Hvorfor springer kvinner tilbake til menn som er slemme mot de?

[AnonymBruker]

I går overhørte hørte jeg en i vennekretsen til min bror snakke om exen sin. Kalte henne for idiot fordi hun sprang tilbake til ham hele tiden, og samtidig påsto han var slem. 

Hans ord traff meg et ømt sted, ettersom jeg er selv en slik kvinne. Sprang tilbake til han som var slem, ikke mange ganger men likevel. Jeg gikk lyst til å forklare hvorfor det var sånn for meg, men tenkte at jeg ikke orker å komme oppi krangel her, det vil ikke løse noe uansett. 

Hvorfor gjorde jeg det? Jo, han var den eneste trygghet jeg hadde kjent på mange år. Altså jeg følte meg ikke trygg og bra hos familien min. Hadde ikke selvtillitt og han og andre yofligere og etter ødela min selvfølelse. Manipulerte meg og gjorde meg avhengig. Visste ikke om annet bedre liv og trodde ikke det fantes. Følte ikke jeg var verd noe. 

Er jo en del kvinner som er slik, de har lav selvfølelse kommer fra familier som ikke har de beskyttelse og trygghet. 

At han kalte henne xen idiot for dette sa meg mye om denne kompisens karakter. 

Anonymkode: 6e6ca...854

[AnonymBruker]

Men det er altså et poeng: damer som på nytt og på nytt går tilbake til, eller finner nye menn som holder på med psykisk og/eller fysisk vold. 

Du forklarer greit hvorfor, likevel må alle ta ansvar for eget liv på et tidspunkt. Man blir voksen, og må ta ansvar for egne handlinger. 

Anonymkode: b2be4...6a0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Men det er altså et poeng: damer som på nytt og på nytt går tilbake til, eller finner nye menn som holder på med psykisk og/eller fysisk vold. 

Du forklarer greit hvorfor, likevel må alle ta ansvar for eget liv på et tidspunkt. Man blir voksen, og må ta ansvar for egne handlinger. 

Anonymkode: b2be4...6a0

Tar og tatt nok med ansvar takk☺️ har ikke offermentalitet, men er også var på victim blaming. 

Anonymkode: 6e6ca...854

[AnonymBruker]

Synes du egentlig gir svaret selv. Lav selvfølelse, redsel for å bli alene, ikke få noe andre. 

For min egen del, som ble masse avvist i oppveksten og aldri egentlig følte meg elsket, ser jeg at jeg blir altfor lenge i destruktive forhold. Jeg klamrer meg til det lille jeg får, fordi jeg tenker at det er fint å ha noen.

Nå har jeg nettopp brutt ut av et slikt forhold, da - så jeg klarer heldigvis å komme meg unna når det blir altfor ille.

Anonymkode: be529...477

[AnonymBruker]

Fordi de utnytter ens sårbarheter? Og man har jo begrenset med kontroll over sårbarhetene sine, det er jo derfor det er sårbarhet. Og de ser denne sårbarheten og på en måte blir en okkupant siden man ikke har full kontroll. De er jo kontrollerende da. Lurer på om de vet at de spiller skittent. Men de bryr seg vel ikke om det underliggende, sikkert. Selv om de på alle punkter i livet sjøl forventer at andre ikke driver på med slikt tull, hehe. 

Anonymkode: dd4f9...764

[Andro]

Ingen blir sammen med noen fordi de er slemme, og ingen er slem med det samme.
Mange voldsutøvere spiller sjarmerende og trygge i starten av et forhold, og viser sitt sanne jeg etter hvert. Mange voldsofre lever i håp om å finne igjen den de ble kjent med da de forelska seg, uten å skjønne at det var en rolle. 
Folk blir værende i dårlige forhold fordi de tror at partneren har potensiale til å bli den personen de spilte i starten. Det har de ikke. Dit kommer man aldri tilbake, men man skimter det gjerne i glimt, når voldsutøveren trenger en periode med velvilje.

[AnonymBruker]

Anbefaler å se en serie på netflix som heter Made . Handler om en kvinne som blir mishandlet å går i samme fella igjen 😞

Anonymkode: 2722f...37b

[AnonymBruker]

Skjer dette i like stor grad der menn er i forhold med en «slem» kvinnelig partner ? 
Det tror jeg ikke, men det finnes sikkert mørketall der og.  
 

Anonymkode: ffcfc...cf6

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Andro said:

Ingen blir sammen med noen fordi de er slemme, og ingen er slem med det samme.
Mange voldsutøvere spiller sjarmerende og trygge i starten av et forhold, og viser sitt sanne jeg etter hvert. Mange voldsofre lever i håp om å finne igjen den de ble kjent med da de forelska seg, uten å skjønne at det var en rolle. 
Folk blir værende i dårlige forhold fordi de tror at partneren har potensiale til å bli den personen de spilte i starten. Det har de ikke. Dit kommer man aldri tilbake, men man skimter det gjerne i glimt, når voldsutøveren trenger en periode med velvilje.

