Tips til tunge netter (22 måneder)

[AnonymBruker]

På forhånd beklager langt innlegg!

Legging og søvn har vært vanskelig fra dag én. Som bakteppe kan jeg informere om at sønnen vår hadde kolikk i 5-6 måneder, melkeallergi og generelt mye magesmerter. Leggingen har ofte innebært mye og intens gråt. Søvnen har vært oppstykket og ofte med mye gråt. Det har bedret seg litt med tiden, men det er fremdeles over gjennomsnittet krevende. Vi betalte for privat søvnhjelp da han var 7 måneder, har testet flere ulike varianter av legging og vedrørende de fysiske plagene hans så har vi vært innom alt som kryper og går av behandlere, følges av barnelege og har tatt alletester og testet medisiner. Han er ikke like plaget med magen, men plages med den innimellom.

Helt siden vi flyttet ham på eget rom har vi som regel lagt ham i sprinkelsengen og tatt ham inn til oss når vi ikke orker å henge over sengen hans lengre i løpet av natten. Både vi og han sover dårligere når vi sover sammen og tendensen har vært at han i løpet av kvelden/natten våkner tidligere og tidligere og forventer å få komme inn i sengen vår. Det kunne starte kl 21 og det virket som om han våknet oftere fordi han vil inn i vår seng. Til slutt tenkte vi at vi skulle teste madrasser på gulvet på hans rom, siden mange lovpriset det. Da ble det mer behagelig for oss å gå inn til ham om natten og han sov faktisk i lengre strekk om gangen

 Problemet var at leggingen tok lengre og lenge tid fordi han ble så oppgiret. Kastet seg rundt, lekte og slo. Det kunne plutselig ta 2-2,5 timer å legge. Vi testet det i tre uker og selv om han sov bedre fikk han totalt for lite søvn fordi han sovnet senere så vi gikk tilbake til sprinkelsengen for to dager siden. Bestemte oss for å prøve å stå i det og ikke ta ham inn til oss og heller legge en madrass ved siden av sånn at den av oss som har nattevakt kan legge seg der ved behov. Første natten sovnet han på 40 minutter og sov helt til 03.30 da hylte han rundt 30 min før han sovnet igjen, mens mannen satt ved siden av sengen og strøk på ham. Så sov han helt til 06.30. Suksess tenkte vi! Men i natt våknet han kl 24 og hylte helt hysterisk i 45 minutter til mannen min kapitulerte og tok han inn på rommet. Ingenting fungerte og nå frykter vi at dette vil forsette. Å ta ham ut og bysse litt før vi legger ham ned igjen gjør vondt verre. Det føles som barnemishandling når han blir sånn. Vi er nok preget av det første året med MYE gråt. Mannen min takler det bedre enn meg så han tar hovedansvaret på nettene.

Vi føler oss helt rådville, vi sliter oss ut og er også redde for at han noen ganger faktisk har vondt og at det er derfor han hyler. Som regel så merker vi når han har vondt fordi han promper mye. Så skal det nevnes at han er i overkant sta og bestemt så mye av det virker som den sterke viljen hans. Vi aner ikke hvordan vi skal løse dette, men både vi og han trenger mer søvn. Vi er lei og slitne av at leggingen tar tid og at kveldene ofte går med til å løpe inn og ut av rommet hans i tillegg til at vi får sovet alt for lite. En av oss sover alltid på gjesterommet, men det er såpsss lytt at når han er våken så er vi alle våkne. Han er snart to år så trodde virkelig ting skulle ha stabilisert seg litt nå. Det er det legene og andre foreldre har "lovet" oss hele veien. Ingen av oss klarer å stå i full jobb sånn situasjonen er nå.

Noen som har vært i lignende situasjon og har et magisk tips som funket for dem? Kan legge til at vi har prøvd white noise og nattlys. Vi prøvde også lilleminis inn og ut metode ved legging i august i fjor. Det gikk til slutt litt raskere å legge, men han gråt såpass mye at vi ga oss etter to uker og han våknet fremdeles en god del på natten. På dagtid sover han som regel rundt 1 t og 20 min.

