Mål om å bli tynn vs. mål om å bli sprek

[AnonymBruker]

Jeg har lengtet hele livet etter å bli tynn. Jeg var ikke gammel da jeg skjønte at jeg er tjukk og at det ikke er pent. Livet mitt hadde vært mye enklere om jeg var tynn. Det er det jeg synes er vakkert.

Men jeg får det jo åpenbart ikke til, her jeg sitter som 34 år gammel og 99kg tung. Kasta bort ungdommen min på å være feit.

Jeg tenker at jeg skal prøve å flytte fokuset til funksjon i stedet, med mål om at kroppen skal bli sterk og rask og frisk. Men det er jo vanskelig å ikke håpe at tynnhet kommer som en bivirkning. Bare tenker at kanskje det målet virker uoppnåelig fordi det er så vanskelig å forestille seg at kroppen kan bli slik man ønsker og da gir jeg fort opp. Men bedre form og sterkere kropp er lettere å oppnå, kanskje det er lettere å holde tak i gode vaner da.

Anonymkode: e6624...560

[AnonymBruker]

Jeg er mye mer fornøyd med kroppen min etter at jeg flytta fokus fra å være slankest mulig, til prestasjon på trening. I tillegg er trening mye mer gøy! Jeg syns på ingen måte kroppen er perfekt, men ettersom jeg har blitt sterkere på trening, har den også forandra seg til det bedre. Mer definerte bein, armer, rumpe, rygg og mage. Det viktigste er egentlig å akseptere at ting tar tid. Jeg har f.eks. jobbet med chin ups og pull ups i vinter, og har brukt 6 måneder på å få til 4-5 pull ups og 5 chin ups. Og det har også tatt ca. like lang tid å se forskjell på kroppen! 

Det skal sies, jeg tenker på hva jeg putter inn i munnen. Men det er mer motiverende å spise mat jeg vet er bra for kroppen og som vil hjelpe meg på trening, enn å la være å spise godteri og slikt for å holde meg slank. Godteri, chips og pizza flere ganger i uka (for å sette det på spissen) kommer ikke til å hjelpe meg på trening, det er det mye annen mat som vil. Og jeg syns det er lettere å holde seg til etter at jeg flytta fokuset til prestasjon. Jeg har spist 1800-1900 kcal, og har gått ned 5 kg siden januar. Kunne jeg ha mista vekt fortere? Ja. Hadde det vært vanskeligere å holde seg til et lavere kalorinivå? JA! Overgangen til vedlikehold kommer til å være så mye mindre nå enn hvis jeg hadde levd på 1400-1500 kcal om dagen. I tillegg hadde treningen tapt seg, og jeg hadde ikke hatt framgang. 

Så ja! Kjør på med prestasjonsfokus, det er så mye mer gøy. Sett deg et mål du vil oppnå. Er det et veldig stort treningsmål, kan du jobbe med delmål  på veien. Stol på prosessen, og ikke gi deg når ting går treigt

Anonymkode: b838e...730

[AnonymBruker]

For meg er det ja takk, begge deler. Jeg trives ikke uten å være tynn, men jeg trives heller ikke uten en funksjonell kropp som orker å holde seg aktiv. Dermed er jeg både tynn og sprek, fordi det er det jeg vil være.

Anonymkode: 123ac...3ff

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd flere ganger med trening fordi folk har sagt at det er best fordi man blir sterkere og slankere samtidig. Syns det er bare tull. Funker ihvertfall ikke for meg.

Har begynt nå å kun endre på kosthold og slanke meg for å miste vekt og bli tynn. Trener ikke i det hele tatt. Skal vente til jeg har blitt tynn og heller begynne å trene da.

Anonymkode: f2d3c...201

[AnonymBruker]

Det er jo verdt et forsøk - har du ikke lyktes med å bli tynn, selv om du ønsker det, er det jo veldig bra å prøve å flytte fokuset til å bli sprek i stedet. Kanskje lykkes du bedre i det, og da kan det bli lettere å prøve å bli tynn(ere) etterpå. Litt tynnere blir du nok også mens su blir sprekere. Og så er det en vanlig ting å ønske seg det en ikke har. Jeg feks ønsker meg blå øyne og krøllete hår, selv om det er rimelig uoppnåelig.

