Gå fra mannen?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vurderer gå fra mannen, men føler egentlig ikke jeg har "god nok" grunn. Vi har to barn under 5 år, har vært sammen siden vi var 17 og 20 år, og er nå midten av 30-åra, gift i 6. Vi eier hus sammen, grei økonomi.

Jeg har gjennom hele forholdet hatt av/på-perioder hvor jeg lurer på hvilke følelser jeg egentlig har, også noen perioder hvor jeg visste veldig godt at jeg ville være med han.

Jeg har nå i en lengre periode vært veldig usikker, eller egentlig sikker på hva følelser jeg ikke har. Jeg savner han ikke, jeg trenger ikke sosialiseres med han etter ungene er lagt, og vi sover ikke i samme seng lenger som jeg ikke savner (han sover på barnerom pga barnet), vi har sjelden men bra sex. Jeg blir veldig lett irritert på han(sikkert fordi jeg er så usikker). Jeg føler han ikke bryr seg om utseende, selv om jeg prøver å hinte at jeg liker han sånn og sånn.. Han utfordrer meg ikke, verken seksuelt, emosjonelt eller intellektuelt, så jeg føler meg bare tom. Jeg prøver å si hva jeg liker innenfor sex, men han klarer ikke møte meg der, som gjør at jeg kjeder meg litt der også.

Vi har prøvd FVK, og det hjalp på problemet vi tok opp, men føler likevel forholdet bare har stoppa opp. Han er en god venn, som behandler meg bra.

Han er verdens beste pappa, en skikkelig snill og god mann. Og jeg føler han fortjener ei som virkelig forguder han, for det gjør ikke jeg lenger. Jeg har prøvd lenge og gjort ting for oss, men han gjør aldri noe tilbake. (Romantisk, spontant, lekent, terapeutisk...), så jeg har gitt opp å prøve, og føler nå jeg ikke vil prøve mer, fordi jeg egentlig ikke vil mer...

Sant skal sies at jeg også blir fort småforelsket i andre, og dagdrømmer om de. Og det hjelper ikke akkurat på, selv om jeg ikke har gjort noe fysisk enda....

L ❤️

Anonymkode: d46fd...f3b

[AnonymBruker]

Så helt siden bryllupet har dere prøvd på barn, og har klart å få 2. Og han er en god pappa. Men dere har lite sex, deler iķke en gang soverom, du synes han er kjedelig både av utseende og oppførsel, og er ofte sint på ham. I tillegg liker du å fantasere om å være utro mot ham. Fordi du vil utfordres og ha sexlivet tilbake, men han er Døll Døllesen. 

Hvordan trives han i forholdet deres? Ligger han på rom med barna og fantaserer om andre damer? Er han ofte sint på deg? Synes han du er verdens beste mamma?

Anonymkode: 4d152...39e

[Brunello]

Dette høres ut som slik veldig mange i lange forhold har det. Og som veldig mange lever godt med. Etter min mening er det to typer mennesker. De som er skapt for parforhold og de som ikke er det. De som er skapt for parforhold lever gode liv i lange forhold såfremt de har tilsvarende partner. De som ikke er det hopper fra forhold til forhold og blir aldri fornøyd. Dette er selvsagt en generalisering med en del unntak, men jeg mener det er slik for veldig mange.

[AnonymBruker]

Du må ikke spør kk om du skal gå fra mannen din, er du sprø? Spør en venn eller en slektning du stoler på. 

Anonymkode: d7292...411

[AnonymBruker]

Hadde aldri gått på det grunnlaget. 

Anonymkode: 5a718...5bb

[AnonymBruker]

En 17 åring har problemer med å velge utdanning, farge på håret og hvilken genser hun skal ha på -

Å velge livspartner og far til ungene så tidlig virker litt optimistisk. 

Ikke veldig rart om valget nå føles feil.

Anonymkode: df7c1...462

[AnonymBruker]

Dette tror jeg det er vanskelig for andre å gi gode råd om. Du beskriver ikke noe graverende, samtidig som kun du vet hvordan det er å være i forholdet.

Anonymkode: 9e18c...ffa

[AnonymBruker]

Livet er for kort, syns du bør gå så har dere begge mulighet til et bedre forhold. 

Anonymkode: 9ec97...a80

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å finne en ny, bare sånn head's up. Datingmarkedet er håpløst. Jeg skulle gjerne hatt en kjedelig mann. 

Anonymkode: 0c2b4...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så helt siden bryllupet har dere prøvd på barn, og har klart å få 2. Og han er en god pappa. Men dere har lite sex, deler iķke en gang soverom, du synes han er kjedelig både av utseende og oppførsel, og er ofte sint på ham. I tillegg liker du å fantasere om å være utro mot ham. Fordi du vil utfordres og ha sexlivet tilbake, men han er Døll Døllesen. 

Hvordan trives han i forholdet deres? Ligger han på rom med barna og fantaserer om andre damer? Er han ofte sint på deg? Synes han du er verdens beste mamma?