Anonymkode: a107a...d15

[AnonymBruker]

Dere har sikkert prøvd å kutte ned dagduppen?

Anonymkode: 19d12...5da

[ValarMorghulis]

Hva med å kvitte dere med sprinkelsenga og kjøpe 120-seng til han? Så kan du eller far heller legge dere sammen med han og sove videre når han våkner på natta. Slutt HELT med å ta han inn til dere, du skriver jo at han hyler til han blir tatt med på deres rom fordi han vil sove der. Tenker at det rett og slett bør slutte å være et alternativ for han. Så lenge dere kapitulerer iblant så vil han sannsynligvis fortsette med å gråte lengre og lengre til han får viljen sin. 

Vår frøken godtok aldri sprinkelseng, og har derfor sovet i vanlig seng siden hun var et år. De første 3-4 månedene endte det som regel med at jeg sov sammen med henne hele natten, fordi hun våknet og ønsket nærhet. Så gikk det lengre og lengre tid før hun våknet og begynte å gråte. Plutselig en dag våknet jeg i senga mi kl. 7. Slik har det vært siden, nå går det flere måneder mellom hver gang hun trenger støtte om natten (2-åring)   Hun bruker fremdeles 30-90 minutter på å sovne om kvelden, men virker som at dette blir å gå seg til når vi kutter dagduppen helt. De dagene hun ikke sover på dagen tar det maks 15 minutter før hun sovner om kvelden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere har sikkert prøvd å kutte ned dagduppen?

Anonymkode: 19d12...5da

Nei, vi har aldri kuttet helt. Han sover altfor lite på natten til at det er mulig. I perioder har han bare sovet en halvtime, nettene har ikke blitt bedre, men han har vært sur og grinete hele dagen og sovnet enda tidligere (og våkner kl 04 uten å være opplagt). For å være ærlig trenger vi den lille pausen når han sover for vi er ganske utslitt. Han sover mye mindre enn hva som er anbefalt for 1-2-åringer.

Vi spurte faktisk på helsestasjonen og de frarådet å kutte duppen helt.

Anonymkode: a107a...d15

[AnonymBruker]

ValarMorghulis skrev (3 timer siden):

Hva med å kvitte dere med sprinkelsenga og kjøpe 120-seng til han? Så kan du eller far heller legge dere sammen med han og sove videre når han våkner på natta. Slutt HELT med å ta han inn til dere, du skriver jo at han hyler til han blir tatt med på deres rom fordi han vil sove der. Tenker at det rett og slett bør slutte å være et alternativ for han. Så lenge dere kapitulerer iblant så vil han sannsynligvis fortsette med å gråte lengre og lengre til han får viljen sin. 

Vår frøken godtok aldri sprinkelseng, og har derfor sovet i vanlig seng siden hun var et år. De første 3-4 månedene endte det som regel med at jeg sov sammen med henne hele natten, fordi hun våknet og ønsket nærhet. Så gikk det lengre og lengre tid før hun våknet og begynte å gråte. Plutselig en dag våknet jeg i senga mi kl. 7. Slik har det vært siden, nå går det flere måneder mellom hver gang hun trenger støtte om natten (2-åring)   Hun bruker fremdeles 30-90 minutter på å sovne om kvelden, men virker som at dette blir å gå seg til når vi kutter dagduppen helt. De dagene hun ikke sover på dagen tar det maks 15 minutter før hun sovner om kvelden. 

Det er vel ikke store forskjellen med madrass på gulvet og seng? Som nevnt så ble han helt bajas når vi la ham på madrassen og herjet rundt og det tok oppimot 2,5 timer for ham å sovne og da herjer han, slår oss og styrer på. Totalt overtenning. Mulig vi ikke testet lenge nok, men vi synes tre uker holdt i massevis. Så selv om han ofte sov bedre på natten (vel og merke med oss ved siden av seg som ikke fikk sove så godt). 

