Datet i 6 mnd - han mener vi ikke trenger å definere relasjonen enda, OG har noen gode poenger. Jeg vil høre deres mening til tross.

[AnonymBruker]

Situasjon:

Jeg har barn 50/50 så vi sees kun annenhver uke.
Når vi sees, er det aller mest hos han, dette av praktiske årsaker.

Han bor 40 min kjøring unna meg, så det ender opp med at vi er i hans nærmiljø og gjerne møter hans venner etc.

Vi har hele veien holdt tett dialog ukene vi ikke sees. Jevnlige meldinger, lange telefon samtaler (laaange, alt fra 1 time til 4 timer).

Jeg føler vi er godt kjent og jeg kjenner meg forelsket i han. Hvorvidt jeg er betatt eller forelsket er vanskelig å si, men jeg får sommerfugler i magen innimellom og jeg ønsker meg jo i grunn bare til han.

Prøvde å ha samtalen med han her forleden, da jeg kjenner det er på tide å kanskje snakke om dette.

Jeg la det forsiktig frem og prøvde å sjekke litt ut hvor han står.
For å gjøre en lang historie kort, så var han ikke klar for å definere noe, og følte han trengte å se langt mye mer av meg og mitt liv, mine venner, og generelt bare mer av "meg". Da vi for det meste er hos han på hans side, blir det mye "hans miljø", så jeg ser faktisk den og kan si meg enig. Jeg vil derfor nå prøve å inkludere han mer i meg og mitt, og ha noe fokus på det.

Han mente også at vi jo ikke akkurat kan si vi har datet i 6 mnd, når vi kun sees som han kalte det "tre ganger i måneden".
Greia er at ukene hvor jeg har barnefri, er jeg jo hos han flere dager. Gjerne feks mandag-tir, så feks onsdag til torsdag, og omtrent alltid helgene. Vi har med andre ord GOD kvalitetstid sammen.

Denne helgen introduserte han meg for sitt aller nærmeste vennepar (sin beste barndomsvenn med kone og barn). Dette var ETTER praten vi hadde. Ergo, han ble jo ikke redd og stakk. Iallfall, så fikk jeg møte denne familien. Da jeg ble introdusert spurte sønnen til kona av kameraten: Hvem er deeeet? Da svarte hun: Det er kjæresten til xxxx. Han jeg dater sa ingenting eller reagerte ikke hverken negativt eller positivt. Poenget er jo at selv ANDRE ser på oss som kjærester.

Jeg føler litt at dette er vanskelig, da jeg jo gjerne ønsker å introdusere han for min familie og barn etterhvert (ingen hast med barna, men det må jo skje før eller siden). Jeg bare synes det er vanskelig å skulle gjøre det så lenge vi ikke har definert oss som kjærester.

Så på en side ser jeg poengene hans, for det gir jo også mening det han sier - men;
på en annen måte føles det sårt og bli møtt med såpass "motstand" når man tar det opp. Det var liksom ikke noe som lød noe som: "Jeg synes det er tidlig, men jeg ser jo absolutt for meg at bla bla". Det var rett og slett bare mer i duren: "Dette er for tidlig og jeg ønsker at vi blir bedre kjent og trenger mer tid med deg og se mer av din verden først". Dette er ikke sitater, men en generell oppfatning fra min side og sammendrag.

Så nå står man her da, og tenker: Er jeg dum og naiv nå? Har kjærlighet gjort meg dum og blind nå? Eller kan det være så enkelt som at han bare trenger mer tid?

Kan jo også legge til at da vi snakket spurte jeg rett ut om han er på utkikk etter et forhold, eller om dette bare er en morsom og uforpliktet relasjon for han. Da reagerte han med en gang med å si: Selvfølgelig er jeg på utkikk etter et forhold! Det er jo det jeg ønsker meg. 

Min frykt er at jeg nå er dum og naiv og kaster bort tid. Rett og slett!

Det er lett å si: Sett ned foten og krev en status NÅ. Så lett er det bare dessverre ikke. Iallfall ikke for meg.

Håper iallfall på noen gode råd, tanker fra dere andre.

 

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

Vil gjerne legge til følgende:

Han har ingen barn, men har vært bonuspappa i et tidligere forhold.

Vi er 36 og 38 år. Jeg har to barn under 6 år.

