Får dere gjort noe når dere har barna med?

[AnonymBruker]

Far i huset blir så jævlig gretten av å bli avbrutt i det han holder på med. Superviktige prosjekter rundt i huset og hagen. Jeg passer de to små barna men vi eksisterer jo i samme omgivelser, så det er ikke så lett å unngå at barna forstyrrer. Pappa se på meg! Pappa, den er ødelagt, pappa fikse? Gråt og gnål og invitasjoner til å bli med på lek, osv. osv. Sånn er det å ha småbarn?? Jada, det tar deg 30min å gjøre noe du hadde brukt 5-10min på om du var alene. Jeg kunne sikkert vært flinkere til å gjete barna så de ikke krever noe av han, men det er ikke så veldig lett og jeg blir faktisk også litt sprø av å gjøre det en hel lørdag.

Er det vanlig at folk får til å være så jævla effektive med barna rundt seg da? Er det ikke utopisk å forvente å få holde på i fred i mange timer? Han skulle kanskje ikke fått 2 unger hvis det var så ille å ha dem med på det som skjer hjemme. 

Hvordan gjør dere det? Holder på mens ungene surrer rundt? Sender dem bort et annet sted så de ikke kan forstyrre? Deler dere?

Anonymkode: c8bd0...564

[AnonymBruker]

Her i huset prøver vi å gjøre mest mulig MED barna, eller så venter vi til etter leggetid. To barn på 1 og 4 år. Jeg hadde blitt rimelig irritert om jeg måtte være alene med barna en hel lørdag fordi far i huset skulle få alenetid til å fikse ting og tang. 

Anonymkode: ef04a...9ac

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna har mye å si? 

Jeg mener man fint kan sette litt grenser for seg selv og barna. Hvis man er opptatt med noe så burde barna øve på og lære at det respekterer man. Noe de har god nytte av når de blir større også. Vente er en fint ting å lære. 

 

Anonymkode: 47aa8...a61

[AnonymBruker]

Du får spørre han om når han sist holdt ungene unna deg så DU fikk gjort en oppgave uforstyrret…. 

Anonymkode: 10413...32b

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å fullføre oppgave når jeg blir forstyrra. Det gir mer utrolig stress og jeg må jobbe veldig med selvreguleringen. Men jeg krever ikke at mannen skal gjete barna bort fra meg, men det hender jeg spør om de kan dra 2 time på lekeplassen så jeg får jobbet forstyrret.

Vi hadde nok hatt et mye mer ryddig hjem hvis jeg hadde klart å jobbe med masende barn rundt meg.

Anonymkode: 7df3b...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sliter med å fullføre oppgave når jeg blir forstyrra. Det gir mer utrolig stress og jeg må jobbe veldig med selvreguleringen. Men jeg krever ikke at mannen skal gjete barna bort fra meg, men det hender jeg spør om de kan dra 2 time på lekeplassen så jeg får jobbet forstyrret.

Vi hadde nok hatt et mye mer ryddig hjem hvis jeg hadde klart å jobbe med masende barn rundt meg.

Anonymkode: 7df3b...fd7

Det er jo ikke noe problem i seg seøv å være sånn som du, og tydeligvis, mannen til TS er  

 

problemet oppstår når kommunikasjonen svikter, og man ikke klarer sette tydelige grenser/be om hjelp. 

Anonymkode: 10413...32b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her i huset prøver vi å gjøre mest mulig MED barna, eller så venter vi til etter leggetid. To barn på 1 og 4 år. Jeg hadde blitt rimelig irritert om jeg måtte være alene med barna en hel lørdag fordi far i huset skulle få alenetid til å fikse ting og tang. 

Anonymkode: ef04a...9ac

Ja... får følelsen av at alt av praktiske gjøremål er mer nyttig enn barneomsorg. 

Hvordan får dere dem med på gjøre ting? 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor gamle er barna har mye å si? 

Jeg mener man fint kan sette litt grenser for seg selv og barna. Hvis man er opptatt med noe så burde barna øve på og lære at det respekterer man. Noe de har god nytte av når de blir større også. Vente er en fint ting å lære. 

 

Anonymkode: 47aa8...a61

Ja, det er klart. Jeg tror jo det blir enklere når de kommer opp i typ skolealder og kanskje drar bort til venner. Men akkurat nå er de 3år og 9mnd, så det er ikke så enkelt. 

Anonymkode: c8bd0...564

[Surriball]

Her er det litt kommunikasjonsmangel. Kan dere ikke avtale på forhånd at "nå trenger jeg henda fri for barn en halvtime for å gjøre XX", og så får dere gjort det dere skal? Hver sin tur? 

Jeg blir innmari irritert av hundre avbrytelser, jeg også, men noen ganger må jo ungene bare få surre rundt og se på også. Og det går an å si at mamma/pappa er opptatt akkurat nå, jeg skal se på deg/leke litt når jeg er ferdig med XX. Det har de bare godt av. Sett litt grenser, og inkluder dem når dere kan. 

[AnonymBruker]

3 åringen bør klare å holde seg unna litt tid av gangen, men barnet på 9 mnd er PROGRAMMERT til å følge med på det de andre menneskene rundt gjør. 
 

Hele dens eksistens går ut på å observere og lære. 

Anonymkode: 10413...32b

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hva vi skal. Vi har begge lært oss å leve med at det blir avbrytelser og ting tar lengre tid når barna er rundt oss. Prøver å avlaste hverandre om det er noen oppgaver vi må ha fred til å gjøre hver for oss. F.eks.passet jeg ungene i går da han gjorde noe murer-arbeid i hagen. I dag har han passet barna mens jeg trengte fred til å lage noen kaker for en venninne som har konfirmasjonsselskap i morgen. Men om vi skal ut på ærend, f.eks på Ikea er det umulig å ha med ungene. Da gjør vi det mens de er i barnehagen eller får noen til å være barnevakt.

Anonymkode: 0f5a3...2ff