Datter ønsker seg bunad til konfirmasjon. Vi har ikke råd…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS har flere barn å ta hensyn til. Og hun må isåfall gi tilsvarende gave (verdimessig) til sitt andre barn også.

Anonymkode: d5ef9...614

Det andre barnet er snart myndig. Jeg synes det er en spesiell prioritering å anse at han får sin sydentur som viktigere enn datters bunad (sydentur er ikke viktig for datter). Sønn bør absolutt også tilbys bunad, men sannsynligheten for at han ønsker det er veldig liten. Han skal selvsagt ikke få noe "annet" i tilsvarende økonomiske verdi, bunad er en livslang investering, et fest- og tradisjonsplagg som kan brukes resten av livet. 

Anonymkode: 6258b...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Forstår godt at ikke hun ønsker å konfirmere seg dersom hun ikke får en bunad. 

Her i bygda får stort sett alle jenter bunad. Hvem får ikke bunad? De som kommer fra svært ressursfattige familier, de har foreldre med rusproblemer, har psykiske problemer eller er svært fattige fordi de har tatt dårlige valg i livet. Hvem ønsker å annonsere at det står så dårlig til i heimen, hvertfall ikke en tenåringsjente. 

 

Anonymkode: 86c95...103

Haha, dette klarer jeg ikke ta seriøst… Som om bunad er meningen med livet! 

Anonymkode: d1eb3...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Haha, dette klarer jeg ikke ta seriøst… Som om bunad er meningen med livet! 

Anonymkode: d1eb3...423

Bunader er på ingen måte meningen med livet, men realiteten i enkelte små lokalsamfunn er dessverre slik at man dømmes nord og ned dersom man skiller seg ut og faller utenfor. Da tiskes det og viskes blant de voksne (gjerne godt voksne damer) blant lukkede dører, men det fanges lett opp av små ører og det går videre inn som samtaletema inn blant ungdommer. Og en fjør blir dessverre gjerne til 10 høns. Oppdiktede versjoner blir den definerte sannheten i lokalsamfunnet, og det henger ved personene lenge. 

Slik er det bare med bygdedyret, og nåde den som faller utenfor. Man må gjerne bagatellisere problemstillingen, og jeg aner ikke hvordan det er der ts bor, men jeg er glad jeg ikke er tenåringsjente uten bunad i min bygd. Da blir man med hele familie dømt nådeløst. Og hva blir resultatet når det ligger et slikt press om bunader, ingen ønsker å skille seg ut, og det kun er svært ressurssvake mennesker som ikke anskaffer døtrene sine bunader. Ingen ønsker å bli forbundet med denne grupperingen som står der uten bunad, for de blir ansett som taperne av samfunnet. 

Jeg definerer og bestemmer ikke dette, det er bare slik det fungerer enkelte plasser, desverre. 

Anonymkode: 86c95...103

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må være mulig å spare fra baby er liten. 500 kr mnd i 15 år blir liten sum ut av det. 

Anonymkode: d82d8...52b

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bunader er på ingen måte meningen med livet, men realiteten i enkelte små lokalsamfunn er dessverre slik at man dømmes nord og ned dersom man skiller seg ut og faller utenfor. Da tiskes det og viskes blant de voksne (gjerne godt voksne damer) blant lukkede dører, men det fanges lett opp av små ører og det går videre inn som samtaletema inn blant ungdommer. Og en fjør blir dessverre gjerne til 10 høns. Oppdiktede versjoner blir den definerte sannheten i lokalsamfunnet, og det henger ved personene lenge. 

Slik er det bare med bygdedyret, og nåde den som faller utenfor. Man må gjerne bagatellisere problemstillingen, og jeg aner ikke hvordan det er der ts bor, men jeg er glad jeg ikke er tenåringsjente uten bunad i min bygd. Da blir man med hele familie dømt nådeløst. Og hva blir resultatet når det ligger et slikt press om bunader, ingen ønsker å skille seg ut, og det kun er svært ressurssvake mennesker som ikke anskaffer døtrene sine bunader. Ingen ønsker å bli forbundet med denne grupperingen som står der uten bunad, for de blir ansett som taperne av samfunnet. 

Jeg definerer og bestemmer ikke dette, det er bare slik det fungerer enkelte plasser, desverre. 

Anonymkode: 86c95...103

De mest ressurssvake i bygda di er vel gjengen som dilter etter alle andre i frykt for å bli tisket og visket om på bakrommet. Kanskje dere skulle forsøkt å gjøre opprør mot dette bunadstyrraniet?

