jeg trenger råd med tanke på min økonomiske situasjon

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har også flyttet hjem for å spare opp egenkapital, er i 40 årene. ( Jeg prøver å holde det skjult for omverden ) 

Fikk ett barn med spesielle behov og har hatt det knalltøft, blir litt deprimert av situasjonen, men kjemper på.

 

Jeg skriver dette fordi du ikke er alene om en slik situasjon, og du har god tid i 30 årene  

Ønsker deg all lykke til✨

Anonymkode: 12186...7c4

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Å?

Første gang jeg har "fortalt" om dette til noen ( untatt nær familie) så utrolig fint sagt, jeg føler meg nemlig som den største taperen i verden. ( uten at jeg fisker etter komplimanger )

Men men, det viktigste er at barnet mitt klarte seg

Takk🌸

Anonymkode: 12186...7c4

Håper det ordner seg for deg og ungen din. 

Anonymkode: 7bd36...ce4

[AnonymBruker]

Jeg startet også på bar bakke. Reiste mye i tjueårene for alt jeg kunne spart og gikk inn i tredveårene med nada egenkapital. Møtte en mann med egenkapital, jeg hadde relativt god inntekt i den perioden så sammen fikk vi kjøpt oss et hus. Over noen år har jeg betalt meg inn slik at vi nå er likeverdige økonomisk. Vi sparer til barna, og innen de er voksne så vil huset være tilnærmet nedbetalt og barna ha litt egenkapital. Det tar tid, men målet mitt har vært å komme dit at mine barn kan få større frihet enn jeg hadde. Se på det i et livsløp, ts. Du er ung enda  

Anonymkode: 963e1...c07

[isw]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å?

Første gang jeg har "fortalt" om dette til noen ( untatt nær familie) så utrolig fint sagt, jeg føler meg nemlig som den største taperen i verden. ( uten at jeg fisker etter komplimanger )

Men men, det viktigste er at barnet mitt klarte seg

Takk🌸

Anonymkode: 12186...7c4

Det er fint at du deler. Du har handlet på en god måte for barnet ditt, og det kan du være stolt av. Du er ikke en taper, heller motsatt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, altså, jeg vet jeg ikke har utrettet noe stort. Jeg har ikke gjort mye. Men jeg er så sliten, og føler meg mye utbrent. Jeg er nesten redd for å bli syk hvis jeg ikke tar en pause. Jeg vet jeg trenger den pausen. Samtidig er det så flaut når folk spør «når skal du kjøpe bolig???» og de pengene alene hadde ikke vært nok til egenkapital, men jeg bebreider meg selv. Jeg kan heller ikke avlyse ferien, for billettene kan ikke refunderes. 

Jo du har utrettet noe stort.

Du har kommet helt hit, og slik jeg leser det, så har det vært en kamp. Så ikke snakk deg selv ned.

For meg høres det ut som om denne ferien er en god investering i deg selv. Du trenger en pause, så ta den. Nyt det. Vær tilstede og kos deg. Det er den viktigste jobben du kan gjøre nå. Og du fortjener dette ❤️

Anonymkode: ab195...810

[AnonymBruker]

Du skriver !

Jeg føler jeg er i en vanskelig situasjon både økonomisk og generelt og føler ikke jeg har noen å prate med. Av den grunn velger jeg å skrive her i håp om at noen kan hjelpe meg. 

Reagere på at du ikkej har venner/ bekjente og spørre og einsbetydende med at du føler på einsemd i mengden blandt få eller mange ?

  En mager  trøst  for deg er det  at du er i selskap med  mange andre som også   har opplevd å  vokst opp under fattige kår. Det å ha vokst opp under fattige kår gir oftest en nyttig erfaring /lærdom å ta med inn i  voksenalderen.   