Ja og dette. Det glemte jeg, jeg også levde vel også med en illusjon om at ting vil endre seg til det bedre, fordi i min verden var ikke folk bare sånn slem, de var nok snille innerst inne og bare manglet litt selvforståelse, nie jeg selvsagt tenkte jeg kunne fikse. 

Anonymkode: 6e6ca...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Anbefaler å se en serie på netflix som heter Made

Maid?

Anonymkode: 520c0...0fc

[AnonymBruker]

Jeg tror det er kompliserte mekanismer involvert. Medavhengighet og traumebånd. 

Selv hadde jeg en trygg og god oppvekst, og jeg følte aldri at det var min feil - men jeg følte et veldig ansvar for ham samtidig som jeg skammet meg over at jeg tillot det som skjedde. Jeg var (og er) heller ikke redd for å være alene. Jeg var mere bekymret for ham. Om noe så følte jeg at jeg ikke hadde rett til å ha det godt dersom det medførte at hans liv ble vanskeligere. Det er også stpr forskjell på hva man forstår intelektuelt og hva man klarer å velge når man står midt i "suppa". 

Anonymkode: 7a4c8...d34

[AnonymBruker]

Jeg skal være ærlig å si, det er også ganske krevende og være venninne med noen som springer tilbake til den slemme partneren. De kommer til en for råd og hjelp, og man gjør alt man kan. Man er lytteren, terapeuten, støttespilleren, og i noen tilfeller blander man seg. Så plutselig er de sammen igjen, og i en kort periode er det plutselig en selv som må se seg over skulderen pga drittsekken.. Jeg snakker av erfaring.

Det er et uttrykk som heter "Better the Devil you know". Jeg tror det er det som skjer. Fornuften fyker ut av vinduet, og i stedet lengter de etter håpet om bedring, og det familiære, fremfor det ukjente. Selv om dette forholdet er ekstremt destruktivt.

Anonymkode: eb60c...8a1

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Skjer dette i like stor grad der menn er i forhold med en «slem» kvinnelig partner ? 
Det tror jeg ikke, men det finnes sikkert mørketall der og.  
 

Anonymkode: ffcfc...cf6

Min mor er en voldsutøver. Vi har listet oss på tærne rundt henne i alle år. Min far har støtt stødig ved hennes side hele veien, selv om hun håner og mobber han hver eneste dag. Jeg tryglet på mine knær om at han skal skille seg og sagt at det hun gjør er ikke greit. Han svarer bare at sånt er helt normalt og ber meg slutte å være så sensitiv. Sukk.  

Etter å ha levd med en sånn mor så skal jeg innrømme at jeg har gått i fella noen gang med menn. Dvs jeg dater sånne menn, og når fasaden faller så løper jeg, ser meg aldri igjen tilbake. 

Jeg er vel det man kaller relasjonskadet

Anonymkode: 1189d...803

[AnonymBruker]

Nå er ikke mannen min direkte slem mot meg, utøver ikke fysisk vold eller truer meg til noe eller noe slikt. 

Men han sårer meg gang på gang, lover meg ting og klarer ikke å holde det. Hver gang sier jeg at det var dråpen, nå er det slutt. Også blir jeg, gang på gang.

Hvorfor? Det må jo være redselen for å være uten han. Ønsker ikke barna det vonde med at mamma og pappa flytter fra hverandre, drømmen om familielivet, ønsket om  å bli gammel med han. Vi har vært sammen i over 25 år. Tror ikke det handler om at jeg er redd for å bli alene, for det hadde i blant vært godt tenker jeg.  

Anonymkode: a0557...a75

[AnonymBruker]

Jeg var en av de som gikk tilbake. Ville ha tilbake det som alltid var i starten, den beste, tryggeste, snilleste. Men det snudde alltid. Den siste var verst, en morgen våknet vi sammen og jeg var som luft for ham, han ignorerte meg fullstendig om det ikke var for noe helt trivielt, overfladisk, kjefte eller skrike til meg, og ellers bare glodde olmt. Jeg prøvde å spørre hva det var, hva skjer, han ble sint og sa jeg forestiller meg det, jeg er gal, alt er bra. Så ble det bra i korte stunder, men de forsvant. Samtidig så jeg på hvordan han vat med andre, når telefonen ringte spratt han opp og ropte heeeeeeeeei hihi haha hvordan går det og var så snill og omtenksom samme hvem det var. Trengte noen hjelp var han der på pletten. Jeg ville også ha en bit av det, han var så slem, jeg ville også ha. Jeg ville bevise for ham at jeg ikke fortjente å bli behandlet slik.