Anonymkode: a107a...d15

[ValarMorghulis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vel ikke store forskjellen med madrass på gulvet og seng? Som nevnt så ble han helt bajas når vi la ham på madrassen og herjet rundt og det tok oppimot 2,5 timer for ham å sovne og da herjer han, slår oss og styrer på. Totalt overtenning. Mulig vi ikke testet lenge nok, men vi synes tre uker holdt i massevis. Så selv om han ofte sov bedre på natten (vel og merke med oss ved siden av seg som ikke fikk sove så godt). 

Anonymkode: a107a...d15

Aa beklager. Jeg fikk ikke med meg i HI at dere hadde hatt han på madrass på gulvet sammen med dere, fikk bare med meg at dere lå på madrass ved siden av sprinkelsenga. Men da blir det sikkert ikke så veldig stor forskjell med seng  😅 Kan det hjelpe med sovepose av typen easygrow e.l. for å holde han litt mer i ro? Prøvd å legge tidligere/senere? Legge han ned i senga igjen hver eneste gang han kaver seg opp, men ikke snakke til han eller gi noen form for positiv oppmerksomhet på herjingen? Her er vi også plaget med en del kaving på kveldstid, men er foreløpig i prosessen med å øve på å gå ut av rommet i korte perioder. Forklarer da at vi går ut av rommet i x-minutter for å gå på do eller lignende, men at vi kommer tilbake igjen. Det blir ingen gråt så lenge hun erfarer at vi faktisk kommer tilbake igjen, og det virker som at hun sovner litt raskere når vi da legger oss sammen med henne igjen. 

[AnonymBruker]

ValarMorghulis skrev (2 timer siden):

Aa beklager. Jeg fikk ikke med meg i HI at dere hadde hatt han på madrass på gulvet sammen med dere, fikk bare med meg at dere lå på madrass ved siden av sprinkelsenga. Men da blir det sikkert ikke så veldig stor forskjell med seng  😅 Kan det hjelpe med sovepose av typen easygrow e.l. for å holde han litt mer i ro? Prøvd å legge tidligere/senere? Legge han ned i senga igjen hver eneste gang han kaver seg opp, men ikke snakke til han eller gi noen form for positiv oppmerksomhet på herjingen? Her er vi også plaget med en del kaving på kveldstid, men er foreløpig i prosessen med å øve på å gå ut av rommet i korte perioder. Forklarer da at vi går ut av rommet i x-minutter for å gå på do eller lignende, men at vi kommer tilbake igjen. Det blir ingen gråt så lenge hun erfarer at vi faktisk kommer tilbake igjen, og det virker som at hun sovner litt raskere når vi da legger oss sammen med henne igjen. 

Vi bruker allerede eeasygrow, han har aldri ligget rolig nok til dyne 😅 Vi har prøvd å legge tidligere og senere, men uten noe merkbar endring. Har vel og merke ikke testet å legge tidligere over en lang periode, men når han bruker timesvis på å socne når vi legger ham tidligere føles det ikke som om det er problemet 😅 Vi prøvde også inn ut metoden for lenge siden, men det var mye gråt på ham og det hadde ikke effekt på nettene. Mulig han er moden for at vi tester det igjen, men da må det være i sprinkelsengen for på madrassen kaster han seg bare ut og herjer rundt så hvis inn og ut metoden ikke har effekt på nettene er vi like langt 🫠 

Det er virkelig ingen spøk å få barn! 😅

Anonymkode: a107a...d15

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg har desverre ingen gode råd. Jeg vil bare si at jeg er der selv med min 2-åring og dette var som å lese vår historie. Jeg er så sliten. Opp hver natt og opp grytidlig, og mye skrik og gråt fordi barnet selvsagt er for trøtt også fordi hen ikke har sovet nok. Jeg har "kapitulert" til samsoving i min dobbeltseng. Og venter nå egentlig bare på at tiden skal være på vår side... Og at jeg en gang - forhåpentligvis - skal få sove en hel natt. Det er nå over to år siden sist.