Anonymkode: 4d152...39e

Tror han trives helt ok. Han er jo enig med meg når jeg tar opp hvordan forholdet føles, men gjør ingenting for å bedre noe. Og sier han tror vi bare er i en "kjedelig fase"... Aner ikke om han fantaserer om andre, tviler egentlig. Han er ikke ofte sint på meg, og synes jeg er en god mamma også, ja. Jeg er jo det, bare ikke en god kone sånn metalt i alle fall.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må ikke spør kk om du skal gå fra mannen din, er du sprø? Spør en venn eller en slektning du stoler på. 

Anonymkode: d7292...411

Har snakka med ei venninne også, ville bare høre fra folk med litt erfaring på området.

L ❤️

Anonymkode: d46fd...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han er jo enig med meg når jeg tar opp hvordan forholdet føles, men gjør ingenting for å bedre noe. Og sier han tror vi bare er i en "kjedelig fase"... 

Anonymkode: d46fd...f3b

Så han er tålmodig, men du vil ha det livet du drømmer om nå. Har dere tilgang på barnevakter da? Mulighet til å reise bort og faktisk spice opp forholdet litt?

Anonymkode: 4d152...39e

[AnonymBruker]

Når det er så ille i forholdet så er nok den beste løsningen å forlate mannen. 

La han sitte igjen med huset og barna slik at prinsessa får levd livet. 

Litt interessant at dere har sjelden men god sex, likevel kjeder du deg seksuelt. Den var ny. 

 

Anonymkode: efd8f...200

[AnonymBruker]

Kjære deg, du har det fantastisk i forholdet og familien. Altfor mange får fra hverandre for små og patetiske grunnen. Snakk med hverandre. Løs det. 

Dere lovte å være sammen i gode og onde dager som gift. Problemer er til for å løses. Eneste grunnen jeg hadde akseptert som gyldig for skilsmisse er vold eller utroskap.

Anonymkode: 0b3c0...707

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon som deg, TS. Vi har prøvd FVK, og prøvd å bare fortsette det. Først forsvant sex, så kjærlighet, så respekten. Vi snakker minst mulig sammen, oppholder oss i forskjellige rom. Jeg er ganske sikker på at bruddet som nå kommer blir verre enn om vi hadde gjort det fort og gæli for 5 år siden.

Avveiningen er at jeg har fått 5 år på fulltid med barna mine. Alle de rolige hverdagsstundene med bare meg og dem som jeg ellers ville ha mistet.

Anonymkode: 6b164...291

[AnonymBruker]

Prøve å flytte til den tredje verden kanskje, så kanskje du kjeder deg mindre.

Anonymkode: a4983...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Når det er så ille i forholdet så er nok den beste løsningen å forlate mannen. 

La han sitte igjen med huset og barna slik at prinsessa får levd livet. 

Litt interessant at dere har sjelden men god sex, likevel kjeder du deg seksuelt. Den var ny. 

 

Anonymkode: efd8f...200

😂 tror nok du misforstår mye.

God sex betyr ikke spennende sex, for min del. Vi har sex kanskje 1x måneden, hvor jeg alltid tar initiativ. Aldri noe nytt, jeg blir ikke møtt på mine behov, og jeg kan si akkurat hva som skjer i forkant.

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er i en lignende situasjon som deg, TS. Vi har prøvd FVK, og prøvd å bare fortsette det. Først forsvant sex, så kjærlighet, så respekten. Vi snakker minst mulig sammen, oppholder oss i forskjellige rom. Jeg er ganske sikker på at bruddet som nå kommer blir verre enn om vi hadde gjort det fort og gæli for 5 år siden.

Avveiningen er at jeg har fått 5 år på fulltid med barna mine. Alle de rolige hverdagsstundene med bare meg og dem som jeg ellers ville ha mistet.

Anonymkode: 6b164...291

Ja, det høres likt ut. Trist, men av og til blir det kanskje bedre av et brudd enn å tvinge seg gjennom forholdet? Lykke til ❤️

 

L ❤️

Anonymkode: d46fd...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En 17 åring har problemer med å velge utdanning, farge på håret og hvilken genser hun skal ha på -

Å velge livspartner og far til ungene så tidlig virker litt optimistisk. 

Ikke veldig rart om valget nå føles feil.

Anonymkode: df7c1...462

Så dumt å si. Er da mange som finner livspartneren sin i den alderen. Jeg gjorde det, 16 år og min mann var da 22. Nå er vi 44 og 50 og har det fremdeles veldig bra sammen. Jeg har også flere venninner som har gjort det samme. Så jo, man kan finne livspartneren sin selv om man bare er 17. 

Anonymkode: bfbd8...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i en lignende situasjon som deg, TS. Vi har prøvd FVK, og prøvd å bare fortsette det. Først forsvant sex, så kjærlighet, så respekten. Vi snakker minst mulig sammen, oppholder oss i forskjellige rom. Jeg er ganske sikker på at bruddet som nå kommer blir verre enn om vi hadde gjort det fort og gæli for 5 år siden.

