt som mulig. Jeg har selv tenåringer i hus, og så snart de ikke svarer på tlf, er ute å kjører i biler, ikke er pålogget snapmap får jeg katastrofetanker som setter meg fullstendig ut. Jeg får en sjokk/ panikkfølelse og går nesten til grunne. Jeg er livredd for at de også skal dø. 
Så snart jeg får avklaring og at de bare er hos en venn, eller hatt på lydløs roer jeg meg. 
Men det er flere og flere situasjoner jeg er redd for dette. Det er minst en gang i uka jeg får den ekstreme angsten for dette, andre ganger mer vagt og jeg roer meg selv med at de er sikkert bare strømløs. 
har gått bra i en periode, men nå er det ille igjen. 
For noen uker siden fikk jeg tlf av kompisen til ene ungdommen vår der han fortalte at ungdommen vår hadde skadet seg og ambulansen var på vei. 
Hen hadde fått arma ut av ledd. 
Men i det tlf ringer fra ukjent nr og sekundene fra jeg skjønner at det er alvorlig men ikke hva så er nervesystemet i full oppblomstring av katastrofe. 
Jeg har startet med psykolog og skal jobbe med dette nå fremover. 
vil veldig gjerne høre om det er flere som har fått slike reaksjoner etter traumer. 
det er posttraumatisk symptom. 
 

Anonymkode: 6856b...307

[AnonymBruker]

Dette innlegget skulle postes på helse så her postet jeg feil. 
moderator kan bare flytte det over 

Anonymkode: 6856b...307

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 6856b...307

[AnonymBruker]

Har du ptsd? For det høres i grunn ikke sånn ut. Det høres ut som angst. 

Anonymkode: 46ccb...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har du ptsd? For det høres i grunn ikke sånn ut. Det høres ut som angst. 

Anonymkode: 46ccb...d08

Er ikke så opptatt av diagnoser, men psykologen har snakket om ptsd og symptomer. Det er ikke viktig for meg, egentlig bare mer skremmende. men fikk et så stort sjokk når jeg fikk den beskjeden, og jeg var helt ødelagt. 
flere i familien har det litt på samme måte. 
det er som å falle ned i det største helvete du kan tenke deg.. og når man opplever noe så jævlig vil man gjøre alt for å unngå å havne der igjen. Da begynner man å kontrollere omgivelsene. 
spiller ingen rolle hva der er, men om hbordan en har det, og om andre har lignende erfaringer de ønsker å dele 

Anonymkode: 6856b...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har tidligere slitt litt med angst/ uro. Men kan gå år i mellom. Men har en sårbarhet der. 
For et år siden mistet vi et familiemedlem i en tragisk ulykke. Personen ble 19 år. 
Jeg reagerte med sjokk, panikk og vantro. 
I løpet av 4 uker etter dødsfallet ble 2 nye familiemedlemmer alvorlig syk og ble sendt med luftambulanse. Dette endte heldigvis bra. 
Det har vært mye akutte tunge beskjeder og mye å stå i.

Jeg har slitt av og på med angst og uro, men vært i jobb og prøver leve så normalt som mulig. Jeg har selv tenåringer i hus, og så snart de ikke svarer på tlf, er ute å kjører i biler, ikke er pålogget snapmap får jeg katastrofetanker som setter meg fullstendig ut. Jeg får en sjokk/ panikkfølelse og går nesten til grunne. Jeg er livredd for at de også skal dø. 
Så snart jeg får avklaring og at de bare er hos en venn, eller hatt på lydløs roer jeg meg. 
Men det er flere og flere situasjoner jeg er redd for dette. Det er minst en gang i uka jeg får den ekstreme angsten for dette, andre ganger mer vagt og jeg roer meg selv med at de er sikkert bare strømløs. 
har gått bra i en periode, men nå er det ille igjen. 
For noen uker siden fikk jeg tlf av kompisen til ene ungdommen vår der han fortalte at ungdommen vår hadde skadet seg og ambulansen var på vei. 
Hen hadde fått arma ut av ledd. 
Men i det tlf ringer fra ukjent nr og sekundene fra jeg skjønner at det er alvorlig men ikke hva så er nervesystemet i full oppblomstring av katastrofe. 
Jeg har startet med psykolog og skal jobbe med dette nå fremover. 
vil veldig gjerne høre om det er flere som har fått slike reaksjoner etter traumer. 
det er posttraumatisk symptom. 
 

Anonymkode: 6856b...307

For meg høres det ut som angst for død og skader.

Har selv ptsd og har opplevd mye verre ting enn det du har opplevd.