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

For å gjøre en lang historie kort, så var han ikke klar for å definere noe, og følte han trengte å se langt mye mer av meg og mitt liv, mine venner, og generelt bare mer av "meg". Da vi for det meste er hos han på hans side, blir det mye "hans miljø", så jeg ser faktisk den og kan si meg enig. Jeg vil derfor nå prøve å inkludere han mer i meg og mitt, og ha noe fokus på det.

Men hva sa han om følelser? Hvis jeg var ham hadde jeg feks sagt noe sånt "jeg har følelser for deg og liker hvor dette går, men jeg føler jeg trenger bare litt mer tid og vil ha større rolle i livet ditt" eller noe sånt. 

Hvis han ikke sa noe om følelser, eller at han liker det dere gjør, altså noe som helst som gir DEG bekreftelse på at det er verdt å slippe ham mer inn i et liv med to barn så nææææ... du er faen ikke ei premie merr han skal kikke i kjeften, 6 mnd, møter selv om de er få, masse telefonsamtaler, så kan han vel i allefall si hva han ser for seg basert på nå. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[exictence]

Hm, egentlig ville jeg synes at han skulle tenke og reagere med at så klart at dere er kjærester. Men ting tyder litt på at han jo faktisk vil være det med deg, men kanskje er redd for å forplikte seg til noe han mener er veeeeldig alvorlig som skal vare livet ut. Noen, og særlig menn, virker det som, er redd for det.

Så tenker jeg på om du har sagt til ham hva DU mener og tenker om det, hvor DU står og føler. Tenker du at det er opp til ham å avgjøre? 

Jeg har aldri tenkt på å spørre de jeg har vært sammen med om vi er kjærester. Det tar jeg bare som en selvfølge så lenge vi er sammen og gjør kjæresteting. Jeg merker jo på ham om hvor giret han er. 

Hvis jeg var deg, hadde jeg vel bare fortsatt å være med ham om jeg var interessert. Så hadde jeg selv sagt hva jeg tenker og føler om ham. Hvis han ikke gir meg noe respons, så hadde jeg jo backet ut.

Høres jo hyggelig ut av ham å presentere deg for vennene mm. Kan ikke du ta ham med på ting, kanskje presentere ham for dine foreldre, eller/og venner/naboer?

 

[AnonymBruker]

Tenker som deg at jeg ikke liker lyden av den motstanden. Det er sannt at han har sett lite av livet ditt, men så er det folk som kjenner på forelskelse og vet de er for hverandre etter mye kortere tid enn dette. Ikke at det trenger å bli suksess heller, men det er jo forståelig nok ikke noe gøy å oppleve denne motstanden. 

Men kan jo hende han bare er en som liker forutsigbarhet? Men hvorfor har ikke han ta tatt mer initiativ før til å bli kjennt med ditt liv? 

Er jo hakket mer serriøst når barn er involvert, for du vil sikkert bli kjennt med han før de blir, forståelig nok. Så om det er på din kappe, da forstår jeg. Om han tar lite initiativ, litt dårlig tegn.

Det at du fikk møte venneparet var jo positivt. 

Han her kan virkelig gå i begge retninger. Har du fortalt han hva du føler rundt det at han møter dine før dere er kjærester? Kanskje du bare skal introdusere dem? Håper såklart det går bra, men om ikke så vil det sikkert også gå bra 😊

Anonymkode: a19bc...219

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Situasjon:

Jeg har barn 50/50 så vi sees kun annenhver uke.
Når vi sees, er det aller mest hos han, dette av praktiske årsaker.

Han bor 40 min kjøring unna meg, så det ender opp med at vi er i hans nærmiljø og gjerne møter hans venner etc.

Vi har hele veien holdt tett dialog ukene vi ikke sees. Jevnlige meldinger, lange telefon samtaler (laaange, alt fra 1 time til 4 timer).

Jeg føler vi er godt kjent og jeg kjenner meg forelsket i han. Hvorvidt jeg er betatt eller forelsket er vanskelig å si, men jeg får sommerfugler i magen innimellom og jeg ønsker meg jo i grunn bare til han.

Prøvde å ha samtalen med han her forleden, da jeg kjenner det er på tide å kanskje snakke om dette.

