Søsken

[AnonymBruker]

Dere som er enebarn, har søsken vært et savn i voksen alder og i oppveksten?

Dere som har søsken. Er dere glad for det? eller hadde dere kunne tenkt dere å vært enebarn? 

 

Anonymkode: d5717...30e

[AnonymBruker]

Jeg har en søster og er veldig glad for henne, selv om vi ikke har nær kontakt, så har vi alltid hverandre når det gjelder

Anonymkode: 3e8e7...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dere som er enebarn, har søsken vært et savn i voksen alder og i oppveksten?

Dere som har søsken. Er dere glad for det? eller hadde dere kunne tenkt dere å vært enebarn? 

 

Anonymkode: d5717...30e

Mannen min er enebarn og sier han aldri har savnet søsken. Han syntes han har vært privilegert i sin oppvekst.

Jeg har en bror jeg ikke har kontakt med og en søster som er nesten 10 år eldre en meg. Vi meldes/snakkes inne i mellom, men har lite til felles. 

Anonymkode: 95129...0fd

[AnonymBruker]

Jeg har en søster og en bror, og er veldig glad for det. Både da vi var barn og nå som voksne. Kunne ikke tenke meg å være enebarn. 

Anonymkode: 99569...b41

[AnonymBruker]

Jeg har en bror og er veldig glad for det. Vi var til glede og frustrasjon for hverandre gjennom oppveksten. Men som voksne har vi veldig fin kontakt, og har en god del til felles.
Vi har et veldig annerledes forhold enn jeg har med venner og venninner. Og jeg opplever at det er en berikelse for livet mitt.

Mannen har også en bror, og i voksen alder er de hverandres beste venn.

Ingen av oss har hatt noe ønske om å være enebarn.

Som voksen tror jeg at jeg hadde opplevd det som veldig sårt. I og med at både jeg og mannen har lite familie, og det merkes lett på merkedager. Hadde vi vært ennå færre, ville det nok vært ganske sårt.

Anonymkode: 67497...35f

[AnonymBruker]

Jeg har søsken. Er ikke så sikker på at livet mitt hadde vært dårligere som enebarn.

Anonymkode: bc641...a4c

[Stor pike]

Jeg har to brødre som jeg er veldig glad i. Vi er tette og for hverandre alltid. Hadde jeg savnet det om jeg var enebarn? Vet ikke, jeg vet bare at brødrene mine er hel ved, jeg har vært utrolig heldig med dem. 

[AnonymBruker]

Jeg har 5 halvsøsken, men ingen av dem ville vite om meg, verken da vi bodde under samme tak eller nå. Dem ser på meg som en slags synd, at på grunn av meg ble deres far og vår mor skilt. Mor var ulykkelig i ekteskapet, men så møtte hun min far og ikke lenge etter ble hun sammen med ham. Jeg var ikke planlagt, og da mor fikk vite at hun var gravid ville hun ta abort. Hun oppsøkte lege på sjukehuset, men lengre enn det kom hun ikke fordi far dukket opp. Lang historie kort, jeg hadde ikke sittet her i dag hadde det ikke vært for ham. Har følt meg som enebarn hele livet... så hvordan det er å ha søsken, vet jeg ikke, men savnet har vært der helt siden jeg var liten...

Hilsen "uekte" barn

Anonymkode: b5f0e...585

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og har aldri savnet søsken, nei. Var glad jeg slapp ha andre barn hjemme. Virket som mye mas og krangling.

Som voksen er det heller ikke et savn. De fleste jeg kjenner med søsken har helt ok forhold, men ikke sånn at de er "deres nærmeste". 

Anonymkode: c4c5e...184

[AnonymBruker]

Har 2 søsken som er 10 år yngre enn meg, er vel egentlig halvsøsken men tenker aldri slik om dem. Vi har et kjempegodt forhold og jeg er så glad for at jeg har søsken ❤️

Anonymkode: 63077...c12

[katties]

Jeg har en søster og når vi opplevde vanskelige ting i oppveksten så kunne vi snakke med og støtte oss på hverandre. Tror også at det kan være en av grunnene til at jeg er veldig godt sosialisert til tross for at jeg ikke kan kalle meg selv særlig sosial. 

[Mayer]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Dere som er enebarn, har søsken vært et savn i voksen alder og i oppveksten?

Dere som har søsken. Er dere glad for det? eller hadde dere kunne tenkt dere å vært enebarn? 

 

Anonymkode: d5717...30e

På en måte. Jeg er enebarn og min mor døde når jeg var 8. Har ikke den beste kontakten med min far, så jeg skulle ønske jeg hadde søsken jeg kunne hatt en god relasjon til. Gjerne en bror og en søster f.eks. Jeg er en positiv og livsglad fyr og tror jeg kunne vært en god bror for noen. 

Endret 5. mai av Mayer

[AnonymBruker]

Har to eldre halvsøsken. Aldri vært særlig nære, ingen av dem gadd å komme i bryllupet mitt selv om jeg inviterte dem. 

Anonymkode: 375c1...3ae

[AnonymBruker]

Ja, jeg har savnet søsken hele livet, spesielt nå som voksen.

Anonymkode: 615cd...263

[AnonymBruker]

Av og til når jeg var mindre,men ikke i det store og hele.  Når jeg ble voksen, og foreldre gitt bort var jeg glad jeg var alene. Ser mye stygg krangling og fiendskap der.

Jeg har en biologisk halvbror, som jeg aldri har hatt kontakt med. 