Anonymkode: cd735...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For meg høres det ut som angst for død og skader.

Har selv ptsd og har opplevd mye verre ting enn det du har opplevd.

Anonymkode: cd735...021

Det er ikke hva en opplever som gir traumer, men hvordan hjernen håndterer det. 
jeg vil ikke diskutere diagnoser i tråden, men høre erfaringer fra andre 
 

Anonymkode: 6856b...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

jeg vil ikke diskutere diagnoser i tråden, men høre erfaringer fra andre 

Hva vil du høre erfaringer om?

Anonymkode: 46ccb...d08

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

vil veldig gjerne høre om det er flere som har fått slike reaksjoner etter traumer.

 

Anonymkode: 6856b...307

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva vil du høre erfaringer om?

Anonymkode: 46ccb...d08

Dette jeg hentet ut fra trådstart over, tenker jeg.

Jeg har blitt en veldig engstelig person etter mine traumer, veldig klar over angivelige farer, legger merke til utganger i lokaler, setter meg aldri med ryggen til en folkemengde, vil alltid ha oversikt etc, uansett hvor jeg er.

Hadde også katastrofe-tenking, etter behandling hos DPS har den delen roa seg noe veldig, men tankene ligger på lur innimellom.

Godt at du er i behandling, TS, uansett hva slags diagnose det blir, det kan hjelpe på å roe ned katastrofe-tenking og krisemaksimeringen. ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det blir mye for deg, men dette er ikke PTSD. 

Anonymkode: 4866b...cb7

[AnonymBruker]

Bålkaffe skrev (30 minutter siden):

Dette jeg hentet ut fra trådstart over, tenker jeg

Jeg ser at du svarer fint, og det er bra. Selv synes jeg det var vanskelig å svare siden det ts beskriver ikke er et traume per definisjon og hun heller ikke beskriver noe som ligner ptsd. 

Men hun ønsker erfaringer omkring psykiske reaksjoner på at familiemedlemmer dør uventet og påfølgende angstreaksjoner og krisetenkning? 

Anonymkode: 46ccb...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For meg høres det ut som angst for død og skader.

Har selv ptsd og har opplevd mye verre ting enn det du har opplevd.

Anonymkode: cd735...021

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg skjønner det blir mye for deg, men dette er ikke PTSD. 

Anonymkode: 4866b...cb7

Er dette en tråd for å krangle om hvem om har det verst?  Når en psykiater eller psykolog har snakket om at hun har ptsd, stoler jeg selvfølgelig på dem, enn en random person på nettet. 

Anonymkode: 4f7de...c0e

[AnonymBruker]

De fleste møter på ett eller annet tidspunkt i livet noe som er uventet og vondt, og som man er plaget av tanker om lenge. Jeg skjønner hvorfor dette innlegget ender opp med en diskusjon om hva som er traumer og pstd. "Alle" har det jo snart, og begrepene blir brukt i hytt og vær. Man er ikke trist og lei lenger; man har angst. Det er populært rett og slett. Man forventer også i mye større grad enn før å gå gjennom livet uten humper i veien. Sorg og slike tanker er selvsagt forferdelig når man er i det, men det er også helt NATURLIGE følelser. De aller, aller fleste har stor nytte av å snakke med f.eks familiemedlemmer, en god venn eller lignende. Og det finnes ingen quick-fix. Det heter bearbeiding, og er en prosess. 

Anonymkode: ff2fc...a7b

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg ser at du svarer fint, og det er bra. Selv synes jeg det var vanskelig å svare siden det ts beskriver ikke er et traume per definisjon og hun heller ikke beskriver noe som ligner ptsd. 

Men hun ønsker erfaringer omkring psykiske reaksjoner på at familiemedlemmer dør uventet og påfølgende angstreaksjoner og krisetenkning? 

Anonymkode: 46ccb...d08

At du mener dette ikke er godt nok for en PTSD-diagnose, ei heller å være ett traume, det er din mening.

Ifølge psykologen hun går til er vedkommende av en annen formening enn deg, og akkurat det stoler jeg mer på enn en totalt fremmed på nett.

Forøvrig, så er også Helsenorge sin nettside om PTSD også uenig med deg:

Sitat

Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse/

Les rommet, er du snill.

Endret 12. mai av Bålkaffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg skjønner det blir mye for deg, men dette er ikke PTSD. 

Anonymkode: 4866b...cb7

Drit å dra!

