Jeg blir gal!!! Jeg roter bort alt jeg har..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Man skal ikke kimse av de som foreslår ADHD. Mannen min var slik som det TS beskriver i HI da vi møttes. Han hadde tre universitetsgrader, men kunne lete huset rundt etter mobil, nøkler, briller, you name it.
 

Han ble utredet etter at jeg foreslo ADD (han er ikke hyperaktiv), siden jeg kjente igjen symptomene (er pedagog). Han fikk diagnose, medisiner, og klarer nå å huske hvor han legger ting, komme tidsnok til avtaler m.m. 

Anonymkode: 3bef2...937

Sorry for avsporing i tråden, men kan jeg be om utredning av lege? Jeg glemmer alt. Ikke avtaler, men får ikke gjort det jeg skal gjøre. Føles som hodet er sprengt. Tenkte bare det var vanlig

Anonymkode: bba92...251

[AnonymBruker]

Hvis du blir så sint/frustrert/føler så mye og "stort" vil vel både det øke sjansen for alle former for surr, altså både miste ting, rote de bort, glemme hvor de er, gi vanskeligheter med å finne de osv. En selvforsterkende ond sirkel altså. Når du føler så voldsomt er det jo følelsene som tar fokus, oppmerkssomhet og minsker sjansen for at du faktisk finner tingene, eller husker hvor du gjorde av de.

Det beste er jo å ha system på ting, ha en fast plass for alt. Deretter må du være flink og alltid sette/legge ting der de hører hjemme, slik at de alltid er på sin faste plass. Sørger du for det er det uungåelig at du ikke etter kort tid har kontroll på alt. 

Utover det: Pust.
Pust.
Og pust igjen.

Lykke til!

Anonymkode: 594d7...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du blir så sint/frustrert/føler så mye og "stort" vil vel både det øke sjansen for alle former for surr, altså både miste ting, rote de bort, glemme hvor de er, gi vanskeligheter med å finne de osv. En selvforsterkende ond sirkel altså. Når du føler så voldsomt er det jo følelsene som tar fokus, oppmerkssomhet og minsker sjansen for at du faktisk finner tingene, eller husker hvor du gjorde av de.

Det beste er jo å ha system på ting, ha en fast plass for alt. Deretter må du være flink og alltid sette/legge ting der de hører hjemme, slik at de alltid er på sin faste plass. Sørger du for det er det uungåelig at du ikke etter kort tid har kontroll på alt. 

Utover det: Pust.
Pust.
Og pust igjen.

Lykke til!

Anonymkode: 594d7...f51

Takk for det. Tenker stadig på system. Og gjennomfører. Helt til jeg glemmer den tanken også, og det er stadig.

Blir bare oppgitt. Etter sinne..

Anonymkode: 59d3e...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er så forbanna at jeg flyr i flint. Nå måtte jeg bare sette meg ned, puste og skrive litt. 

Mens jeg har lett etter en diger kaffeboks så kjente jeg for hvert minutt at sinnet kokte mer og mer. Hvordan går det an å rote bort noe sånt? Skal faen ikke være mulig, og den har alltid stått på samme forbanna sted. 

Slike ting skjer meg ustanselig, noen ganger flere ganger på én dag. En vakker dag finner jeg ikke igjen sofaen min. Klær, sko og ja, ikke minst briller, husker aldri hvor jeg la de sist. Jeg er ikke 90 og dement. Jeg har generelt god hukommelse, aldri hatt problemer med læring eller utdanning. Gikk i sin tid på et sinnemestringskurs på grunn av denne dritten. Hjalp i noen dager, og så begynte det å koke i knotten igjen. 

Føler ofte at jeg bare er født under en uheldig stjerne. Jeg skal liksom straffes med frustrasjon, sinne og oppgitthet. Høres kanskje humoristisk ut, men skulle ikke forundre meg om dette blir min bane.

Noen der ute som ofte får dagene sine ødelagt av slike tilstander?

Anonymkode: 59d3e...a69

Var flyforbanna selv en periode.Nå har jeg ikke energi til overs eller vil ikke bruke den på tull.Pust med magen.

Anonymkode: 40af5...339

[AnonymBruker]

Haha, kjenner meg igjen i dette… bilnøkler, hårbørste .. finner det aldri , pleier å finne tannbørsten da 😂😜ennå så liten den er. Skulle ønske jeg ikke var en rotekopp 😀

Anonymkode: 0ec05...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Takk for det. Tenker stadig på system. Og gjennomfører. Helt til jeg glemmer den tanken også, og det er stadig.

Blir bare oppgitt. Etter sinne..

Anonymkode: 59d3e...a69

Men alvorlig talt. 

Da får du skrive ned at du må prioritere å få til et system, og henge lappen et sted du ikke kan unngå å se den. Jo før, jo bedre. Du lager jo bare ris til egen ræv jo lenger du utsetter det. Du får vel ikke noe positivt ut av å være sint, frustrert og oppgitt? Så gjør noe med det, ta ansvar.

Anonymkode: 594d7...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men alvorlig talt. 