Anonymkode: 35877...c3e

[AnonymBruker]

Ingen gode råd, men sender gode tanker og heiarop! ♥️
Håper det løser seg og går bedre om ikke lenge. 

Anonymkode: 7f2eb...41b

[AnonymBruker]

Ingen råd, dessverre, men er i samme situasjon. Bare at dette har pågått i 3 år for vår del. Aldri sovet en natt igjennom, mye uro, langvarig legging og ofte grytidlig start på dagen. Her ligger en av oss på madrass ved siden av sengen hennes, fortsatt. Sluttet dog med dupp da hun var litt over 2. Hjalp noe på legging en stund, men det tar fortsatt opp mot 2 timer per nå. Føler virkelig med dere.❤️

Anonymkode: 171d7...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hei TS,

Jeg har desverre ingen gode råd. Jeg vil bare si at jeg er der selv med min 2-åring og dette var som å lese vår historie. Jeg er så sliten. Opp hver natt og opp grytidlig, og mye skrik og gråt fordi barnet selvsagt er for trøtt også fordi hen ikke har sovet nok. Jeg har "kapitulert" til samsoving i min dobbeltseng. Og venter nå egentlig bare på at tiden skal være på vår side... Og at jeg en gang - forhåpentligvis - skal få sove en hel natt. Det er nå over to år siden sist.

Anonymkode: 35877...c3e

Uff. Det er virkelig tungt å stå i ❤️ Takk for at du deler. Selv om jeg ikke unner noen å ha det sånn er det jo en slags trøst å vite at det er andre som opplever det samme. Er så ofte folk sier at de også har hatt det så tungt, mens når vi begynner å snakke om det så viser det seg at de snakker om sine verste netter som kanskje dukker opp et par ganger i måneden, mens det for oss er standarden.

I tillegg er han sur og grinete på dagtid pga søvn og ofte også magen. Gleder meg til ting blir bedre for oss alle ❤️

Anonymkode: a107a...d15

[ValarMorghulis]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Vi bruker allerede eeasygrow, han har aldri ligget rolig nok til dyne 😅 Vi har prøvd å legge tidligere og senere, men uten noe merkbar endring. Har vel og merke ikke testet å legge tidligere over en lang periode, men når han bruker timesvis på å socne når vi legger ham tidligere føles det ikke som om det er problemet 😅 Vi prøvde også inn ut metoden for lenge siden, men det var mye gråt på ham og det hadde ikke effekt på nettene. Mulig han er moden for at vi tester det igjen, men da må det være i sprinkelsengen for på madrassen kaster han seg bare ut og herjer rundt så hvis inn og ut metoden ikke har effekt på nettene er vi like langt 🫠 

Det er virkelig ingen spøk å få barn! 😅

Anonymkode: a107a...d15

Huff, her har det heller aldri funket å legge tidligere. Håper dere finner noe som fungerer etterhvert, det må være brutalt å stå i vanskelige netter så lenge. Høres ut som dere har fått en veldig mye tøffere småbarnstid når det gjelder søvn enn folk flest. Men én ting er sikkert, og det er at det BLIR bedre til slutt! Har dessverre ingen flere råd, bare masse sympati ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Uff. Det er virkelig tungt å stå i ❤️ Takk for at du deler. Selv om jeg ikke unner noen å ha det sånn er det jo en slags trøst å vite at det er andre som opplever det samme. Er så ofte folk sier at de også har hatt det så tungt, mens når vi begynner å snakke om det så viser det seg at de snakker om sine verste netter som kanskje dukker opp et par ganger i måneden, mens det for oss er standarden.

I tillegg er han sur og grinete på dagtid pga søvn og ofte også magen. Gleder meg til ting blir bedre for oss alle ❤️

Anonymkode: a107a...d15

Jeg har også funnet en slags trøst i å lese dette.