Jeg la det forsiktig frem og prøvde å sjekke litt ut hvor han står.
For å gjøre en lang historie kort, så var han ikke klar for å definere noe, og følte han trengte å se langt mye mer av meg og mitt liv, mine venner, og generelt bare mer av "meg". Da vi for det meste er hos han på hans side, blir det mye "hans miljø", så jeg ser faktisk den og kan si meg enig. Jeg vil derfor nå prøve å inkludere han mer i meg og mitt, og ha noe fokus på det.

Han mente også at vi jo ikke akkurat kan si vi har datet i 6 mnd, når vi kun sees som han kalte det "tre ganger i måneden".
Greia er at ukene hvor jeg har barnefri, er jeg jo hos han flere dager. Gjerne feks mandag-tir, så feks onsdag til torsdag, og omtrent alltid helgene. Vi har med andre ord GOD kvalitetstid sammen.

Denne helgen introduserte han meg for sitt aller nærmeste vennepar (sin beste barndomsvenn med kone og barn). Dette var ETTER praten vi hadde. Ergo, han ble jo ikke redd og stakk. Iallfall, så fikk jeg møte denne familien. Da jeg ble introdusert spurte sønnen til kona av kameraten: Hvem er deeeet? Da svarte hun: Det er kjæresten til xxxx. Han jeg dater sa ingenting eller reagerte ikke hverken negativt eller positivt. Poenget er jo at selv ANDRE ser på oss som kjærester.

Jeg føler litt at dette er vanskelig, da jeg jo gjerne ønsker å introdusere han for min familie og barn etterhvert (ingen hast med barna, men det må jo skje før eller siden). Jeg bare synes det er vanskelig å skulle gjøre det så lenge vi ikke har definert oss som kjærester.

Så på en side ser jeg poengene hans, for det gir jo også mening det han sier - men;
på en annen måte føles det sårt og bli møtt med såpass "motstand" når man tar det opp. Det var liksom ikke noe som lød noe som: "Jeg synes det er tidlig, men jeg ser jo absolutt for meg at bla bla". Det var rett og slett bare mer i duren: "Dette er for tidlig og jeg ønsker at vi blir bedre kjent og trenger mer tid med deg og se mer av din verden først". Dette er ikke sitater, men en generell oppfatning fra min side og sammendrag.

Så nå står man her da, og tenker: Er jeg dum og naiv nå? Har kjærlighet gjort meg dum og blind nå? Eller kan det være så enkelt som at han bare trenger mer tid?

Kan jo også legge til at da vi snakket spurte jeg rett ut om han er på utkikk etter et forhold, eller om dette bare er en morsom og uforpliktet relasjon for han. Da reagerte han med en gang med å si: Selvfølgelig er jeg på utkikk etter et forhold! Det er jo det jeg ønsker meg. 

Min frykt er at jeg nå er dum og naiv og kaster bort tid. Rett og slett!

Det er lett å si: Sett ned foten og krev en status NÅ. Så lett er det bare dessverre ikke. Iallfall ikke for meg.

Håper iallfall på noen gode råd, tanker fra dere andre.

 

Anonymkode: 66587...2b6

Han er ikke interessert i forhold sånn som han kverulerer på antall måneder dere "dater". Seks måneder med "dating" og enda ikke har definert forholdet? Dropp ham. Du er tidsfordriv. At han er på utkikk etter et forhold er ikke det samme som at han er på utkikk etter et forhold MED DEG. 

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar så langt🙏🏻

ja han sa at han har følelser for meg også, at det stadig vokser og gror, og at han liker det vi har veldig godt. Jeg siterer han: jeg trives ekstremt godt sammen med deg, og har hittil ikke oppdaget noe jeg ikke liker.

Han har introduserte meg for flere venner også, men det har vært korte og litt kjappe møter. Han har fortalt familien sin at han møter ei, og han tar alle telefonsamtaler hvor han forteller de han snakker med at de er på høyttaler og at jeg er der.

Vi har det virkelig veldig fint sammen, han beveger seg overalt i nærmiljøet sitt sammen med meg. Er veldig fysisk kontakt søkende og virker overhodet ikke til å skulle skjule at vi er en greie.

Han har gjort tilgjengelig en skuff til mine klær hjemme hos seg, og jeg har også fått både en baderomshylle og en hylle i dusjen som er min.

Han har også åpnet huset sitt for meg og sagt at jeg kan være der så mye jeg vil, også om han ikke er der.