Da får du skrive ned at du må prioritere å få til et system, og henge lappen et sted du ikke kan unngå å se den. Jo før, jo bedre. Du lager jo bare ris til egen ræv jo lenger du utsetter det. Du får vel ikke noe positivt ut av å være sint, frustrert og oppgitt? Så gjør noe med det, ta ansvar.

Anonymkode: 594d7...f51

Jo nærmere nesa det er, jo vanskeligere er det å finne.

Den lappen? Den vil være borte for alltid. Jeg er ikke TS, men relaterer meg veldig til henne/ham. Du har åpenbart ikke problemer lik hennes/hans (eller mine) 😅

Anonymkode: 35a63...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dere bor ikke tilfeldigvis i Bodø? 

Der får alle diagnosen med litt innsats 

Store forskjeller fra kommune til kommune: Er økningen i ADHDdiagnoser reell? (tv2.no)

Anonymkode: 44356...a93

Nei, ikke i nærheten en gang. Og diagnosen ble satt for over ti år siden, siden du prøver å hinte til at mannen min fikk diagnosen fordi det er «på moten». Så utrolig mye fra oppveksten hans falt endelig på plass, både for ham selv og for foreldre/søsken. Hvordan han alltid drømte seg bort/datt ut av samtaler, alltid var for sent ute til ting, inkludert ting han gledet seg til m.m. Folk må seriøst slutte å tro at ADHD er en motediagnose, det er en ekte lidelse/utviklingsforstyrrelse, som har store konsekvenser for enkeltmennesket, og de rundt dem. 

Anonymkode: 3bef2...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sorry for avsporing i tråden, men kan jeg be om utredning av lege? Jeg glemmer alt. Ikke avtaler, men får ikke gjort det jeg skal gjøre. Føles som hodet er sprengt. Tenkte bare det var vanlig

Anonymkode: bba92...251

Ja, det kan du. Fastlegen kan henvise deg, men det er nok lang ventetid akkurat nå.
Jeg tror mange flere har ADHD enn vi er klar over, og med diagnose og hjelp (medisiner, forståelse, tilrettelegging) så kan så mange få et enklere liv. 

Anonymkode: 3bef2...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo nærmere nesa det er, jo vanskeligere er det å finne.

Den lappen? Den vil være borte for alltid. Jeg er ikke TS, men relaterer meg veldig til henne/ham. Du har åpenbart ikke problemer lik hennes/hans (eller mine) 😅

Anonymkode: 35a63...982

Ikke nå lenger, for jeg har tatt ansvar for mitt eget liv og laget et fungerende system slik at jeg slipper å ha det sånn.
Heng lappen midt på speilet, så ser man den når man pusser tenner. Det gjør vel selv surrehoder, håper jeg?!?

Anonymkode: 594d7...f51

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sorry for avsporing i tråden, men kan jeg be om utredning av lege? Jeg glemmer alt. Ikke avtaler, men får ikke gjort det jeg skal gjøre. Føles som hodet er sprengt. Tenkte bare det var vanlig

Anonymkode: bba92...251

Det kan du, men ikke alle leger er like oppdatert. Jeg er nettopp utredet og diagnostisert i godt voksen alder, og utredning i det offentlige kan være en utfordring. 

Vær oppmerksom på at adhd ike nødvendigvis trenger å betyr impulsivitet og hyperaktivitet, men "får aldri gjort det jeg skal" tyder jo på at man er dårlig på organisering/ gjennomføring / fullføring, som jo er et resultat av impulsivitet. Dvs du lar deg avlede. 

Om du er dame i 40årene skal du vite at overgangsalder kan forsterke adhd pga at østrogen synker. Om du alltid har slitt med disse tingene, men føler det er verre nå, kan det være adhd. 

Om du har begynt å surre de siste årene, kan det være "bare" starten på overgangsalder. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke nå lenger, for jeg har tatt ansvar for mitt eget liv og laget et fungerende system slik at jeg slipper å ha det sånn.
Heng lappen midt på speilet, så ser man den når man pusser tenner. Det gjør vel selv surrehoder, håper jeg?!?

Anonymkode: 594d7...f51

Dette er meg tidligere i tråden her:

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sånn er jeg også, og jeg er også bipolar 😄 Men jeg er ingen sint person, ganske så bedagelig og tidvis fjern i bolla. Jeg går bare rundt og vimser og finner knapt meg selv i et speil.

Anonymkode: 35a63...982

Anonymkode: 35a63...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er meg tidligere i tråden her:

Anonymkode: 35a63...982

Men herregud, så lev for alltid i et patetisk liv der du roter bort ting, raser, ikke finner de, raser mer, roter bort mer og bare mener det er spesielt synd på deg for buhu du finner ikke engang deg selv i et speil. Altså makan til idioti man skal vitne til i en livstid!!!!!

Anonymkode: 594d7...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men herregud, så lev for alltid i et patetisk liv der du roter bort ting, raser, ikke finner de, raser mer, roter bort mer og bare mener det er spesielt synd på deg for buhu du finner ikke engang deg selv i et speil. Altså makan til idioti man skal vitne til i en livstid!!!!!

Anonymkode: 594d7...f51

Nå synes jeg du ble usaklig.