Vokste selv opp under fattige kår på 50-60-70  talet samanlignet  med idag, men hørte ingen som klaget så mykje som idag. En grunn til at folk flest  klaget mindre før en no er kravmentaliteten til økt  matrielle levstandard.  "Det å ha mye penger kan løse eit problem, men ikkje einsbetydende med at folk med mye penger er noe lykkligere en mange andre"  Valg av utdannelse har selvsagt stor innflytelse på dine videre valg i livet. 

Mange ungdomer bor hjemme hos foreldrene altfor lenge, og synes det var fornuftig av deg å flytte hjemmefra. Ein  kunne inok fått  mange sydenturer for reisekostnadene Finnmark- Oslo tur / retur, og undres over at du ikkje valgte skolegang nermere ditt hjemsted. Du er enda ung, og har mange fine år foran deg, og du skal ikkje "bry deg " så mye med hvordan dine bekjentskaper legg opp sin livstil,,men ta dine egne valg .

Familien er det aller viktigste, og dernest ha en jobb, og eit  jobbmiljø ei trivest , og helst bør ein ha en lønn som ein kan leve av. Mange  har fått rikdom i dåpsgave medan andre må kjempe for den, og  idag handler det  mye om økonomi og mindre om å leve komfortabelt.  

 

 

Anonymkode: ecf6e...8d0

[Knirke]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Reiste jorda rundt rett etter vgs, og vært på flere reiser, konserter og festivaler i ung alder. Kjøpte bolig i en alder av 25 (sammen med samboer, men var jeg som hadde ek) da jeg gikk sisteåret på masterstudie. Aldri fått ei krone av foreldrene mine til noe av dette, men har levd nøkternt, prioritert nøye og jobbet mye vedsiden av vgs/studier og til og med i perm fra førstegangstjenesten. Så det er absolutt mulig å få det til uten hjelp.

Anonymkode: 0c817...5c7

Du fikk hjelp av samboeren din.

[AnonymBruker]

Nå vokste jeg opp i en familie med relativt god råd, da. Men de kastet ikke penger etter meg da jeg begynte å studere og jobbe. Jeg har prioritert sparing og har ikke vært på masse ferieturer eller noe. Jeg har levd ganske gjerrig i mange år. Ikke hatt bil, leid billig leilighet, kun kjøpt og arvet brukte møbler, kjøpt klær på tilbud. Ikke kjøpt nye vintersko før de gamle ble hullete. Så har jeg venninner som har reist masse, kjøpt seg bil, leid dyre leiligheter i Oslo osv. Men som ikke har prioritert sparing og noen av de hat både dårligere betalt, billigere hus og mer gjeld enn meg. 

Men jeg skjønner jo at du ønsker å "ta igjen" da du ikke har vært noe særlig i utlandet og sånn i oppveksten. Og så klart er noen kjempeheldige og vokser opp med rike foreldre og ender opp med en godt betalt jobb selv før de er 25. Men skal man sammenligne seg med andre hele tiden så vil man aldri nå noen mål.

Da jeg gikk på folkehøgskole i en liten norsk bygd og opparbeidet meg studiegjeld, hadde ei venninne reist til USA og kjørte rundt i dyre sportsbiler. Men i dag, rundt 15 år senere, er det jeg som har utdanning med relativt godt betalt, har kjøpt hus uten hjelp fra foreldre og ny bil. Det er fordi jeg har vært realistisk og fornuftig, og har prioritert sparing. Jeg har ikke leid dyre sportsbiler og reist masse til utlandet som 20-åring fordi jeg har råd der og da. Man MÅ ikke reise rundt og leve en dyr livsstil for å ha det bra. Noen av de som gjør det, sparer ikke penger eller de opparbeider seg mer gjeld enn nødvendig. Så det er ikke alltid så rosenrødt som det ser ut, og de får betale for det senere. Du må starte der du er og ta ting derfra. 

Anonymkode: faa76...240

[AnonymBruker]

Knirke skrev (1 time siden):

Du fikk hjelp av samboeren din.

Hadde kunne kjøpt bolig uten samboer også, året etter. Hadde 700k i ek. Du påstår man ikke kan reise som ung OG kjøpe bolig uten arv eller hjelp fra foreldre, det er feil.

