Gå til innhold

Flere med irritabel tarm som har et trøblete forhold til mat?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en sykdom som gjør at jeg må ta veldig mange hensyn. Jeg har gått på utallige dietter. Jeg må hele tiden  huske på å spise balansert, ikke for mye fett eller karbohydrater. Ikke for mye, ikke for lite. Foodmap Keto, lavkarbo osv

Det blir så mye å huske på.  Sprekker jeg, så er jeg redd for at det blir helt katastrofe for magen. Men å ha 100 prosent kontroll hele tiden, går jo ut over livskvaliteten det også :( Jeg ønsker å være helt fri, men så går ikke det heller. 

Jeg har også måttet avlyse  en del invitasjoner hvor det serveres mat fordi jeg ikke er trygg på om de lager noe jeg tåler å spise, og jeg ønsker ikke å være den sære gjesten som skal detaljstyre hva andre serverer heller.  Så jeg foretrekker ofte venner som ikke er så matglade eller er opptatt av å servere meg ting og tang. 

Det blir så veldig mye tankearbeid. Jeg føler meg  spiseforstyrret, da mat opptar så mye av tankene mine.  Er det andre som har det på samme måte? 

Anonymkode: f11ca...dce

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja. Har cøliaki, og vegetarianer. Ikke at det siste preger meg stort, men cøliakien har gjort det vanskelig. Kjenner meg igjen i det du beskriver. 

Anonymkode: 54a6c...b7a

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja. Har cøliaki, og vegetarianer. Ikke at det siste preger meg stort, men cøliakien har gjort det vanskelig. Kjenner meg igjen i det du beskriver. 

Anonymkode: 54a6c...b7a

Jeg har en tante som i alle år har sørget for at det er noe glutenfritt jeg kan spise hos henne. Utfordringen er at jeg ikke har Cøliaki, men reagerer på melk og fete saker.   Så det er jo litt håpløst kan man si:(  Går jo ikke inn dette her 

Anonymkode: f11ca...dce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mye feiling har jeg endt opp med å alltid ta med egen mat. Jeg orker ikke det stresset lenger.

Før spiste jeg det som ble servert og hvor vertskapet sa de hadde tatt hensyn til meg, men jeg ble nesten alltid syk. Det ødelegger så mye.

Jeg gidder ikke det lenger. Jeg får vare være hun sære som ikke spiser annet enn medbrakt. Jeg orker ikke bli syk for å please folks sarte følelser.

Jeg får jo sykefravær på jobben og det går utover kolleger. Det er det ikke verdt. 

Anonymkode: 33e23...74f

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har irritabel tarm og spiserørsbetennelse pga dette. Intoleranse for melk, egg og mel.

Tåler ikke krydder som pepper, chili, kajennepepper, ingefær osv.

Masse stress

Anonymkode: 2cc54...2bb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg er i tillegg ekstremt redd for oppkast/matforgiftning. 

Jeg har gått i kognitiv terapi på Diakonhjemmet sykehus- det har hjulpet mye.

Anonymkode: 5fa36...321

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har ikke en IBS diagnose, men har endometriose.

Det værste er at en dag kan jeg spise mat og alt er fint, mens en annen dag spiser jeg identisk det samme og så får jeg trøbblete mage.

Diare eller forstoppelse er mer normalen egentlig. Enten eller. Og dietter gjør ingenting, for som sagt en dag er ex kylling ok, mens en annen gir den meg helt ekstreme problemer.

Anonymkode: c442f...38c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ødelagt alt sosialt liv for meg. I tillegg slet jeg med angst fra før, som nå har eskalert til nye høyder. Prøver å unngå alt sosialt der det er forventet at jeg skal spise. Og drit lei av folk som maser om at nå har jeg vært så mye til lege og utredninger at jeg må jo ha fått medisiner og behandling og blitt bra. Joda de tror godt om offentlig helsevesen og den ultraprosesserte maten både på butikk, kafe og i selskaper🫤Jeg har magesår og soppvekst i tarmene. Behandling/detox gjorde meg ekstremt syk. Så nå er jeg weirdoen som enten unngår andre, eller har en medbrakt smoothie eller noe. I perioder er jeg undervektig, og får så klart kommentarer om hvor heldig jeg er som slipper å tenke på vekten😡

Anonymkode: cf1ac...74a

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 8.5.2024 den 16.08):

Jeg har en sykdom som gjør at jeg må ta veldig mange hensyn. Jeg har gått på utallige dietter. Jeg må hele tiden  huske på å spise balansert, ikke for mye fett eller karbohydrater. Ikke for mye, ikke for lite. Foodmap Keto, lavkarbo osv

Det blir så mye å huske på.  Sprekker jeg, så er jeg redd for at det blir helt katastrofe for magen. Men å ha 100 prosent kontroll hele tiden, går jo ut over livskvaliteten det også :( Jeg ønsker å være helt fri, men så går ikke det heller. 