Så det er veldig mange positive ting, men det føler jeg en slags liten motstand ham når jeg prøver å snakke litt om hva dette er.

Jeg har sagt hva jeg føler. Det har jeg. Jeg sa til han at jeg absolutt har sterke følelser for han, at jeg får sommerfugler i magen og at jeg gleder meg til å se han og savner han når jeg ikke ser han. 

Jeg var også ærlig om at jeg ikke kan fortsette som dette i en evighet og til for eksempel jul.
 

Basert på en liten ting som at foreldrene mine jo godt vet at jeg treffer ham, og at jeg ikke føler det er naturlig å skulle være så isolerte bare han og jeg i så lang tid. 

Hvordan skal vi noen gang kunne bli helt kjent, om man ikke tør å satse eller slippe hverandre inn på for eksempel nære venner, familie etc.

Så jeg har jo på mange måter gitt en slags tidsramme på dette, uten at jeg har skrevet det i stein. Han responderte da med at han selvfølgelig ikke skulle bruke så lang tid. At det er forskjell på litt tid og mye tid.

Vi har allerede for flere måneder siden avklart at vi er eksklusive. Jeg vet for et faktum at datingsapper og sånn er slettet.

Allikevel står jeg nå her og tenker: kan det være at jeg faktisk nå satser på en mann, som bare ikke har sterke nok følelser for meg. Det trenger jo ikke å bety at han ikke har noen følelser for meg, men kanskje bare ikke de helt rette?

Han ordner å fikse for meg, vil veldig gjerne være der om jeg trenger det, alt fra praktisk til emosjonell støtte.

Han snakker om sommeren og fremtiden. Vi snakket for eksempel litt om 17. mai neste år, hvor han inkluderte seg selv i bildet.

Men så vet jeg også at dette er veldig lett å si, og kanskje også til og med ønske, uten at det er rett for det. Altså fra hans side.

Jeg er bare fryktelig redd for at jeg nå sløser bort dyrebar tid.

Kanskje det er litt fantasi å tenke at man bare kunne ønske at han var helt sikker og trygg, for så å tørre å ta ting som det kommer til tross for at man jo forplikter seg. Jeg vet ikke. Det er lenge siden jeg datet.

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (7 minutter siden):

Han er ikke interessert i forhold sånn som han kverulerer på antall måneder dere "dater". Seks måneder med "dating" og enda ikke har definert forholdet? Dropp ham. Du er tidsfordriv. At han er på utkikk etter et forhold er ikke det samme som at han er på utkikk etter et forhold MED DEG. 

Ts her.
Det er akkurat dette jeg frykter.

Jeg orker bare ikke å være tidsfordriv. Synes samtidig det er veldig rart at han da introduserer meg for så nære venner, forteller familie om meg og så videre. 

Men det kan jo hende at det ikke koster en kalori. Menn gjør jo mange rare ting når de deiter, det har jeg sett gjennom venninner også.

Han har i alle fall ikke trukket seg bort etter at jeg tok denne samtalen med han. Min tanke var at om dette ble for mye, og at han nå vet at dette ikke er noe han vil satse på, ville trukket seg tilbake. Det har han ikke gjort, tvert imot så har han jo i etterkant av denne samtalen introdusert meg for sitt nærmeste vennepar.

Jeg er veldig forvirret.

Anonymkode: 66587...2b6

[viren]

Personlig synes jeg 6 måneder er LENGE å date uten å ha definert at man er kjærester. Jeg hadde ikke syntes det var OK, som du sier så vil man ikke kaste bort tiden sin og man ønsker den tryggheten i relasjonen at "det er oss". Det er mulig jeg er naiv, men jeg tenker at en mann som virkelig vil ha deg ikke kan vente med å kalle deg kjæresten sin.

Å la deg gå på gress mens han skal gjøre seg opp en mening er tullete - det er jo ikke snakk om at dere skal gifte dere. Å bli bedre kjent gjør man også som kjærester, møter hverandres venner og familie også videre. Om det skulle vise seg om et år eller to at "nei, det var ikke helt match likevel" - ja da går man fra hverandre. Som det står nå kan jo han bare holde på med andre samtidig, eller droppe deg i morgen for noe annet fordi han "ikke er klar". 

