Jeg orker snart ikke mer av 1 åringen

[AnonymBruker]

Han er så vanskelig, han er 1.5 år. Han sover aldri før langt ut på kveld, og legge han på dagtid selvom han er stuptrøtt er like vanskelig. Han bruker mange timer spesielt på kvelden hver bidige kveld på å sovne, i går sovnet han klokken 23.00 og våknet igjen i dag klokken 04.00 lys våken, prøvde å legge han i vår seng for å sove videre, men neida. Hele dagen når han er våken er han trass, hyler når han ikke får viljen sin, herjer som rakkern og blir forbanna når ting ikke går hans vei. Han er blid innimellom slagene, men ting snur fort. Han vil mye ut, men å ha han ute er like vanskelig. Han vil helst ikke sitte i vogn, han vil gå selv, men nekter og holde hånden og vil bare løpe ut i veien. Jeg må bære han hjem noen ganger som en planke. Han er fryktelig sta. Kaster mat rundt når vi spiser, ler seg i hjel når han er ramp og hører ikke etter på noenting. Jeg har aldri vært borti maken. Jeg har to barn til som aldri har vært i nærheten av det han er. Alt er en kamp, å pusse tenner er en krig, kle på en kamp, skifte bleie er kaos, han vil ingenting. Han kastet leker rundt, ødela tv for ikke så lenge siden med en hard leke og roter rundt konstant. 

Ikke har jeg helsesøster og betro meg til da hun og jeg ikke har helt kjemi og hun er veldig på at alt skal være så perfekt. Jeg tør rett og slett ikke si at jeg er dødssliten av min egen unge. At jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg nesten ikke har tid til de større barna fordi minste krever så mye hele dagen, og at jeg snart møter veggen av det livet vi har nå med minste. 

Hvorfor ble det sånn tenker jeg, jeg lurer på om det er noe "galt" med han og er redd hva fremtiden bringer. Jeg er aldri glad lengre, gruer meg til å komme hjem fra jobb fordi ettermiddagene er så slitsomme og at jeg vet at det snart er kvelden hvor hele kvelden skal gå til mas og evig legging. Det hjelper ikke at jeg og samboer bytter på, vi er slitne av han begge to. Nå flyr han rundt her og herjer, blid for øyeblikket, men hoier og kræsjer gåbilen sin hardt inn i vegger og ting, alt skal være så brått. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med denne dagen for at den skal bli bra, for dagene er ikke koselige. Ikke kan vi dra på besøk til noen heller da han er totalt kaos, er trass og jeg løper bare etter han som en gærning. Ingen i familien orker passe han så vi får litt ro og jeg orker snart ikke mer. 

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, ville bare tømme meg fordi jeg er så innmari lei meg og sliten. 

Anonymkode: ca11c...549

[TomSawyer]

Forstår deg godt og har hatt maken sjøl.

Det varer ikke evig det her tullet og det første jeg mener du bør gjøre er å ta tilbake sjefsrollen i forholdet deres. Han kommer til å teste deg framover og presse deg fra skanse til skanse hvis du lar han få lov. Senga di er for deg og barnesenga for ham, start der.

[AnonymBruker]

Dette kan lett vise seg å være nevrodivergens. Går han i barnehage? 

Anonymkode: 74375...322

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt! Vår på 1,5 år er maken nå.. vi føler det er en skikkelig fase. Hun var smørrblid for 1 måned siden og nå har det snudd helt! Har også lært seg «nei!» og dette brukes hyppig samtidig som hun kaster mat rundt, nekter å bli kledd på, skal løpe rundt alene, slå i tv’n, skrike høyt på trass, motsette set alt vi gjør/sier osv.. Vi kan bare glemme å gå en tur i butikken/kjøpesenter, hun utagerer ekstremt og vræler ut. Besøk hos svigers? Nei, hun blir sutrete og vil ingenting. 