Fordi når jeg treffer venner med jevnaldrende barn er det nettopp det alltid jeg som fremdeles sitter der med et barn som våkner lett både natt og dag. Og som startet de første månedene av livet med kolikk.

De ser nesten bare litt rart på meg når jeg fortsatt snakker om at toåringen våkner hver natt, sovner sent og våkner grytidlig. Et barn som i likhet med ditt får for lite søvn totalt sett. Jeg har vært ganske bekymret for det siste. For hen sover jo ikke så lenge og godt som mine venners jevngamle barn. Jeg unner selvsagt mine venner og barna deres å sove, men det føles også tidvis ganske tungt når jeg selv sliter veldig med å få til det samme.

Vi får håpe det blir bedre etterhvert, TS,  og at vi finner ut av den muligens fortsatt sensitive magen deres etterhvert som de vokser til.

Anonymkode: 35877...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ingen gode råd, men sender gode tanker og heiarop! ♥️
Håper det løser seg og går bedre om ikke lenge. 

Anonymkode: 7f2eb...41b

Tusen takk, setter stor pris på det ❤️

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ingen råd, dessverre, men er i samme situasjon. Bare at dette har pågått i 3 år for vår del. Aldri sovet en natt igjennom, mye uro, langvarig legging og ofte grytidlig start på dagen. Her ligger en av oss på madrass ved siden av sengen hennes, fortsatt. Sluttet dog med dupp da hun var litt over 2. Hjalp noe på legging en stund, men det tar fortsatt opp mot 2 timer per nå. Føler virkelig med dere.❤️

Anonymkode: 171d7...c0f

Uff. Frykter at det kan dra ut her også. Vet at mange synes det bedret seg da barnet ble 2 år så vi har liksom krysset fingrene for at det skal bli enklere da, men greit å være forberedt på at det kanskje kommer til å fortsette å være tungt en stund til. Blir så skuffa hver gang vi kommer til en "milepæls"-alder og ting ikke blir enklere. Håper det bedrer seg snart for både oss og dere ❤️ Hold ut ❤️

Anonymkode: a107a...d15

[IkkeStudentLenger]

Jeg må som oftest samsove med vår i hennes seng. Hun er 3.5 og våkner fortsatt om natten. Legging begynte først å gå greit når hun litt over 3 år gammel sluttet med daglur. 

[AnonymBruker]

Våres første sov ikke gjennom natta før toårsalderen. Hadde også allergi, men er ikke sikker på at det bidro til uro etter at allergenet ble fjernet fra kostholdet (4 mnd alder). Trur barnet våres er bare sånn, har urolig søvn. Det var perioder da legging tok to timer, uansett hva vi gjorde. Men nå tar det gjerne ikke mer en 15 min at barnet sover etter at vi har gått ut fra soverommet demmes. 

Holdte på å klikke særlig etter at vi begge var i full jobb og fortsatt måtte bytte på å ha ansvar for spetakkel på natta. Føler egentlig ikke at noe som helst hjalp, bare at barnet ble mer moden etterhvert og søvnen ble da bedre. Nå er vedkommende over tre år og kommet inn i en ny fase med urolig søvn pga mye drømmer. 

Mitt beste tips er å innføre en skikkelig bra kveldsrutine (alltid samme rekkefølge og tidspunkt) og smøre seg med tålmodighet.

Baby nr 2 hos oss er laget av noe helt annet. Sover skikkelig bra, med noen unntak her og der. Har man bare hatt «sovebaby» så kan man ikke forestille seg hvor utrolig slitsomt dårlig søvn over flere år kan være. Og ikke minst det at man konstant prøver å finne en «fix» som kanskje ikke eksisterer.

Anonymkode: 01630...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2024 den 8.25):

På forhånd beklager langt innlegg!