Anonymkode: 55d7e...592

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, og har vært fornøyd med det. Jeg mener at når man savner et søsken i voksen alder, så savner man drømmesøskenet. En som er på nett med deg etc. Mens det man kanskje hadde hatt er en rusmisbruker. Nå er mine foreldre gamle, og jeg stresser mest med tanke på deres avgang. Mye å styre med for en person. Er singel pr. nå

Anonymkode: 78bfa...d3c

[AnonymBruker]

Jeg var "enebarn" i ovet 10 år før jeg fikk (flere) søsken. Savnet alltid søsken, og var overlykkelig da de kom. 

Vi har et godt forhold,  men jeg kjenner litt på den store aldersforskjellen. Vi har liksom aldri vært på samme stadie i livet.  Verken som barn,  ungdom, i starten av familielivet osv. Vi er helt i utakt.  Jeg setter stor pris på de søsken jeg har,  men skulle ønske jeg hadde noen som var nærmere alder, og som jeg delte de samme opplevelsene med. 

Anonymkode: ebd0c...e05

[AnonymBruker]

Jeg har to brødre med felles mamma. 

Jeg er veldig glad i de, og det er godt å være flere. Vi har ikke så mye kontakt, men stiller opp for hverandre om det er noe.  

Hos pappa er jeg enebarn.  Han har vært svært syk over flere år nå, og det er slitsomt å stå i alene.  Mye dårlig samvittighet for å ikke strekke til og mye tanker som jeg ikke har noen å dele med. 

Anonymkode: a888c...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg har 5 halvsøsken, men ingen av dem ville vite om meg, verken da vi bodde under samme tak eller nå. Dem ser på meg som en slags synd, at på grunn av meg ble deres far og vår mor skilt. Mor var ulykkelig i ekteskapet, men så møtte hun min far og ikke lenge etter ble hun sammen med ham. Jeg var ikke planlagt, og da mor fikk vite at hun var gravid ville hun ta abort. Hun oppsøkte lege på sjukehuset, men lengre enn det kom hun ikke fordi far dukket opp. Lang historie kort, jeg hadde ikke sittet her i dag hadde det ikke vært for ham. Har følt meg som enebarn hele livet... så hvordan det er å ha søsken, vet jeg ikke, men savnet har vært der helt siden jeg var liten...

Hilsen "uekte" barn

Anonymkode: b5f0e...585

Så trist at deres bitterhet skal gå utover deg 😔❣

Anonymkode: d5717...30e

[snøsame]

Jeg har en søster som jeg har vokst opp sammen med. Vi var venner å fiender gjennom barndommen. Ingenting var bedre enn å ha en søster når man trengte det. Og hun var fantastisk å ha når man ikke hadde noen andre. Men jeg byttet henne ut så snart jeg fikk innpass hos andre. Og vi kranglet heftig og kunne ha noen voldsomme slosskamper. Men vi var også veldig tett i alder. Hvor det skiller med 1 år og 5 måneder mellom oss. Hun gikk i klassen under meg og vi deltok dermed på mye av de samme fritidsaktivitetene. Og det ble nok litt konkurranse mellom oss, siden vi ikke hadde det helt bra hjemme. I dag er jeg vanvittig glad for å ha henne. Og kan ikke se for meg et liv uten henne. blir faktisk nesten litt redd for at hun skal dø.

Vokste også opp litt med en stebror. Men han var 6 år eldre enn meg. Han bodde hos sin far de første årene. Men det var jo veldig stas med en kul storebror, selv om aldersforskjellen gjorde at man ikke fikk så god kontakt før jeg ble eldre. Foreldrene våre var sammen fra jeg var 5 til jeg var 15 år. Og da kom jeg nok også inn i en periode hvor det var vanskelig og holde kontakten med han uten foreldrene våre som mellom ledd. Men satte stor pris på han og var veldig glad for å ha han som storebror de årene. Vi har nå i voksen alder prøvd å få tilbake kontakten igjen, og håper vi får det til sånn at barna våre kan vokse opp som søskenbarn. Han ville jeg heller ikke vært foruten og skulle veldig ønske at vi hadde klart å holde kontakten helt siden vi var barn.

Så fikk jeg 3 stebrødre igjen når jeg var 24 år. De var da mellom 12 og 18 år. De to eldste hadde flytta hjemmefra å bodde andre steder i norge. Mens han yngste bodde hos pappa. Jeg hadde flyttet ut og gifta meg rett etter første møte med han yngste. Eldste bodde også noen år i samme by som meg, men han hadde dame og var opptatt med deres liv, så ble ikke så godt kjent med han. Mellomste han har jeg aldri møtt, men hadde han på facebook. Men der føler jeg ikke at jeg har verken søskenbarn eller bror. Han yngste har jeg spilt litt sammen med da han var yngre. Men vi har også mistet kontakten etter at han ble eldre og sluttet å spille de spillene jeg spilte med han. Men både eldste å yngste blir omtalt som onkler for min sønn. Men vi ses jo veldig lite. Og de har ikke barn selv ennå.

Jeg kunne ikke tenkt meg å være foruten søsken og skulle gjerne hatt flere søsken, helst som jeg hadde vokst opp sammen med. Aldersforskjell hadde vært ok, men helst ikke noe mer enn 6 år. Men helst også kanskje helsøsken så man følte seg som litt mer søsken. men jeg er veldig glad for at jeg har dem og veldig glad i dem.