Vet ikke hvor lenge din har holdt på, men dette er nok en fase. Vår er skikkelig viljesterk og selvstendig, sett tydelige tegn siden hun var nesten 1 år - så vi har virkelig skjønt at vi får noe å bryne oss på.. men som med de fleste andre barn, det går over. Selv om det kan ta en god stund dessverre.. Prøv å tenk at det vil roe seg, selv om det er krevende akkurat nå. Uansett skjønner jeg deg kjempe godt! Man blir helt tappet for energi. 
 

Mitt råd er å snakke med barnehagen (hvis han går i bhg), høre hvordan han fungerer der og deres oppfatning av han. Er han sånn i bhg eller helt annerledes? Prøv også å kutte ned på duppene på dagtid, ikke la han sove mer enn 1 time f.eks. Et annet godt tips som funker for oss er å tilbringe litt tid på lekeplassen/være ute i frisk luft med bøtte og spade ca 1/1,5 time før leggetid - frisk luft bidrar til bedre søvnproduksjon her i hus. La han bruke seg. 
 

Prøv å tenk positivt, selv om jeg vet dere er slitne. Dere er IKKE alene. Alle barn er også forskjellig. Vi har kjent på følelsen av «er det bare oss som har et barn med denne oppførselen/fasen?» fordi alle andre virker så fornøyde og blide hele tiden, men nei - det er så vanlig! 
 

En annen ting, prøv å start dagen med en annen tankegang. Start dagen med å velge å være positiv, tenk «i dag skal bli en god dag!» og pust med magen. Kanskje dere kan se på en morsom bok med lyd sammen? Vise engasjement med barnet. Eller dere kan leke med favorittleken? Prøv å møte barnet der det trengs, mye av disse følelsene går over når man ser på sitt eget barn.. da kommer heller følelsen av «så heldig jeg er som har akkurat deg» - velg positivitet i dag med barnet, og snakk godt med samboer om voksenfølelsene. Finn støtte i hverandre. 

Disse følelsene våre barn har om dagen er store for dem, de trenger å få vise dem og vite at vi forstår og skal hjelpe dem med å håndtere det. Da må vi som foreldre være skjerpet og bite tennene sammen (selv om dette kan være skikkelig frustrerende av og til). Det er også lov en gang i blant å sette barnet foran tv’n med cocomelon mens vi voksne kan drikke DEN kaffekoppen for å våkne og puste ut både tretthet og frustrasjon (ikke mer enn Max 20 min da.. hvert fall her i hus). 

Anonymkode: 2e3b5...3df

[AnonymBruker]

Har dere kontakter fastlege? Kanskje barnet er plaget med væske i ørene eller annet som typisk plager mest når man skal sove? 

Anonymkode: 3ebe2...163

[AnonymBruker]

Spør legen om hjelp, for å forsikre dere om at den lille ikke er plaget med noe han ikke klarer å uttrykke. 

Ellers har jeg ikke så mye råd desverre, sønnen min har autisme og er stor nå, men han var likevel utrolig mye roligere enn gutten din. 

Håper han får det bedre snart, jeg hadde tenkt å skrive at barn trenger ro og fred, men det er jo ikke så lett for dere å gi ham det når det er han som lager bråk ❤️

Anonymkode: 4d039...f35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dette kan lett vise seg å være nevrodivergens. Går han i barnehage? 

Anonymkode: 74375...322

Tenkte det samme.

Dette høres ut som unormal adferd. Du burde søke hjelp hos fastlege. Finn ut om noe plager gutten fysisk eller om det kan være adhd, autisme eller annet. Jo tidligere dere får hjelp, jo bedre!

Anonymkode: 6a2e3...d3e

[Lorieen]

Flere tegn her som kan tyde på nevrodivergens. Jeg ville startet med en tur til fastlegen.

[Linnea882]

Om dere har Gjensidige personforsikring så kan dere ha tilgang til gratis Dr Dropin psykologhjelp. Det kan være godt å snakke med noen utenfra, ikke bare via innlegg. Det er viktig at du ikke føler deg alene ❤️

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (På 11.5.2024 den 5.30):

Forstår deg godt og har hatt maken sjøl.

