Hva kan man forvente av et sykehjem?

[AnonymBruker]

Min bestemor har havnet på sykehjem nå, i utgangspunktet for noen uker, etter et fall der hun skadet seg på en slik måte at hun trenger hjelp med det meste. Når skadene er bra, er tanken at hun skal hjem igjen. Hun har en Alzheimer i bunn.

Til info er jeg selv sykepleier i geriatrien, men jeg har ingen erfaring med sykehjem, utenom noen uker i praksis for endel år siden.

Sykehjemmet hun fikk plass på har et ganske dårlig rykte, dårlig bemanning, lite oppfølging, mye ufaglærte, mange fremmedspråklige med dårlig norskkunnskap osv.

Da vi kom dit, ble vi vist inn på rommet hennes, og etterlatt der i nesten en time. Bestemor ble mer og mer urolig og ville dra, og jeg ble bare irritert. Til slutt ringte jeg på og etterhvert kom det en, jeg spurte hva som var tanken videre den dagen, om vi skulle få noe info, om bestemor skulle få snakke/hilse på noen ansatte ol. Da begynte pleieren å snakke om at hun skulle bli der fra 3 uker og kanskje lenger, at hun kanskje skulle få fastplass osv, og fortalte gangen i det. Da måtte jeg avbryte henne og si til bestemor at det og kunne handle om kun noen dager. (Hun er veldig redd for at hun aldri skal få komme hjem igjen).

De hadde ikke noe info om henne, de fant det ikke. Så jeg sa at hun har Alzheimer og at hun ikke kan svare på så mye, men pleieren overøste henne med spørsmål, bestemor bare så fortvilet på meg. Jeg hadde bare lyst til å ta henne med meg derfra..

Etterhvert fikk hun kveldsmat og jeg kunne gå, etter å ha vært der i 4 timer.

Jeg ringte neste formiddag for å høre hvordan det hadde gått, og de sa det hadde gått fint, bla hadde hun sovet hele natten. Mulig hun gjorde det, men de 3 ukene før når hun var på to forskjellige sykehus, har hun vært mye våken og urolig på natten. Pleieren jeg snakket med, snakket så dårlig norsk at jeg mange ganger måtte be henne gjenta det hun sa. Bare for å ha sagt det, jeg har ingenting imot at utlendinger jobber i helsevesenet, jeg jobber selv med mange, og de er flinke, men når jeg sliter med å forstå hva dem sier, hvor vanskelig er det da ikke for eldre?

Bestemor trenger bla støttebind på bena da hun er hoven, da jeg kom dit i går ettermiddag, klagde hun på vondt i bena, og når jeg sjekket bandasjen, var det bare en salig rot som strammet på de feile plassene og kunne gjort stor skade, så jeg tok dem av. 

De kom med mat til henne som ikke var tilberedt riktig, hun har bare en arm hun kan bruke, den andre virker ikke og skal ikke belastet etter fallet. Jeg kommenterte det, på en hyggelig måte, og da sa pleieren at det stemmer at hun ikke skal bruke armen, men skjærte opp skivene i et heller sint/irritert tempo. Bestemor prøvde å si at hun kunne prøve selv, hun syns det var ubehagelig. 

Pleieren sier at hun hadde spurt bestemor om div, og at bestemor hadde svart ja og nei, og lurte på om hun ikke skulle "stole" på bestemor, og jeg sa at hun ikke alltid vet hva hun svarer på, men svarer det hun tror er riktig og gir minst jobb for andre.

Men det jeg egentlig lurer på, er det ikke vanlig å ha en slags innkomstsamtale? Der man går igjennom div? Feks mat, vaner, veien videre evt diagnoser osv?

 

Anonymkode: 4dd6c...cab

[BobbySocks]

Nei, sykehjem har sjeldent slike samtaler. De hadde det før, men kapasiteten er sprengt. Det er helt tragisk. 

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en kortitsavd. Om bestemoren din er kommet så langt i demenssykdommen så er det nok riktig å få henne over på en skjermet avd. De har en helt annen kometanse på samtaler og støtte til den sykdomsgruppen.

At avd. ikke har fått noe informasjon ligger på sykehusets bord. Det kan ta opp til et døgn før de sender epikrise.

Anonymkode: d609d...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men det jeg egentlig lurer på, er det ikke vanlig å ha en slags innkomstsamtale? Der man går igjennom div? Feks mat, vaner, veien videre evt diagnoser osv?

 

Anonymkode: 4dd6c...cab

Nei, vartfall ikke med en gang. Hvis du kommer på et tilfeldig tidunkt så har ikke de pleierne på jobb mulighet til å droppe alt annet som må gjøres for å prate med deg. Man blir som regel ringt opp når en spl har tid en annen dag, og ta innkomstsamtale. Men om oppholdet skal være kort er det ikke alltid prioritert.

