Erfaringer rundt operasjon av fremfall av skjedevegg

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg fikk fremfall av bakre skjedevegg ifm. svangerskap og fødsel med første barnet. Dette ble mye verre etter barn nummer to og det forsetter å forverre seg. Jeg har vært på kontroll hvor de sa at jeg har sterk og fin muskulatur og at blære og livmor ikke er påvirket. Det gjelder altså kun skjedeveggen, men er så ille at det buler ut og endetarmen blir da liggende i en bøy noe som hindrer tømming og fører til ekstra trykk på skjedeveggen. Jeg fikk derfor time til operasjon allerede 8 mnd etter fødsel da det ikke er håp for at det skal gå seg til, det hjelper ikke å trene bekkenbunnen og det forverrer seg med tiden. 

Jeg skal opereres om få dager nå og gruer meg veldig. Både til selve operasjonen, tiden etter og fremtidig sexliv. Derfor ønsker jeg å høre andres erfaringer med samme type operasjon. Det jeg har fått forklart er at de skal sy sammen skjedeveggen og at de derfor må feste muskulaturen på nytt i bakre skjedevegg. 

Også er det aspektet med at jeg har to barn (8 mnd og 2 år) som krever sitt. Jeg skal være borte fra minstegutten for første gang, så lurer også på om noen har vært så uheldige at de ikke har fått reist hjem samme dag? Kan jeg amme samme dag (skal selvfølgelig spørre om dette på sykehuset, men greit å være forberedt)? Og hvordan har smertene vært? Jeg får jo ikke løfte barna (begge er over 10 kg), men håper at jeg klarer å være tilstede i lek, lese bok, gå tur, amme etc.

Håper på svar 😊

Anonymkode: 04679...295

[Gekko]

Jeg har operert for dette, men måtte også løfte blære og fremre skjedevegg. Det gikk opp noen sting etter første operasjon som gjorde at jeg måtte ta bakre skjedevegg på nytt ca 10 år senere. (Kunne gjort det mye før, men gruet meg og utsatte)

Første operasjon ble det noe komplikasjoner i etterkant som gjorde at jeg ikke klarte å tisse og derfor måtte bli på sykehuset i 3 dager, med kateter. Dette handlet om operasjonen rundt blæra, så vil neppe ramme deg.

Siste operasjon er nok mer sammenlignbar. Da var det inn og ut på dagen. Det gikk overraskende greit de første dagene etterpå, men hadde mye vondt etter ca en uke. Fikk da sterkere smertestillende fra fastlegen og etter et par dager til trengte jeg ikke noe smertestillende mer.

Fikk lite info fra sykehuset om at dette er helt vanlig, det hadde hjulpet å være litt mer forberedt. Jeg trodde noe var alvorlig galt da det gikk fra vondt til bedre til mye vondere. Spør om hvilke alternativ du har til smertelindring som er kompatible med amming og pump om mulig i forkant slik at du har et reservelager. Jeg tror jeg trengte sterkere smertestillende i 2 eller 3 døgn den andre uka. Ellers kun Paracet og Ibux (sammen)

Siden har det gått veldig fint, men rekonvalesens etter operasjon er en prosess og det krever tid og energi. 

Jeg trengte 2 ukers sykmelding (4 uker sist) og klarte å gå en kilometer uten å få vondt så snart stingene var borte. 2,5-3 uker, kanskje? 

Med en baby trenger du hjelp med barnet 24/7 de første ukene. 

Sexlivet ble gjenopptatt etter 6 uker og alt fungerer strålende, mye bedre enn før operasjonen (selv om det var bra da også).

Jeg er veldig fornøyd med mitt inngrep, men det blir nok tøft med så små barn, så sørg for så mye avlastning som mulig.

Lykke til og oppdater gjerne! ☺️

 

 

 

[AnonymBruker]

Gikk veldig fint, og er vel den operasjonen jeg har hatt som ga minst smerter og utfordringer etterpå, og definitivt et utbytte verdt 10 slike operasjoner. (Selv om bare en var nødvendig heldigvis.)

Selvfølelse, toalett- helse og sexliv ble enormt mye bedre. 