Å si at man er kjærester er ikke SÅ skummelt og SÅ seriøst, synes man det har man kanskje flere problemer man bør jobbe med.

[Rosalilje84]

viren skrev (1 minutt siden):

Personlig synes jeg 6 måneder er LENGE å date uten å ha definert at man er kjærester. Jeg hadde ikke syntes det var OK, som du sier så vil man ikke kaste bort tiden sin og man ønsker den tryggheten i relasjonen at "det er oss". Det er mulig jeg er naiv, men jeg tenker at en mann som virkelig vil ha deg ikke kan vente med å kalle deg kjæresten sin.

Å la deg gå på gress mens han skal gjøre seg opp en mening er tullete - det er jo ikke snakk om at dere skal gifte dere. Å bli bedre kjent gjør man også som kjærester, møter hverandres venner og familie også videre. Om det skulle vise seg om et år eller to at "nei, det var ikke helt match likevel" - ja da går man fra hverandre. Som det står nå kan jo han bare holde på med andre samtidig, eller droppe deg i morgen for noe annet fordi han "ikke er klar". 

Å si at man er kjærester er ikke SÅ skummelt og SÅ seriøst, synes man det har man kanskje flere problemer man bør jobbe med.

Nettopp. Og "jeg har enda ikke sett noe jeg ikke liker" er bare teit. Er det slik at han skal bli kjent med flere og flere sider av TS der han leter med lupe etter ting han kanskje ikke liker, for så å avslutte med en gang han finner en slik ting? Det er utrolig rart å si at man ikke har en eneste ting man ikke liker ved sin partner. Min mann liker jo ikke absolutt alt ved meg, men synes at mine gode kvaliteter oppveier det han ikke liker. Jeg liker heller ikke absolutt alle sider ved min mann, men de tingene jeg ikke liker, er bagateller og ubetydelige, og ingen er perfekt. 

[AnonymBruker]

Alle mine forhold har startet med at mannen har visst at de vil være kjæresten min innen 3 uker. 
 

Virker som han vil ha deg tilgjengelig, men ikke forplikte seg 

Anonymkode: 48715...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her.

Takk for svar så langt🙏🏻

ja han sa at han har følelser for meg også, at det stadig vokser og gror, og at han liker det vi har veldig godt. Jeg siterer han: jeg trives ekstremt godt sammen med deg, og har hittil ikke oppdaget noe jeg ikke liker.

Han har introduserte meg for flere venner også, men det har vært korte og litt kjappe møter. Han har fortalt familien sin at han møter ei, og han tar alle telefonsamtaler hvor han forteller de han snakker med at de er på høyttaler og at jeg er der.

Vi har det virkelig veldig fint sammen, han beveger seg overalt i nærmiljøet sitt sammen med meg. Er veldig fysisk kontakt søkende og virker overhodet ikke til å skulle skjule at vi er en greie.

Han har gjort tilgjengelig en skuff til mine klær hjemme hos seg, og jeg har også fått både en baderomshylle og en hylle i dusjen som er min.

Han har også åpnet huset sitt for meg og sagt at jeg kan være der så mye jeg vil, også om han ikke er der.

Så det er veldig mange positive ting, men det føler jeg en slags liten motstand ham når jeg prøver å snakke litt om hva dette er.

Jeg har sagt hva jeg føler. Det har jeg. Jeg sa til han at jeg absolutt har sterke følelser for han, at jeg får sommerfugler i magen og at jeg gleder meg til å se han og savner han når jeg ikke ser han. 

Jeg var også ærlig om at jeg ikke kan fortsette som dette i en evighet og til for eksempel jul.
 

Basert på en liten ting som at foreldrene mine jo godt vet at jeg treffer ham, og at jeg ikke føler det er naturlig å skulle være så isolerte bare han og jeg i så lang tid. 

Hvordan skal vi noen gang kunne bli helt kjent, om man ikke tør å satse eller slippe hverandre inn på for eksempel nære venner, familie etc.

Så jeg har jo på mange måter gitt en slags tidsramme på dette, uten at jeg har skrevet det i stein. Han responderte da med at han selvfølgelig ikke skulle bruke så lang tid. At det er forskjell på litt tid og mye tid.

Vi har allerede for flere måneder siden avklart at vi er eksklusive. Jeg vet for et faktum at datingsapper og sånn er slettet.