Anonymkode: c278c...694

[AnonymBruker]

Jeg var lenge opptatt av å være så tynn som mulig og utviklet anoreksi. Har gått opp 4-5 kg og synes det er vanskelig. Jeg har blitt glad i å trene, og må spise en viss mengde for å klare det. Hvis kroppen er fast og stram kan jeg kanskje takle å gå opp 1-2 kg til. 

Anonymkode: e9412...cfa

[Grüner]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har lengtet hele livet etter å bli tynn. Jeg var ikke gammel da jeg skjønte at jeg er tjukk og at det ikke er pent. Livet mitt hadde vært mye enklere om jeg var tynn. Det er det jeg synes er vakkert.

Men jeg får det jo åpenbart ikke til, her jeg sitter som 34 år gammel og 99kg tung. Kasta bort ungdommen min på å være feit.

Jeg tenker at jeg skal prøve å flytte fokuset til funksjon i stedet, med mål om at kroppen skal bli sterk og rask og frisk. Men det er jo vanskelig å ikke håpe at tynnhet kommer som en bivirkning. Bare tenker at kanskje det målet virker uoppnåelig fordi det er så vanskelig å forestille seg at kroppen kan bli slik man ønsker og da gir jeg fort opp. Men bedre form og sterkere kropp er lettere å oppnå, kanskje det er lettere å holde tak i gode vaner da.

Anonymkode: e6624...560

Jeg vil omformulere denne setningen: « Jeg kastet bort ungdommen på å være feit» til «Jeg kastet bort ungdommen på å henge meg opp i at jeg synes jeg var feit.» Du var ikke så tung at du var seriøst handicappet av det, men konstant tenking på, misnøye med og skamfølelse over kroppen din gjorde vel at du unnlot å være med på ting og kle deg slik og slik. Så det var og er dine egne tanker rundt kropp og vekt som har dradd deg ned. Mht målene dine, er det ene negativt formulert og det andre positivt formulert. Mål om å bli tynn er negativt formulert, men mål om å bli sprek er positivt formulert, så jeg ville gått for det siste, for det vil også føre til at vekta går ned og mestringsfølelsen du får av å bli i bedre form, vil kanskje også minske lysten til å trøstespise og gi deg økt lyst til å spise sunnere.

[AnonymBruker]

Grüner skrev (20 minutter siden):

Jeg vil omformulere denne setningen: « Jeg kastet bort ungdommen på å være feit» til «Jeg kastet bort ungdommen på å henge meg opp i at jeg synes jeg var feit.» Du var ikke så tung at du var seriøst handicappet av det, men konstant tenking på, misnøye med og skamfølelse over kroppen din gjorde vel at du unnlot å være med på ting og kle deg slik og slik.

Syntes det er nedlatende og mulig egen agenda som trivialiserer ts sin opplevelse. Som en som også er 32år, veide 100kg for 2år siden og nå veier 75kg så skal jeg si deg at det er ikke bare at man henger seg opp i tyngden som ødela «ungdommen». Jeg følte meg trøtt og sliten, hadde ryggproblemer og ble lett andpusten og sliten av de minste aktivitetene. I tillegg måtte jeg handle klær på nett og syntes ikke ting så bra ut (noe det ikke gjorde). Det er deprimerende å være så stor, for ja, selv om man ikke er handicappet så ser man jo ikke noe bra ut.. det går ut over selvfølelsen. Å føle at man tar mye plass føles ikke bra. At armene ikke får plass i en skjorte føles ikke bra, at huden er så strekt ut at den ser annerledes ut enn på resten av kroppen føles ikke bra. Vi som har vært der vet, det er ikke noe gøy å være «obese». (Noe man er når man veier 100kg og som meg er 170cm).. det suger og det ser ikke bra ut. Ta den falske positiviteten ett annet sted. Jeg har ikke følt meg så bra på over 10-år, det er så himla deilig å være normalvektig. 