Anonymkode: 0c817...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Du må nesten underbygge det siste? 

For slik jeg tolker det så mener du at fattige og ressurssvake foreldre ikke evner å uttrykke at de er glad i barna siden de ikke har råd til å dra til fjellet i påsken, syden i vinterferien og sørlandet og havet på sommeren. 

Det står ikke noe om manglende omsorg eller vold i hi. 

Men nå skal du vel prøve å vri det til at det er mye du ikke har skrevet om.. 

Men når de lar deg flytte hjem i voksen alder, uten kostnad for at du skal kunne spare så forteller det alt. 

Noen, eller enkelte er bare skrudd sammen slik at de ikke tar ansvar for egne følelser og liv og gjør sitt ypperste på å finne eksterne årsaker til at livet er som det er. 

Takknemlighet er en dyd. 

 

Anonymkode: 40aa6...0f6

Nå skriver TS i hovedinnlegget at moren var mye sint i barndommen, så da kan du kanskje forestille deg hvordan å vokse opp i fattigdom med sinte og slitne foreldre. TS er etter det jeg leser blitt et ansvarsfullt menneske, så du trenger ikke sitte å være dommer over hva andre skal føle og mene og komme med kvasse meldinger. Det har sikkert TS fått nok av fra før.

Anonymkode: d146b...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du skriver !

Jeg føler jeg er i en vanskelig situasjon både økonomisk og generelt og føler ikke jeg har noen å prate med. Av den grunn velger jeg å skrive her i håp om at noen kan hjelpe meg. 

Reagere på at du ikkej har venner/ bekjente og spørre og einsbetydende med at du føler på einsemd i mengden blandt få eller mange ?

  En mager  trøst  for deg er det  at du er i selskap med  mange andre som også   har opplevd å  vokst opp under fattige kår. Det å ha vokst opp under fattige kår gir oftest en nyttig erfaring /lærdom å ta med inn i  voksenalderen.   

Vokste selv opp under fattige kår på 50-60-70  talet samanlignet  med idag, men hørte ingen som klaget så mykje som idag. En grunn til at folk flest  klaget mindre før en no er kravmentaliteten til økt  matrielle levstandard.  "Det å ha mye penger kan løse eit problem, men ikkje einsbetydende med at folk med mye penger er noe lykkligere en mange andre"  Valg av utdannelse har selvsagt stor innflytelse på dine videre valg i livet. 

Mange ungdomer bor hjemme hos foreldrene altfor lenge, og synes det var fornuftig av deg å flytte hjemmefra. Ein  kunne inok fått  mange sydenturer for reisekostnadene Finnmark- Oslo tur / retur, og undres over at du ikkje valgte skolegang nermere ditt hjemsted. Du er enda ung, og har mange fine år foran deg, og du skal ikkje "bry deg " så mye med hvordan dine bekjentskaper legg opp sin livstil,,men ta dine egne valg .

Familien er det aller viktigste, og dernest ha en jobb, og eit  jobbmiljø ei trivest , og helst bør ein ha en lønn som ein kan leve av. Mange  har fått rikdom i dåpsgave medan andre må kjempe for den, og  idag handler det  mye om økonomi og mindre om å leve komfortabelt.  

 

 

Anonymkode: ecf6e...8d0

Hvordan ting var på 60-70-tallet, kan jeg ikke uttale meg om, men jeg kan si at man også tidlig på 2000-tallet kjente at man var annerledes, til tross for at ikke sosiale medier var like populært da. Årsaken til at jeg «klager» er mest fordi jeg føler jeg har stått veldig hardt på for å ta en utdanning, og for å gjøre mine foreldre stolt, men jeg er sliten, og lei og blakk. Jeg føler jeg har gitt opp så mye for å ta en utdanning, men nå sitter jeg igjen i en dead end job.

