Hodepine/migrene i 1600 dager i strekk og alenemamma

[AnonymBruker]

Er det bare meg som synes apparatet rundt 100% aleneforeldre er dårlig? Jeg har slitt ekstremt med smerter, dvs. hodepine og migrene i 1600 dager i strekk. I tillegg har jeg hatt aleneansvar for barnet mitt siden hen var 2 mnd. Har også hatt en psykisk voldelig eks der det har vært mye politiaksjoner, anmeldelser, rettsaker og voldsalarmer inne i bildet. Lege og NAV vet hvor mye smerter og ansvar jeg har hatt se siste årene, politi og barnevern vet hva jeg har gjennomgått fra eks de siste årene- men ingen har spurt et spørsmål hvordan det er å være aleneforeldre med andre ting i tillegg. Etter fire år mareritt har begynt å roe seg, sitter jeg igjen med tanker om hvorfor ingen etat har spurt spørsmål eller tilbydd noe som helst form for hjelp.

Hadde jeg ikke vært svært psykisk sterk fra barndom av, så er jeg nesten sikker på at barnet hadde hatt det svært dårlig i disse årene alt har pågått. Hadde en med «normal» psyksik helse opplevd lignende hadde jeg vært svært bekymret for barnet.

Jeg bare stusser nå i ettertid, hvorfor i h****** har ingen etat spurt ETT spørsmål om hvordan det går å være aleneforelder oppi alt dette? Hvordan har barnet det med en så sliten mor? Jeg er virkelig bekymret for barn her til lands hvis ingen etater tør å stille spørsmål eller vise interesse for barn med foreldre i krevende situasjoner. Er det sånn over hele Norge? Overreagerer jeg? 

Anonymkode: 1d48b...d45

[AnonymBruker]

Helsestasjon har heller aldri spurt 1 spm ang aleneforeldertilrelsen selv om de er informert om dette. Jeg synes det er slapt. Tenker da også på aleneforeldre som ikke har noe spesielt ekstra i tillegg. Det kan også være tøft å stå i. Hvorfor er det ikke ekstra oppfølgingsspørsmål for disse foreldrene? Om de hadde fått et spm kunne mye ha kommet til svar..

Anonymkode: 1d48b...d45

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt. Har barn med traumer etter sin far. Traumene vender stadig tilbake da de må ha samvær med han. INGEN har spurt hvordan det går eller tilbudt oss noe. Barnevernet har bare gjort ting verre. 

Anonymkode: ff0ea...92c

[AnonymBruker]

Ingen spør deg om du trenger hjelp, for du må selv be om det.

Eventuelt må du ha en så alvorlig innleggelse, at hjemmesykepleie kobles inn for å ta vare på deg og barnet.

I mitt tilfelle skjedde det siste. Men det var kun inngangsnøkkelen for å få noe. Resten har jeg måtte kjempe for.

hver time, hver ting, hver eneste ting jeg trengte har jeg søkt og bedt, og tigget om.

Det er nedverdigende og vondt. Men jeg klarte til slutt ikke ta vare på meg selv eller oss, så da var det utveien.

Men jeg er helt enig. Hvis hjelpen hadde kommet før, kanskje flere ville overlevd?! Eller klart seg bedre.

Hvordan går det med deg nå?

Anonymkode: d5b31...854

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er hjelp å få bare man ytrer ønske om det. Man må stå på en del riktignok, så for noen krever det kanskje et overskudd man ikke har. Tidvis syntes jeg det var mer styr med all logistikken enn situasjonen som aleneforelder med en farlig eks i seg selv.

Anonymkode: b39b1...1e9

[FrøkenMånestråle]

Sjelden folk står klare for å hjelpe deg så ønsker du hjelp så må du nok be om det og selv da er det ikke alltid du får noe hjelp. Mye som høres flott ut på papiret med i praksis så er det lite hjelp og den hjelpen som er står det mange i kø for å få. Sånn er det med det meste.

Hadde en venninne som var oppi noe lignende som det du har vært oppi og jeg er overbevist om at hadde hun ikke klart å komme seg ut av landet med barna så hadde hun endt opp som en del av statistikken. Det var utøvd vold mot både henne og barna, ved et tilfelle og to så var "myndighetene" selv vitne til volden men ingenting ble gjort. Hun fikk aldri noe hjelp fra noen og alt var vanskelig og beste utveien var å bare komme seg vekk.

[AnonymBruker]

Bare ang hodepinen din? Går du til behandling for den? 
Jeg får Botox mot migrenen - og har fått et nytt liv.

Anonymkode: e9e09...e20