Allikevel står jeg nå her og tenker: kan det være at jeg faktisk nå satser på en mann, som bare ikke har sterke nok følelser for meg. Det trenger jo ikke å bety at han ikke har noen følelser for meg, men kanskje bare ikke de helt rette?

Han ordner å fikse for meg, vil veldig gjerne være der om jeg trenger det, alt fra praktisk til emosjonell støtte.

Han snakker om sommeren og fremtiden. Vi snakket for eksempel litt om 17. mai neste år, hvor han inkluderte seg selv i bildet.

Men så vet jeg også at dette er veldig lett å si, og kanskje også til og med ønske, uten at det er rett for det. Altså fra hans side.

Jeg er bare fryktelig redd for at jeg nå sløser bort dyrebar tid.

Kanskje det er litt fantasi å tenke at man bare kunne ønske at han var helt sikker og trygg, for så å tørre å ta ting som det kommer til tross for at man jo forplikter seg. Jeg vet ikke. Det er lenge siden jeg datet.

Anonymkode: 66587...2b6

Fikk en bedre føelsle av han etter å ha lest dette, men ønsker heller ikke at du skal bruke dyrebar tid eller få flere følelser om han ikke føler det samme og bare holder deg på gress.  

Syns det er bra du har satt deg et tidsperspektiv.

Vet det er raskt og dere sier neste år, men dere er jo egentlig nærmest kjerester, så kanskje dere bare skal hoppe i det og feire 17 mai sammen i år? Vet ikke hva du har av planer, men er det så galt av han å spise en is med familien din? 

Anonymkode: a19bc...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk en bedre føelsle av han etter å ha lest dette, men ønsker heller ikke at du skal bruke dyrebar tid eller få flere følelser om han ikke føler det samme og bare holder deg på gress.  

Syns det er bra du har satt deg et tidsperspektiv.

Vet det er raskt og dere sier neste år, men dere er jo egentlig nærmest kjerester, så kanskje dere bare skal hoppe i det og feire 17 mai sammen i år? Vet ikke hva du har av planer, men er det så galt av han å spise en is med familien din? 

Anonymkode: a19bc...219

Men ser de andre ikke syns dette er gode tegn.

Anonymkode: a19bc...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Situasjon:

Jeg har barn 50/50 så vi sees kun annenhver uke.
Når vi sees, er det aller mest hos han, dette av praktiske årsaker.

Han bor 40 min kjøring unna meg, så det ender opp med at vi er i hans nærmiljø og gjerne møter hans venner etc.

Vi har hele veien holdt tett dialog ukene vi ikke sees. Jevnlige meldinger, lange telefon samtaler (laaange, alt fra 1 time til 4 timer).

Jeg føler vi er godt kjent og jeg kjenner meg forelsket i han. Hvorvidt jeg er betatt eller forelsket er vanskelig å si, men jeg får sommerfugler i magen innimellom og jeg ønsker meg jo i grunn bare til han.

Prøvde å ha samtalen med han her forleden, da jeg kjenner det er på tide å kanskje snakke om dette.

Jeg la det forsiktig frem og prøvde å sjekke litt ut hvor han står.
For å gjøre en lang historie kort, så var han ikke klar for å definere noe, og følte han trengte å se langt mye mer av meg og mitt liv, mine venner, og generelt bare mer av "meg". Da vi for det meste er hos han på hans side, blir det mye "hans miljø", så jeg ser faktisk den og kan si meg enig. Jeg vil derfor nå prøve å inkludere han mer i meg og mitt, og ha noe fokus på det.

Han mente også at vi jo ikke akkurat kan si vi har datet i 6 mnd, når vi kun sees som han kalte det "tre ganger i måneden".
Greia er at ukene hvor jeg har barnefri, er jeg jo hos han flere dager. Gjerne feks mandag-tir, så feks onsdag til torsdag, og omtrent alltid helgene. Vi har med andre ord GOD kvalitetstid sammen.

Denne helgen introduserte han meg for sitt aller nærmeste vennepar (sin beste barndomsvenn med kone og barn). Dette var ETTER praten vi hadde. Ergo, han ble jo ikke redd og stakk. Iallfall, så fikk jeg møte denne familien. Da jeg ble introdusert spurte sønnen til kona av kameraten: Hvem er deeeet? Da svarte hun: Det er kjæresten til xxxx. Han jeg dater sa ingenting eller reagerte ikke hverken negativt eller positivt. Poenget er jo at selv ANDRE ser på oss som kjærester.