Ts, det som hjalp for meg var å slutte å være så streng, slutt med dietter, slutt å bli sur på deg selv når du feiler. En dag om gangen, er hvordan jeg gjorde det. «I dag har jeg spist litt mye dritt og ikke beveget meg.. i morgen skal jeg prioritere å gå en 20min tur og spise litt mindre dritt». Så prøver jeg det neste dag, målet neste dag er litt bedre. Osv. Feiler jeg en dag, så sier jeg bare «ok, målet mitt i morgen er å prøve igjen, no big deal»  definitivt verdt å fokusere på hva kroppen din klarer å gjøre istedet for utseende/vekt om du merker at når du ikke ser fremgang på en stund så blir du demotivert. Jeg kunne lett gi opp med engang vekten min stod stille i 2-3 dager. Da «gadd» jeg ikke mer. Så jeg lar meg ikke veie mer enn en gang hver andre uke. Og fokuserer på andre motivasjonsfaktorer  lykke til! Dette klarer du! 

Anonymkode: 72431...da4

[aazy]

On 5/3/2024 at 1:49 AM, AnonymBruker said:

Syntes det er nedlatende og mulig egen agenda som trivialiserer ts sin opplevelse. Som en som også er 32år, veide 100kg for 2år siden og nå veier 75kg så skal jeg si deg at det er ikke bare at man henger seg opp i tyngden som ødela «ungdommen». Jeg følte meg trøtt og sliten, hadde ryggproblemer og ble lett andpusten og sliten av de minste aktivitetene. I tillegg måtte jeg handle klær på nett og syntes ikke ting så bra ut (noe det ikke gjorde). Det er deprimerende å være så stor, for ja, selv om man ikke er handicappet så ser man jo ikke noe bra ut.. det går ut over selvfølelsen. Å føle at man tar mye plass føles ikke bra. At armene ikke får plass i en skjorte føles ikke bra, at huden er så strekt ut at den ser annerledes ut enn på resten av kroppen føles ikke bra. Vi som har vært der vet, det er ikke noe gøy å være «obese». (Noe man er når man veier 100kg og som meg er 170cm).. det suger og det ser ikke bra ut. Ta den falske positiviteten ett annet sted. Jeg har ikke følt meg så bra på over 10-år, det er så himla deilig å være normalvektig. 

Anonymkode: 72431...da4

Folk har veldig ulik oppleving av å vere feit ser eg. Var sjølv 100kg frå vgs av, 119 på det største (er 165cm). Den såkalla «falske positiviteten» var heilt avgjerande for meg når eg gjekk ned 50kg. Livsstilsendring som straffemetode gjorde meg berre miserabel. Det er forskjell på å late som at det å vere feit er fantastisk, og å vere litt strategisk i ordvala og målsettinga. Heile neste avsnittet ditt er jo nettopp positiv målsetting.

Endret 4. mai av aazy

[AnonymBruker]

aazy skrev (14 timer siden):

Folk har veldig ulik oppleving av å vere feit ser eg. Var sjølv 100kg frå vgs av, 119 på det største (er 165cm). Den såkalla «falske positiviteten» var heilt avgjerande for meg når eg gjekk ned 50kg. Livsstilsendring som straffemetode gjorde meg berre miserabel. Det er forskjell på å late som at det å vere feit er fantastisk, og å vere litt strategisk i ordvala og målsettinga. Heile neste avsnittet ditt er jo nettopp positiv målsetting.