Føltes litt stivt og trangt de aller første gangene vi hadde sex igjen, men det forsvant fort. 

Anonymkode: 1ad54...8f8

[AnonymBruker]

Operasjonen i seg selv er veldig grei, og man blir SÅ fin!! 😊 Hvis alt går fint og man er i fin form etterpå så kan man dra hjem, men om man mot formodning skulle blø en god del under operasjonen (sjeldent) eller reagere voldsomt på narkosen (sjeldent) , så kan det hende at man må legges inn for en natt. Men man er som regel ganske i svime og har en god del vondt de første dagene etter operasjonen; jeg hadde ikke våget å ha ansvar for noe som helst annet enn meg selv den første uken. Masse lykke til!

Anonymkode: fd785...83c

[AnonymBruker]

Jeg måtte bli over natten. De hadde måtte gjøre litt mer enn forventet. Vet ikke hvorfor egentlig, for var vel litt i svime da de forklarte, og har hatt ingen praktisk betydning for meg etterpå (så ikke brydd meg med å undersøke), men de amputerte av en eller annen grunn også bort deler av livmortappen min. Det var ikke planlagt, og jeg husker i det minste at det var årsaken til at jeg måtte bli over natten. 

Anonymkode: 1ad54...8f8

[AnonymBruker]

Gekko skrev (40 minutter siden):

Jeg har operert for dette, men måtte også løfte blære og fremre skjedevegg. Det gikk opp noen sting etter første operasjon som gjorde at jeg måtte ta bakre skjedevegg på nytt ca 10 år senere. (Kunne gjort det mye før, men gruet meg og utsatte)

Første operasjon ble det noe komplikasjoner i etterkant som gjorde at jeg ikke klarte å tisse og derfor måtte bli på sykehuset i 3 dager, med kateter. Dette handlet om operasjonen rundt blæra, så vil neppe ramme deg.

Siste operasjon er nok mer sammenlignbar. Da var det inn og ut på dagen. Det gikk overraskende greit de første dagene etterpå, men hadde mye vondt etter ca en uke. Fikk da sterkere smertestillende fra fastlegen og etter et par dager til trengte jeg ikke noe smertestillende mer.

Fikk lite info fra sykehuset om at dette er helt vanlig, det hadde hjulpet å være litt mer forberedt. Jeg trodde noe var alvorlig galt da det gikk fra vondt til bedre til mye vondere. Spør om hvilke alternativ du har til smertelindring som er kompatible med amming og pump om mulig i forkant slik at du har et reservelager. Jeg tror jeg trengte sterkere smertestillende i 2 eller 3 døgn den andre uka. Ellers kun Paracet og Ibux (sammen)

Siden har det gått veldig fint, men rekonvalesens etter operasjon er en prosess og det krever tid og energi. 

Jeg trengte 2 ukers sykmelding (4 uker sist) og klarte å gå en kilometer uten å få vondt så snart stingene var borte. 2,5-3 uker, kanskje? 

Med en baby trenger du hjelp med barnet 24/7 de første ukene. 

Sexlivet ble gjenopptatt etter 6 uker og alt fungerer strålende, mye bedre enn før operasjonen (selv om det var bra da også).

Jeg er veldig fornøyd med mitt inngrep, men det blir nok tøft med så små barn, så sørg for så mye avlastning som mulig.

Lykke til og oppdater gjerne! ☺️

 

 

 

 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Gikk veldig fint, og er vel den operasjonen jeg har hatt som ga minst smerter og utfordringer etterpå, og definitivt et utbytte verdt 10 slike operasjoner. (Selv om bare en var nødvendig heldigvis.)

Selvfølelse, toalett- helse og sexliv ble enormt mye bedre. 

Føltes litt stivt og trangt de aller første gangene vi hadde sex igjen, men det forsvant fort. 

Anonymkode: 1ad54...8f8

 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Operasjonen i seg selv er veldig grei, og man blir SÅ fin!! 😊 Hvis alt går fint og man er i fin form etterpå så kan man dra hjem, men om man mot formodning skulle blø en god del under operasjonen (sjeldent) eller reagere voldsomt på narkosen (sjeldent) , så kan det hende at man må legges inn for en natt. Men man er som regel ganske i svime og har en god del vondt de første dagene etter operasjonen; jeg hadde ikke våget å ha ansvar for noe som helst annet enn meg selv den første uken. Masse lykke til!