Legging og søvn har vært vanskelig fra dag én. Som bakteppe kan jeg informere om at sønnen vår hadde kolikk i 5-6 måneder, melkeallergi og generelt mye magesmerter. Leggingen har ofte innebært mye og intens gråt. Søvnen har vært oppstykket og ofte med mye gråt. Det har bedret seg litt med tiden, men det er fremdeles over gjennomsnittet krevende. Vi betalte for privat søvnhjelp da han var 7 måneder, har testet flere ulike varianter av legging og vedrørende de fysiske plagene hans så har vi vært innom alt som kryper og går av behandlere, følges av barnelege og har tatt alletester og testet medisiner. Han er ikke like plaget med magen, men plages med den innimellom.

Helt siden vi flyttet ham på eget rom har vi som regel lagt ham i sprinkelsengen og tatt ham inn til oss når vi ikke orker å henge over sengen hans lengre i løpet av natten. Både vi og han sover dårligere når vi sover sammen og tendensen har vært at han i løpet av kvelden/natten våkner tidligere og tidligere og forventer å få komme inn i sengen vår. Det kunne starte kl 21 og det virket som om han våknet oftere fordi han vil inn i vår seng. Til slutt tenkte vi at vi skulle teste madrasser på gulvet på hans rom, siden mange lovpriset det. Da ble det mer behagelig for oss å gå inn til ham om natten og han sov faktisk i lengre strekk om gangen

 Problemet var at leggingen tok lengre og lenge tid fordi han ble så oppgiret. Kastet seg rundt, lekte og slo. Det kunne plutselig ta 2-2,5 timer å legge. Vi testet det i tre uker og selv om han sov bedre fikk han totalt for lite søvn fordi han sovnet senere så vi gikk tilbake til sprinkelsengen for to dager siden. Bestemte oss for å prøve å stå i det og ikke ta ham inn til oss og heller legge en madrass ved siden av sånn at den av oss som har nattevakt kan legge seg der ved behov. Første natten sovnet han på 40 minutter og sov helt til 03.30 da hylte han rundt 30 min før han sovnet igjen, mens mannen satt ved siden av sengen og strøk på ham. Så sov han helt til 06.30. Suksess tenkte vi! Men i natt våknet han kl 24 og hylte helt hysterisk i 45 minutter til mannen min kapitulerte og tok han inn på rommet. Ingenting fungerte og nå frykter vi at dette vil forsette. Å ta ham ut og bysse litt før vi legger ham ned igjen gjør vondt verre. Det føles som barnemishandling når han blir sånn. Vi er nok preget av det første året med MYE gråt. Mannen min takler det bedre enn meg så han tar hovedansvaret på nettene.

Vi føler oss helt rådville, vi sliter oss ut og er også redde for at han noen ganger faktisk har vondt og at det er derfor han hyler. Som regel så merker vi når han har vondt fordi han promper mye. Så skal det nevnes at han er i overkant sta og bestemt så mye av det virker som den sterke viljen hans. Vi aner ikke hvordan vi skal løse dette, men både vi og han trenger mer søvn. Vi er lei og slitne av at leggingen tar tid og at kveldene ofte går med til å løpe inn og ut av rommet hans i tillegg til at vi får sovet alt for lite. En av oss sover alltid på gjesterommet, men det er såpsss lytt at når han er våken så er vi alle våkne. Han er snart to år så trodde virkelig ting skulle ha stabilisert seg litt nå. Det er det legene og andre foreldre har "lovet" oss hele veien. Ingen av oss klarer å stå i full jobb sånn situasjonen er nå.

Noen som har vært i lignende situasjon og har et magisk tips som funket for dem? Kan legge til at vi har prøvd white noise og nattlys. Vi prøvde også lilleminis inn og ut metode ved legging i august i fjor. Det gikk til slutt litt raskere å legge, men han gråt såpass mye at vi ga oss etter to uker og han våknet fremdeles en god del på natten. På dagtid sover han som regel rundt 1 t og 20 min.

Anonymkode: a107a...d15

Først må han ha en vanlig seng. Typ junior eller skuv- seng. Ha sengen inne på deres rom. Slik at han selv kan klatre opp i deres seng på natta uten skriking og skrål.

