Besøke graven

[AnonymBruker]

Thjelp skrev (7 minutter siden):

Blir vel egentlig litt sinna på verden. Det høres rart ut men… jeg blir sinna fordi jeg har måttet besøke faren på kirkegården fra jeg var 14 og nå er jeg 31 og må besøke begge foreldrene mine der.  Det bare føles urettferdig ut at jeg må leve med savnet og sorgen i resten av mitt liv, og jeg blir sinna av den grunn. 
Blir ikke rasende sinna, men jeg «sintgråter» og føler jeg ødelegger mye for andre rundt meg, som gjerne vil ha en rolig stund der oppe

Åja sånn ja.

Det er veldig heavy å miste begge foreldrene før man er 30, slik som du har opplevd ❤️

Jeg mistet broren min da jeg var 16 år, og mistet kjæresten/samboer i fjor, og det verste jeg hører folk si for å rettferdigøre eller trøste, er å si at "alle har det like tøft".

Nei, "alle" mister ikke begge foreldrene sine, søsknene sine eller samboeren sin når man er tenåring eller ung voksen.

 

 

Anonymkode: d17da...4c7

[AnonymBruker]

Jeg besøker min fars grav en gang i uka som regel. Luker, planter noe, renser snø vekk fra steinen, tenner lys, prater om ting og tang. Det hjelper meg. 

Anonymkode: b2f8c...a55

[AnonymBruker]

Jeg mistet min far da jeg var tenåring. Jeg går så og si aldri på graven, kun julaften sammen med familien for å tenne lys.

Graven minner meg om død og begravelse, jeg har bare vonde minner knyttet til det stedet. Jeg vil heller tenke gjennom de minner og bilder jeg har av min far i hodet, eller se på bilder av barndommen. Det er gode minner.

Anonymkode: 4afde...0d9

[AnonymBruker]

Thjelp skrev (1 time siden):

Blir vel egentlig litt sinna på verden. Det høres rart ut men… jeg blir sinna fordi jeg har måttet besøke faren på kirkegården fra jeg var 14 og nå er jeg 31 og må besøke begge foreldrene mine der.  Det bare føles urettferdig ut at jeg må leve med savnet og sorgen i resten av mitt liv, og jeg blir sinna av den grunn. 
Blir ikke rasende sinna, men jeg «sintgråter» og føler jeg ødelegger mye for andre rundt meg, som gjerne vil ha en rolig stund der oppe

Å miste begge foreldre i en så ung alder er forferdelig. En sorg en ikke kan forestille seg. Det er jo så mye i livet en vil snakke med foreldrene sine om. Som f eks når en får egne barn osv. 

Jeg har en far som er dement og på pleiehjem, det er en sorg det også men en slags ventesorg. 
livet er ikke bare bare 

vi alle vil oppleve å miste foreldrene våre, noen miste de tidlig mens andre ikke før de selv er pensjonister. 
 

Anonymkode: 18a6d...491

[snøsame]

Mine besteforeldre sine graver er jeg dessverre lite på. Det ene paret har grav veldig langt unna på en plass jeg aldri besøker mer, så det er egentlig ikke så veldig rart jeg ikke er der oftere. 
Det andre paret er gravlagt like ved mammas hus. Og der er jeg faktisk litt ennå. Og kommer nok til å være der så lenge mamma lever. Men dessverre blir det nok lite etter det. Der burde jeg dra oftere. Men gjør det dessverre ikke. Usikker på hvorfor. Men mamma fikser å ordner der, så ville jo bare vært for å vise at jeg bryr meg for min egen del.
Min stemor, grav bare en time unna, og hvor vi egentlig er rett i nærheten av ofte. Burde vært der mer. Men så føles det litt rart å ta plass på hennes grav da hennes sønn også bor i området og trolig trenger det mer enn meg.
Mine svigerforeldre. Vi pynter å steller grava vår, sommer, høst og jul. Men jeg lar nok gubben ta seg av den grava. Han fikser også sine besteforeldres grav som er på samme kirkegård.

Min engel, på samme kirkegård som sin fars side. Der er også mannen flink å dra innom å se til grava på egenhånd. Men jeg er mer aktiv der selv også. Men er omvei til kirkegården så drar ikke veldig ofte. Men så er det noe med det, barnegraver bør se velstelt ut, Så vi gjør nok litt mer der, enn hos svigerforeldre og besteforeldre selv om de ligger på samme plass. Men den ekstra lille prikken på barnegraven. Her ligger jo også en bit av mitt hjerte, så her er jeg nok også mer investert i grava.

Men jeg har også ønske om å lage en egen plass i hagen, hvor vi kan legge ned våre hunder etterhvert. Men også lage et minnested for våre nærmeste, hvor man kan lettere gå for å sitte å minnes de vi har mistet. Tenker da å lage noen minnesteiner  med vers og god ord om de vi har mistet. Hvor man kan sette av litt tid å tenne litt lys, plante litt blomster å bare være. Nettopp for at det skal bli mer tilgjengelig for hele familien. Og jeg vet jo at vi blir å miste flere. Vi har blandt annet 2 hunder som vil bli gammel med årene som kommer, og kanskje de også vil gå bort når den tid kommer. Og jeg vet jo at vi planlegger flere hunder som skal få bli gammel hos oss. Og alle disse vil jo trenge en plass å gå videre fra. Nå håper jeg at jeg skal få mine foreldre til samme kirkegård da som engelen min, sånn at jeg kan stelle der når vi steller alle de andre. Men det å ha noe hjemme, gjør det jo enklere. Bare det å slippe bil for å sørge, er jo litt ok.