Anonymkode: fd785...83c

Takk for betryggende lesning dere tre og takk for at dere tok dere tid til å dele erfaringer ♥️

Det er jo bekymringer for både hverdagen med alle barna (ikke minst baby) og det fysiske. Det blir litt overveldende, kjenner jeg. Godt å lese at folk har gode erfaringer med det fysiske aspektet i det minste. 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg måtte bli over natten. De hadde måtte gjøre litt mer enn forventet. Vet ikke hvorfor egentlig, for var vel litt i svime da de forklarte, og har hatt ingen praktisk betydning for meg etterpå (så ikke brydd meg med å undersøke), men de amputerte av en eller annen grunn også bort deler av livmortappen min. Det var ikke planlagt, og jeg husker i det minste at det var årsaken til at jeg måtte bli over natten. 

Anonymkode: 1ad54...8f8

Det er jo litt dette jeg frykter siden jeg har blitt verre den siste tiden… vet ikke hvordan vi løser det med minste barnet hvis det skjer noe sånt. Men vi finner nok en løsning uansett.

jeg tror og håper at det ikke blir mer inngripende enn det som allerede er planlagt. Blæren oppleves som normalt og livmortappen er på samme plass som alltid fortsatt, det er kun at utposningen i skjedeveggen har blitt verre og at jeg derfor strever enda mer med avføring. Det er også helt umulig å bruke tampong slik som det er nå og jeg klarer ikke å sitte på huk eller sitte på do uten å holde for skjedeåpningen. Jeg får heller ikke tømt meg uten å presse på mellomkjøttet. Jeg er oppblåst konstant og må alltid ha do tilgjengelig da jeg går hyppig på do siden jeg aldri får tømt meg ordentlig. Derfor er jeg låst fast hjemme, føles det ut som. Jeg vil ha livet mitt tilbake. Trene, være med barna på aktiviteter, trille lengre turer etc. 

 

Ps: ser nå at jeg har skrevet feil i hi; jeg fikk dette med førstemann (2016) og det ble mye verre med andre og tredjemann. 

Anonymkode: 04679...295

[AnonymBruker]

Jeg tok denne operasjonen for 1,5 år siden. Var vanlig å reise hjem samme dag, men jeg hadde så ekstreme smerter at jeg måtte bli der natten over. I tillegg fikk jeg ikke til å tisse selv, så måtte kateteriseres. Ble sendt hjem fordi avdelingen stenges i helgene, med en pose full av kateter og sterke smertestillende. Var ukomfortabelt og vondt den første uka, men gikk seg til. 
 

Var stivt og ubehagelig å ha sex de første gangene, men etter ca 6-7 mnd ble det mer normalt igjen, og nå merker jeg ingenting til det. 

Anonymkode: 00b85...d1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tok denne operasjonen for 1,5 år siden. Var vanlig å reise hjem samme dag, men jeg hadde så ekstreme smerter at jeg måtte bli der natten over. I tillegg fikk jeg ikke til å tisse selv, så måtte kateteriseres. Ble sendt hjem fordi avdelingen stenges i helgene, med en pose full av kateter og sterke smertestillende. Var ukomfortabelt og vondt den første uka, men gikk seg til. 
 

Var stivt og ubehagelig å ha sex de første gangene, men etter ca 6-7 mnd ble det mer normalt igjen, og nå merker jeg ingenting til det. 

Anonymkode: 00b85...d1d

Takk for svar 😊

Greit å være forberedt på at det kan bli slik også. Godt å høre at det ble bra til slutt ♥️

Anonymkode: 04679...295

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg synes det er fantastisk at dere deler erfaringer, det er SÅ verdifullt for alle som vurderer å ta eller skal ta en slik operasjon og som googler etter info  Veldig fint!

Anonymkode: 5ad50...754

[AnonymBruker]

Bakre har ofte mer suksess enn fremre eller livmorsfremfall. Lykke til❤️

Anonymkode: efc53...d03