Når det kommer en pasient til oss så tar vi hen imot, og vider rommet. Hvis pårørende vil være der lenge så får de såklart lov til det, - men om de går så ser vi over pasienten, hjelper å pakke ut om det er tid og tar hen med til fellesstuen hvor det enten er aktiviteter, andre ting eller måltider. Om du ble igjen så regner de jo med at du er der for å hjelpe og pakke ut osv? Hadde det vært mamma hadde jeg jo pakket ut og fåt tting på plass, og deretter kjørt hu en tur rundt å sett?

Hos oss er det 2 ansatte på 8 pasienter, og når alle har demens og er litt urolige kan ikke en ansatt forsvinne for å ha samtaler med mindre det er helt krise. Hadde man hatt bedre bemanning og rolig avdeling hadde det vært noe annet, men man har som regel 100 "usynlige" ting man skal gjøre når man ført har noen minutters pusterom, da må det viktigste prioriteres.

Anonymkode: 1c1af...dd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette høres ut som en kortitsavd. Om bestemoren din er kommet så langt i demenssykdommen så er det nok riktig å få henne over på en skjermet avd. De har en helt annen kometanse på samtaler og støtte til den sykdomsgruppen.

At avd. ikke har fått noe informasjon ligger på sykehusets bord. Det kan ta opp til et døgn før de sender epikrise.

Anonymkode: d609d...80a

Ja dette også! Tar noen ganger flere dager før vi får noe som helt infomasjon om pasient utenom det de har forklart kort til en person over tlf.

Anonymkode: 1c1af...dd6

[AnonymBruker]

Ts her, takker for svar!

Her er det 3 pleiere på 22 pasienter, og jeg skjønner jo at dem selvsagt ikke har allverdens med tid. Der hun kom fra, hadde tenkt å sende henne i taxi, jeg grøsser når jeg tenker på det. Hun hadde ikke skjønt noen ting og blitt svært redd. Jeg ryddet på plass klær og danderte alt på bordet hennes og gjorde det klart og tilgjengelighet for henne. Jeg valgte å ikke ta henne med på en runde fordi jeg var redd noen skulle komme akkurat når vi var borte.

Jeg tenker hun skulle vært på en skjermet avd, men det var her det ble ledig først, og grunnen til oppholdet er jo somatisk, så de har vel ikke tenkt på at hun kanskje hadde hatt det bedre på en demensavd. 

De følger henne ut i stuen, og der blir hun sittende, hun ringer til min mor fordi hun må på do, men vet ikke hvor det er. Hun finner heller ikke rommet sitt.

De hadde alt av info på henne da de bruker samme system som der hun var sist, samt at de kan hente fra et annet system. De hadde bare ikke klart å tyde etternavnet hennes da det inneholder typ æøå.

Jeg må vel bare bite det i meg, og håpe at hun snart kan komme hjem..

Anonymkode: 4dd6c...cab

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke innkomstsamtale på korttids men vi hadde snakket med sykehuset og visste det vi trengte å vite. Vi var på sykehjemmet når mor kom med ambulansen fra sykehuset (midt på natta) og trygghet henne. Siden det var natt var det bare en sykepleier og en hjelpepleier på jobb og de hadde ansvar for 20 stk. Vi satt der hele natta og sykepleier var innom og så til mor så ofte hun kunne og sa som sant var at de ventet på opplysninger fra sykehuset.

Anonymkode: cac93...969

[AnonymBruker]

Eldreomsorgen er en skam, både for hjemmeboende og de på sykehjem. Er nok ikke de ansattes feil, men for lite penger og hender. Ser det på min gamle, slagrammede mor som bor hjemme. Livredd for å være til bry, og tør ikke be om noe. Ikke er hun 100% i hodet heller etter slaget, så hun har ikke kontroll på noen ting. Hun tør ikke trykke på alarm når hun har uhell med avføring og urin. Hjemmesykepleie og hjemmehjelp gjør nok så god de kan, men hun heksa av en sjef på kontoret er rett og slett et ufyselig menneske. Svært vanskelig for oss å kommunisere med. 

Det er verken greit å være "bruker" eller pårørende slik det er nå.

Anonymkode: 7e039...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eldreomsorgen er en skam, både for hjemmeboende og de på sykehjem. Er nok ikke de ansattes feil, men for lite penger og hender. Ser det på min gamle, slagrammede mor som bor hjemme. Livredd for å være til bry, og tør ikke be om noe. Ikke er hun 100% i hodet heller etter slaget, så hun har ikke kontroll på noen ting. Hun tør ikke trykke på alarm når hun har uhell med avføring og urin. Hjemmesykepleie og hjemmehjelp gjør nok så god de kan, men hun heksa av en sjef på kontoret er rett og slett et ufyselig menneske. Svært vanskelig for oss å kommunisere med. 

Det er verken greit å være "bruker" eller pårørende slik det er nå.