Det varer ikke evig det her tullet og det første jeg mener du bør gjøre er å ta tilbake sjefsrollen i forholdet deres. Han kommer til å teste deg framover og presse deg fra skanse til skanse hvis du lar han få lov. Senga di er for deg og barnesenga for ham, start der.

Enig i at du må være sjefen, men hva med å la han sove sammen med deg/dere? 😊

Anonymkode: ee8e6...243

[AnonymBruker]

Høres ut som jenta vår, men hun har blitt 3,5 år nå. Og hun er mye enklere nå, men fortsatt ganske propell og egenrådig. Jeg er rimelig sikker på at hun har adhd, noe legen heller ikke ser bort fra, men de utreder ikke barn for dette så tidlig. Og det er helt ok, vi har uansett ikke tenkt at det er noe behov for medisiner, så da haster det ikke å få satt en diagnose akkurat.

Men! Vi fikk hjelp med søvnen, og dette reddet oss. Da hun var to år begynte hun på melatonin, og hun sover nå brukbart gjennom natta. Før dette brukte hun gjerne 1-3 timer på å sovne, og så var hun våken 2-4 timer per natt. Etter at hun begynte å sove mer normalt (ikke helt optimalt alltid, men mye bedre), ble hun mer stabil i humøret på dagen også. Hun var ikke like på kanten på en måte.

Vi prøvde å kutte melatonin, men da var det rett tilbake til dårlig søvn og enda mer hyperaktivitet og overaktivering.

Vi var først imot medisinering, men var legen som insisterte på at hun trengte å få sovet. Og vi er så glade for at vi valgte å gå for dette.

Uansett, det er ikke sikkert dette er det rette for dere. Jeg tenkte jeg bare ville nevne det. Og jenta vår er mye enklere nå, og det kommer nok mye av alder også. Så det går seg til uansett! Vet godt hvor slitne dere er nå, men det blir bedre. 

Anonymkode: f8bd4...613

[AnonymBruker]

Begge mine gutter var slik. Jeg var slik selv også, og sov lite som barn. Ingenting galt med hverken meg eller barna. Ser mange er snare til å legge på diagnoser…. 

Anonymkode: 2d6a4...ca9

[AnonymBruker]

Høres ut som min. Hun har fått autismediagnose. 

Anonymkode: 92f49...392

[Blåbærrips]

Umulig å si om det er noe galt eller ikke, men barn er så forskjellige. Har 3 stk og ingen er som dette. Men skjønner virkelig at du er sliten. Det vil mest sannsynlig bli bedre når han blir eldre og kan uttrykke seg verbalt men skjønner at det er en mager trøst akkurat nå. 
 

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Enig i at du må være sjefen, men hva med å la han sove sammen med deg/dere? 😊

Anonymkode: ee8e6...243

Jeg er enig. Om barnet mitt oppførte seg sånn, ville jeg forsøkt å kjøre på med alt som kan øke følelsen av trygghet. 
 

Jeg hadde også, om mulig, forsøkt å ignorere barnet når det utagerer. Rydd vekk alt i huset som kan ødelegges og bare la han være når ting skjærer seg. 
 

Bruk ørepropper om han lager for mye lyd og du er sliten. Du hører han fremdeles, bare litt dempet. 
 

Anonymkode: ac779...e10

[PusheenPusheen]

Har ingen råd å komme med dessverre, men jeg kan si at jeg føler med deg. Noen snakker om diagnoser, andre sier de var likedan men feilet ingenting. Vi leser jo bare det du skriver, du sitter på bilde av det hele. Om du mistenker at det kan være diagnoser innblandet, er det bedre å sjekke det. Hvis det skulle være noe, får han (og dere) hjelp. Må jo være slitsomt for gutten også å ha det sånn. Er det ikke diagnoser, er det hvertfall en slags trøst at barnet blir eldre. Han kommer ikke alltid til å være en håndfull, ikke på samme måte som nå. Småbarn er no "dritt" innimellom, man blir sliten selv med barn som ikke er en hverdagskamp. Masse lykke til, håper det løser seg. 