Da misforstod du hva jeg skrev. Den falske positiviteten jeg refererer til er brukeren som påstår at grunnen til at ts føler at hun har mistet mye av tenårene ikke er fordi hun har problemer med vekten, men problemer med tankene om vekten. At selve overvekten egentlig ikke er noe problem, og det var dumt av ts å tenke dette. Men vekten er ett problem, den gjør deg syk, i dårlig form, det ser heller ikke bra ut. Folk som sier slik enten tynne venner som sier til deg, «å nei, du er ikke feit!! Du ser bra ut i den minikjolen, modig!» fordi de er ukomfortable ang. tema/ liker at du ikke er konkurranse eller noe andre som sliten med vekten og som har gitt opp (les. Fettaktivster). Sistnevnte sier slikt til de av oss som har vært realister, fordi de ønsker å holde resten av oss nede med dem. Det er tross alt lettere å stoppe andre fra å forbedre seg selv enn å faktisk legge arbeid i å forbedre seg selv. Folk som fraråder de av oss som er/har vært grovt overvektige med argumenter om «alle kropper kommer i forskjellige størrelser», «det er meningen at du skal være så stor», «store kropper seg også bra ut, det er bare fettfobi som får folk til å si annet», «å prøve å gå ned i vekt er fettfobisk», «alle dietter feiler» osv. er bare tull for å holde andre nede. De bryr seg ikke om andres helse, de vil bare ha andre feite rundt seg så de ikke trenger å føle seg alene. Misery loves company. 

Å heie på noens helsereise/vektnedgang, gi tips/råd, gi motivasjon er ekte positivitet. Jeg har vært der ts er, jeg ønsker at ts skal klare veien videre for det er det beste for helsen hennes, mentalt og fysisk og jeg vet at når man kommer seg nærmere normalvekt så blir livet så mye lettere også. Særlig energi nivå og fysiske plager er skikkelig forbedret, og det å kunne ha på seg klær og faktisk føle seg komfortabel er sinnsykt deilig. 

Anonymkode: 72431...da4

[Luksusbia]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2024 den 1.49):

Syntes det er nedlatende og mulig egen agenda som trivialiserer ts sin opplevelse. Som en som også er 32år, veide 100kg for 2år siden og nå veier 75kg så skal jeg si deg at det er ikke bare at man henger seg opp i tyngden som ødela «ungdommen». Jeg følte meg trøtt og sliten, hadde ryggproblemer og ble lett andpusten og sliten av de minste aktivitetene. I tillegg måtte jeg handle klær på nett og syntes ikke ting så bra ut (noe det ikke gjorde). Det er deprimerende å være så stor, for ja, selv om man ikke er handicappet så ser man jo ikke noe bra ut.. det går ut over selvfølelsen. Å føle at man tar mye plass føles ikke bra. At armene ikke får plass i en skjorte føles ikke bra, at huden er så strekt ut at den ser annerledes ut enn på resten av kroppen føles ikke bra. Vi som har vært der vet, det er ikke noe gøy å være «obese». (Noe man er når man veier 100kg og som meg er 170cm).. det suger og det ser ikke bra ut. Ta den falske positiviteten ett annet sted. Jeg har ikke følt meg så bra på over 10-år, det er så himla deilig å være normalvektig. 

Ts, det som hjalp for meg var å slutte å være så streng, slutt med dietter, slutt å bli sur på deg selv når du feiler. En dag om gangen, er hvordan jeg gjorde det. «I dag har jeg spist litt mye dritt og ikke beveget meg.. i morgen skal jeg prioritere å gå en 20min tur og spise litt mindre dritt». Så prøver jeg det neste dag, målet neste dag er litt bedre. Osv. Feiler jeg en dag, så sier jeg bare «ok, målet mitt i morgen er å prøve igjen, no big deal»  definitivt verdt å fokusere på hva kroppen din klarer å gjøre istedet for utseende/vekt om du merker at når du ikke ser fremgang på en stund så blir du demotivert. Jeg kunne lett gi opp med engang vekten min stod stille i 2-3 dager. Da «gadd» jeg ikke mer. Så jeg lar meg ikke veie mer enn en gang hver andre uke. Og fokuserer på andre motivasjonsfaktorer  lykke til! Dette klarer du! 