Anonymkode: 7e039...538

Jeg er helt enig i at det er en skam hvordan eldreomsorgen i Norge er. Jeg er som sagt selv sykepleier som jobber i geriatrien, og det kjennes håpløst ut til tider, det er kanskje derfor jeg henger meg opp i "alt" der. Min mann prøver å si at jeg må se på det som er positivt der også, slik at jeg ikke blir en sånn "ufordragelig" pårørende..

Jeg kan ikke være der å passe på hele dagen, så jeg må prøve å gi litt slipp, men slik som i dag har hun ikke fått på støttebandasjene. Jeg bet meg i det og sa ingenting, men samtidig angrer jeg på at jeg ikke sa noe. Om hun ikke har dem på i morgen heller, så må jeg jo si noe, det er jo en grunn for at hun har dem? Eller maser jeg da? De som jobber der, er jo en form for kollegaer, og jeg vil jo ikke stresse dem, mase på dem, gi dem ekstrabelastning osv, samtidig er det jo en del av jobben deres. Off, det er vanskelig..

Anonymkode: 4dd6c...cab

[Queen19]

Jeg har bare negative opplevelser fra sykehjemmet hvor min bestemor bodde. Hun fikk ikke hjelp fra seng til rullestol, hun ble liggende i sengen i flere timer om gangen, de ansatte brydde seg ikke om hva hun fikk i seg av mat. Det eneste de fulgte opp var personlig hygiene, utenom det ble hun fullstendig overlatt til seg selv. Jeg er veldig takknemlig for at jeg og resten av familien, hadde mulighet til å besøke henne omtrent hver dag. 

[AnonymBruker]

Du må for all del formidle behovene hennes. Ellers tenker jeg du ikke kan ha særlige forventninger til sykehjemmet. De aller fleste som jobber der gjør så godt de kan. Men etisk sett så er ressursene for de svake eldre menneskene i landet så skammelig dårlig at jeg koker over å tenke på det. Måtte selv slutte som sykepleier på sykehjem fordi jeg ikke orket å utsette meg selv for den umenneskelige behandlingen av beboerne. Gikk alltid hjem med dårlig samvittighet, hodepine og gråten i halsen. Måtte rett og slett tenke på min egen helse. 

Anonymkode: 48600...670

[AnonymBruker]

Jeg har desverre også negative opplevelser å dele.
I min erfaring går det veldig igjen at de ikke greier å passe på mat og vanninntak spesielt, men også ting som støttestrømper og hygiene skorter det veldig på.

Gjennomflokete hår, overgrodde tånegler, gebiss som omtrent gror pels og kateter som blir satt feil eller ikke byttes i tide gikk ihvertfall igjen da svigermor var på sykehjem.

Ofte skjedde det at hun fikk mat hun ikke kunne spise, det tok så lang tid og pleierne var så sure hver gang hun spurte om det var laktosefritt at hun ga opp og fikk spisevegring av hele greia. 
En gang kom det frem at hun hadde spist én næringsdrikk og to brødskiver uten pålegg på hele uka. Det skulle faktisk ikke være mulig. Hun hadde god apetitt og var trygg på å spise så sant hun bare fikk en bekreftelse på at maten var laktosefri. Det inrømte de selv, hun spiste godt og selv når de avklarte det tydelig at maten var sikker men alikevel ble den ofte bare levert på senga uten ett ord og henta uten at den var rørt, så noterte de bare at hun ikke spiste, ingen tiltak selv etter dager uten mat.

Anonymkode: aaa44...8a1

[AnonymBruker]

Nå jobber jeg på langtidsavdeling og vi har alltid innkomst samtale med primærkontakter og tilsynslege. Kartlegger høyde,vekt ,bt etc og tar blodprøver ved innkomst. Når det kommer nye pasienter så forsøker vi å få det til å klaffe tidsmessig ,slik at de får sett seg litt rundt før det er lunsj. Da får ofte pårørende en anledning til å dra. Vi har et mat skjema hengende på kjøleskapet med navnene til hver enkelt. Hva de liker,cave,tilpassninger etc. Grunnleggende godt stell er en selvfølge at de får. De skal få vask/dusj,klippet negler og ikke minst pusset tennene! Når jeg har med meg elever, lærlinger eller studenter så forklarer jeg alltid at alt annet går ut vinduet før det grunnleggende er gjort. Det er dessverre store forskjeller på sykehjemmene rundt omkring. Tror at i storbyene feks Oslo så er det mye labert. En annen ting er at man må kunne beherske norsk.

Anonymkode: 5442c...fbe

[AnonymBruker]

Det viktigste du kan gjøre er å klage. Klag hver dag. Klag på alt som er feil og alt som ikke blir gjort.

Krev at det blir ført avvik.

Møt opp på sykehjemmet så ofte du og familien kan. Sjekk at hun faktisk får mat, vann, dotur, kroppsvask, klesskift osv. Ha evt med egen mat. 

Anonymkode: 8ec43...58b