Jeg har hatt vage samtaler med venner om temaet, men jeg føler ikke jeg får prater om temaet da ender opp som en slags konkurranse om å ha det verst. Jeg er fullt klar over at mange har hatt det minst like ille eller verre. Samtidig har mange av vennene mine fått leie hybler gratis av sine foreldre/søsken eller fått betalt husleien for å hjelpe dem på veien. For min del blir det derfor kunstig å høre dem prate om hvor tøft det har vært for dem. Jeg syns det er veldig vondt å få spørsmål om hvorfor jeg ikke har spart nok penger eller ikke har egenkapital av de samme personene. 
 

Jeg er enig i at jeg flyttet langt vekk fra foreldrene mine. Grunnen er rett og slett både pga. mitt karaktersnitt og pga. jeg trengte en pause fra foreldrene mine. Jeg hadde veldig overbeskyttende foreldre, som tok mye plass. Jeg hadde et behov for å være tenåring/ung voksen, men jeg fikk ikke muligheten, pga. foreldrene mine skulle styre livet mitt. 

Anonymkode: 4f8af...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan ting var på 60-70-tallet, kan jeg ikke uttale meg om, men jeg kan si at man også tidlig på 2000-tallet kjente at man var annerledes, til tross for at ikke sosiale medier var like populært da. Årsaken til at jeg «klager» er mest fordi jeg føler jeg har stått veldig hardt på for å ta en utdanning, og for å gjøre mine foreldre stolt, men jeg er sliten, og lei og blakk. Jeg føler jeg har gitt opp så mye for å ta en utdanning, men nå sitter jeg igjen i en dead end job.

Jeg har hatt vage samtaler med venner om temaet, men jeg føler ikke jeg får prater om temaet da ender opp som en slags konkurranse om å ha det verst. Jeg er fullt klar over at mange har hatt det minst like ille eller verre. Samtidig har mange av vennene mine fått leie hybler gratis av sine foreldre/søsken eller fått betalt husleien for å hjelpe dem på veien. For min del blir det derfor kunstig å høre dem prate om hvor tøft det har vært for dem. Jeg syns det er veldig vondt å få spørsmål om hvorfor jeg ikke har spart nok penger eller ikke har egenkapital av de samme personene. 
 

Jeg er enig i at jeg flyttet langt vekk fra foreldrene mine. Grunnen er rett og slett både pga. mitt karaktersnitt og pga. jeg trengte en pause fra foreldrene mine. Jeg hadde veldig overbeskyttende foreldre, som tok mye plass. Jeg hadde et behov for å være tenåring/ung voksen, men jeg fikk ikke muligheten, pga. foreldrene mine skulle styre livet mitt. 

Anonymkode: 4f8af...2e6

Du sier at du jobbet ved siden av studiene og at du aldri hadde mulighet til å reise og at du nå er blakk. Hvor ble det av pengene du tjente? Dro du veldig ofte hjem? Skal da være mulig å leve greit på stipendet i Finnmark

Anonymkode: 0c817...5c7

[AnonymBruker]

Det er viktig med en balansegang, du bør og kan unne deg litt. Leve livet litt, og spesielt når du har hatt en oppvekst uten altfor mange opplevelser.

Jeg har alltid prioritert det både reiser, konserter osv både før jeg fikk barn og etter. Vært alene med barn, men har tjent godt og alltid prioritert å gi barna mine opplevelser med ferier/sydenturer, legoland .tusenfryd etc. Nå er vi i en helt annen økonomiske situasjon men det er viktig å leve også, ikke bare spare og jobbe. Og foreldrene dine har ingen ting med hva du sparer, de må skjønne at du skal leve litt også. Da får det ta litt lenger tid til du får kjøpt noe eget, det er ingen skam i å leie. 

Det viktigste er å trives i eget liv

 

Anonymkode: 04023...ef2

[AnonymBruker]

Hvis du er mann så må du slutte å sløse penger på OnlyFans.

Hvis du er kvinne så kan du tjene penger på OnlyFans, men husk at dette er prostitusjon.

Problem løst.