Så en dag klikket bitene sammen for meg og jeg innså hva jeg driver med. 1-2 grusomme måneder fulgte, det var som avrusning å bli kvitt ham, og justere meg selv. Nå er jeg ikke redd for å være alene, selvfølelsen min er ikke lav, jeg har min egen trygghet. 

Jeg trenger ikke å tigge om helt vanlig menneskelig kontakt og respekt. 

Anonymkode: 45c5c...a83

[AnonymBruker]

Jeg har vært med en slik mann og gikk fra han. Gikk aldri tilbake men skjønner hvorfor mange går tilbake ; mennene er slemme og onde først og så kommer de med løfte om bot og bedring, kommer med blomster og dyre smykker for å kjøpe seg inn igjen. Og så tror man som kvinne på dette da. Jeg trodde på det mange ganger før jeg fikk mot til å gå! 

En annen ting er at slike menn bryter ned sin partner over tid slik at de ikke greier å se hva som er hva, de blir hjernevasket til å tro at det er dem selv det er noe galt med og ikke mannen. 

Så det verste jeg ser er folk som sier noe negativt om slike kvinner i dårlige forhold, de aner ikke hva de snakker om! 

Anonymkode: 0d7cd...f7d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært med en slik mann og gikk fra han. Gikk aldri tilbake men skjønner hvorfor mange går tilbake ; mennene er slemme og onde først og så kommer de med løfte om bot og bedring, kommer med blomster og dyre smykker for å kjøpe seg inn igjen. Og så tror man som kvinne på dette da. Jeg trodde på det mange ganger før jeg fikk mot til å gå! 

En annen ting er at slike menn bryter ned sin partner over tid slik at de ikke greier å se hva som er hva, de blir hjernevasket til å tro at det er dem selv det er noe galt med og ikke mannen. 

Så det verste jeg ser er folk som sier noe negativt om slike kvinner i dårlige forhold, de aner ikke hva de snakker om! 

Anonymkode: 0d7cd...f7d

Ångående det med å bryte ned noen. Min mor, når jeg var ung, sto og brølte ut ting som at jeg var patetisk og det var ikke rart at ingen var glad i en som, at jeg var feit, ekkel, motbydelig, at jeg hadde ødelagt livet hennes og hun burde avlivet meg når hun kunne og masse enda styggere ting som var helt jævlig å høre på.. behandlet meg som psykologen hennes, spilte oss søsken opp mot hverandre, skrek stygge ting til meg for så å le meg når jeg gråt og kalle meg patetisk osv. 

Og jeg har lenge følt det som du sier. At det er min skyld. Hadde jeg vært bedre, flinkere, snillere, penere osv så hadde hun vært glad i meg. Jeg lengtet sånn etter all den kosen og oppmerksomheten som min søster fikk. 

Det blir jo sånn her og. Når jeg trakk meg unna, så var det masse kjærlighet og omsorg, masse kos og oppmerksomhet, så man fikk troen igjen. 

Jeg har gått mange ganger selv, men det er noe med at man 1) klarer å bryte traumebåndet for hjernen er så vant til å ta det. Jeg leste at det er som en rus, og man går rundt og leter etter den indre uroen andre steder. 2) at man klarer å finne roen og freden alene, med seg selv. 

Har hørt så mange ganger hvilken taper jeg er, mennesker liker ikke og blir ikke glad i søppel som meg, og det endrer jo med at man isolerer seg. Og dermed så blir man alene med dem som den eneste støtten. Det gjør nummer to enda vanskeligere fordi at når man går så man da finne freden og bygge seg opp alene. 

Nå tok jeg en liten omvei her, men poenget mitt er at jeg er fullstendig enig med deg. 

Folk som snakker om at «det er jo bare å gå» har ikke peiling i det hele tatt hva dette innebærer.

Anonymkode: 1189d...803

[AnonymBruker]

For min del: jeg hadde følelser for fyren. Og håpte i det lengste at han skulle forbedrede seg. 
 

Og da jeg gikk fikk han sjokk, for jeg hadde jo gitt han sjanser før. Men tror det er litt sånn med kvinner, vi prøver alt, men da vi er ferdige, er vi virkelig ferdige, fordi vi har prøvd så lenge

Anonymkode: 67dc1...0fc

[Akkar]

Hvis man er vant til å bli behandlet dårlig så blir det en normalitet, til man skjønner at jeg har for stor verdi for å bli behandlet sånn.