Men det er kanskje lettere å følge strømmen

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (19 minutter siden):

De mest ressurssvake i bygda di er vel gjengen som dilter etter alle andre i frykt for å bli tisket og visket om på bakrommet. Kanskje dere skulle forsøkt å gjøre opprør mot dette bunadstyrraniet?

Men det er kanskje lettere å følge strømmen

Det enkleste er nok å følge strømmen. 

Hva tror du resultatet av et slikt "opprør" hadde blitt? Enda mer prat blant slarvekjerringene. 

De hadde oppkonstruert sine egne forklaringer på dette, hva den egentlige grunnen til jeg hvorfor jeg ikke kjøpte bunad til datteren. Jeg hører de allerede "Bruker alle pengene på alkohol, jeg så henne på vinmonopolet her om dagen", "selv om hun tjener godt, bruker hun ikke et rødt øre på barna, kun seg selv. Stakkars unger, fillete klær har de også" ... Forklaringen om å gå imot strømmen om kjøpepress hadde aldri blitt den "gyldige" forklaringen blant bygdedyret. Definitivt en kamp som ikke jeg gidder å sette igang. 

Anonymkode: 86c95...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Bunader er på ingen måte meningen med livet, men realiteten i enkelte små lokalsamfunn er dessverre slik at man dømmes nord og ned dersom man skiller seg ut og faller utenfor. Da tiskes det og viskes blant de voksne (gjerne godt voksne damer) blant lukkede dører, men det fanges lett opp av små ører og det går videre inn som samtaletema inn blant ungdommer. Og en fjør blir dessverre gjerne til 10 høns. Oppdiktede versjoner blir den definerte sannheten i lokalsamfunnet, og det henger ved personene lenge. 

Slik er det bare med bygdedyret, og nåde den som faller utenfor. Man må gjerne bagatellisere problemstillingen, og jeg aner ikke hvordan det er der ts bor, men jeg er glad jeg ikke er tenåringsjente uten bunad i min bygd. Da blir man med hele familie dømt nådeløst. Og hva blir resultatet når det ligger et slikt press om bunader, ingen ønsker å skille seg ut, og det kun er svært ressurssvake mennesker som ikke anskaffer døtrene sine bunader. Ingen ønsker å bli forbundet med denne grupperingen som står der uten bunad, for de blir ansett som taperne av samfunnet. 

Jeg definerer og bestemmer ikke dette, det er bare slik det fungerer enkelte plasser, desverre. 

Anonymkode: 86c95...103

Dessverre, jeg ville på ingen måte ha bunad til konfirmasjonen, men mor var veldig redd bygdedyret, så det måtte jeg om jeg ville eller ikke, for «alle jenter har det, hva vil folk tro om oss hvis du ikke har bunad». Kan telle på en hånd de gangene jeg har brukt bunaden siden konfirmasjonen, værste plagget jeg noen gang har hatt på, solgte den så fort mamma var død.

Det finnes mange knapt brukte bunader på Finn. Jeg solgte min for 6000.

Anonymkode: ed4fd...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg tenker det må være mulig å spare fra baby er liten. 500 kr mnd i 15 år blir liten sum ut av det. 

Anonymkode: d82d8...52b

«Nei vennen min, du kan ikke få nye sko, mor sparer til bunad til søsteren din om ti år».

Anonymkode: 78748...7c4

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2024 den 11.59):

Jeg forstår henne. Her har ALLE bunader til konfirmasjon. Jeg synes du skal droppe sydentur og låne penger til bunad. Så viktig er det faktisk. Så kan du spare for å gi sønnen din en tilsvarende sum.

Anonymkode: 80308...e18

Å så får alle førerkort, deretter så får alle bil. Når skal det stoppe

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For en merkelig måte å sette det opp mot hverandre..

Anonymkode: 3d903...f6f

Er vel ikke merkelig

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (23 minutter siden):

Er vel ikke merkelig

Jo

Anonymkode: 3d903...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2024 den 12.14):

Hva med at hun blir hjemme mens du og sønnen drar på sydentur? Pengene som blir spart på å reise to i stedet for tre går til bunad. Hun kan ønske seg sølv til jul o.l. Hun kan også se om det er noen småjobber hun kan ta, som gir litt ekstra penger. Klippe gress for besteforeldre, passe katter/hamster/marsvin/kanin mens eierne er på ferie osv
 

Veldig lurt å følge med på finn også. 

Anonymkode: be253...0ca

Mener du at en 14 åring skal være hjemme ALENE??