[AnonymBruker]

Høres ut som søvnen er hovedproblemet her. Han er nok trøtt siden han sover dårlig og blir grinete. Det er også vanskeligere å legge seg som overtrøtt. Og dere må jo være utslitt, og da er det vanskeligere å takle tantrums.

Har dere tatt noen runder på leggerutinene? Sover han på eget rom?

Vi la baby på eget rom fra 6 måneder, som forbedret søvnen hans. Da han ble omkring året hadde vi en periode med tidligere oppvåkninger (4-5) og måtte sette oss ned og bli enige om noen rutiner. Vi fulgte noen fra en bok jeg har og de fungerte bra for oss;

- Tidligere leggetid, ikke senere. Høres motsatt ut, men oftere enn ikke er de overtrøtte ved legging og sover urolig. Vi legger ham nå kl 18.

- Nok proteinrik og fettrik mat gjennom dagen, men mesteparten av maten på første halvdel av dagen. Ingen mat etter kl. 17.

- Helt stille og helt mørkt på rommet hans. Hvis du vifter med hånden foran deg, skal du ikke kunne se den.

Her starter dagen kl 6, og før det er det ingen lys på, dialog eller annet. Våknet han 5 blir han lagt ned igjen, og skriker til han sovner. Det skjer sjeldnere og sjeldnere.

Disse tipsene fungerte for oss i hvert fall  Høres ut som søvnen er roten til det meste. Vår gutt på 16 mnd sover 12 timer om natten og hadde han sovet 5 hadde han nok vært et helvete å ha med å gjøre (og samme gjelder meg).

Anonymkode: d2824...736

[AnonymBruker]

Må bare legge til at jeg får helt vondt inni meg av de om begynner å snakke om diagnoser. Han er ikke annet enn et lite barn som er utslitt.

Dersom et voksent menneske sover halvparten av sitt søvnbehov hver natt, la oss si tre timer, over lang tid, vil man bli deprimert og over tid psykisk ustabil. Legg til at du trenger hjelp til å gå på do, spise og ikke kan uttrykke deg, så er hans sinne helt forståelig.

Skjønner godt at du er på randen, for det er grusomt for alle. Men det eneste på agendaen er egentlig å etablere rutiner for ham og la ham finne søvnen selv. Det innebærer noen dager med skriking, men hvis det er slik uansett så er det jo heller ingenting å tape. 

Anonymkode: d2824...736

[AnonymBruker]

Jeg tror også mye av frustrasjonen på dagtid kan skyldes for lite søvn. Vår ene sov også lite og urolig, og vi merket stor forskjell på de dagene han fikk en brukbar blund på trilletur, og de dagene det kom et hundebjeff eller en sirene eller noe som vekket ham for tidlig. Søvnproblemer kan hos noen barn forplante seg, så ryker dagblunden, ryker natta også, og dere blir jo alle påvirket av å være slitne. 

Jeg har dessverre ikke noen råd for bedre søvn, men ville forsøkt fastlegen som flere skriver, for å avdekke om han kan ha noen plager som forstyrre søvnen. 

Anonymkode: 20d1a...a81

[AnonymBruker]

Stakkars liten, er ikke lett å være blid når han kun får 5 timer søvn om natta, men jeg forstår at det er forferdelig slitsom å stå i! Hvis du ikke kan betro deg til helsestasjonen ville jeg snakket med fastlegen din❤️ dere må få hjelp med søvnen❤️ vi hadde også mye trass i den alderen og mye handler om at en 1,5-åring fortsatt ikke klarer å formulere seg ordentlig, det begynte å løsne litt etter 2-årsalderen og ble gradvis bedre❤️ om du holder på å gå på veggen er det heller ikke dumt å be om å få en gradert sykemelding mens dere er hos legen, vær ærlig med arbeidsgiver om situasjonen❤️ da vi sto i lignende situasjon oppfordret legen min meg til å sykmelde meg litt en liten periode (gå en time før for å prøve å powernappe eller hvertfall få hvilt deg litt før du henter i barnehagen). Jeg vurderte det stekt men akkurat da begynte det å ordne seg litt for oss. Håper det løsner for dere snart også!

Anonymkode: 03f87...6a9