Jeg føler litt at dette er vanskelig, da jeg jo gjerne ønsker å introdusere han for min familie og barn etterhvert (ingen hast med barna, men det må jo skje før eller siden). Jeg bare synes det er vanskelig å skulle gjøre det så lenge vi ikke har definert oss som kjærester.

Så på en side ser jeg poengene hans, for det gir jo også mening det han sier - men;
på en annen måte føles det sårt og bli møtt med såpass "motstand" når man tar det opp. Det var liksom ikke noe som lød noe som: "Jeg synes det er tidlig, men jeg ser jo absolutt for meg at bla bla". Det var rett og slett bare mer i duren: "Dette er for tidlig og jeg ønsker at vi blir bedre kjent og trenger mer tid med deg og se mer av din verden først". Dette er ikke sitater, men en generell oppfatning fra min side og sammendrag.

Så nå står man her da, og tenker: Er jeg dum og naiv nå? Har kjærlighet gjort meg dum og blind nå? Eller kan det være så enkelt som at han bare trenger mer tid?

Kan jo også legge til at da vi snakket spurte jeg rett ut om han er på utkikk etter et forhold, eller om dette bare er en morsom og uforpliktet relasjon for han. Da reagerte han med en gang med å si: Selvfølgelig er jeg på utkikk etter et forhold! Det er jo det jeg ønsker meg. 

Min frykt er at jeg nå er dum og naiv og kaster bort tid. Rett og slett!

Det er lett å si: Sett ned foten og krev en status NÅ. Så lett er det bare dessverre ikke. Iallfall ikke for meg.

Håper iallfall på noen gode råd, tanker fra dere andre.

 

Anonymkode: 66587...2b6

Høres jo ut som at dere er mer ilag en 3 ganger i månden. Angående å være med dine venner også er det noe han også kunne tatt iniativ til. Synes ikke det høres ut som han vil ha noe seriøst Evt redd for å forplikte seg 

Anonymkode: fe5b1...a88

[Hannah80]

Jeg tenker at hvis han hadde vært skikkelig forelsket og interessert, så hadde han ikke hatt noen problemer overhodet med å definere dere som kjærester. Seks måneder er rimelig lenge i mine øyne. Og jeg personlig hadde mistet interessen selv, hvis daten min hadde kommet med motargumenter til at vi skulle kalle oss kjærester. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det skurrer veldig at dere kun er hos han når det er du som har små barn! 
I mine øyne et tegn på at han ikke vil involvere seg i ditt liv

Anonymkode: 6ab6d...227

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det skurrer veldig at dere kun er hos han når det er du som har små barn! 
I mine øyne et tegn på at han ikke vil involvere seg i ditt liv

Anonymkode: 6ab6d...227

Nettopp. Og samtidig vil han drøye "defineringen" av forholdet til han har sett mer av hennes liv. Merkelig skrue.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

a han sa at han har følelser for meg også, at det stadig vokser og gror, og at han liker det vi har veldig godt. Jeg siterer han: jeg trives ekstremt godt sammen med deg, og har hittil ikke oppdaget noe jeg ikke liker.

Det er denne måten han sier ting på, ikke oppdaget noe han ikke liker? Okei, hva skjer når han gjør det, for man liker jo ikke alt med alle?

Fikk flashback til eksen min, prøvde å fortelle ham at jeg blir usikker uten noe form for feedback eller bekreftelse på det jeg sier og gjør, han sa "du hadde hørt det om du sa eller gjorde noe feil". Generelt en umoden fyr som også slet med å binde seg, den typen som vil være singel i et forhold. 

Pass på deg selv. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt utfordringen hans med å kalle det et forhold, eller definere dere som kjærester etter 6 mnd..det skurrer i mine ører. 
Samtidig måtte min egen partner vente i 1 år før han fikk møte barnet mitt..men vi definerte oss som kjærester etter 2 mnd tror jeg. 

Anonymkode: d473c...d66

[AnonymBruker]

Ts her.

Det at vi er hos han er ikke hans «ønske» eller skyld. Handler om en helt praktisk årsak. Bare så det er sagt 😊

Anonymkode: 66587...2b6