Kutt ut dupp på dagtid når han er hjemme fra bhg!

Ha faste leggerutiner som dere står i hver dag uten å gi dere. Vær konsekvent! 

Kveldsstell og rett på soverommet etterpå. Les en kort bok, syng en sang eller to og si god natt. La et lite lys stå på.

Så velger du selv om du ønsker å gå ut mens han finner søvnen selv (og gråter), eller om du vil sitte der til han sovner.

Vær tydelig på at han skal sove i egen seng men at han kan få komme opp i deres seng når det blir morgen. Gjenta hver dag!

Slik løste vi det med vår 2 åring.

(Vurder også leggetiden. Er det for tidlig/ sent)

 

Anonymkode: e121c...7c7

[AnonymBruker]

Vårt barn sov som en drøm fra rundt 6 ukers alder til rundt 6 måneder . Etter det er det en annen historie😅 Sovet i senga vår siden 6 måneder og er nå snart 21 måneder. Har ikke sovet en hel natt siden. Her ammer vi enda så har et håp om at ting løser seg når vi slutter med det, men i grunn forventer jeg ingen forandring. Det som har ordnet seg er at leggingen tar liten tid (som regel). Sover på maks 15 minutter. Men varierer om det er en oppvåkning etter kort tid eller om det tar rundt 3 timer. Feks legging rundt 19.30 og på en god kveld om vi er oppe lenge en oppvåkning rundt 23 eller når vi legger oss. Her roes barnet kun med melk på flaske eller amming. Ingenting annet funker. Sover roligere nå dvs kan gå flere timer mellom oppvåkninger men etter 4-5 så er det konstanting amming til vi står opp. På de dårlige nettene så er det oppvåkning hver time. Kan bare si at vi har ikke en gang orket å forsøke å legge i egen seng. Har null energi men må vel prøve etterhvert som ammingen fases ut rundt 2 år.

Anonymkode: a0aee...c53

[AnonymBruker]

ValarMorghulis skrev (På 3.5.2024 den 20.05):

Huff, her har det heller aldri funket å legge tidligere. Håper dere finner noe som fungerer etterhvert, det må være brutalt å stå i vanskelige netter så lenge. Høres ut som dere har fått en veldig mye tøffere småbarnstid når det gjelder søvn enn folk flest. Men én ting er sikkert, og det er at det BLIR bedre til slutt! Har dessverre ingen flere råd, bare masse sympati ❤️ 

Tusen takk for gode ord ❤️ Jeg tror også vi har hatt en litt tøffere start enn normalen og håper vi kommer over kneika snart.

AnonymBruker skrev (På 3.5.2024 den 20.18):

Jeg har også funnet en slags trøst i å lese dette.

Fordi når jeg treffer venner med jevnaldrende barn er det nettopp det alltid jeg som fremdeles sitter der med et barn som våkner lett både natt og dag. Og som startet de første månedene av livet med kolikk.

De ser nesten bare litt rart på meg når jeg fortsatt snakker om at toåringen våkner hver natt, sovner sent og våkner grytidlig. Et barn som i likhet med ditt får for lite søvn totalt sett. Jeg har vært ganske bekymret for det siste. For hen sover jo ikke så lenge og godt som mine venners jevngamle barn. Jeg unner selvsagt mine venner og barna deres å sove, men det føles også tidvis ganske tungt når jeg selv sliter veldig med å få til det samme.

Vi får håpe det blir bedre etterhvert, TS,  og at vi finner ut av den muligens fortsatt sensitive magen deres etterhvert som de vokser til.