Aldri om jeg hadde gjort det!! ikke fordi det er urett at broren får ferie og hun ikke. Men ingen 14 åringer skal overlates til seg selv og ha det ansvaret!!! Listen over uforutsette ting som kan skje henne da er laaaang, og tror ikke akkurat det ville bli ferie for de to andre som skal bekymre seg for hvordan det går med hun som er hjemme alene!

Anonymkode: 8fbec...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det andre barnet er snart myndig. Jeg synes det er en spesiell prioritering å anse at han får sin sydentur som viktigere enn datters bunad (sydentur er ikke viktig for datter). Sønn bør absolutt også tilbys bunad, men sannsynligheten for at han ønsker det er veldig liten. Han skal selvsagt ikke få noe "annet" i tilsvarende økonomiske verdi, bunad er en livslang investering, et fest- og tradisjonsplagg som kan brukes resten av livet. 

Anonymkode: 6258b...3ab

Helt uenig. Man forskjellsbehandler ikke ungene sine økonomisk.

Og livslang investering? Datteren kan velge å selge bunaden sin 10 år etter konfirmasjonen og få en pen sum for den som hun kan sløse bort på tull og tøys. DET er sikkert utenkelig for "tradisjonister" som deg, men antallet bunader som selges av folk i 20-årene på finn.no sier jo sitt. Bunad er viktig for henne NÅ fordi hun vil være en av flokken, det er ikke slik at hun verdsetter bunad som tradisjonsplagg, haha!

Anonymkode: b5f9f...8ed

[AnonymBruker]

Altså, det var da måte på hvordan man her i tråden skal tolke alt i verste mening.
TS datter på 12 år er storforlangende, for hun forteller moren sin 2 år før konfirmasjon at bunad er så viktig for henne at hun heller står over å konfirmere seg, enn å være den ene som må stå der foran alle uten bunad.

Og det er også sagt at årsaken til at datteren ikke ser på leie som et alternativ, er at de som har bunad der de bor, bruker den på 17. mai og i konfirmasjoner, fra de har fått den.
Datteren opplever altså en virkelighet der "alle har bunad" og der det kommer mange anledninger der "alle bruker bunad" og som det som tenåring er lettere å unngå enn å stå i.
Hvordan dette er andre steder, eller hvordan det var for 30 år siden da noen av oss andre var konfirmanter, er kanskje ikke så interessant.

Nå sier ikke jeg at TS skal ta opp lån eller avlyse årets ferietur for å få råd til bunad.
Jeg sier ikke engang at TS MÅ kjøpe bunad.
For det er noe urettferdig i at datteren skal få en bunad TS ikke har råd til, når broren ikke fikk noe tilsvarende.

Men nå har altså datteren uttrykt at dette med bunad er viktig for henne. Og da er det jo opp til TS å la henne få vise HVOR viktig det faktisk er.
Er hun villig til å gjøre en innsats selv? Ved å koste mindre penger i hverdagen (Kjøpe færre og billigere klær, spise billigere mat, gjøre færre fritidsaktiviteter som koster penger, eller hva nå TS bruker penger på til sin 12-åring.)
Nei, dette alene er ikke nok. Men det er et bidrag.

Er datteren villig til å ta småjobber som hun har mulighet til å få? Sitte barnevakt, passe/lufte dyr, vaske, klippe gress, handle for noen som sliter med å handle selv, måke snø... Mulighetene er mange, om man er litt kreativ og villig til å gjøre en innsats.

I tillegg bør hun jo være med på at bunaden ikke trenger å være ny. At en brukt bunad som tilpasses henne vil kunne ha samme bruksverdi.

Hva med TS selv, har hun bunad? Har hennes mor bunad? Finnes det bunader i familien som dagens eier er villig til å arve videre til ei jente som opplever bunad til konfirmasjon som SÅ viktig.


Og så må jo TS klare å formidle til datteren sin hvor enormt mye penger det er snakk om. Slik at dersom de faktisk får til dette med å skaffe en bunad, så blir den tatt vare på som det kjempedyre plagget det er.

At TS vil prioritere ferie med sin nesten voksne sønn mens han fortsatt er villig til å reise med dem, forstår jeg godt. Om hun venter et år eller to, så er det kanskje andre han heller reiser med enn mor og søster. Man stopper ikke tiden hvis man prioriterer noe annet noen år. Ikke får man stilt klokka tilbake heller.

