Dum som et brød etter at jeg fikk barn

[Tradegy]

Bedre å være dum som et brød, enn et hèlt bakeri

[AnonymBruker]

Samme her. Legger jeg godviljen til er det kanskje litt bedre siste året, yngste blir straks 5. Syns det har vært både tungt og flaut å ikke være den kvikke personen jeg pleide å være. Jeg hadde klisterhjerne og lærte utrolig fort, og har bygget meg en karriere på at jeg er skarp og rask i toppen. Vel, slik er det ikke lenger...

Anonymkode: 3a42c...1a1

[AnonymBruker]

Dette er første gang jeg har lest noen sette ord på akkurat slik jeg har hatt det etter fødsel. Og jeg fødte for 11 år siden. Den første stunden skyldte legen/helsesøster osv på ammetåke og fødselsdepresjon, men nå er det gått 11 år… 

Et eller annet skjedde hvertfall, når jeg fødte. Hva, vet jeg ikke. 

Anonymkode: b8e68...221

[Lorieen]

Veldig normalt. Hjernen endrer seg for hvert svangerskap og hver fødsel. Man blir ikke dummere egentlig, men det er andre deler av hjernen som aktiveres under svangerskap og småbarnstid. I tillegg sover man ofte lite, og kroppen går igjennom store forandringer og hormonsvingninger. 

[AnonymBruker]

Dette var veldig interessant å lese. Jeg har ett barn på snart 1,5 år. Er i en jobb som jeg kan godt, og hvor jeg fortsatt (altså etter barn) får gode tilbakemeldinger. Vi sliter fortsatt mye med søvn, mannen min tar den tyngste børa, men jeg legger meg kl 21-22 og tar tiiiidlige morgener.
 

Jeg merker et markant fall i evnen til å konsentrere meg om én ting. Blir helt ubegripelig lett distrahert, det gjelder både på jobb og hjemme. Kan gå inn på kjøkkenet for å hente noe, bli distrahert med noe annet og så bare glemme det jeg skulle gjøre først. Dette er kanskje vanlig for andre, men ikke for meg. På jobb så sitter jeg med tunge modelleringer i excel, og lar meg forstyrre av helt banale, uviktige ting, som jeg, selv i gjerningsøyeblikket, vet at jeg bør ignorere. Jeg klarer meg godt fordi jeg er i en jobb som jeg kan til fingerspissene, men også sikkert fordi vi har en rolig periode som har vart hele tiden etter min permisjon. Evig takknemlig for at jeg ikke jobbet som konsulent og må forsvare timebruk overfor kunder, da hadde jeg hatt konstant dårlig samvittighet. 

Anonymkode: f2a13...f9b

[AnonymBruker]

Barn nr 3 er snart 1,5 år og jeg har blitt så grøt i hodet at mannen min må ta all natt og morgen fordi jeg ikke har kapasitet til å eksistere om jeg i tillegg ikke får nok søvn.

 

Sliter spesielt med hukommelsen. Sliter med å huske hvem jeg har sagt ting til, hvem jeg har snakket med og sliter med å bedømme tid. Typ jeg spurte min kollega her om dagen om dama hans snart skulle føde. Han bare: du så jo bilde av ungen forrige uke, han er 6 mnd gammel nå..... Og da hadde jeg altså klart å hekte meg på en samtale vi hadde før jul uten å klare å skjønne at det var 6 mnd siden.

 

Har hatt flere slike episoder hvor mine kolleger må be meg om å løfte armene og smile og si hvilken dag det er fordi de lurer på om jeg har fått slag.

 

Rett og slett skremmende. 

Anonymkode: 69a5c...ba0

[AnonymBruker]

Jeg ble slik etter en heftig covid infeksjon

Anonymkode: add75...02d

[AnonymBruker]

 Jeg er matematikklærer, og var svært god i hoderegning før jeg fikk barn. 

Anonymkode: 12980...3c6

[homber]

Veldig interessant. Har det vært gjort forskning på dette?
F.eks tatt IQ test av kvinner før og etter fødsel.

[AnonymBruker]

Er siviløkonom og fødte for noen uker siden. Føler det samme som deg. Mulig det er ammetåke eller noe sant.

Anonymkode: 3a8f1...3fb

[Snedig]

Følte akkurat det samme. Spesielt ille var det de første månedene tilbake, da hadde jeg null konsentrasjon og slet med de enkleste arbeidsoppgaver. Følte jeg var tilbake til meg selv som arbeidstaker ca 1 år etter permisjonen var ferdig. Nå har barnet passert 7 år og jeg føler meg skarpere og presterer bedre på jobb enn jeg noensinne har gjort tidligere. Hold ut!

[AnonymBruker]

Glad jeg ikke er eneste som er blitt tilbakestående av barn 

Anonymkode: 3a533...301

[Kullsyrevann]

Du holder liv i et annet menneske. Du er slettes ikke dum. Hjernen klarer bare så mye impulser og gjøremål på en dag. Og det å oppfostre et barn, i utvikling, spenner seg over flere år og endrer seg hele tiden. Tenker det er helt normalt? Forstår ikke hvordan det er mulig å ha en ordinær stillingsprosent å samtidig være mor, aktiv i hverdagen, sosial, lage middag, m.m. Dere er helter! 👏

[katties]

Jeg er avhengig av å trene jevnlig for at det ikke skal bli sånn. Og sove.

[AnonymBruker]

Får du nok søvn? Søvn er viktigere enn vi tror.

Skaff barnevakt, f.eks. bytte på med et vennepar, så får dere en frinatt annenhver gang og får sovet ut et par netter i måneden.

Og prøv å legge deg litt tidligere hvis det er mulig. Dropp de 20 minuttene med skjerm på kvelden og legg deg litt tidligere. Det kan faktisk hjelpe mye. 

Anonymkode: 7374d...838

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen! Hos meg letta tåka etter at nr.3 blei skulejente. Då kunne eg plutseleg tenke igjen 😂 Så det kan vere håp. No tek eg vidareutdanning samtidig som eg jobbar, og det er ei stor glede for meg. Greier meg godt både i jobben og på skulen. Så det kan fort gå godt! Gje deg sjølv tid og lov til å ikkje prestere 100%. Det kjem truleg tilbake. 

Anonymkode: d0c33...4b4

[Bromance]

Nå vil du kanskje helst høre om folk som har det på samme måte som deg. Men jeg har ikke hatt det sånn, heller motsatt vil jeg si. At å få såpass mange barn som jeg har fått og samtidig kombinere det med utdanning og jobbing har fått meg til å innse hvor stor kapasitet jeg egentlig har 🙂

[AnonymBruker]

Jepp. Akkurat sånn er det her og.

Jeg blir enda headhuntet for hvordan jeg presterte før jeg fikk barn. Men jeg føler ikke jeg er den samme. Burde bare kaste CVen min og starte på nytt...

Anonymkode: 2ea40...a05

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Det er som om barna overtok hjernecellene mine, og jeg fikk aldri nye. Glemmer ting både fortid og nåtid, surrer og vimser, ingen konsentrasjonsevne, må ha alt skrevet ned om jeg skal huske det. Jeg er også kronisk trøtt etter yngstemann, og det er 8 år siden. Ble litt (ekstremt) lite søvn et par år, kan man si, og så har jeg eldre barn også og heller ikke de var sovebarn. Jeg føles helt ødelagt i hodet, det er bare bomull oppi der.

Jeg håper det blir bedre med tida, men vet ikke om jeg tror på det.

Anonymkode: f9712...ddc

[AnonymBruker]

Har dere sjekket stoffskiftet?

Anonymkode: 98812...854