Anonymkode: 35877...c3e

Ja, man føler seg fort ensom rundt folk med barn som har det litt lettere. Husker jeg synes det var helt forferdelig på barselgruppen fordi jeg var den som hadde "den vanskelige" ungen. Jeg gråt hver gang jeg hadde vært på barseltreff fordi jeg visste at alle som var der var sjeleglad for at de ikke var mot til mitt barn. De var hyggelige folk, problemet var bare at de ikke kunne identifisere seg meg våre utfordringer. De satt og drakk kaffe og spiste boller mens jeg aldri fikk satt meg ned fordi jeg gikk og bysset på en unge som bare gråt. Og for meg ble jo deres utfordringer bagateller. Jeg kommer i hvert fall til å være en god støtte for eventuell venner som havner i samme situasjon for jeg vet hva de går gjennom ❤️ 

Takk kjære deg. Håper det blir bedre for oss begge snart ❤️ 

Anonymkode: a107a...d15

[AnonymBruker]

IkkeStudentLenger skrev (På 4.5.2024 den 19.43):

Jeg må som oftest samsove med vår i hennes seng. Hun er 3.5 og våkner fortsatt om natten. Legging begynte først å gå greit når hun litt over 3 år gammel sluttet med daglur. 

Hvis samsoving hadde fungert for oss så hadde vi gjort det, men det fungerer dårlig for oss alle tre dessverre. Blir nok bedre når vi får kuttet luren.

AnonymBruker skrev (På 5.5.2024 den 22.15):

Våres første sov ikke gjennom natta før toårsalderen. Hadde også allergi, men er ikke sikker på at det bidro til uro etter at allergenet ble fjernet fra kostholdet (4 mnd alder). Trur barnet våres er bare sånn, har urolig søvn. Det var perioder da legging tok to timer, uansett hva vi gjorde. Men nå tar det gjerne ikke mer en 15 min at barnet sover etter at vi har gått ut fra soverommet demmes. 

Holdte på å klikke særlig etter at vi begge var i full jobb og fortsatt måtte bytte på å ha ansvar for spetakkel på natta. Føler egentlig ikke at noe som helst hjalp, bare at barnet ble mer moden etterhvert og søvnen ble da bedre. Nå er vedkommende over tre år og kommet inn i en ny fase med urolig søvn pga mye drømmer. 

Mitt beste tips er å innføre en skikkelig bra kveldsrutine (alltid samme rekkefølge og tidspunkt) og smøre seg med tålmodighet.

Baby nr 2 hos oss er laget av noe helt annet. Sover skikkelig bra, med noen unntak her og der. Har man bare hatt «sovebaby» så kan man ikke forestille seg hvor utrolig slitsomt dårlig søvn over flere år kan være. Og ikke minst det at man konstant prøver å finne en «fix» som kanskje ikke eksisterer.

Anonymkode: 01630...00e

Ja, alle barn og voksne er jo ulike med søvn så de som bare har fått sovebabyer kan nok fort tro at de har nailet dette med søvn uten å gjøre noe spesielt. Jeg har selv insomni og sover generelt dårlig. Alltid brukt lang tid på å sovne etter hver oppvåkning, våkner av hver minste lille lyd (også før jeg fikk barn) og får ikke sove igjen om jeg våkner tidlig. Fryktelig dårlig utgangspunkt for å få barn, jeg vet 😅 

Mitt inntrykk er også at noen ting må de bare vokse av seg. Vi har prøvd alle triks i boken for de meste av utfordringene hans, men det virker som om det til slutt går over av seg selv når han er klar for det. Håper det samme skjer med søvnen snart!

Vi har hatt samme kveldsrutine ganske lenge og vi begynte med kveldsrutiner fra han var nyfødt. Jeg ler nesten når jeg tenker på at vi jobbet på med denne forbaska rutinen når han bare gråt og gråt uten at den hadde noe som helst effekt da. Nå merker jeg at det i hvert fall er lettere å få ham med på badet (innimellom i hvert fall) og han liker rutinene rundt kveldsstellet.

Glad dere fikk en roligere nummer 2, hvis vi noen gang våger å prøve oss på en til håper jeg virkelig vi er like heldige.

Takk for svar ❤️

 

Anonymkode: a107a...d15