Og jeg har forståelse for at om det er EN type bunad som gjelder der TS bor, så er det denne datteren tenker på som bunad, ikke alle de andre variantene.
Selv fikk jeg bunad til konfirmasjon for 30 år siden. Den gang var det ikke så mange rundt meg som fikk bunad. Vi var få som hadde bunad til konfirmasjonen, og det var vel ingen av oss som hadde lik. De fleste hadde fine kjoler.
Jeg ønsket meg egentlig en lokal bunad fra der vi bor. (I en farge jeg ELSKET som 14 åring, og som jeg hadde angret bittert på i dag.) Men det alternativet fikk jeg ikke. Det var fra slektas hjemplass eller ingen bunad.
Jeg tror det tok meg et par år å komme over skuffelsen å få "feil" bunad. Før jeg innså at med den bunaden jeg ønsket meg, så hadde jeg vært "the oddball out" på ALLE familiebilder i alle sammenhenger fra da av.
For ALLE kvinner i familen har lik bunad.
Og det ser veldig stilig ut på alle bilder i store selskaper.

Jeg har også brukt bunad de fleste år på 17. mai etter at jeg fikk den. (Med unntak av et år eller to.) Den har blitt brukt i dåp, konfirmasjon og bryllup også.
Selvfølgelig måtte den legges ut litt nå og da. Men vi har klart å få til det meste med enkle grep uten sydame.

Jeg har ofte vært glad for at jeg har bunad. Ikke for at den er et must, og at det ikke finnes andre penantrekk som kan brukes i samme anledninger. Men fordi jeg sliter med å finne/velge noe å ha på meg som jeg synes passer både meg og anledningen i mange tilfeller. Og da er det lettvint å bare ha en bunad å trekke på seg.

Jeg ser absolutt for meg at min bunad går i arv i familien. Og at det på et tidspunkt vil være en konfirmant som trenger den mer enn meg som skal få den. Men enn så lenge er jeg veldig glad for at jeg har bunad, og at jeg har en som gjør at jeg "passer inn" på familiebilder.

For TS tenker jeg det viktigste er å snakke med datteren og forklare at hun ikke har mulighet til å betale for en ny bunad til henne. Men at om det er viktig for datteren så kan de utforske muligheter for å få tak i ting billigere, gjøre noe selv, eller finne ut hvordan datteren kan forsøke å spare opp mye av det TS ikke har råd til å betale.

Jeg tenker at en del (riktige) søljer, sko og slikt er mulig å kjøpe til i ettertid, om selve bunaden er på plass til konfirmasjonen, og de har nok søljer til å holde den sammen.
Hos oss er det f.eks. vanlig å få de enkleste, billigste søljene som konfirmant, og de store, mer "utbroderte" søljene som erstatter disse, i gaver som mer voksen. For en del av tilbehøret er valgfritt eller har flere alternativer.

Anonymkode: b14f0...745

[AnonymBruker]

En ny bunad med alt tilbehør koster fort 10% av en gjennomsnittlig årslønn- for et antrekk til en person som kun skal brukes 1-2 ganger i året. Sydenturen til TS’ familie koster langt mindre, for en opplevelse tre personer i en familie kan ha sammen og skape gode minner fra. At mange her synes man bør prioritere et klesplagg til EN person som attpåtil koster tre ganger så mye som en etterlengtet ferie for tre personer synes jeg er merkelig. Opplevelser med folk man er glad i har høyere verdi enn gjenstander. 

Anonymkode: 88360...dfc

[AnonymBruker]

Jeg tenker om hun ikke kan være med på ett kompromiss som å leie/låne en bunad (ingen trenger jo å vite om det), eventuelt at hun får de pengene du skriver om før og kan kjøpe seg en brukt bunad, kanskje hun får noen bursdagspenger eller noe i mellomtiden som hun kan spare og spe på med. Jeg ser ved jevne mellomrom bunader som selges for 10-15 tusen (hvertfall den jeg har, som er nordlandsbunad). Å droppe ferier og leve veldig billig for at hun absolutt skal ha en ny bunad syns jeg blir for dumt, da får hun heller gjøre det når hun blir voksen og kan kjøpe en selv for egne tjente penger. 

Anonymkode: b0cfa...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bunader er på ingen måte meningen med livet, men realiteten i enkelte små lokalsamfunn er dessverre slik at man dømmes nord og ned dersom man skiller seg ut og faller utenfor. Da tiskes det og viskes blant de voksne (gjerne godt voksne damer) blant lukkede dører, men det fanges lett opp av små ører og det går videre inn som samtaletema inn blant ungdommer. Og en fjør blir dessverre gjerne til 10 høns. Oppdiktede versjoner blir den definerte sannheten i lokalsamfunnet, og det henger ved personene lenge. 