Anonymkode: f03fa...cb8

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er i all hovedsak mine foreldre som ønsker at jeg skal flytte hjem, og lokker med gratis husleie. Grunnen til at jeg kan bo der gratis er fordi det er forventet at jeg da tar meg av «husholdningen», som vil legge bånd på min fritid. Å flytte hjem blir også litt å gå tilbake til tenårene, siden jeg kommer til å ha en innetid på rundt 23, selv i en så voksen alder som jeg er. Jeg er likevel villig til å «gi opp» min fritid i 1-1,5 år for å spare buffer og egenkapital. Men jeg har nå gått en livsstid uten ferie og ønsket meg en pause før jeg flyttet hjem siden jeg merket at dette konstante karrierejaget begynte å påvirke meg mentalt.

Jeg har lov til å være takknemlig for det foreldrene mine har ofret og gitt opp, samtidig som har lov til å synes at det er tungt at mine foreldre skal oppfylle sine ambisjoner og leve gjennom meg. Jeg har også lov til å være skuffet over lite mental støtte fra foreldre. Det tar ikke vekk oppofrelsen deres. 

Anonymkode: 4f8af...2e6

Ikke flytt hjem til foreldrene dine. Bo gratis mot å være "hushjelpslave" og der foreldrene dine skal styre den lille fritiden du da får. Ikke bra for en 26-åring. 

Dra på ferie med god samvittighet, finn deg et eget sted å bo. Det er ingen krise om du ikke får råd til å kjøpe bolig på mange år ennå. Håper virkelig at du vil trives i den nye jobben og at den kan bidra til økt selvtillit og gi deg troen på at du er "god nok" uavhengig av hva foreldrene dine mener.

Anonymkode: 5d8a8...357

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du sier at du jobbet ved siden av studiene og at du aldri hadde mulighet til å reise og at du nå er blakk. Hvor ble det av pengene du tjente? Dro du veldig ofte hjem? Skal da være mulig å leve greit på stipendet i Finnmark

Anonymkode: 0c817...5c7

Jeg hadde stipend på rundt 8000kr om jeg husker riktig, så hadde jeg vel rundt 8000kr i lønn i måneden. Av disse gikk vel 5000 til leie, så kom strøm i tillegg. Jeg fikk spart opp en liten slump penger som jeg måtte bruke f.eks. Til å betale husleie de månedene vi ikke fikk stipend.

Jeg fikk spart opp noe, men mye av disse pengene gikk til å flytte sørover, da jeg måtte flytte helt alene uten bistand fra foreldrene mine, hverken økonomisk eller praktisk. Fikk heller ingen bistand fra venner, naturlig nok. Jeg måtte kjøpe et par møbler da jeg kun fant leie umøblert. Jeg prøver å selge disse møblene nå, men det er vanskelig med dyrtid. Disse pengene hadde selvfølgelig ikke alene vært nok til egenkapital, men hadde bidratt til egenkapitalen.

Anonymkode: 4f8af...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Ikke flytt hjem til foreldrene dine. Bo gratis mot å være "hushjelpslave" og der foreldrene dine skal styre den lille fritiden du da får. Ikke bra for en 26-åring. 

Dra på ferie med god samvittighet, finn deg et eget sted å bo. Det er ingen krise om du ikke får råd til å kjøpe bolig på mange år ennå. Håper virkelig at du vil trives i den nye jobben og at den kan bidra til økt selvtillit og gi deg troen på at du er "god nok" uavhengig av hva foreldrene dine mener.

Anonymkode: 5d8a8...357

Jeg har prøvd å finne andre alternativer. Hvis jeg flytter inn i et billig kollektiv, må jeg bruke det siste jeg har på bufferen. Jeg har litt spart opp i bsu, men det er låste penger. Jeg har tenkt tanken på om jeg skal bo hos foreldrene mine fram til og med desember for å få noe å rutte med, så slipper jeg samtidig å ha mørketiden alene, og flytte ut januar. 

Anonymkode: 4f8af...2e6