Ptsd kommer i ulike manifestasjoner, ts beskriver ting utifra sitt perspektiv, med sine erfaringer og sine oppfatninger blant annet basert på det ts har fått høre fra behandler. Diagnose eller ei spiller ingen trille. Det ts opplever er normale reaksjoner på unormale situasjoner. For noen blir disse normale reaksjonene unormale i form av å bli større, skje hyppigere eller på tidspunkt de ikke nødvendigvis behøves fordi ts er overaktivert. Dette er klassisk for både ptsd og for den del andre traumerelaterte diagnoser. Symptomtrykk og lindring er mer relevant enn om det helt teknisk sett er den ene eller den andre diagnosen.

Jeg er diagnosert med ptsd på en av landets dps med mest kompetanse på diagnosen og jeg har hatt samme symptomer som ts både i perioder med mye stress og etter retraumatisering. Det alene er ikke hele diagnosen min men det er tullete å påstå at det ikke er eller kan være del av den.

Det som hjelper for min del i slike perioder er å jobbe med toleransevinduet. Få på plass tryggheten og stabilisere meg selv. Feks ved å fokusere på at jeg er i stand til å takle ting. Jeg er ikke i fare, de rundt meg er ikke i fare. Jeg jobber med å være tilstede i her og nå. Telle gjenstander, jobbe med grounding, puste skikkelig og slike ting. 

Anonymkode: 23de1...8e3

[AnonymBruker]

Mine traumer er helt annerledes enn dine, men jeg kjenner absolutt igjen det å få en voldsom reaksjon når "lignende ting" skjer. Og det trenger ikke være direkte lignende ting heller, men hjernen min gjør en kobling. Feks så handlet endel av traumene om at det ble tråkket over mine grenser og om jeg prøvde å si fra så ble det ignorert. Så snart noen tråkker over grensene mine på helt andre områder og gjerne igjen etter at jeg har snakket med dem, så går jeg rett inn i en krisemodus. Den kjennes annerledes enn det du beskriver, jeg havner rett i dissosiasjon. Men prinsippet er det samme. Vi opplever noe som kroppen/ hjernen kobler sammen med den tidligere trusselen og resten skjer automatisk. Det finnes endel øvelser som man øve seg på i fredstid og prøve å bruke dem når det gjelder. Får man til det godt så kan det dempe det største stresset og hvertfall roe deg raskere ned etterpå. Jeg er litt usikker på hva du kan søke på, men kanskje stabilisering PTSD eller stabilisere nervesystemet. Spesielt det siste er det ganske enkelt å finne øvelser til på TikTok i alle fall, så antakelig på youtube og Google også. 

Anonymkode: 5c37f...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Drit å dra!

Ptsd kommer i ulike manifestasjoner, ts beskriver ting utifra sitt perspektiv, med sine erfaringer og sine oppfatninger blant annet basert på det ts har fått høre fra behandler. Diagnose eller ei spiller ingen trille. Det ts opplever er normale reaksjoner på unormale situasjoner. For noen blir disse normale reaksjonene unormale i form av å bli større, skje hyppigere eller på tidspunkt de ikke nødvendigvis behøves fordi ts er overaktivert. Dette er klassisk for både ptsd og for den del andre traumerelaterte diagnoser. Symptomtrykk og lindring er mer relevant enn om det helt teknisk sett er den ene eller den andre diagnosen.

Jeg er diagnosert med ptsd på en av landets dps med mest kompetanse på diagnosen og jeg har hatt samme symptomer som ts både i perioder med mye stress og etter retraumatisering. Det alene er ikke hele diagnosen min men det er tullete å påstå at det ikke er eller kan være del av den.

Det som hjelper for min del i slike perioder er å jobbe med toleransevinduet. Få på plass tryggheten og stabilisere meg selv. Feks ved å fokusere på at jeg er i stand til å takle ting. Jeg er ikke i fare, de rundt meg er ikke i fare. Jeg jobber med å være tilstede i her og nå. Telle gjenstander, jobbe med grounding, puste skikkelig og slike ting. 

Anonymkode: 23de1...8e3

Enig med deg. Å jobbe med problemet man har, få gode teknikker, bearbeide er det som er viktig. Ikke hvilke merkelapp en får. For meg spiller det ingen trille hva jeg har/ ikke har. 
Jeg vil bare ha det bedre. 
Det å oppleve at kroppen går i sjokk er noe av det verste jeg har opplevd. Har hørt mange ulike podcaster om det å miste, og veldig mange beskriver det samme. Når barn/ ungdom dør brått så er det mange berørte. Husker i starten og tiden etter. Vi satt Der i stor smerte, menes andre fartet rundt i livene sine. Helt merkelig å se verden gå videre. 
 

Anonymkode: 6856b...307