Foreldre som ikke snakker sammen

[AnonymBruker]

Mine foreldre burde vært skilt for mange år siden. Jeg vet ikke helt hvorfor de holder sammen, jeg tror det er en kombinasjon av at de er feige og usikre på hva som vil skje om de går fra hverandre.

De snakker ikke sammen. Ikke om noe som helst. De bor i samme hus, men gjør ingenting sammen. Det er utrolig spesielt å være hjemme og kjenne på den "energien" som er der. Jeg vil ikke være hjemme lenger og har ikke lyst til å feire jul der heller da hele miljøet bare er dysfunksjonelt og rart. 

Har prøvd å snakke med de om det, men de blir sinte. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har egentlig et godt forhold til både mamma og pappa hver for seg, men jeg takler ikke hvordan de oppfører seg. Det er mange ganger jeg kunne tenkt meg å besøke de mer, men når det er som det er hjemme så vet jeg ikke lenger. Det er ikke komfortabelt å være hjemme. 

Måtte bare lufte det, er jo ikke noe jeg kan gjøre. Om noen kjenner seg igjen i dette og er sånn med partneren sin... Skill dere for faen dere aner ikke hvor mye dette går utover barna deres. 

Anonymkode: d6a10...c8b

[AnonymBruker]

Er det noen som kanskje har opplevd det samme, hvordan takler dere det? 

Anonymkode: d6a10...c8b

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig, de holder sammen for barna.. skadelig, men foreldrene vet det ikke. 

Anonymkode: 09d71...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette er helt vanlig, de holder sammen for barna.. skadelig, men foreldrene vet det ikke. 

Anonymkode: 09d71...878

Syns det er helt sykt. Helt, helt sykt. Nå tror jeg ikke mine foreldre representerer normalen dog, jeg tror enkelte prøver å holde en fasade. Foreldrene mine prøver ikke engang. De krangler jo heldigvis ikke, men... Er så irriterende at de ikke skilles.

Anonymkode: d6a10...c8b

[AnonymBruker]

Mange skilte som heller ikke klarer å oppføre seg, og lager iskald stemning i de familiesammenkomstene der begge er invitert. Så må man ha to dåpsselskap, to bursdager og to konfirmasjoner. Spesielt festlig når de kommer nyforelsket med sin nye flamme og ignorerer barn og barnebarn. Eller aldri kommer over bitterheten og bare slenger med leppen om alt som er galt i verden.

Ingen som holder sammen for fasaden i dagens samfunn. De har andre grunner.

Anonymkode: c971f...322

[AnonymBruker]

Jeg og sambo er der nå. Siste krampetrekning før det er slutt tenker jeg.

Anonymkode: 5f100...15b

[AnonymBruker]

Har også foreldre som er i noenlunde samme gate. De snakker sammen ja, men mor kjefter for far på alt, far tar imot, og de rakker ned på hverandre konstant. Har heller ikke lyst å være hjemme i den stemningen. Tror ikke det nytter å snakke med sånne, de er så inngrodd i sine vaner og mønstre. 

Anonymkode: 0d31f...7e1

[Nymerïa]

Som en mor selv tenker jeg at du er i din fulle rett til å unngå å være sammen med begge to. Jeg hadde ikke ønsket at barna mine skulle være i noe de opplevde som ubehagelig for å la være å støte meg. Samtidig tror jeg ikke du skal forvente at de utleverer seg til deg om forholdet deres, og det er slettes ikke sikkert du hadde likt det heller. For det er mulig at det er det som gjør at de blir sinte når du prøver å snakke med dem om det. De kan ikke snakke om dette uten å komme med opplysninger om hverandre og forholdet.

Det enkleste for deg tror jeg er å la være å besøke dem såfremt det ikke er helt spesielle situasjoner. Og så holder du heller telefonkontakt og inviterer dem til deg hver for seg. Hvis de spør om hvorfor du ikke vil være med begge, så kan du si at stemninga er litt rar hjemme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mange skilte som heller ikke klarer å oppføre seg, og lager iskald stemning i de familiesammenkomstene der begge er invitert. Så må man ha to dåpsselskap, to bursdager og to konfirmasjoner. Spesielt festlig når de kommer nyforelsket med sin nye flamme og ignorerer barn og barnebarn. Eller aldri kommer over bitterheten og bare slenger med leppen om alt som er galt i verden.

Ingen som holder sammen for fasaden i dagens samfunn. De har andre grunner.

Anonymkode: c971f...322

Det er sant! Jeg tror dog det hadde vært bedre for mine foreldre å være skilt, da de ikke krangler - de snakker ikke sammen. De ignorerer hverandre. Du har et poeng men slik det er nå så går bare mamma i konfirmasjoner og selskap på sin side og pappa på sin. De går aldri sammen, har ikke gjort det på 10 år heller. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og sambo er der nå. Siste krampetrekning før det er slutt tenker jeg.

Anonymkode: 5f100...15b

Bra. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har også foreldre som er i noenlunde samme gate. De snakker sammen ja, men mor kjefter for far på alt, far tar imot, og de rakker ned på hverandre konstant. Har heller ikke lyst å være hjemme i den stemningen. Tror ikke det nytter å snakke med sånne, de er så inngrodd i sine vaner og mønstre. 

Anonymkode: 0d31f...7e1

Dette har du helt rett i. Så synd at du må høre på at de rakker ned på hverandre og at moren din kjefter. Jeg syns det er ubehagelig bare med det at de ignorerer hverandre, kan ikke se for meg hvor ille det er om de kjefter og krangler.. Eller, foreldrene mine har jo kranglet en del før, men etter de sluttet å snakke med hverandre så gjør de ikke det. 