Slik er det bare med bygdedyret, og nåde den som faller utenfor. Man må gjerne bagatellisere problemstillingen, og jeg aner ikke hvordan det er der ts bor, men jeg er glad jeg ikke er tenåringsjente uten bunad i min bygd. Da blir man med hele familie dømt nådeløst. Og hva blir resultatet når det ligger et slikt press om bunader, ingen ønsker å skille seg ut, og det kun er svært ressurssvake mennesker som ikke anskaffer døtrene sine bunader. Ingen ønsker å bli forbundet med denne grupperingen som står der uten bunad, for de blir ansett som taperne av samfunnet. 

Jeg definerer og bestemmer ikke dette, det er bare slik det fungerer enkelte plasser, desverre. 

Anonymkode: 86c95...103

Under okkupasjonen risikerte folk livet for å dele ut hjemmelagde aviser. Man våget å si "nei" uansett hva prisen enn kunne bli.

For min del gikk jeg på byens politisk rødeste skole på videregående, noe jeg naturligvis ga fullstendig blaffen i, og med største selvfølgelighet gjorde det stikk motsatte av hva man "måtte" gjøre. Det kalles å være et selvstendig tenkende, fritt individ.

Hvis det er så ille i dagens Norge at man ikke tør å gjøre å heve røsten mot bygdedyrets idioti, forstår jeg virkelig ikke hensikten med å frivillig bo i en mental fangeleir der man underkaster seg fangevokternes (naboenes) ønsker uten å kunne leve et fritt liv utenfor det usynlige piggtrådgjerdet som omgir bygdas sladderkjerringer.

Anonymkode: 767be...83e

[AnonymBruker]

Men, TS har jo visst om dette i mange år? 

Mine foreldre var ikke rike, men jeg fikk bunad likevel. Hvordan ble det løst?
Jeg fikk min første bunadssølje da jeg var 7 år gammel. Og så ballet det på seg; til bursdager, til jul. Fra foreldre, fra søsken, fra besteforeldre, fra tanter og onkler. 

Min bunad har vært en spleisegave gjennom hele oppveksten, og selve bunadsstoffet fikk jeg som konfirmasjonsgave av mine foreldre. Jeg tror dette kostet 10.000, altså 5000 på dem hver. 

Jeg skjønner at det er for sent med denne tankegangen nå, og jeg forstår at TS ikke har råd - men jeg skjønner datteren hennes også.

Anonymkode: a8a8b...b26

[AnonymBruker]

Har trålet finn og facebook de siste ukene for å hjelpe å finne til tantebarn. De fleste vanlige bunader får man med skjorte, veske, lue til under 12000. Fikk tak i en Graffer med alt sølv (inkl belte), linskjorte og cape til 14000. Så flere til 7000-8000 for kun bunad med veske og lue. 

Har ts sagt hvilken bunad det er? Har en sønn og en datter selv. De vil få selskap, en liten pengesum og tilbud om bunad. Håper begge vil ha, om en ikke ønsker bunad er det greit men de får ikke penger eller noe annet om de ikke vil ha. Trodde dette var helt vanlig.

Anonymkode: 09346...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2024 den 19.28):

I hennes vennegjeng, i din vennegjeng eller i min vennegjeng? I min vennegjeng var det bare meg som kunne si at « alle andre har bunad», fordi jeg var den eneste som ikke fikk. Så alle andre kunne si som deg « men alle andre har ikke bunad». Det var veldig sårt for meg i den alderen, så jeg droppet konfirmasjon og 17 mai feiring til jeg ble russ. Og så kjøpte jeg meg bunad. Det ble aldri noe plaster på det såret at foreldrene mine prioriterte meg vekk i den aller såreste alderen. 

hvis ts er i et miljø det ikke er vanlig med bunad kommer ikke det fram i hi. 

Anonymkode: 6cf75...485

Tøys!! De prioritere ikke deg vekk, fordi du ikke får noe alle er. Eller tenker du at ditt behov er viktigere enn mat på bordet? 
I dette tilfelle, sier mor at hun ikke har råd. Hva tenker du hun bør gjøre da. La være kjøpe mat, eller annet nødvendig fordi datteren må ha ett plass. Eller Ta en ekstra jobb,for at datteren skal få bunad. Hun er alene, og sikkert presset på tid allerede. Og ingen kan alltid få det de vil, bare fordi de vil ha det. Det er mye lærdom i å innse det.

Nå kan det også selvsagt være andre ting som gjør at du føler du blir prioritert vekk, men ene og alene pga en bunad, det blir for teit.

Man kan bli skuffet, men det betyr ikke at folk skal leve over evne for å være som alle andre. 

Anonymkode: 88763...075