AnonymBruker Skrevet 8. mai #1 Del Skrevet 8. mai Hei! Jeg er 28 år og helt frisk, men bruker utrolig mye energi på å tenke på døden. Det er nok først og fremst en fascinasjon, men samtidig er jeg så redd for å miste noen jeg er glad i. Samtidig bruker jeg mye energi på å føle omsorg overfor de pårørende eller også tenke over at noen faktisk kan dø - jeg tenker mye på hvor rart det er at folk plutselig bare forsvinner og blir til ingenting. Jeg kan sitte og tenke på det i evigheter, og det forstyrrer faktisk hverdagen min til tider. For eksempel leser jeg meg opp og ned i mente på dødsulykker. Det skjedde nylig en dødsulykke på mc i nærheten av der jeg bor, og uten at denne personen ble navngitt i media, fant jeg etter hvert navnet på minnesidene og ble helt oppslukt i selve saken. Flere som har det slik? Anonymkode: 7d37a...424 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. mai #2 Del Skrevet 8. mai Jeg tenker mye på døden, men det er i hovedsak pga at jeg har uhelbredelig kreft. Anonymkode: 6e214...3e8 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. mai #3 Del Skrevet 8. mai Ts: Lev mens du kan og vær glad for at du er frisk. Er du hypokonder? Anonymkode: e23db...5fd 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. mai #4 Del Skrevet 8. mai AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg tenker mye på døden, men det er i hovedsak pga at jeg har uhelbredelig kreft. Anonymkode: 6e214...3e8 Jeg ønsker deg god bedring, og at du får et lengre liv enn hva du tror nå. ❤️ Anonymkode: e23db...5fd Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. mai #5 Del Skrevet 8. mai Jeg tenker også en del på døden og er veldig redd for å miste mine. I fjor opplevde vi marerittet da en ungdom jeg er tante til døde i trafikken. Et sjokk og en traume og frykt. Men prøv tenk mindre på det, fyll opp tiden din med å være opptatt av andre ting. Tenk på det litt og bestem deg for at ok, nå er det nok Anonymkode: b108c...502 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. mai #6 Del Skrevet 8. mai Kjenner meg igjen i dette. Selv om det er en naturlig ting vi alle en dag møter, er det en helt absurd tanke. Bare ikke la tankene om dette ta fra deg tid til å leve livet. Anonymkode: 744c5...edb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lorieen Skrevet 8. mai #7 Del Skrevet 8. mai En dag skal vi alle dø - alle andre dager skal vi det ikke. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
DelvisPresley Skrevet 8. mai #8 Del Skrevet 8. mai Lorieen skrev (44 minutter siden): En dag skal vi alle dø - alle andre dager skal vi det ikke. Men de aller fleste dager er vi døde. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Purple_Pixiedust Skrevet 9. mai #9 Del Skrevet 9. mai Jeg tenker mye på døden. Jeg har vært svært redd for den siden jeg var fire år og lærte at vi alle skal dø. Husker angstanfallene på natten. Så hadde jeg noen år med suicidalitet. Jeg var redd da også, men heller død enn levende tenkte jeg. Nå er jeg ikke suicidali lenger, og er tilbake til å være skikkelig redd. Det er helt rart for meg å tenke tilbake på da livet var så vondt at jeg prøvde å dø. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Diry72 Skrevet 11. mai #10 Del Skrevet 11. mai Tenke på døden, hva er vitsen? Lev mens du har helse til det. Døden kommer, men skal du tenke på det , så går du nettopp glipp av det å leve. Så lev i nuet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå