Besøke graven

[AnonymBruker]

Bare et spm til dere andre. 
jeg mistet en nær i familien for et år siden. 
Begravelsesagenten var fin og sa at vi må være bevisst på det å dyrke sorgen og hvor mye vi besøker grava osv. 

veldig glad for at hun tok opp dette. 
Jeg er sjelden på grava, men innimellom når jeg føler for. 
hun fortalte at mange går hver dag på grava i årevis og nesten ikke klarer å reise bort ei helg for å forlate rutinene med grava. 
de fleste er ikke der, men veldig bra å få litt info om hvordan dette kan bli for mange før vi slev står i samme situasjon.

for meg har det vært fint å ha litt avstand fra selve gravstedet og sørge på andre måter. Da en fort kan få dårlig samvittighet av å ikke ha vært der på en stund. 
dette er jo veldig individuelt og hva folk føler for. Hvordan er dette for dere? 
jeg for min del har hatt veldig mye å stå i siste året, som igjen har ført til at jeg må ha satt sorgen på vent i perioder. 

Anonymkode: 18a6d...491

[AnonymBruker]

Jeg mistet min far til kreft brått som 25 åring. Jeg er ene arving.

Er kun på graven når jeg føler for det, typ til jul, bursdag, dødsdag. Eller når jeg plutselig føler for å kjøre innom.

Aldri fått dårlig samvittighet for at jeg ikke er der daglig. Hørte ei heller ikke noe om å dyrke sorgen når jeg måtte begrave min pappa.

Anonymkode: 44c03...f7d

[Brunello]

Personlig synes jeg det er meningsløst å besøke en grav. Dersom jeg vil minnes en død person tar jeg heller frem et bilde og tenker på vedkommende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg mistet min far til kreft brått som 25 åring. Jeg er ene arving.

Er kun på graven når jeg føler for det, typ til jul, bursdag, dødsdag. Eller når jeg plutselig føler for å kjøre innom.

Aldri fått dårlig samvittighet for at jeg ikke er der daglig. Hørte ei heller ikke noe om å dyrke sorgen når jeg måtte begrave min pappa.

Anonymkode: 44c03...f7d

Så bra at du gjør det på din måte og ikke kjenner noe på det. 
trist å miste en forelder så ung som du var 

Anonymkode: 18a6d...491

[AnonymBruker]

Brunello skrev (6 minutter siden):

Personlig synes jeg det er meningsløst å besøke en grav. Dersom jeg vil minnes en død person tar jeg heller frem et bilde og tenker på vedkommende.

Så bra du har funnet det som er vest for deg. 
Har det litt på samme måte. Graven gir meg ikke noe. Men bilder og minner betyr mer. 
 

Anonymkode: 18a6d...491

[AnonymBruker]

Vi bor 50 meter fra graven men er allikevel ikke innom så veldig ofte, hender det blir en svipptur for å se om det trengs påfyll av blomster eller litt luking men sjeldent mere enn det.

Anonymkode: 595cc...c9d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke der ofte om vinteren, stort sett bare å pynter til jul og så på julaften. Om sommeren er jeg der ofte og vanner, men det er stort sett en praktisk ting og ikke for å sørge. Men det er viktig for meg at graven er pen så de kan se det fra der de er. Det ville være respektløst og ikke la graven være pent stelt. 

Sørging gjør jeg andre steder enn på kirkegården. 

Anonymkode: 2048b...7c0

[Amossa]

Snakk om meg i blant, sa moren min da hun skulle dø.  Selv om jeg har kort vei til gravstedet, tenker jeg minst på henne når jeg er der.  Da er jeg kun opptatt av å rydde og plante.  Men vi snakker ofte om henne i familien min, og jeg tenker ofte på henne.  

Her jeg bor er det noen eldre damer som tilbringer mye fritid på kirkegården.  De steller graver som ingen pårørende besøker og steller.  Endelig er du der, sa de til meg en vår jeg var sent ute.  Kjente det irriterte meg enormt!  

[ThereGoesBob]

Jeg har ansvaret for gravminnet til min mor. Passer på at det ser ok ut og rydder og planter litt til sommeren. Er innom og tenner et lys en gang i blant. Ser at det er mange som kjøper seg fri med de elektriske lysene, men det blir humbug i min bok. Det MÅ være levende lys. Utfordringen er alltid den samme, hvilke planter får stå i fred og hvilke blir spist av hjorten. Samme leksa opp igjen hvert år egentlig.

Sorgen er relativ, tenker heller på alle gode minner osv...

Endret 2. mai av ThereGoesBob

[AnonymBruker]

Amossa skrev (46 minutter siden):

Snakk om meg i blant, sa moren min da hun skulle dø.  Selv om jeg har kort vei til gravstedet, tenker jeg minst på henne når jeg er der.  Da er jeg kun opptatt av å rydde og plante.  Men vi snakker ofte om henne i familien min, og jeg tenker ofte på henne.  

Her jeg bor er det noen eldre damer som tilbringer mye fritid på kirkegården.  De steller graver som ingen pårørende besøker og steller.  Endelig er du der, sa de til meg en vår jeg var sent ute.  Kjente det irriterte meg enormt!  

De mente det nok godt.

Veldig fint gjort av de å stelle graver som ingen besøker lengre.