Nymerïa skrev (2 timer siden):

Som en mor selv tenker jeg at du er i din fulle rett til å unngå å være sammen med begge to. Jeg hadde ikke ønsket at barna mine skulle være i noe de opplevde som ubehagelig for å la være å støte meg. Samtidig tror jeg ikke du skal forvente at de utleverer seg til deg om forholdet deres, og det er slettes ikke sikkert du hadde likt det heller. For det er mulig at det er det som gjør at de blir sinte når du prøver å snakke med dem om det. De kan ikke snakke om dette uten å komme med opplysninger om hverandre og forholdet.

Det enkleste for deg tror jeg er å la være å besøke dem såfremt det ikke er helt spesielle situasjoner. Og så holder du heller telefonkontakt og inviterer dem til deg hver for seg. Hvis de spør om hvorfor du ikke vil være med begge, så kan du si at stemninga er litt rar hjemme.

Mamma er ikke redd for å opplyse meg om både det ene og det andre. Pappa derimot sier ikke noe. Jeg vet hvorfor mamma ikke er glad i pappa lenger. 

Takk for støtten og bekreftelsen på at det er ok å trekke seg tilbake. Ja jeg holder meg unna så langt det går. Har prøvd å si at jeg ikke liker hvordan det er hjemme, men da kjefter mamma. Pappa sier jeg ikke noe til for det går bare inn ene øret og ut det andre. 

Anonymkode: d6a10...c8b

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for støtten og bekreftelsen på at det er ok å trekke seg tilbake. Ja jeg holder meg unna så langt det går. Har prøvd å si at jeg ikke liker hvordan det er hjemme, men da kjefter mamma. Pappa sier jeg ikke noe til for det går bare inn ene øret og ut det andre. 

Anonymkode: d6a10...c8b

Hvordan har du "prøvd å si det" og hvordan svarer hun? Og hvor gammel er du? 

Anonymkode: eb7dc...d95

[AnonymBruker]

Dette er et skrekkeksemplar til dere som holder sammen for barnas skyld. Barna VET at forholdet deres er skakkjørt. Ikke la barna deres få slike dårlige følelser som TS. La voksne barn ha en god relasjon til foreldrene sine, og gode opplevelser med å komme hjem igjen til foreldre. 

Anonymkode: 09d71...878

[AnonymBruker]

Hadde det sånn med mine foreldre til jeg var i midten av tjueårene, og de tok til vett og endelig skilte seg. Mye krangling i oppveksten og de siste 5-10 årene bare koeksisterte de sammen. Alltid kjip stemning når jeg kom hjem på besøk og allikevel lurte de på hvorfor jeg ikke reiste hjem oftere. Har aldri skjønt hvorfor de holdt sammen så lenge når det var så tydelig at de mislikte hverandre, også utenfor husets fire vegger. Konsekvensen er at jeg har selv måtte lære meg (og lærer fortsatt) hvordan et godt samliv skal være. Har liksom ikke den naturlige vurderingsevnen mtp. hva som er et godt forhold og har blitt for lenge i dårlige relasjoner, selv om jeg har visst at det ikke var liv laga. Utrolig slitsomt. Nå som jeg har fått egen familie er jeg livredd for at barna mine skal oppleve det samme så jeg er sikkert blitt hypersensitiv ift. diskusjoner og krangling. Ingen gode råd egentlig, annet enn å være grei med deg selv, ikke ha dårlig samvittighet for at du holder avstand og husk på at du ikke er som dine foreldre. Jeg tror å vokse opp i et sånt miljø kan gjøre minst like vondta som en skilsmisse for barna involvert så man må bare håpe på at man blir bedre forbilder for neste generasjon.

Anonymkode: ea23c...6aa

[AnonymBruker]

Er du sikker på at de har det dårlig sammen da? Virker de deprimerte? Har de hobbyer hver for seg? Eller sitter de bare å stirrer ut i lufta når de er hjemme? Jeg og mannen min snakker ikke om så mye hele tiden. Vi har litt forskjellige interesserer så akkurat det prater jeg ikke så mye om. Og jeg synes hobbyen hans er kjempe kjedelig men ser jo det gleder han å holde på. Vi kan gjøre kjedelige ting sammen som å se på tv, film, veksle noen ord og ellers er vi jo sammen med barnet vårt. Er introvert også så har ikke så stort behov for å hele tiden måtte diskutere politikk og dype ting om livet. Blir ofte overflatisk om hva vi skal gjøre, kjøpe, fikse, hvor vi skal reise osv.  Er det virkelig bedre å skille seg for å ha delt foreldreansvar bare fordi vi ikke snakker så mye hele tiden? 

 

Anonymkode: 135f0...063

[frivis]

Utrolig mange voksne som oppfører seg som små kranglete sårbare barn som går i sin låste offer rolle. Ingen samarbeid eller kommunikasjon, ikke en gang for barnas skyld.

Trist å se hvor mange som aldri skulle hatt barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2024 den 19.26):

De snakker ikke sammen. Ikke om noe som helst. De bor i samme hus, men gjør ingenting sammen. Det er utrolig spesielt å være hjemme og kjenne på den "energien" som er der. Jeg vil ikke være hjemme lenger og har ikke lyst til å feire jul der heller da hele miljøet bare er dysfunksjonelt og rart. 

Har prøvd å snakke med de om det, men de blir sinte.

Kan det være at de er fornøyde med å leve parallelle liv? Også blir de sinte når du blander deg i samlivsformen de har valgt?

Anonymkode: 1e3d8...adc