Avveiningen er at jeg har fått 5 år på fulltid med barna mine. Alle de rolige hverdagsstundene med bare meg og dem som jeg ellers ville ha mistet.

Anonymkode: 6b164...291

Jeg har samme erfaring som deg, bare at jeg har gått. Men mange år for sent. Gå før det surner helt, det gjør grunnlaget for samarbeid bedre enn om man går når strikken er helt tynnslitt. Det er bedre å være alene enn alene i et forhold.

Anonymkode: e56a5...a25

[AnonymBruker]

På den ene siden tenker jeg at livet er for kort til å « kjede seg» eller å ikke være sammen med noen som forguder deg. 

På den andre siden.. er det ikke på sett og vis et slikt punkt de fleste forhold kommer til etter hvert? Det er jo ikke noe galt med mannen din. Tvert om skal man tro på mange poster som skrives her, så er han en veldig bra mann! Skal man bryte opp hele familielivet fordi du kjeder deg med han? Han du tenkt litt på hvorfor? Er du nyskjerrig på han? Stiller du han spørsmål, virkelig snakker med han, prøver å gjøre noe sammen bare dere to? 
 

Jeg er i samme situasjon som deg ts. Helt dødt i forholdet akkurat nå. Man kan jo ikke endre den andre parten eller tenke «hadde han bare vært eller gjort sånn og sånn». Jeg er kommet forbi stadiet hvor jeg gidder å gjøre en innsats. Akkurat nå hvert fall. Fantaserer litt om å bo alene med barna og kanskje treffe en ny. Som ser på meg med helt andre øyne. Men så er jeg ikke helt der enda. Det er mye jeg ikke vil miste som familielivet, tid med barna og de fine tingene mellom meg og mannen. For vi har jo alltid hatt noe godt sammen, det har bare dessverre blitt mindre av det med årene. 
Jeg er enda usikker.. har ikke prøvd alt enda. Relaterbart til din situasjon tenker jeg jo litt på at det får være måte på hvor mange år man skal prøve også. Har du ordentlig snakket med mannen din om dette? Er han ikke villig til å gjøre en innsats selv så tenker jeg at følelsene kanskje er død fra hans side også? 

Anonymkode: 5251e...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

På den ene siden tenker jeg at livet er for kort til å « kjede seg» eller å ikke være sammen med noen som forguder deg. 

På den andre siden.. er det ikke på sett og vis et slikt punkt de fleste forhold kommer til etter hvert? Det er jo ikke noe galt med mannen din. Tvert om skal man tro på mange poster som skrives her, så er han en veldig bra mann! Skal man bryte opp hele familielivet fordi du kjeder deg med han? Han du tenkt litt på hvorfor? Er du nyskjerrig på han? Stiller du han spørsmål, virkelig snakker med han, prøver å gjøre noe sammen bare dere to? 
 

Jeg er i samme situasjon som deg ts. Helt dødt i forholdet akkurat nå. Man kan jo ikke endre den andre parten eller tenke «hadde han bare vært eller gjort sånn og sånn». Jeg er kommet forbi stadiet hvor jeg gidder å gjøre en innsats. Akkurat nå hvert fall. Fantaserer litt om å bo alene med barna og kanskje treffe en ny. Som ser på meg med helt andre øyne. Men så er jeg ikke helt der enda. Det er mye jeg ikke vil miste som familielivet, tid med barna og de fine tingene mellom meg og mannen. For vi har jo alltid hatt noe godt sammen, det har bare dessverre blitt mindre av det med årene. 
Jeg er enda usikker.. har ikke prøvd alt enda. Relaterbart til din situasjon tenker jeg jo litt på at det får være måte på hvor mange år man skal prøve også. Har du ordentlig snakket med mannen din om dette? Er han ikke villig til å gjøre en innsats selv så tenker jeg at følelsene kanskje er død fra hans side også? 

Anonymkode: 5251e...0b0

Takk for at du deler.

Jeg har alltid vært nysgjerrig og prøvd, men han er en lukket mann. Jeg snakker om følelser/hvordan vi har det/hva jeg trenger/spør hva han trenger fra meg, men han responderer med å bli stille og ikke vet hva han skal si. (En av store tinga vi tok opp med FVK). Jeg har prøvd de siste åra og tatt initiativ til date, sex, spillekvelder, o.l, og spurt om han kan gjøre litt og, "ja, det skal han bli flinkere til"... 

Jeg er helt enig. Han er en veldig bra mann! Men han gir meg ingen følelser lenger. Det er lite/ingen spenning, romantikk, lidenskap.. Jeg ønsker ikke lenger å gjøre ting sammen med han, fordi jeg har det kjekkere alene eller med venner, og savner han ikke som jeg gjorde før. Og det synes jeg er trist når dette skal være mannen jeg skal dele de neste 60 åra med?

L ❤️

Anonymkode: d46fd...f3b