Anonymkode: 72431...da4

Ei dame på 100 kg og 175 cm høy med former på de rette stedene og selvtillit ser bra ut jo! Ingen tvil om at det er sunnere å veie 75, men ikke lat som om 100 kg er som de i usa på my 600 lbs life. Det er ikke så alvorlig fedme at du dør av det lissom. Mye går på selvtillit noe ts åpenbart mangler. Spise mindre/ faste/ lavkarbo er enkleste måten å gå ned på. Men ikke hat din egen kropp, du får ett mye bedre liv hvis du elsker den. Og hvis du elsker deg selv tåler du bedre å være sulten også❤️

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (11 minutter siden):

Ei dame på 100 kg og 175 cm høy med former på de rette stedene

Nei.

Anonymkode: dba8d...970

[Luksusbia]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei.

Anonymkode: dba8d...970

Jo

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (32 minutter siden):

Ei dame på 100 kg og 175 cm høy med former på de rette stedene og selvtillit ser bra ut jo! Ingen tvil om at det er sunnere å veie 75, men ikke lat som om 100 kg er som de i usa på my 600 lbs life. Det er ikke så alvorlig fedme at du dør av det lissom. Mye går på selvtillit noe ts åpenbart mangler. Spise mindre/ faste/ lavkarbo er enkleste måten å gå ned på. Men ikke hat din egen kropp, du får ett mye bedre liv hvis du elsker den. Og hvis du elsker deg selv tåler du bedre å være sulten også❤️

Du dør ikke? Helseproblemene som samlet seg opp mens jeg var på den vekta var både alvorlige og ødela livskvaliteten min. Uten å utlevere hele helsehistorikken min så kan jeg iallefall si at nå med vekttap har den ene sykdommen jeg fikk 100% reversert seg og den andre har nesten alle symptomene forsvunnet. I tillegg som jeg har nevnt tidligere, andpusten av å gå i trapper, høy hvilepuls, og masse ryggplager. 100kg er veldig veldig mye, du har bare blitt desensitivisert av disse 600pounds amerikanerne til å tro at dette ikke lenger er så alvorlig, men det er det altså. Er ikke meningen at en kvinne på min høyde og min alder veier så mye, var ikke litt lubben liksom. Armene mine var så ødelagte at jeg måtte fjerne den løse huden.. over 20cm sa kirurgen. Kommer alltid til å ha litt løs hud på resten av kroppen også, ikke super ille men det ser jo ikke bra ut å ha et lite område mellom lårene som ser ut som en strekt ut lærsofa..

Anonymkode: 72431...da4

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2024 den 9.27):

Jeg har lengtet hele livet etter å bli tynn. Jeg var ikke gammel da jeg skjønte at jeg er tjukk og at det ikke er pent. Livet mitt hadde vært mye enklere om jeg var tynn. Det er det jeg synes er vakkert.

Men jeg får det jo åpenbart ikke til, her jeg sitter som 34 år gammel og 99kg tung. Kasta bort ungdommen min på å være feit.

Jeg tenker at jeg skal prøve å flytte fokuset til funksjon i stedet, med mål om at kroppen skal bli sterk og rask og frisk. Men det er jo vanskelig å ikke håpe at tynnhet kommer som en bivirkning. Bare tenker at kanskje det målet virker uoppnåelig fordi det er så vanskelig å forestille seg at kroppen kan bli slik man ønsker og da gir jeg fort opp. Men bedre form og sterkere kropp er lettere å oppnå, kanskje det er lettere å holde tak i gode vaner da.

Anonymkode: e6624...560

Å fokusere på å bli sprek heller enn tynn synes jeg er meget fornuftig. Hva skal du bruke "tynn" til? Å være sprek er nyttig, sunt og givende. Å.være tynn er det ikke noe galt med, men det sier Joe ingenting om helsa, om hva kroppen din klarer, eller om deg som person. Å bli sprekere vil gi mestring, bedre helse og økt livskvalitet da det åpner opp for flere.opplevelser  ,mindre sykdom om.mer overskudd 

Noen tips:

* fokuser på alt du KAN og VIL gjøre heller enn på alt du tenker du ikke skal gjøre. Tenk på mosjon som noe "du får lov til", til noe du velger gjøre fordi du kan og vil; ikke som noe du "må" og "bør" gjøre. 

