Tenåringsmamma med traumer og er sliten

[AnonymBruker]

Er tenåringsmamma og kjenner det er vanskelig. 
vanskelig fordi vi for et år siden mistet en ungdom i familien jeg var tante til. 
dette var et stort sjokk og et traume. 
På dette året har min sønn fått førerkort og er ute å kjører, og den andre tenåringen har hatt litt vansker med skolen og tatt noen dumme valg. 
Jeg som mor går mye i alarmberedskap og er livredd for at mine barn skal dø. 
Jeg vet at oddsen for å miste barna sine er liten, men i vår familie har vi opplevd dette og vet hvor fort ting kan skje. 
hver gang de er ute med venner eller ikke svarer på tlf, meld osv kjenner jeg panikken. 
Ringer det på døra uanmeldt stiger pulsen og jeg er livredd for at noen kommer med en beskjed om ulykke eller dødsfall. 
jeg har startet opp hos psykolog og får nå hjelp. 
Men dette sitter i meg så hardt. 
Forferdelig slitsomt og utmattende å ha det slik. 
Andre som har opplevd dødsfall som blir helt hysterisk? Eller som er hysterisk uten å ha opplevd noe? 
dette tar alle kreftene mine. 
Jeg kan ikke låse inn ungdommen og alt dette, fornuften vet.. men kroppen skjønner ikke 

Anonymkode: a4971...116

[AnonymBruker]

Håper noen svarer 🥰 da blir jeg glad 

Anonymkode: a4971...116

[Bor]

Dette er vel noe de fleste foreldre kjenner seg igjen i. Og plutselig flytter de hjemmefra og du har ikke peiling på noe som skjer i livet deres. Du må velge nå om dette skal plage deg mer enn nødvendig. Men ikke legg det over på ungene.

Fokuser på at du har selvstendige vesener som heldigvis ikke trenger å henge i mor sitt skjørt hele tiden. Og ikke ring og send meldinger i tide og utide. Du har vel vært tenåring selv og ignorert "mas" fra foreldre. De tar kontakt hvis de trenger mamma.

[AnonymBruker]

Bor skrev (2 minutter siden):

Dette er vel noe de fleste foreldre kjenner seg igjen i. Og plutselig flytter de hjemmefra og du har ikke peiling på noe som skjer i livet deres. Du må velge nå om dette skal plage deg mer enn nødvendig. Men ikke legg det over på ungene.

Fokuser på at du har selvstendige vesener som heldigvis ikke trenger å henge i mor sitt skjørt hele tiden. Og ikke ring og send meldinger i tide og utide. Du har vel vært tenåring selv og ignorert "mas" fra foreldre. De tar kontakt hvis de trenger mamma.

Det vet jeg, men traumene etter dødsfallet i fjor sitter i ryggmargen og jeg blir helt ødelagt 

Anonymkode: a4971...116

[Belima]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det vet jeg, men traumene etter dødsfallet i fjor sitter i ryggmargen og jeg blir helt ødelagt 

Anonymkode: a4971...116

Kanskje lurt å snakke med legen din om traumene dine. Du må som du vet, ikke overføre din angst for hva som kan skje til dine barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det vet jeg, men traumene etter dødsfallet i fjor sitter i ryggmargen og jeg blir helt ødelagt 

Anonymkode: a4971...116

Dette må du ta med psykologen. Men ikke legg det over på dine barn. De har også mistet noen i familien, de trenger ikke dine følelser rundt dette i tillegg til sine egne følelser. 

Anonymkode: 4d655...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette må du ta med psykologen. Men ikke legg det over på dine barn. De har også mistet noen i familien, de trenger ikke dine følelser rundt dette i tillegg til sine egne følelser. 

Anonymkode: 4d655...4ef

Jeg overfører ikke dette over på ungdommen. Men jeg forventer at de sender meg en sms, er åpen og ærlig om de drikker og hvor de er. 
Bor man under samme tak mÅ man ta hensyn til hverandre. Jeg har fortsatt ansvaret for de. 
jeg plages veldig om det er noe 

Anonymkode: a4971...116