Jeg har også måttet avlyse  en del invitasjoner hvor det serveres mat fordi jeg ikke er trygg på om de lager noe jeg tåler å spise, og jeg ønsker ikke å være den sære gjesten som skal detaljstyre hva andre serverer heller.  Så jeg foretrekker ofte venner som ikke er så matglade eller er opptatt av å servere meg ting og tang. 

Det blir så veldig mye tankearbeid. Jeg føler meg  spiseforstyrret, da mat opptar så mye av tankene mine.  Er det andre som har det på samme måte? 

Anonymkode: f11ca...dce

Har endel matallergi og fått diaré versjonen av ibs. Har bare lært meg til at det er slik og tar allergimedisin, evt loperamid, smertestillende ved behov. Spiser ikke ute, lager alt fra bunnen av, holder meg unna det jeg reagerer på. Har blitt ganske frisk av å slutte å stresse med det. Sørger alltid for å ha medisiner med meg, sørger for ekstra papir. Så i løpet av de siste 3 årene har jeg hatt et fåtall av anfall. 

Anonymkode: 604a8...631

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har ødelagt alt sosialt liv for meg. I tillegg slet jeg med angst fra før, som nå har eskalert til nye høyder. Prøver å unngå alt sosialt der det er forventet at jeg skal spise. Og drit lei av folk som maser om at nå har jeg vært så mye til lege og utredninger at jeg må jo ha fått medisiner og behandling og blitt bra. Joda de tror godt om offentlig helsevesen og den ultraprosesserte maten både på butikk, kafe og i selskaper🫤Jeg har magesår og soppvekst i tarmene. Behandling/detox gjorde meg ekstremt syk. Så nå er jeg weirdoen som enten unngår andre, eller har en medbrakt smoothie eller noe. I perioder er jeg undervektig, og får så klart kommentarer om hvor heldig jeg er som slipper å tenke på vekten😡

Anonymkode: cf1ac...74a

Kommentarer på vekt er min minste bekymring. Jeg følte meg ikke fin da jeg veide 48-50 kg på 167 høy. Men jeg trenger heller ikke å bli redd for å overspise og å bli overvektig  

Anonymkode: 604a8...631

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har endel matallergi og fått diaré versjonen av ibs. Har bare lært meg til at det er slik og tar allergimedisin, evt loperamid, smertestillende ved behov. Spiser ikke ute, lager alt fra bunnen av, holder meg unna det jeg reagerer på. Har blitt ganske frisk av å slutte å stresse med det. Sørger alltid for å ha medisiner med meg, sørger for ekstra papir. Så i løpet av de siste 3 årene har jeg hatt et fåtall av anfall. 

Anonymkode: 604a8...631

Hva gjør du hvis du blir bedt bort på middag? Syns det er enkelt hjemme, men så fort jeg forlater hjemmet så føler jeg at jeg ikke kan spise noen ting. Veldig vanskelig. 

 

Anonymkode: 7b12d...648

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva gjør du hvis du blir bedt bort på middag? Syns det er enkelt hjemme, men så fort jeg forlater hjemmet så føler jeg at jeg ikke kan spise noen ting. Veldig vanskelig. 

 

Anonymkode: 7b12d...648

Jeg føler meg veldig som en anorektiker når jeg er invitert bort til andre. Jeg blir veldig opptatt av hva de skal servere, og hva jeg kan spise, at det nesten tar nattesøvnen fra meg.  Samtidig er jeg lei av å være den sære og oppmerksomheten jeg får ved å spise noe annet.  Det blir fort et samtaleemne.  Spesielt vanskelig er det hvis noen legger merke til at jeg spiser noe annet og vil uttrykke sin sympati og beklagelse.  

Og samtidig kan jeg også føle på et veldig sterkt sug etter å spise det jeg er redd for kan utløse noe.  Det er til tider forferdelig å se på et stort kakebord og ikke tørre å spise. Spiser jeg litt av noe som er godt, så er det veldig vanskelig å slutte. Da kan det få konsekvenser for meg.  Sist gang droppet jeg en invitasjon fordi verten skulle diske opp med kaker. Det ble for vanskelig å stå i mot, og ikke vite om hun hadde laget et alternativ som det var trygt for meg å spise. 

TS

Anonymkode: f11ca...dce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...