Anonymkode: d17da...4c7

[Amossa]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

De mente det nok godt.

Veldig fint gjort av de å stelle graver som ingen besøker lengre.

Anonymkode: d17da...4c7

Jo, de mener det nok godt.  Samtidig tenker jeg at det kan være sårende for de som føler på dårlig samvittighet for ikke å ha tid for å stelle en grav ofte nok.  En grav skal ikke være en forpliktelse og noe en skal ha dårlig samvittighet for.  

[AnonymBruker]

Amossa skrev (2 minutter siden):

Jo, de mener det nok godt.  Samtidig tenker jeg at det kan være sårende for de som føler på dårlig samvittighet for ikke å ha tid for å stelle en grav ofte nok.  En grav skal ikke være en forpliktelse og noe en skal ha dårlig samvittighet for.  

Jeg leste litt fort og fikk ikke helt med meg hva de hadde sagt. Merkelig at de visste at du var pårørende til graven?🤔

Jeg er enig i at det var uhøflig sagt av damene .

Anonymkode: d17da...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg leste litt fort og fikk ikke helt med meg hva de hadde sagt. Merkelig at de visste at du var pårørende til graven?🤔

Jeg er enig i at det var uhøflig sagt av damene .

Anonymkode: d17da...4c7

Men man må stelle graven så den ikke forfaller selv om man ikke har behov for å gå dit mer én gang om året, eller sette bort stellet til et firma som kan ordne det.

Anonymkode: d17da...4c7

[AnonymBruker]

Min mors grav er ikke i byen der jeg bor men i hennes hjemby. Jeg tenker på henne ofte, og jeg besøker graven når jeg er der. Første året kunne jeg ikke besøke graven men så gikk jeg dit, besøkte bestemors, tantes, bestefars, onkelens og mors grav. Det føltes fint. Jeg følte de var sammen og i fred. Og de ga meg fred i sjelen. Ro og viten at livet går sin gang.

Anonymkode: f7c68...b84

[AnonymBruker]

Besteforeldres grav - ikke siden begravelsen, er langt unna.

Mammas grav - hver gang jeg er i byen, bor langt unna. Men det er mest fordi jeg føler det er naturlig, samt rydde opp litt, tenne et lys, ikke et sted jeg føler stor tilknytning til. 

Besteforelder 2 sin grav - i nærheten av mammas grav. Føler ikke for å ta turen hver gang jeg er der, men stopper innom kanskje en gang i året. 

Anonymkode: 00a39...526

[Thjelp]

Pappa - var på bursdag, farsdag og jul. Svingte ofte innom vis jeg var i den retningen for å «snakke» med han. Tok nesten 2 år etter han døde før jeg orket å besøke han dog. 

Mamma- kun vært der 2 ganger siden hun døde, som er lille juleaften for å tenne lys. Det er for vondt og jeg blir sinna når jeg er der. Hun ligger ved siden av pappa og derfor har besøkene blitt sjeldenere. 
 

De blir stelt og vedlikeholdt både vår, sensommer og vinter, men jeg blir fremdeles for sinna til å hjelpe med det…
 

[LillaGorilla<3]

Jeg liker ikke å gå på mammas grav. Hun er ikke der. Hun er med meg andre steder. 

Men jeg er med pappa for å plante iblant, og setter ned noen blomster og pynt rundt jul, 17.mai, bursdag og dødsdag- fordi jeg er enig at det bør se pent ut der, og fordi det betyr mye for pappa. 

[MiominMio]

Jeg synes det er så fint og beroligende å besøke gravstedet til mine nærmeste. I perioder er jeg der hver dag og andre perioder så kan det gå en uke eller to.  Jeg sitter gjerne litt ved graven og bare har et rolig øyeblikk. VI er forskjellige  - noen opplever stor trøst, andre synes det kan være litt fælt. Jeg synes det er vakkert. 

[AnonymBruker]

Thjelp skrev (1 time siden):

Pappa - var på bursdag, farsdag og jul. Svingte ofte innom vis jeg var i den retningen for å «snakke» med han. Tok nesten 2 år etter han døde før jeg orket å besøke han dog. 

Mamma- kun vært der 2 ganger siden hun døde, som er lille juleaften for å tenne lys. Det er for vondt og jeg blir sinna når jeg er der. Hun ligger ved siden av pappa og derfor har besøkene blitt sjeldenere. 
 

De blir stelt og vedlikeholdt både vår, sensommer og vinter, men jeg blir fremdeles for sinna til å hjelpe med det…
 

Hvorfor blir du sint?

Anonymkode: d17da...4c7

[Thjelp]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvorfor blir du sint?

Anonymkode: d17da...4c7

Blir vel egentlig litt sinna på verden. Det høres rart ut men… jeg blir sinna fordi jeg har måttet besøke faren på kirkegården fra jeg var 14 og nå er jeg 31 og må besøke begge foreldrene mine der.  Det bare føles urettferdig ut at jeg må leve med savnet og sorgen i resten av mitt liv, og jeg blir sinna av den grunn. 
Blir ikke rasende sinna, men jeg «sintgråter» og føler jeg ødelegger mye for andre rundt meg, som gjerne vil ha en rolig stund der oppe

Endret 3. mai av Thjelp