* Prioriter KONTINUITET: gjør BITTELITT hver eneste dag, heller enn mer ambisiøse, krevende og lange økter som blir sjeldnere og vanskelige å utføre regelmessig i hverdagen 

* Ha en plan A og en plan B. Hvis du ikke rekker planlagt aktivitet (A) på mandag, da er alternativ B noe du kan gjennomføre i stedet for 

* Gjør det lystbetont - for noen betyr det å trene med andre, få sosiale turer , ta en kaffepause undervegs, være alene i stillhet, eller i selskap med en lydbok eller podcast 

[AnonymBruker]

Her bør du heller fokusere på å: komme deg under "alvorlig fedme" (om du er har en normal høyde, du nevner ikke den), og siden under "fedme" og satse på å bare bli "overvektig". Skjønner ikke at å "bli tynn" er i tankene dine en gang, du er så langt fra det. Sats heller på realistiske mål ift nåværende vekt. Siden må du legge en slagplan på kostholdet.

Å "komme i form" er også et vagt mål. Du må konkretisere det. Meld deg inn i treningsstudio/begynn å gå raske turer med stigning hver dag/svømming/sykling whatever. Si at du skal trene 3 ganger i uken hver eneste uke fremover.

Du må konkretisere målene dine, ellers forblir de bare dagdrømmer. 

Anonymkode: 6d2e0...e39

[AnonymBruker]

Høres ut som en god plan å flytte fokus til å bli i bedre form enn tynn. (Tynnere vil fort komme automatisk om en blir litt mer bevist på hva en bør spise for å best mulig utbytte av trening)

Men det viktigste med trening er kontinuitet, det hjelper lite å trene en gang annenhver uke om du vil ha resultater.

Bestem deg for en treningsform (om det er løping/svømming/sykling/styrke/CrossFit eller annet spiller ingen rolle) og gjennomfør denne treningsformen 3 ganger (ha en hviledag i mellom hver økt) i uka i minimum 3 mnd. Da vil du se stor forbedring og føle mestring. Det er viktig å kjøre samme treningsform i hele perioden, om du finner på noe nytt hver gang skal det mye mer til å føle mestring/fremgang og enklere å gi opp.

Du vil helt sikkert føle at dette ikke er noe poeng og ha lyst til å gi opp underveis, men det er her det er viktig å være hard med seg selv og gjennomføre disse øktene.

avtal gjerne med noen andre du kan trene sammen med, det er letter å gjennomføre om du skal trene sammen med noen, og spesielt de dagene du har minst lyst til å komme igang. Har aldri hørt om noen som har angrer etter at de har gjennomført ei treningsøkt. 😊

Anonymkode: 47a8f...d8e

[AnonymBruker]

Det å være tynn er uansett på vei ut. I dag, sammenlignet med 10-20 år siden, er det blitt mye mer akseptert med ulike kroppsformer, og ikke minst et mer muskuløs kropp blant kvinner, som er veldig fint, å komme seg ut av trange stereotypier.  Ved fokus på styrke og funksjonell trening vil du antakelig forbrenne mye fett og bygge en mer muskuløs kropp, men det vil samtidig ta tid.

Anonymkode: 432f8...574

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2024 den 11.11):

Det å være tynn er uansett på vei ut. I dag, sammenlignet med 10-20 år siden, er det blitt mye mer akseptert med ulike kroppsformer, og ikke minst et mer muskuløs kropp blant kvinner, som er veldig fint, å komme seg ut av trange stereotypier.  Ved fokus på styrke og funksjonell trening vil du antakelig forbrenne mye fett og bygge en mer muskuløs kropp, men det vil samtidig ta tid.

Anonymkode: 432f8...574

Nei å være tynn er på vei tilbake nå etter noen avstikkere med body positivity og store rumper. 

Anonymkode: 6d2e0...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Nei å være tynn er på vei tilbake nå etter noen avstikkere med body positivity og store rumper. 

Anonymkode: 6d2e0...e39

Men det muskuløse kvinneidealet vil heldigvis for alltid eksistere ved siden av tynnhetsidealet.

Anonymkode: 99737...338