Hvis du ikke kan relatere deg til problemene som nevnes i tråden her, så forstår jeg ikke hvorfor du så bastant må svare her, og bidra med... ingenting.

Anonymkode: 35a63...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2024 den 20.14):

Er så forbanna at jeg flyr i flint. Nå måtte jeg bare sette meg ned, puste og skrive litt. 

Mens jeg har lett etter en diger kaffeboks så kjente jeg for hvert minutt at sinnet kokte mer og mer. Hvordan går det an å rote bort noe sånt? Skal faen ikke være mulig, og den har alltid stått på samme forbanna sted. 

Slike ting skjer meg ustanselig, noen ganger flere ganger på én dag. En vakker dag finner jeg ikke igjen sofaen min. Klær, sko og ja, ikke minst briller, husker aldri hvor jeg la de sist. Jeg er ikke 90 og dement. Jeg har generelt god hukommelse, aldri hatt problemer med læring eller utdanning. Gikk i sin tid på et sinnemestringskurs på grunn av denne dritten. Hjalp i noen dager, og så begynte det å koke i knotten igjen. 

Føler ofte at jeg bare er født under en uheldig stjerne. Jeg skal liksom straffes med frustrasjon, sinne og oppgitthet. Høres kanskje humoristisk ut, men skulle ikke forundre meg om dette blir min bane.

Noen der ute som ofte får dagene sine ødelagt av slike tilstander?

Anonymkode: 59d3e...a69

I feel you 

Jeg er også 

"Born under a bad sign"

🤣 

jeg pleier å si det spøker her. 

Anonymkode: 0f951...36b

[Stor pike]

Er du i overgangsalderen? Den kan spille deg mange puss. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ikke nå lenger, for jeg har tatt ansvar for mitt eget liv og laget et fungerende system slik at jeg slipper å ha det sånn.
Heng lappen midt på speilet, så ser man den når man pusser tenner. Det gjør vel selv surrehoder, håper jeg?!?

Anonymkode: 594d7...f51

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå synes jeg du ble usaklig.

Hvis du ikke kan relatere deg til problemene som nevnes i tråden her, så forstår jeg ikke hvorfor du så bastant må svare her, og bidra med... ingenting.

Anonymkode: 35a63...982

Se min tidligere kommentar over. Det er jo akkurat relatere jeg kunne, og har derfor kommet med råd.
Men når man heller vil ha det dritt, være tverr og vanskelig, synes synd på seg selv og rase over problemer fremfor å gjøre noe med de så mister man meg. Og jeg tror også den typen mennesker har veldig godt av å bli realitetsorientert iblant. De er ikke ofre for verden, tvert imot kan de helt og fullt ta ansvar og gjøre det bedre for seg selv!

Anonymkode: 594d7...f51

[AnonymBruker]

Når jeg er ekstra sliten, glemmer jeg alt mulig. Eneste som funker da, er å gjøre én ting om gangen, og fast plass. Ikke det at det er så ryddig, men jeg kan ikke tillate meg å legge fra meg en eneste ting et sted den ikke skal være, for da er den borte helt til jeg leter etter noe annet. Jeg må også skrive ned det jeg kommer på som må gjøres, men kun hvis jeg klarer det mens jeg holder det jeg holder på med i hendene. Det tar litt ekstra tid, men jeg kommer fortere til hektene igjen, og mindre kaos og slitsomme tanker og følelser. Min diagnose er bare utbrenthet. 

Anonymkode: ffdb2...09f

[Sander33]

Den er der du la den sist…. 
…og det stemmer hver gang.

 

Jeg tror alltid noen andre har flyttet ting jeg ikke finner igjen. Men 99% er det jo der jeg la det sist. Men jeg fantaserer om hvem som har lånt det (kidsa) men det er jo meg. 

Endret 8. mai av Sander33

[AnonymBruker]

Nåleputa skrev (På 6.5.2024 den 21.08):

Jeg bruker å si til « småfolket», at nå vil jeg ha tilbake briller, nøkler, belte, sko etc. 

så forlater jeg rommet og kommer inn igjen om ett min, og så er det på plass😅😅🥳

Ja har sånn her i huset også. Riktignok roter jeg bort mest selv. Men er helt sikker på at jeg av og til får hjelp til det. 

En gang satt jeg på gulvet å skrudde sammen et ikea møbel. Jeg la hele tiden skrutrekkeren ved venstre hofte. Plutselig var den heltborte. Foruten møbel deler så var gulvet ryddig og rent. Og satt på et sted der jeg ikke tilfeldigvis hadde lagt den et annet sted.

Så selv om jeg visste at jeg ikke kunne nå kjøkkenbodet ( som står i stuen) tittet jeg der også. Ikke en ting lå på bordet. Ga opp gikk ut i 20 minutter kom inn igjen og der lå skrutrekkeren midt på kjøkkenbordet.  

Sa vel noe sånt som. Jeg trenger virkelig den skrutrekkeren,  nå går jeg ut men forventer at du har gitt den tilbake når jeg kommer inn. Og det gjorde den. 

Det lå ikke en duk på bordet engang 

Anonymkode: 4d293...6c5